Maik har byttet navn, men leverer fremdeles avregnings- og faktureringstjenester til energibransjen. Tilbake til forsiden Kundesenter Kundehåndtering og energihenvendelser? Begge deler er Fair Solution eksperter på og vi bistår gjerne! Ta kontakt for en prat om hvordan vi sammen kan gi deres kunder en profesjonell kundeservice. Kundesenter Fair Solution (tidligere Maik) har i over 20 år hjulpet våre kunder med å løse utfordringer knyttet til spørsmål om energi, avregning, fakturering, innfordring og andre tekniske spørsmål. Å være fremtidsrettet, kompetent og pålitelig er viktig for å opprettholde et godt omdømme og høy kundetilfredshet. Dette er verdier som våre ansatte etterlever i hverdagen. Med Fair Solution som din partner på kundeservice kan du være trygg på at våre serviceinnstilte medarbeidere vil håndtere deres kundehenvendelser i alle kanaler på en profesjonell, rask og effektiv måte. Ta kontakt med oss for å diskutere hvordan våre tjenester kan møte dine spesifikke behov. “Jeg vil anbefale Fair Solution til andre, det er fordi vi har fått til mye bra sammen. Fair er endringsvillige i forhold til hvordan markedet endrer seg” Therese Nordnes Norgesnett Våre tjenester Fair Solution er eksperter innenfor energi. Vårt spesialiserte fokus resulterer i effektive prosesser og et sterkt engasjement for sluttkundens behov. Denne ekspertisen og kundesentrerte tilnærmingen gjør oss til en ideell tjenesteleverandør også for andre bransjer. Vi betjener flere kunder utenfor energisektoren, som verdsetter vår kompetanse og dedikasjon til å ivareta deres sluttkunders interesser. Måleverdi- og meldingshåndtering Avregning, fakturering og innfordring Kundesenter Innfordring og inkasso Dashboard Integrasjoner Rådgivning Avregning for borettslag Ofte stilte spørsmål Hva gjør jeg om jeg vil kjøpe deres tjenester? Det er et smart valg! Ta kontakt med oss og så avtaler vi neste steg. Hvilket kundesystem leverer dere tjenestene deres på? Vi er ikke låst til et KIS-system og kan levere tjenester uavhengig av kundesystem. Ta kontakt med oss og så kan vi sammen finne ut av hvordan vi best kan utføre tjenester for dere. Hvordan kan jeg få mer informasjon om deres tjenester? Om du ikke finner all informasjon på vår nettside kan du kontakte oss og så svarer vi opp alt du lurer på. Hvor mye koster tjenestene deres? Vi er konkurransedyktig på pris og kan tilby både fastpris og timepriser slik at det er forutsigbart for dere. Ta kontakt med oss, så kan vi gi dere en oversikt over hva slags priser vi kan tilby. Vi er interessert i å kjøpe deler av tjenestene deres, er det mulig? Ja, dette er mulig. Flere av våre kunder gjør noe selv og får hjelp til andre ting. Tilbakemeldingen vi får er at dette er veldig positivt slik at de kan kjøpe noen timer med kritisk kompetanse i stedet for å ansette et årsverk. Eirik Erstad Daglig leder Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale der vi kan gå gjennom deres behov! Sentralbord: +47 64 96 41 50

Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert

Nordmenn har 153,5 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av mars i år, opp 3,3 milliarder kroner siden mars i fjor. Antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld har en fallende utvikling, men gjennomsnittsaken er på over 88 000 kroner ved utgangen av fjoråret – nesten åtte prosent opp sammenliknet med første halvdel av 2022. Forbruksgjelden øker til 153,5 mrd. kroner i Norge – gjennomsnittssaken til inkasso fra forbrukslån opp åtte prosent 25. april 2023 Nordmenn har 153,5 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av mars i år, opp 3,3 milliarder kroner siden mars i fjor. Antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld har en fallende utvikling, men gjennomsnittsaken er på over 88 000 kroner ved utgangen av fjoråret – nesten åtte prosent opp sammenliknet med første halvdel av 2022. En fersk rapport publisert av