Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Mislighold på 270 millioner i utsatte skatter og avgifter 25. januar 2023 Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Da vi snakket med seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten sommeren 2022, var han positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding av utsatte skatte- og avgiftskrav. Utestående gjeld var redusert med nær 1,2 milliarder, og ingen selskaper hadde den gang falt ut av ordningen som følge av mislighold. Ved utgangen av november 2022, som er de seneste tallene tilgjengelig ved publisering, ser situasjonen noe annerledes ut. Om lag 2.100 avtaler har nå gått ut av ordningen. Av disse er i underkant av 1.500 avtaler fullt nedbetalt, mens litt over 600 avtaler har falt ut som følge av mislighold. Restansen på de misligholdte avtalene er 268,7 millioner kroner. – Dette er kanskje mer i tråd med de forventningene vi hadde. Vi regnet ikke med at alle skulle klare å oppfylle sine forpliktelser, når disse kom på toppen av de ordinære, løpende utgiftene , kommenterer Solheim. Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten (Foto: Skatteetaten/BERRE) Ingen bransjer skiller seg ut Ifølge seksjonssjefen er det ingen spesifikke bransjer som skiller seg markant ut blant avtalene som har blitt misligholdt. – Det er stort sett på det jevne. Om man ser på antall misligholdte avtaler ser vi at bransjer som bygg og anlegg, overnatting, servering og varehandel ligger noe høyere enn de andre, men her har vi også hatt flere avtaler. Prosentmessig skiller de seg ikke ut fra andre bransjer , fastslår han. Ved utgangen av november hadde Skatteetaten fremdeles 3.503 aktive avtaler knyttet til utsatte skatter og avgifter. Samlet utgjør disse avtalene en gjeld på 430 millioner kroner. Det betyr med andre ord at utestående beløp har blitt redusert med ytterligere 810 millioner siden juni. Økning i antall konkursbegjæringer I tråd med utviklingen for korona-avtalene økte også antallet konkursbegjæringer Skatteetaten sendte ut i 2022. Fra august til november ble det sendt ut mellom 200 og 250 konkursbegjæringer i måneden. I de samme månedene året før lå tallene på mellom 150 og 200. – Totalt sett sendte vi rundt 1.500 konkursbegjæringer i 2021. Så langt i år er tallet 2.231, og da har vi ikke fått de endelige statistikkene fra desember ennå. Sammenlignet med i fjor ser vi altså en klar økning, men vi ligger fremdeles på et betraktelig lavere nivå enn normalen , sier Solheim. Han tror tallene vil fortsette å øke utover i 2023. – Vi har neppe nådd toppen. Vi står fast på at vi fortsatt vil ha en moderat oppadgående kurve, men det ser fremdeles ikke ut til at vi vil få noe “big bang”. Alle mislighold blir fulgt opp Solheim understreker at Skatteetaten prøver så godt de kan å være i forkant av konkursene, og følge opp de selskapene som sliter, uavhengig av bransje. – Vi jobber risikobasert, og prioriterer de store aktørene der det er mistanke om økonomisk kriminalitet på toppen av mislighold. Men alle mislighold vil bli fulgt opp. Vi har et tett samarbeid med kontrollmyndigheten i etaten, som jobber kontinuerlig for å avdekke forhold slik at i kan etablere krav. Målet er å få sikret verdier så snart som mulig etter skattekriminalitet , forklarer han avslutningsvis. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. DFØ: – Vi ønsker at alle våre kunder skal over på Fairs løsning 26. april 2023 DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) leverer lønns- og regnskapstjenester til over 90 prosent av statsforvaltningen. Som Statens fagorgan for økonomistyring arbeider direktoratet med om lag 170 kunder, og fungerer mer som et delt servicesenter enn som en ren tjenesteleverandør. Årlig sender de ut mellom 250.000 og 300.000 fakturaer – til både kommunal sektor og næringssektoren, til statlige foretak og privatkunder. I 2021 gikk DFØ ut med en offentlig konkurranse for å finne en ny samarbeidspartner på fakturadistribusjon. Hovedårsaken til dette var et sterkt ønske om å øke den digitale faktureringsraten. – Vi så at vi hadde et altfor høyt papirvolum. Om lag 20 prosent av fakturaene ble sendt via EHF, men dette alternativet gjelder kun for bedrifter. Vi hadde ingen digital løsning for privatpersoner, og synes andelen papirfaktura, på over 80 prosent, var for dårlig. Vi så et sterkt