Search Results
Search this site
372 resultater funnet med et tomt søk
- Vegfinans signerer avtale med Fair Distribution | Fair Norge
Rett før sommerferien ble Fair Distribution tildelt avtale med Vegfinans. Kontrakten har en verdi på i overkant av 46 millioner kroner, og styrker Fair sin posisjon som en av de ledende aktørene i bransjen. Vegfinans signerer avtale med Fair Distribution 11. august 2020 Rett før sommerferien ble Fair Distribution tildelt avtale med Vegfinans. Kontrakten har en verdi på i overkant av 46 millioner kroner, og styrker Fair sin posisjon som en av de ledende aktørene i bransjen. I anbudet ble pris vektet 40 prosent, og kvalitet 60 prosent. Fair Distribution fikk karakteren 10 av 10 på både pris og kvalitet, og vant dermed anbudet. Vegfinans er et regionalt bompengekonsern på Østlandet, og har over 20 heleide datterselskaper i eierfylkene. Vegfinans yter administrative tjenester til ytterligere fire selskaper i og utenfor konsernet. Dette er Vegfinans sin vurdering av tilbudet: Fair Distribution AS beskriver en moderne distribusjonsplattform med høy fleksibilitet og stabilitet, som er vurdert til å møte alle Vegfinans’ krav på en svært god måte. I sitt tilbud har de beskrevet en løsning med svært gode rapporteringsmuligheter i tillegg til all ønsket funksjonalitet for distribusjon samt en innovativ organisasjon tilrettelagt for å enkelt legge til nye kanaler og funksjonalitet. Løsningen fremstår som en standardløsning som direkte kan tas i bruk av Vegfinans, uten egne utviklingsprosjekter for å kunne ta i bruk ønsket funksjonalitet. Fair har levert en svært god tidsplan. En kort og realistisk tidsplan kombinert med et erfarent team hos leverandøren, gjør at Vegfinans innen kort tid etter kontraktsignering vil være i produksjon med ny leverandør. Fair Distribution tilbyr en akseptabel SLA.Fair har beskrevet en solid organisasjon hvor tilbudt nøkkelpersonell har lang erfaring med implementering av fakturadistribusjonsløsninger for tilsvarende kunder, noe som gir Vegfinans AS trygghet for leveransen og at Fair innehar kompetanse til å ivareta den daglige driften av utsendelser. Fair Distribution tilbyr den laveste prisen av alle leverandørene. Pris er beregnet ut ifra bilag 6 med forhåndsutfylte volumer og leverandørens oppgitte enhetspriser. Fair Distribution AS har ikke lagt til andre kostnader som vil påløpe for å kunne benytte tilbudt funksjonalitet i henhold til bilag 2. Tilbudt pris i kontraktsperioden (4+1) er dermed beregnet til kr 46 110 000. Fair er miljøsertifisert og oppfyller dermed Vegfinans’ krav til en leverandør som tar et bevisst miljøansvar. Vi ser frem til et langt og godt samarbeid! Relatert
- Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv | Fair Norge
282 bedrifter gikk konkurs i Norge i august, en marginal nedgang på to prosent sammenlignet med august i fjor. Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 282 bedrifter gikk konkurs i Norge i august, en marginal nedgang på to prosent sammenlignet med august i fjor. Fair Group forventer samtidig at presset på bedriftene kan gi norsk næringsliv enda flere utfordringer utover høsten. Selskapet frykter rekordhøyt antall konkurser innen året er omme. – Vi er bekymret for at 2024 vil gi langt flere konkurser enn på mange år. Flere indikatorer peker mot en krevende situasjon for bedriftene, med vedvarende høye rentekostnader og økte driftsutgifter – som vi ser slår ut i inkassotallene. Det tærer på bedriftenes marginer, og vi venter en rufsete høst for næringslivet, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og fakturahåndteringsselskapet Fair Group utarbeider hver måned en analyse av konkursutviklingen i norsk næringsliv. Over 1 000 arbeidstakere ble omfattet av konkursene i august, og 1,8 milliarder kroner i verdiskapning forduftet. Konkurstakten bekymrer – nærmer seg rekordnivåer Så langt i år har 2 607 bedrifter gått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Antallet har heller ikke vært høyere de siste fem årene. – Hvis konkursveksten så langt i år fortsetter er vi på god vei mot nærmere 4 000 konkurser i 2024 - det er et rekordhøyt nivå sammenlignet med de siste fem årene. Vi ser dessverre stadig oftere at større bedrifter med lang historie havner i konkursstatistikken , sier Aandalen. Tall fra SSB viser at 3745 bedrifter gikk konkurs i løpet av hele 2023. Fair Groups analyser indikerer at det høye konkursomfanget hittil i år i snitt har medført at 20 bedrifter har gått konkurs hver eneste virkedag i 2024. Konkursbølgen fortsetter å skylle over bygg- og anleggsbransjen Bygg- og anleggsbransjen var den hardest rammede bransjen i august, med 67 konkurser. Over 403 arbeidstakere var omfattet av konkursene i bransjen denne måneden. Bygg- og anleggsbransjen har opplevd krevende år og betydelig svake ordrebøker, utsettelse av prosjekter, i kombinasjon med kostnadseksplosjon på materialer. – Konkursstatistikken reflekterer de vanskelige tidene for bygg- og anleggssektoren. Bransjen har lenge sett prosjekter bli utsatt, noe som har ført til en forverring av bedriftenes økonomiske posisjon. Inntil investeringsviljen tar seg opp vil situasjonen forbli utfordrende , sier Aandalen. Den største konkursen i august var hytteleverandøren Jøra Bygg i Innlandet. Over 40 ansatte ble omfattet, og det anslås at mer enn 176 millioner kroner i verdiskaping gikk tapt. Boligprodusentenes Forening meldte i slutten av august at igangsettingen av nye boliger i første halvår av 2024 er det laveste de noen gang hadde målt. Totalt var nivået på igangsettelser de siste tolv månedene 25 prosent lavere sammenliknet med forrige tolvmånedersperiode. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert
- Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold | Fair Norge
Misligholdet blant norske bedrifter falt med hele 19,5 prosent i fjorårets siste kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023. Den markante reduksjonen gjenspeiles i inkassoutviklingen mot bedrifter for hele 2024, hvor misligholdet samlet sett gjennom året var 16 prosent lavere i antall saker målt mot 2023. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Misligholdet blant norske bedrifter falt med hele 19,5 prosent i fjorårets siste kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023. Den markante reduksjonen gjenspeiles i inkassoutviklingen mot bedrifter for hele 2024, hvor misligholdet samlet sett gjennom året var 16 prosent lavere i antall saker målt mot 2023. – Inkassoomfanget gir en tydelig pekepinn på bedriftenes evne til å håndtere økonomiske forpliktelser. Den betydelige nedgangen i misligholdet blant norske bedrifter tegner et bilde av at mange virksomheter lykkes med å styrke økonomien etter flere utfordrende år og er bedre rustet til å møte økonomiske utfordringer, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Utregningene er basert på inkassosaker håndtert av Fair Collection, som i dag står for drøyt ti prosent av alle inkassosaker i Norge. Selskapet har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefon og barnehage. Inkasso er en tidlig indikator på mer alvorlige økonomiske utfordringer. Utfordringene står i kø for enkelte bransjer Selv om inkassotallene for fjerde kvartal gir grunn til optimisme, er det store forskjeller blant ulike i bransjer i norsk næringsliv. Særlig innen varehandel og bygg og anlegg er markedsforholdene krevende. I løpet av 2024 gikk eksempelvis mer enn 1000 bedrifter konkurs innen bygg- og anlegg. – Et økende antall bedrifter lykkes med å betale i tide og håndtere sine forpliktelser, og norske bedrifters helsetilstand er bedret. Samtidig er konkursomfanget i samfunnet på det høyeste nivået på fem år, og flere sektorer er i en krevende situasjon. Det er en påminnelse om store forskjeller i inkassostatistikken, sier Aandalen. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk , bestående av ledere fra 400 bedrifter, melder at veksten holdt seg oppe i fjerde kvartal. De forventer økt aktivitet gjennom vinteren, men nettverket peker samtidig på de store variasjonene mellom næringene, og varsler at de planlegger for om lag samme investeringsnivå i 2025 som i 2024. Forventningene til rentekutt trumfer alt Siden desember 2023 har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Norges Banks pengepolitiske rapport ble utgitt på tampen av fjerde kvartal, og viser at markedets renteforventninger har steget mot slutten av året, blant annet i takt med økte renteforventninger i USA. – Husholdningenes kjøpekraft vil øke med rentekutt, men det store spørsmålet er når det første rentekutt inntreffer. En lavere styringsrente vil bidra til å løfte konsumet og slå ut positivt for flere av bransjene som står i en tøff periode, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert
- FDC skifter navn til Fair Group | Fair Norge
Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. FDC skifter navn til Fair Group 10. mai 2019 Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. Som følge av endringen vil også våre datterselskaper endre navn. Nedenfor ligger oversikten over navnebyttene: FDC AS -> Fair Group AS (Org nr 919 191 074) FDC Technology AS -> Fair Distribution AS (Org nr 918 270 434) FDC Norge AS -> Fair Collection AS (Org nr 920 999 360) «Vi synes ikke FDC var riktig dekkende for virksomheten vår, og er stolte av å presentere vårt nye navn. Det spiller fortsatt på at vi skal være rettferdige ovenfor kunder og sluttkunder, men forteller også at vi ikke driver kun med inkasso. Fair dekker virksomheten godt, og vi ser frem til å drive videre under et samlet navn for hele gruppen» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert
- Smart bruk av feriepenger | Fair Norge
Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Smart bruk av feriepenger 22. juni 2022 Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Oversikt og kontroll på privatøkonomien gir en god følelse og ro i sjelen. De fleste inntekter vil finne sine utgifter, også feriepenger. Så hvordan kan man få glede av årets feriepenger ikke bare i sommer, men også på lenger sikt? Lag et feriebudsjett Det første du kan gjøre er å planlegge ferien med et godt feriebudsjett. Når du setter opp et budsjett blir det enklere å få oversikt over hva du kan bruke i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Start med å sette det maksbeløpet du ønsker å bruke. Fordel dette beløpet ut på fire hovedkategorier: Transport, overnatting, mat og opplevelser. Ta gjerne høyde for litt shopping og eventuelt lommepenger til barna. Spar på kvitteringene og ta en avstemming underveis for å sjekke at du er innenfor budsjettet du har lagt. Og blir det penger til overs kan følgende tre ting gi deg bedre økonomi på sikt: Betale ned dyr gjeld og langsiktige lån Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Øke verdien på bolig eller annen fast eiendom Betal dyr gjeld og langsiktig lån Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Dette er dermed den delen av din gjeld som koster deg mest i forhold til beløpet du har utestående, så velg å betale ned dette først. Dette kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Det kan være nødvendig å ta opp forbrukslån noen ganger, men det er alltid lurt å betale det tilbake så raskt som mulig. Når kortsiktig gjeld er håndtert kan du også benytte muligheten til å betale inn litt ekstra på boliglånet ditt, nå som det virker som om renter er på vei opp. I tillegg til å gjøre en større innbetaling i sommer, kan du også endre slik at du betaler litt mer hver måned. Det er spennende å se hva tusen kroner ekstra innbetalt hver måned utgjør på løpetiden, og renter, på et gjennomsnitts boliglån. Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Forbrukerøkonom Silje Sandmæl peker på at det med dagens prisstigning er ekstra viktig å spare opp en buffer til uforutsette utgifter . – Har du en god nok buffer? Hvis ikke bør du gjøre noe med dette nå som du har mulighet til å spare litt ekstra , oppfordrer hun. Om man sammenfatter rådene fra økonomene ser man at de anbefaler alt fra én til tre månedslønner som buffer. Tre månedslønner kan virke unødig mye for noen, men å ha noen penger oppspart «for a rainy day» er bra. Dette er uansett en billigere måte å finansiere uforutsette utgifter på, enn med kredittkort. Med ekstra feriepenger på konto har du en fin anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Og om du fortsetter å sette av et moderat fast beløp hver måned vil du snart ha et solid grunnlag for privatøkonomien din. Øke verdien på boligen eller annen fast eiendom En annen fornuftig bruk av de feriepengene som blir igjen etter ferien, er å investere de i boligen eller hytta. Det først, og kanskje enkleste man kan gjøre er å investere i litt tid og maling, og gi vegger og tak en oppgradering. Litt tidsriktig farger på veggene i stua eller soverommene vil umiddelbart føre til økt verdi. Andre grep kan være å bytte skapfronter, benkeplate, blandebatteri og servant på kjøkkenet. Dette kan øke verdien like mye som å bytte ut hele kjøkkeninnredningen, noe som selvfølgelig er langt dyrere. Nordmenn elsker å nyte ettermiddager og helger utendørs. En ny platting plassert et solfylt sted vil både øke verdien på sikt, og kunne gi mange fine stunder allerede i sommer. Vi ønsker alle en riktig god sommer, og sommerferie! Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert
- Konkursutvikling februar: Utelivet ikke rammet av korona-konkurser: Kun én nattklubb i Fredrikstad gikk konkurs i februar blant norske utesteder | Fair Norge
Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Konkursutvikling februar: Utelivet ikke rammet av korona-konkurser: Kun én nattklubb i Fredrikstad gikk konkurs i februar blant norske utesteder 1. mars 2021 Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringslivet ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter vinterdvalen fra forrige måned. Det er i februar i år så langt registrert 256 konkurser – 99 færre enn i fjor da det ble registrert 355 konkurser samme måned. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i februar i år var på omtrent 13 – ned fra 18 per dag i februar 2020. Ett år med krise – hva nå? Siden 12. mars 2020 har Norge vært mer eller mindre stengt, med enorme konsekvenser for den norske befolkningen og norsk næringsliv. Vi har ikke sett utslag av krisen i konkurstallene – noe som bekymrer for fremtiden. Med en robust, norsk nasjonaløkonomi har Regjeringen gjennom løpende korona-tiltak sikret støtte til utsatte grupper og næringsliv. Vi frykter at ett år med krise har bygget opp et voldsomt stort etterslep av virksomheter på konkursens rand. Vi forventer at dette vil gi store utsalg når myndighetene kutter det kunstige åndedrettet til næringslivet gjennom støttepakker. Korona-krisen ikke synlige i konkurstallene Samtlige bransjer har et fall i antallet konkurser i februar. Kanskje mest overraskende er likevel at serveringsbransjen – som en av hardest rammede bransjene – viser stor nedgang i antallet konkurser. I februar gikk 23 serveringssteder konkurs, to tredjedeler av de 33 i februar 2020. Nattklubben Liv Nightclub AS i Fredrikstad var det eneste utestedet på listen over selskaper som gikk overende i februar i år. En annen krise-utsatt bransje er overnattingssteder; I februar gikk kun fire slike konkurs. Lavest antall konkurser på 13 år