Finanstilsynet basert på data fra 18 inkassobyråer og Gjeldsregisteret AS, viser at forbruksgjelden i Norge øker. Det samlede utlånsvolumet var 153,5 milliarder kroner ved utgangen av mars, som er 2,2 prosent høyere enn ett år tidligere. Samtidig viser inkassodataene færre saker, men sakene som først havner til inkasso er mer alvorlig. – Nordmenn har et høyt belåningsnivå og det er ikke unaturlig at enkelte husholdninger møter de krevende tidene med ekstra kreditt. Samtidig ser vi at gjeldsregisteret fungerer med en reduksjon i antall inkassosaker. Det som bekymrer er at sakene som først havner i inkasso blir stadig mer alvorlige og at renter og gebyrer utgjør en større andel av kravene , sier Trine Teigland, bærekraftansvarlig i Fair Group. Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group 635 700 inkassosaker på forbruksgjeld: Totalt har omtrent 3,2 millioner nordmenn forbruksgjeld i Norge, mens det var 635 700 inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld ved utgangen av 2022 (fra 18 inkassoforetak med forbruksgjeld til inndrivelse). Det er en nedgang på 4,8 prosent fra sommeren 2022. Sakene utgjorde 10,5 prosent av samlet antall saker til inndrivelse hos alle inkassoforetak i Norge ved utgangen av 2022. Gjennomsnittlig inkassosak økte med åtte prosent: Ved utgangen av 2022 var den gjennomsnittlige inkassosaken på 88 800 kroner, mot 82 300 kroner ved utgangen av første halvår 2022, en økning på åtte prosent. Andelen misligholdte forbrukslån er likevel fortsatt høy, og var 7,5 prosent for utlån i det norske markedet ved utgangen av 2022, for utvalget samlet. Høyere totalgjeld til inndrivelse. 56,5 mrd til misligholdt forbruksgjeld: Misligholdt hovedstol (opprinnelig gjeld) på inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld utgjorde 33,4 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret, marginalt ned fra 33,8 mrd. kroner ved utgangen av første halvår 2022. Misligholdt forbruksgjeld (opprinnelig gjeld inkludert renter) til inndrivelse i inkassoforetakene var ved utgangen av 2022 på 56,5 mrd. kroner, mot 55,0 mrd. kroner ved utgangen av første halvår 2022. Høyest gjeld blant de over 60 år: Fordeling av misligholdt forbruksgjeld på aldersgrupper viser at aldersgruppene 40–49 år og 50–59 år står for over halvparten av misligholdt forbruksgjeld. Ved utgangen av 2022 hadde 76 prosent av inkassosakene tilknyttet forbruksgjeld vært til inndrivelse mer enn 18 måneder. Andelen var lavest for aldersgruppen 18-29 år med 55 prosent, mens aldersgruppen over 60 år hadde høyest andel med 82 prosent. Mer enn halvparten renter og gebyrer: Hovedstolen har sunket fra 48,6 prosent til 47,6 prosent. Som betyr at under halvparten av total gjeld er det faktiske beløpet folk skylder, mens over 50 prosent er renter. Vekst blant de eldste: Fair Groups analyser viser at antall inkassosaker i Q1 2023 er opp over 45 prosent for norske husholdninger sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Selv om nordmenn blant 30-50 utgjør størst andel av inkassostatistikken, er veksten høyest blant de eldste aldersgruppene. Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Aleksander er 28 år gammel og begynte som Implementation Specialist i Fair tilbake i november. IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Aleksander er 28 år gammel og begynte som Implementation Specialist i Fair tilbake i november. Han har en bachelorgrad i informatikk, og var en aktiv student ved siden av studiene – med erfaring innen kundeservice, salg og vakthold. Før han kom til Fair jobbet Aleksander med implementering i Ropo Capital Norway. Som Implementation Specialist jobber Aleksander med implementering av nye kunder. Det innebærer å kartlegge deres data og forsikre om at denne er god nok for diverse standarder. I tillegg jobber han med vedlikehold av eksisterende profiler og håndterer problemer relatert til kartlegging, transformasjoner og visualisering. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? - Fair virket interessant siden dette var innenfor samme bransje som jeg tidligere har erfaring fra. I likhet med tidligere arbeidsgiver er også Fair et selskap i rask vekst, med mindre team som gir rom for å bli utfordret og vokse mer. I tillegg virket arbeidsmiljøet både profesjonelt, ungt og inkluderende – med et sterkt faglig miljø – egenskaper som jeg verdsetter svært høyt. Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 Les saken Relatert