behov for å få med kanaler som e-post, eFaktura og Digipost , utdyper divisjonsdirektør Gøril Aune i DFØs regnskapsdivisjon. – Fair hadde den beste besvarelsen Foruten ønsket om en heldigital løsning som ville bidra til å få opp andelen digitale utsendelser, var det viktig for DFØ å finne en løsning basert på etablerte standarder, slik at de kunne sende data i standardformat. Etter å ha gjennomgått alle besvarelsene fra anbudsrunden, besluttet direktoratet å engasjere Fair som ny samarbeidspartner på fakturautsendelser. – Fair hadde den beste besvarelsen, og den beste kombinasjonen av funksjonalitet og pris. De scoret også veldig høyt på våre tekniske krav, og hadde totalt sett den beste tekniske løsningen , forklarer Aune. Gøril Aune, divisjonsdirektør for regnskapsdivisjonen i DFØ (foto: DFØ) – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. – Veldig på tilbudssiden for å hjelpe Halvannet år inn i samarbeidet beskriver divisjonsdirektøren Fair som en solid tjenesteleverandør, og en meget god faglig sparringspartner. – De har levert alt vi har spurt om. Det oppstår sjelden feilsituasjoner på grunn av Fair, og de få gangene det har oppstått feil har de vært veldig på tilbudssiden for å hjelpe oss. De er kjappe med svar når vi lurer på noe, og er gode på å tenke ut nye løsninger , sier hun. Hun opplever også Fairs system som svært lettvint og brukervennlig. – Vi kan gå inn i portalen og se hvilke kanaler en faktura har gått ut i. Det gir oss god oversikt, vi kan enkelt søke opp det vi trenger og har også innlesing mot vårt system. Her får vi kvitteringsfiler og statistikker, som gjør det lett for oss å følge, opp. Det har vært en stor forbedring for oss , forklarer Aune. Kunder betaler raskere Så langt har samarbeidet levert flere gode og målbare resultater. Samtlige kunder som direktoratet har fått over på Fairs løsning har opplevd økt digitalisering, og resultatene har vært enda bedre enn forventet. – Vi har om lag 20 på løsningen i dag, men det er en kontinuerlig utrulling. Vi ønsker at alle våre kunder som har utgående fakturaer på sikt skal over på Fairs løsning, fordi vi ser at denne er bedre enn det vi har kunnet tilby dem tidligere. Statens mål er mest mulig digital forsendelse, da dette er mer effektivt, kostnadsbesparende og bedre med tanke på miljøet , sier Aune. – Jeg får tilbakemeldinger fra kundene våre om at det er færre purringer nå. Deres kunder får fakturaene raskere, de betaler raskere og det er enklere å betale krav. Vi vet at disse kundene tidligere har etterspurt muligheter for eFaktura og Vipps-betaling, og denne nye løsningen oppleves som en forbedring over hele linjen. Hun legger til at det i stor grad er arbeidet med kundedataene som avgjør utfallet. Jo mer de arbeider med dataene, jo bedre er resultatene. Domstolene gikk fra 15 prosent til 80 prosent digital andel Norges Høyesterett – Vi hadde en veldig god kundecase tidlig. Norges domstoler var en pilotkunde i prosjektet. De hadde en papirandel på hele 85 prosent, mot en digital andel på kun 15 prosent. Etter at de gikk over på Fairs løsning har dette snudd, og de har i dag en digital andel på hele 80 prosent , forteller Aune. Mens domstolenes økning skjedde gradvis over fire måneder, har hun også sett eksempler der helomvendingen skjer nærmest umiddelbart. Hun viser blant annet til en kunde som gikk fra skarve 4 prosent digital andel før skiftet av løsning, til hele 87 prosent kort tid senere. – Det eneste som har vært negativt for oss så langt, er at vi ikke har hatt ressurser til å få enda flere over på løsningen ennå. Men det ligger jo på oss , understreker divisjonsdirektøren. Vinn-vinn-samarbeid Aune tror at også Fair også har fått mye igjen for å samarbeide med DFØ det siste halvannet året. – Gjennom denne avtalen får nok Fair bedre innsikt i offentlig sektor og offentlige behov. Vi pusher nok veldig på markedsstandarder, og tenker veldig generelt veldig standardisert. Det er enkelte krav fra kunder som må hensyntas fordi man er en offentlig etat, og dette er noe Fair har måttet tilpasse seg, forklarer hun. – Så er vi jo også den største tjenestetilbyderen innen offentlig sektor, og er blant annet forvalter av EHF-standarden i Norge. De kravene vi kommer med er med andre ord gjeldende for en veldig stor andel virksomheter i Norge, og vi har en stor kundeportefølje vi tar med oss inn i samarbeidet , legger hun til. – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Konkursutvikling uke 39: Stor konkursvekst siden sommeren – flere røde varselflagg 28. mai 2020 Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Grafen nedenfor viser veksten de siste åtte ukene, og det kan se ut som vi de siste ukene har fått et oppsving i konkurser. Konkursene rammer i stor grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Samtidig er det viktig å presisere at antall konkurser hittil i år er på et lavere nivå enn i fjor. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer bransjer svært ulikt. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Innenfor bygg og anlegg har det lenge vært et lavere antall konkurser enn vanlig. Regjeringen annonserte denne uken at det kommer en kompensasjonsordning for reiselivet og eventbransjen. Et riktig skritt, men ikke nok til å unngå konkurser og kompetanseflukt, mener Sponsor- og Eventforeningen, mens NHO Reiselivs situasjonsanalyse viser lave bookingtall og økt konkursfrykt blant bedriftene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 21 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 800 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9600 arbeidsplasser og 13,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 39 I uke 39 2020 er det registrert 81 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 91 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2620 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 39 var 69 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 29 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. Gevinster ved overgang til elektronisk faktura 14. januar 2021 Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. De flinkeste bedriftene bruker EHF-faktura og utnytter mulighetene i sine ERP-systemer for å automatisere betalingsprosessene. Dette gjør de i stand til å levere bedre kvalitet til en lavere kostnad. Bedriftene får også bedre kvalitet på regnskapet, bedrer styringen av økonomien og begrenser antall feilføringer. For fakturautstedere koster en papirfaktura i snitt 25 kroner å sende, dette inkluderer print, porto og administrative kostnader knyttet til forsendelsen. For fakturautstedere med større volum er utsendelsesprosessen effektivisert gjennom automatisering og volumrabatter ved bruk av distributører til en kost rundt 5 per print faktura. Å sende en EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt koster mellom 10 øre og 1 krone. Dette gir store besparelser også for fakturautstederne. I tillegg til bedriftsøkonomiske innsparinger innebærer en overgang til EHF også samfunnsøkonomiske gevinster. Norges Bank har estimert en besparelse for samfunnet på 25 mrd. kroner i året ifølge PWC. Tidsgevinst ved redusert behov for purring En rapport utarbeidet av Oslo Economics for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet viser at 90 prosent av at alle elektroniske fakturaer betales i tide, sammenlignet med 72 prosent av PDF-fakturaer og 66 prosent av papirfakturaer. I følge PWC sin rapport «Effektiv håndtering av inngående faktura» bruker de beste i snitt 1,15 minutter på å følge opp fakturaer som ikke er godkjent. De kontrollerer manuelt fakturaer hvor forsystem foreslår purring etter faste regler, i tillegg til noe bruk av matching og godkjenning mot innkjøpsordre. De minst effektive bruker i hovedsak manuell oppfølging, og bruker i snitt 4,52 minutter per faktura. Virksomheten som bruker kortest tid på denne prosessen i deres undersøkelse bruker i snitt 0,8 minutter per faktura. Hvordan komme i gang med EHF faktura Gjennomgå selskapets aktiviteter knyttet til sending og mottak av faktura Avklare om ERP/økonomisystemet kan sende og motta EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt Inngå avtale med riktig fakturadistributør som tilbyr Aksesspunkt Kreve EHF som fakturaformat ved inngåelse av nye kunde- og leverandøravtaler Systematisk konvertere gjeldene kunde- og leverandøravtaler til å bruke EHF-faktura Relatert

Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Endring i forsinkelsesrenten og rettsgebyret 6. januar 2022 Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Det er satt opp fra kr. 1199,- til kr.1223,-. Gebyret som betales for visse offentlig tjenester er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Så i utgangspunktet vil disse tjenestene, som f.eks forliksklage eller utleggsbegjæring, få en høyere kostnad som igjen faller på skyldnerne. Regjeringen har imidlertid justert multiplikatoren for visse tjenester og anfører i proposisjonen at disse er justert til selvkost etter beregninger fra politiet og domstolene. Endring i multiplikator er følgende: Gebyret for forliksklage reduseres fra 1,15 R til 1,1 R. Gebyret for begjæring om utlegg fra 1,25 R til 1,21 R. Gebyret ved begjæring om tvangsdekning i pengekrav (innregistrering) reduseres fra 2,1 R til 0,4 R. Tilleggsgebyret på 1 R når tvangsdekningen gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 3,1 R til 0,4 R. Utleggsbegjæring er ett av de vanligste tiltakene i vår bransje der vi ikke får til en frivillig betaling og en kostnad som tynger de som sliter aller mest. Her har regjeringen kun satt ned multiplikatoren med 0,04. Med økning i rettsgebyret til kr. 1223,- er det i realiteten kun en reduksjon på kr. 18,92. Dette monner ikke mye for de som har trangest økonomi, så vi oppfordrer regjeringen til å se på disse tjenestene på nytt og alle de andre tjenestene og redusere ytterligere. Vi tror det er mye kostnader som kan reduseres ved bruk av ny teknologi og ikke minst redusere kostpådraget ved endring av tvangsfullbyrdelsesloven ved for eksempel en køordning, slik at skyldnere kan unngå å få flere utleggsbegjæringer på samme sak. Relatert

Fair Collection har nok en gang blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av den anerkjente næringslivsavisen Financial Times, først i 2024 og nå i 2025. Fair Collection vokser raskest i Europa – igjen! 4. mars 2025 Fair Collection har nok en gang blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av den anerkjente næringslivsavisen Financial Times, først i 2024 og nå i 2025. For niende året på rad har Financial Times offentliggjort « FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2025 », en prestisjetung liste over Europas raskest voksende selskaper. Rangeringen er utarbeidet i samarbeid med analysebyrået Statista, og fremhever de tusen selskapene med høyest inntektsvekst mellom 2020 og 2023. Listen publiseres både digitalt og i papirutgaven av Financial Times. Med en total vekstrate på 262,5 prosent og en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 53,6 prosent i perioden 2020-2023 er Fair Collection rangert som nummer 621. Blant de norske selskapene er selskapet på femteplass, og i bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er de rangert som nummer 47. – Vi er utrolig stolte over å bli anerkjent på denne listen for andre år på rad. Det bekrefter at vi har lykkes med vår visjon om å kombinere lønnsom vekst med høye etiske standarder, og at det er fullt mulig å drive en sunn virksomhet samtidig som vi ivaretar både oppdragsgivere og kunder på en rettferdig måte, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Fair Collection ble etablert i 2018 med ambisjoner om å endre inkassobransjen, og er i dag Norges tredje største inkassoselskap målt i volum. Siden oppstarten har Fair Collection utfordret status quo i bransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på å finne løsninger som fungerer godt for alle involverte parter. Denne rettferdige tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Emeline Eirika Østmo Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Satsene fra og med 1. juli 2024 forblir uendret på 12,5 prosent. Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Norges Bank kunngjorde 19. juni at de besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og dermed blir det heller ingen endring i forsinkelsesrenten. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endringer i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, med virkning henholdsvis fra og med 1. januar og 1. juli. Størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Siden styringsrenten har forblitt uendret vil heller ikke forsinkelsesrenten justeres. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2024 uendret på 12,50 prosent p.a. Endringer i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 1. juli 2024 uendret på 470 kroner. Kenneth Danielsen Relatert

Møt Arturs, det nyeste tilskuddet i IT-avdelingen vår. Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 ! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Relatert