Etter en anbudsrunde som startet 18.12.20, inngikk Fair Collection 01.03.21 en avtale med Ferde om inkassotjenester for deres avtalekunder. Ferde signerer inkassokontrakt med Fair Collection 3. mars 2021 Etter en anbudsrunde som startet 18.12.20, inngikk Fair Collection 01.03.21 en avtale med Ferde om inkassotjenester for deres avtalekunder. Avtalen går over to år, med opsjon på ytterligere to år. Fair ble vurdert på områdene pris, kvalitet/innhold, kompetanse og tilleggstjenester. I tildelingsbrevet legger Ferde blant annet vekt på at Fair Collection er eneste tilbyder som tilbyr en innfordringsmodell med lavere salærer. I tildelingsbrevet ble det påpekt at: Kvalitet og innhold «Tilbudet til Fair Collection er vurdert som det beste under tildelingskriteriene Kvalitet og innhold og har fått 10 poeng. For samtlige underpunkter oppnådde Fair Collection 10 poeng. Løsningsforslag er svært godt presentert og viser til gode prosesser for oppfølging av forskjellige saker og oppfølgingsløp. Kundeportalen gir skyldnere enkel tilgang til informasjon, betalingsalternativer og selvbetjening samt en «Smart» FAQ. Kundeportalen har også en tidslinje som viser de neste stegene i inkassoprosessen samt informasjon om når salær øker. Portalen har funksjon for selvbetjent nedbetalingsavtale med informasjon om kostnad for de ulike alternativene samt selvbetjent utsettelse av betalingsfrist med informasjon om gebyr. Oppdragsgiverportalen virker å være svært brukervennlig og informativ med et moderne brukergrensesnitt.» Kompetanse: «Også under dette tildelingskriteriet har Fair Collection oppnådd 10 poeng. Fair Collection stiller krav til erfaring, utdanning og kursing for saksbehandlere. Leverandøren har også gode forslag til samarbeidsmodeller som kan øke kompetansen hos saksbehandlere.» Samlet sett gjorde dette at Fair stakk av med seieren i anbudskonkurransen. – Dette er nok et bevis på at bærekraftig innfordring er veien å gå, og at lavere salærer er fremtiden. Vi ser frem til samarbeidet, og gleder oss til å komme i gang. Ferde er en kunde som kommer til å utfordre oss, og gjøre oss bedre , sier Christian Aandalen, Partner i Fair. – Avtalen ble vunnet i skarp konkurranse mot fire av de største inkassoselskapene i Norge. At vi fikk vesentlig høyere score enn de andre aktørene befester vår stilling som Norges raskest voksende inkassoselskap , avslutter Rune Heimstad, Daglig leder i Fair. Relatert

I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. – Økningen vi ser, er et tydelig resultat av det vedvarende økonomiske presset norske husholdninger har levd med over tid. Mange har blitt presset fra flere kanter – med økte levekostnader og et høyt rentenivå. For mange strekker ikke økonomien til, og flere tyr til forbrukslån for å håndtere løpende forpliktelser. Forbruksgjelden nådde rekordnivåer i tredje kvartal. Bildet som tegnes er at mange lever nær et økonomisk bristepunkt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Vekst i inkassosaker skyver Fairs Dyrtidsindikator mot et dyrere nivå Fair Groups Dyrtidsindikator har for tredje kvartal tikket oppover mot et moderat «Dyrt»-nivå, mye drevet av vekst i antall inkassosaker. Selv om Norge Bank i september kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, forventer vi det vil ta noe mer tid før dette rentekuttet slår ut positivt for husholdningenes økonomi. – Husholdningenes økonomi er svært ulik. Selv om noen opplever en bedring nå, lever mange med små marginer, lite handlingsrom og høy gjeld. Med stadig flere saker som går til inkasso er det usikkert når rentekuttet faktisk vil gi merkbar lettelse, poengterer Jensen. Ser større geografiske forskjeller Utviklingen for tredje kvartal viser at inkassoomfanget varierer betydelig mellom regioner. Oslo og Akershus står fortsatt for en stor del av sakene, med over 40 prosent av totalen i perioden. Samtidig har enkelte fylker opplevd markant prosentvis vekst: Troms, Agder og Møre og Romsdal skiller seg ut med de største økningene, mens Trøndelag, Rogaland og Østfold har hatt størst nedgang. Dette illustrerer at økningen i inkassosaker ikke bare handler om totalvolum, men at presset er skjevt fordelt. Enkelte regioner merker belastningen langt sterkere enn andre, og forskjellene forsterker bildet av et kredittmarked hvor utfordringene rammer ulikt på tvers av landet. Rekordhøy forbruksgjeld Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld har eksplodert. Nå er gjelden høyere enn noen gang på hele 175,5 milliarder kroner. Sammenlignet med september 2024 har den samlede forbruksgjelden steget med 7,1 milliarder. – Forbruksgjelden øker raskt, og mange bruker kredittkort og forbrukslån for å håndtere daglige utgifter. Med høyt forbruk, høstferie og feriepengebruk i sommer, ser vi at flere husholdninger utsetter betalinger eller refinansierer dyr gjeld. Dette skaper en økt risiko for betalingsproblemer utover høsten, særlig for de som allerede har liten økonomisk buffer, sier Jensen. Økte levekostnader setter press på nordmenn Seks av ti nordmenn har kuttet eller planlegger å kutte kostnader på grunn av stigende levekostnader, viser en ny undersøkelse fra Opinion . Økonomisk usikkerhet påvirker ikke bare lommeboken, men også mental og fysisk helse, med rapportert stress, dårlig søvn og bekymringer for egen og barns helse. De yngste voksne er særlig utsatt, mens menn og eldre kutter mindre. – Når husholdninger må prioritere hvilke regninger som skal betales, øker både stressnivået og risikoen for betalingsproblemer. Mange unge og familier med små marginer opplever at det blir stadig vanskeligere å balansere budsjettet, og dette kan raskt påvirke både helse og økonomi, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Relatert

Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. – Vi investerer i et toppet lag for å skalere virksomheten og ta en tydelig lederposisjon i det nordiske kreditthåndteringsmarkedet. Det er stas å se at bransjetopper velger å være med på disse offensive vekstplanene - de vil begge være helt sentrale i Fairs videre utvikling, sier Christian Aandalen , administrerende direktør i Fair Group. Stig Storm-Hansen har syv års erfaring fra Intrum, de siste årene som finansdirektør for Norden. I tillegg har han vært styreleder for bransjeforeningene Virke Inkasso og Bransjeforeningen for inkasso i Finans Norge. Espen Birketveit kommer fra rollen som salgsdirektør i Intrum, etter nesten 12 år i selskapet. Begge startet i Fair 6. januar i år. Stig Storm-Hansen (t.v.) og Espen Birketveit er Fair Groups nyeste tilskudd. Foto: Odd Lautin Går motstrøms i et mer krevende inkassomarked Inkassobransjen i Norge har de siste årene slitt med kraftig redusert lønnsomhet i kjølvannet av skjerpede rammebetingelser. I tillegg sliter mange aktører med dyrekjøpte gjeldsporteføljer, ytterligere forverret av sterk renteoppgang og svak innfordring. Dette har bidratt til store strukturelle utfordringer i hele bransjen og muliggjort at Fair Group på kort tid har kapret over 10 prosent markedsandel. – Bransjen har ikke evnet å omstille seg i takt med teknologisk og regulatorisk utvikling og endrede krav fra kundene, og jeg er imponert over hvordan Fair-teamet har angrepet dette. Jeg ser frem til å bidra i selskapets oppskaleringsfase som innebærer veien mot lederposisjon