I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Etter en midlertidig nedgang i fjerde kvartal, peker pilene nå svakt oppover igjen. Likevel viser Fair Groups Dyrtidsindikator at det økonomiske presset på husholdningene er noe lavere – tross vedvarende høye renter og inflasjon. – Økningen er moderat, men omfanget viser vekst som betyr at flere husholdninger opplever en stram økonomi og lite handlingsrom. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Trendbrudd blant eldre: Første økning siden 2023 For første gang siden 2023 øker antallet inkassosaker blant personer over 70 år. Selv om denne aldersgruppen fortsatt står for en liten andel av totalvolumet, markerer økningen et brudd med en ettårig nedgangstrend. I første kvartal stod gruppen over 70 år for 7,3 prosent av det totale inkassoantallet, en økning på to prosent, mot første kvartal i fjor. Sett opp mot fjerde kvartal i 2024 er veksten hele 12 prosent. – Når vi ser at inkassogjelden vokser blant seniorene, er det et tydelig tegn på at også pensjonistene kjenner presset. Trendbruddet kan være starten på en mer krevende periode for de eldre. Majoriteten får en fast utbetalt pensjon, med begrensede påvirkningsmuligheter til å øke inntekten. Det gjør denne gruppen ekstra sårbar for uforutsette utgifter og vedvarende prisøkninger, sier Jensen. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Moment Studio Urovekkende vekst blant unge Den største økningen i inkassosaker er likevel å finne blant unge voksne. For aldersgruppen 18 til 29 år har antallet saker økt med hele syv prosent det siste året. – Unge har ofte lavere inntekt og mindre økonomiske buffere. Når levekostnadene stiger, sier det seg selv at de raskere havner i økonomisk ubalanse. Det gjør dem ekstra sårbare og fører til problemer med å håndtere gjeldsopptak. Utviklingen er bekymringsfull og bør tas på alvor, sier Jensen Dyrtidsindikatoren peker mot lysere tider Fair Groups Dyrtidsindikator, som måler presset på forbrukerne, viser at første kvartal 2025 faller innenfor et «OK»-prisnivå. Dette er en forbedring fra fjerde kvartal 2024, som ble kategorisert som «Dyrt». Det gir grunn til forsiktig optimisme, selv om utfordringsbildet fortsatt er sammensatt. Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Forbruksgjeld på vei opp igjen Tall fra Gjeldsregisteret viser at rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, holder seg relativt stabil på 138,8 milliarder kroner, med en marginal nedgang på 0,1 prosent. Likevel har gjelden vokst betydelig det siste året. Sammenlignet med mars 2024 har nordmenn økt forbruksgjelden med over fem prosent, tilsvarende rundt syv milliarder kroner. Gjeldsregisteret peker på at forbruket typisk stiger før påske og venter at trenden vil fortsette inn i april. – Vi ser at mange fortsatt bruker kreditt for å få hverdagen til å gå rundt. Det er forståelig, men også risikabelt, særlig i en tid hvor rentene fortsatt ligger høyt. Balansegangen mellom å holde hjulene i gang og å unngå gjeldsproblemer er mer krevende enn på lenge, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 Les saken Relatert

I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. Konkursspøkelset svever over byggebransjen: Snart 1000 konkurser hittil i år 1. november 2024 I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Det er en nedgang på 14 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 381 bedrifter gikk konkurs. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. – Konkursutviklingen i næringslivet er preget av store kontraster. Selv om konkursnivået samlet sett er høyt, ser vi betydelige bransjeforskjeller. Noen sektorer opplever sterk vekst og har utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft, mens andre sliter med lav aktivitet, og må permittere eller si opp ansatte. Likevel er dette tredje måneden på rad vi ser en nedgang i det totale konkursomfanget. Det kan tyde på at vi vitner et næringsliv på bedringens vei , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group Så langt i 2024 har totalt 3266 selskaper gått konkurs, en økning på 3 prosent sammenlignet med 3161 konkurser på samme tid i fjor. Oktober-konkursene fører til at 1531 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 1,9 milliarder går tapt. Lenge til byggemarkedet friskmeldes I løpet