i Norden, sier Stig Storm-Hansen, påtroppende CFO i Fair Group. Viktige ressurser for Norden-satsning Fair har tidligere annonsert planer om ekspansjon i Norden. Selskapet er allerede etablert i Norden på fakturadistribusjon og lanserer sine inkassotjenester i Sverige i starten av 2025. De to nye tilskuddene tar med seg omfattende ledererfaring, og blir vesentlige ressurser for å styrke organisasjonen fremover. – Vi har en klar strategi om å bli en tydelig nordisk leverandør av faktura- og inkassotjenester, og være et klart førstevalg for selskaper som har drift i to eller flere nordiske land. Med den nye duoen som en del av denne ekspansjonen stiller vi med et svært sterkt team, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Relatert

Misligholdet blant norske bedrifter falt med hele 19,5 prosent i fjorårets siste kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023. Den markante reduksjonen gjenspeiles i inkassoutviklingen mot bedrifter for hele 2024, hvor misligholdet samlet sett gjennom året var 16 prosent lavere i antall saker målt mot 2023. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Misligholdet blant norske bedrifter falt med hele 19,5 prosent i fjorårets siste kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023. Den markante reduksjonen gjenspeiles i inkassoutviklingen mot bedrifter for hele 2024, hvor misligholdet samlet sett gjennom året var 16 prosent lavere i antall saker målt mot 2023. – Inkassoomfanget gir en tydelig pekepinn på bedriftenes evne til å håndtere økonomiske forpliktelser. Den betydelige nedgangen i misligholdet blant norske bedrifter tegner et bilde av at mange virksomheter lykkes med å styrke økonomien etter flere utfordrende år og er bedre rustet til å møte økonomiske utfordringer, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Utregningene er basert på inkassosaker håndtert av Fair Collection, som i dag står for drøyt ti prosent av alle inkassosaker i Norge. Selskapet har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefon og barnehage. Inkasso er en tidlig indikator på mer alvorlige økonomiske utfordringer. Utfordringene står i kø for enkelte bransjer Selv om inkassotallene for fjerde kvartal gir grunn til optimisme, er det store forskjeller blant ulike i bransjer i norsk næringsliv. Særlig innen varehandel og bygg og anlegg er markedsforholdene krevende. I løpet av 2024 gikk eksempelvis mer enn 1000 bedrifter konkurs innen bygg- og anlegg. – Et økende antall bedrifter lykkes med å betale i tide og håndtere sine forpliktelser, og norske bedrifters helsetilstand er bedret. Samtidig er konkursomfanget i samfunnet på det høyeste nivået på fem år, og flere sektorer er i en krevende situasjon. Det er en påminnelse om store forskjeller i inkassostatistikken, sier Aandalen. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk , bestående av ledere fra 400 bedrifter, melder at veksten holdt seg oppe i fjerde kvartal. De forventer økt aktivitet gjennom vinteren, men nettverket peker samtidig på de store variasjonene mellom næringene, og varsler at de planlegger for om lag samme investeringsnivå i 2025 som i 2024. Forventningene til rentekutt trumfer alt Siden desember 2023 har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Norges Banks pengepolitiske rapport ble utgitt på tampen av fjerde kvartal, og viser at markedets renteforventninger har steget mot slutten av året, blant annet i takt med økte renteforventninger i USA. – Husholdningenes kjøpekraft vil øke med rentekutt, men det store spørsmålet er når det første rentekutt inntreffer. En lavere styringsrente vil bidra til å løfte konsumet og slå ut positivt for flere av bransjene som står i en tøff periode, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Konkursstatstikk uke 19: Sommerens store test for næringslivet nærmer seg. På én uke i juni skal norske selskaper betale flere titalls milliarder kroner til staten 11. mai 2020 Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Dette vil gi oss et bedre bilde av hvor hardt Norge er rammet. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni, samtidig som norske selskaper skal betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut, antallet konkurser har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 761 konkurser, noe som er en økning på 35% fra samme måned i fjor. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. I løpet av uke 18 (27. april til 3. mai) er det kommet inn 12 300 nye søknader om dagpenger. Dette er ned fra 15 100 søknader i uke 17. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 423 500 søknader om dagpenger. Positive momenter på likviditetssituasjonen i selskapene er utsatt betaling av arbeidsgiveravgift, samt at koronakrisen gjør at selskaper som har betalt mer i mva enn de har tatt inn fra sine kunder, kan føre dette mot statens krav fra 1. termin. Konkursene blir større I uke 19 2020 er det registrert 73 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 77 konkurser. Denne uken gikk blant annet sushirestauranten Lille Asia i Hedgehaugsveien, ledernettverket Leith Society og Bermingrud Entreprenør konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1369. Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 20 konkurser som berørte 110 ansatte og selskap med 477 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert

Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Ble Peppol Aksesspunkt en suksess? 17. november 2022 De av oss som jobbet med bedriftsfakturaer før sommeren 2012, husker godt hvor kaotisk det kunne være å få satt opp en bedrift som mottaker for faktura. Det var en formatjungel der ute å forholde seg til, og flere leverandører som skulle «snakke» sammen for å få dette til. Dette var en ressurs og kostnadskrevende øvelse for de fleste bedrifter. De store innkjøperne la føringer til sine leverandører som måtte ta kosten for å kunne bli leverandør. Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Det er i dag omtrentlig 630.000 bedrifter i Norge, av disse har 424.000 ingen ansatte. Ca 140.000 har inntil 10 ansatte. Ca 50.000 har fra 10 til 50 ansatte, og 9.000 fra 50 til 250 ansatte, og 888 selskaper med over 250 ansatte. ELMA registeret hvor alle Aksesspunkt faktura mottakere er registrert har hatt en stødig vekst siden oppstarten, og bare de siste 12 månedene har veksten økt fra 212.000 til 243.000 mottagere. Og et snitt på over 15 millioner fakturaer sendt per måned siste året. Hvis dere dere spør meg om Aksesspunkt ble en suksess? Ja helt klar, sier daglig leder i Fair Distribution Rune Heimstad. Mange leverandører som leverte bedriftsfaktura var skeptiske til innføringen av Aksesspunkt. Det var nok mer en nervøsitet til tapte inntekter enn til bruken og effektiviseringen dette ga, sier Heimstad. Norge ligger et stykke foran de andre nordiske og europeiske landene ved innføringen av aksesspunkt. Nå får vi bare håpe de snart kommer etter, dette vil gjøre det vesentlig enklere å fakturere nordisk og nedover til Europa. Peppol Aksesspunkt ga en betydelig økonomisk effekt som det er bare å ønske velkommen i resten av Europa også, avslutter Heimstad. Begreper: Aksesspunkt er elektroniske postkontor som sender dokumenter mellom hverandre i Peppol-nettverket. Dokumentene sendes i som EHF XML format (elektronisk handelsfaktura).Det første kravet om bruk av EHF for statlige virksomheter og foretak (elektronisk handelsfaktura) kom 01.07.2012. Fra 01.01.2015 har det samme kravet gjeldt for alle leverandører til kommuner. En faktura er et dokument som regnskapsmessig stadfester et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og er et betalingskrav til kjøperen. En elektronisk faktura er et betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem. ELMA: Elektronisk mottakaradresseregister (ELMA) er et norsk register over foretak som tar i mot dokument i EHF-format. Relatert

Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. Digitalisering - et stort bidrag 26. januar 2022 Over 4.000 trær, tilsvarende et klimaavtrykk på over 7.000 tonn CO2, er det som skal til for å sende ut 20 millioner papirfakturaer. Det er fakturavolumet vi i Fair totalt sendte ut på vegne av våre kunder i 2021. – Med et slikt potensielt klimaavtrykk er det viktig med høy grad av digitalisering , sier leder for distribusjon i Fair, Rune Heimstad. Rune Heimstad, daglig leder i Fair Distribution Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. I overkant av 3.300 trær og nesten 6.000 tonn CO2 var digitaliseringseffekten av de digitale fakturaene sendt ut av Fair i 2021. Digitalisering er et stort og viktig bidrag til bærekraftmålene, selv om også en digital faktura har klimaavtrykk. – Målet er å øke den digitale utsendelsen med ytterligere 5 prosentpoeng for våre kunder , fortsetter Heimstad Gjennom gode tekniske løsninger, bidrag til å optimalisere våre kunder arbeidsprosesser, og gode kundereiser for betalerne jobber Fair for ytterligere å bidra til økt digitalisering. Fair jobber løpende med ny teknologi og Open Banking (PSD2) vil bidra med mer kostnadseffektive betalingsløsninger og bidra til flere tjenester for økt betalingsgrad i årene som kommer. – Vi gleder oss over høy digitaliserings- og betalingsgrad for våre kunder, og jobber kontinuerlig med å være den beste leverandøren innen fakturadistribusjon i markedet. Vi skal fortsette med bærekraftfokuset, høy digitaliseringsgrad og de beste løsningene for våre kunder , avslutter Heimstad Relatert

Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Detaljhandelen har greid å holde hjulene i gang gjennom et utfordrende år 13. februar 2022 Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Til tross for nye virusvarianter, ulike grader av nedstengning og utfordringer på rad og rekke, oppsummerer bransjepolitisk leder Jarle Hammerstad i Virke Handel 2021 som et “ganske bra” år for den norske detaljhandelen. Jarle Hammerstad i Virke Handel – Året har jevnt over gått bra for de fleste bransjer innen handelen, og det har vært svært få konkurser under koronapandemien. særlig gledelig er det å se at klær og sko nå har tatt seg opp igjen, etter veldig røde tall i 2020 , oppsummerer han. – Reiserelatert handel sliter fortsatt Hammerstad mener detaljhandelen har vært flinke til å holde hjulene i gang under pandemien, etter den kritiske fasen i første og andre kvartal i 2021 – og da særlig i mars og april. – Mange opplevde et stort omsetningstap våren 2020, og igjen våren 2021, men de har klart å løfte seg igjen og har greid å holde omsetningen oppe. Gode hjelpemidler som kompensasjonsordningen og hjelp med permitteringer, kombinert med “klikk og hent”-løsninger og andre tiltak fra bransjen, har gjort at handelsnæringen så langt har kommet seg veldig greit gjennom pandemien , sier han. Unntaket, påpeker Hammerstad, er aktører innen reiserelatert handel. – De som retter seg mot turisme, og da særlig flyplassene og turistbutikker, sliter fortsatt. De har hatt et stort omsetningsfall, og har fremdeles mye å ta igjen. – 40% vekst innen netthandel Lite overraskende er det spesielt veksten innen netthandel som skiller seg ut i 2021. – Trenden fra 2020 fortsetter, og i 2021 så vi 40% vekst innen netthandelen. Det er en ganske markert endring, og selv om den ikke er overraskende er den kanskje enda sterkere enn det vi så tidlig i pandemien , sier Hammerstad. Totalt sett gjennom pandemien har veksten innen netthandel vært på hele 50%. Tidligere har denne veksten primært gagnet utenlandske aktører, men i 2021 har også norske forhandlere flyttet mer av omsetningen sin over på nett. – Det lover godt , mener Hammerstad. – Dette er en utvikling som antageligvis vil fortsette i årene fremover. Vi vil nok ikke se en oppgang på 50% hvert år, men vi vil trolig se en betydelig vekst i netthandel også etter pandemien , mener han. – Ikke lenger det samme bildet som for et år siden Da vi høsten 2020 snakket med direktøren i Virke Handel, Harald Jachwitz Andersen, poengterte han at koronapandemien hadde delt detaljhandelen i to. Mens aktører innen dagligvarehandelen, samt segmentene møbel, interiør, hage og byggevare, så en oppsving i pandemiens første seks måneder, opplevde forhandlere innen klær og sko en umiddelbar nedgang. Ifølge Hammerstad ser vi ikke lenger denne todelingen like tydelig. – Vi har ikke lenger det samme bildet som for et år siden. Det har jevnet seg ut. Mens klær og sko har tatt seg kraftig opp andre halvår, falt dagligvare etter at grensene mot Sverige ble åpnet fra midten av september. Dagligvarehandelen lå an til å tape omsetning i fjerde kvartal, i forhold til samme periode i fjor, men fikk likevel en god desember-måned da det kom nye reiserestriksjoner og grensehandelen stoppet opp igjen litt ut i desember. – Gjenåpningen i september ga umiddelbart utslag, med økning i grensehandelen og nedgang for dagligvare. Da grensene stengte vokste dagligvare med nesten 9%, og fallet på 4-5% nå i høst er nok en forsmak på normalen etter pandemien. Grensehandelen utgjorde mellom 16 og 17 milliarder i 2019, kanskje mer, og selv om bransjen håper å beholde noe mer etter pandemien må de være forberedt på at mye forsvinner ut igjen , sier Hammerstad. – Stor usikkerhet knyttet til nye smitteverntiltak Virkes foreløpige julehandelsstatistikk, en kjøpesenterstatistikk utarbeidet av Kvarud Analyse, viste en julehandel på samme nivå som 2020 pr. uke 50. – Det er bedre enn forventet, med tanke på at julehandelen i 2020 ble svært god. Juleomsetningen kan imidlertid bli skjevt fordelt på grunn av smitteverntiltakene. Utstrakt bruk av hjemmekontor og mindre trafikk til bysentrene, vil med stor sannsynlighet påvirke sentrumshandelen. Dette fanger vi ikke opp med kjøpesentertallene, men tilbakemeldinger fra sentrumsbutikker tyder på mindre trafikk , forteller Hammerstad. Tall fra Virkes medlemsundersøkelse, hentet inn mellom 13. og 15. desember, viste at to av fem butikkledere forventer at de i stor grad vil bli berørt av de seneste smitteverntiltakene. 45% oppga en nedgang i omsetningen de siste to ukene, og 60 prosent forventet lavere omsetning de siste to ukene før jul. Så mange som sju av ti respondenter innen faghandel forventet at omsetningen i desember vil være lavere i 2021 enn i et normalår. – Mer av omsetningen vil etter alt å dømme flytte seg fra sentrumsbutikker til netthandel og kjøpesentre utenfor bysentrene. Det var dette som skjedde i fjor også , påpeker Hammerstad. – Fraktkrisen er en joker for detaljhandelen Foruten utfordringene knyttet til den nye nedstengingen som følge av omikronvarianten av koronaviruset, peker Hammerstad til den pågående fraktkrisen som en joker for detaljhandelen. – Logistikkproblemer og varemangel er et problem som har forplantet seg gjennom hele 2021, og som toppet seg i høst. Vi har sett en betydelig økning i fraktkostnader, og tre av fire detaljhandelsbedrifter opplyser at de har blitt påvirket av utfordringer knyttet til frakten, enten i form av forsinkelser eller økte priser. Det kan nok påvirke resultatet for mange , forklarer han. Bedrifter som importerer varer som elektronikk, klær, møbler og husholdningsartikler fra Asia står særlig utsatt til. – Produktene vi importerer får varer og deler fra forskjellige produsenter, og når det stopper opp ett sted forplanter det seg videre i produksjonskjeden. Lokale nedstengninger i Kina, samt stopp i transporten fra Asia, har gitt store utslag i hele Europa og i USA. Siden i sommer har Vietnam vært særlig hardt rammet, og de står for mye produksjon av varer til norsk forbruk , sier Hammerstad, som ikke tror problemet vil forsvinne med det første. – Fraktkrisen vil nok vare langt ut i 2022 , tror han. Relatert