av året har 901 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gått konkurs. – Den negative konkursutviklingen i bygg- og anleggsbransjen ser ikke ut til å avta, og er et tydelig tegn på de økonomiske utfordringene bransjen står i. Få aktører klarer å opprettholde lønnsom drift og mange har i lang tid følt konkurspøkelset sveve over dem , sier Aandalen. Bygg- og anleggsselskaper stod for rundt en femtedel av konkursomfanget i oktober. I slutten av måneden måtte byggevarekjeden Maxbo sende permitteringsvarsel til rundt 60 ansatte. Selskapet har rundt 70 prosent av omsetningen sin fra nyboligmarkedet, som har ligget med brukket rygg i snart to år. Redusert kjøpekraft rammer varehandelen Høy inflasjon og en økt styringsrente har over tid gjort boliglån dyrere for mange, noe som igjen har redusert husholdningenes kjøpekraft. Dette har ført til at forbrukerne i større grad prioriterer nødvendige kjøp. – Folk er mer forsiktige, og holder et strammere grep om lommebøkene sine. Husholdningene dropper å kjøpe eller reduserer bruken av varer som ikke oppleves nødvendige. Varehandelsbedriftene havner i en krevende limbo, med økte kostnader på både frakt, varer og lønn, noe som slår ut på lønnsomheten, men sjeldent kan videreføres til sluttkunden , sier Aandalen. Blant bedriftene som gikk konkurs i oktober er flere av butikkene i hagemøbelkjeden Oakland, det tidligere børsnoterte biotech-selskapet Circa Group og frossenmat-kjeden Iceland, som etablerte seg i Norge i 2018. Store svingninger i fylkes-Norge – konkursnedgang i de store fylkene Det er i oktober store konkurssvingninger i fylkes-Norge, som gjenspeiler de økonomiske utfordringene deler av bedrifts-Norge står i, og skaper usikkerhet for arbeidsplasser og lokalsamfunn. I Vestland er det sammenliknet med tilsvarende periode i fjor en konkursnedgang på 49 prosent. I Oslo var det en prosentnedgang på 36 prosent. Blant fylkene med konkursvekst, hadde Agder 45 prosent flere konkurser, mens Buskerud og Østfold hadde henholdsvis 41 og 40 prosent flere konkurser, mot oktober i fjor. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Større og mer alvorlige inkassosaker – nordmenn skylder 114 milliarder kroner i inkasso 12. mars 2021 Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var det registrert mottatt 9,7 millioner inkassosaker i Norge, ned fra 10,1 millioner saker ved utgangen av 2019. Samtidig skylder nordmenn stadig over 114 milliarder kroner, mot 108 milliarder kroner ved utgangen i 2019. – Vi har gjennom korona-krisen sett at antallet inkassosaker har gått noe ned, men det bekymrer klart at sakene blir større og større. Det vitner om at de reelle problemene for folk som skylder penger er større enn tidligere , sier Christian Aandalen i Fair. Ved utgangen av første halvår i fjor var det også 114 milliarder kroner i utestående inkassosaker i Norge. Det vil si at utestående beløp var mer eller mindre uendret gjennom andre halvår i fjor. Antallet registrerte saker hvor betalingsoppfordring var sendt i andre halvår var 4,3 millioner mot 5,4 millioner saker i første halvår. – Historisk oppstår flere inkassosaker før sommeren enn etter. I andre halvår ble det registret mer enn en million færre saker enn i første halvår – samtidig som totalbeløpet var uendret. De som sliter med økonomiske problemer får stadig større problemer – da spiller det liten rolle at antallet saker er ned , sier han. Sum innkasserte midler passere 40,6 milliarder kroner ved utgangen av 2020, mot 38,6 milliarder kroner ved utgangen av 2019. Samtidig er innkasserte midler ned 11 prosent fra første halvår. – Det kan virke som kravene blir vanskeligere å løse, og at koronakrisen begynner å gi utslag i dårligere løsningsgrader for inkassoselskapene. Vi er urolige for fortsettelsen. Med gode støtteordninger til bedriftene og privatpersoner mener vi at vi ikke har sett den fulle effekten av korona-krisen. Dette supplert med en forventning om økte renter vil gi store utslag i tallene om ett år , sier han. Nesten fire av ti kroner av den totale innfordringsmassen er gebyrer og salærer. Kuttene som er gjennomført i inkassosalærene virker dermed foreløpig ikke inn på tallene. – Når sakene i tillegg har blitt større, kan det tyde på at det er salærkutt på de største sakene som vil kunne ha en effekt for de som sliter mest , avslutter han. Relatert