Ikke siden 2008, da gikk 135 selskaper konkurs, har det vært et lavere antall konkurser i februar måned, til tross for at samfunnet har vært mer eller mindre stengt i ett år, siden 12. mars 2020. Vanligvis ligger konkurstallene på mellom 300-400 per måned i februar måned. Det er likevel viktig å huske at vi enda ikke ser de forventede ettervirkningen av covid-19, som bygger seg opp nå. Nye økonomiske tiltak Regjeringen foreslo ved inngangen til februar nye økonomiske tiltak for å demme opp for virkningene av korona-krisen. De nye tiltakene beløper seg på 16,3 milliarder kroner, og er rettet mot permitterte, unge og studenter. Et sentralt enkelttiltak i krisepakken for næringslivet er en forlengelse av kompensasjonsordningen til 1. april for omsetningsfall, som det bevilges fire milliarder kroner til. I tillegg setter Regjeringen av 1 milliard til lokalt næringsliv i kommuner spesielt utsatt. Agder med størst nedgang I Agder gikk kun 14 selskaper konkurs i februar, nesten 2/3 av de vel 22 i februar 2020. Viken topper listen med 66 konkurser, Oslo med 42 og Rogaland med 24. Det er de samme fylkene som var på toppen av konkurslisten i fjor også, men vi ser en nedgang i antall konkurser sammenlignet med februar 2020 da det ble registrert 82 konkurser i Viken, 72 i Oslo og 37 i Rogaland. Saken ble også omtalt i DN, se saken her . Relatert
- Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press | Fair Norge
I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press 1. mai 2025 I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Verdier for til sammen 2,4 milliarder kroner gikk tapt, og 707 ansatte er berørt og står nå i en usikker jobbsituasjon. Innen store næringer som bygg og anlegg, servering og detaljhandel, er det registrert færre konkurser hittil i år, målt mot fjoråret. – Den observerte nedgangen i april skyldes i stor grad at påsken falt sent i år, som påvirker saksbehandlingen og gir midlertidige utslag i konkursstatistikken. Noen konkurser er ganske enkelt skjøvet på i tid. Likevel ser vi tegn til at konkursomfanget har stabilisert seg noe og konkursomfanget i årets fire første måneder er jevnt over lavere. Det gir rom for forsiktig optimisme, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 1397 bedrifter gått konkurs, omtrent det samme som på samme tid i fjor (1381). Konkursnedgang i flere nøkkelbransjer I bransjene som historisk har vært mest konkursutsatt – servering, bygg og anlegg, og detaljhandel – peker utviklingen på at flere har klart å tilpasse seg. Detaljhandelen, som har stått midt i forbrukernes sparemodus drevet av inflasjon og høy rente, har opplevd færre konkurser. Hittil i år er antall konkurser for detaljhandelen ned 12 prosent, med 26 prosent nedgang i april Foto: Fair Group / Odd Lautin – Bedriftene viser evnen til å ha tilpasset seg en mer ustabil næringssituasjon, og færre går konkurs sett over en lengre tidsperiode. Det er samtidig avgjørende å fortsette å drifte med varsomhet. Forbrukerne er usikre, kjøpekraften er lav og prognosene for rentekutt skyves fremover i tid, sier Jensen. Til tross for færre konkurser, er forbrukertilliten i Norge lav. Opinion sin forbrukertillitsindeks , en temperaturmåler på hvor villige nordmenn er til å bruke penger, falt i april til det laveste nivået siden desember 2023. Nedgangen har vært kraftig gjennom hele våren, drevet av global uro og skuffelse over færre rentekutt enn mange hadde håpet på. Den mest utsatte næringen over tid Innen bygg- og anleggsnæringen, som de siste årene har vært preget av stans i nye boligprosjekter, falt konkursene med seks prosent i april 2024. Så langt i år har bransjen en konkursnedgang på fem prosent. – Det er fortsatt krevende tider i byggebransjen. Selv om markedet preges av høye renter og et lavt aktivitetsnivå, tyder nedgangen vi ser i konkursomfanget på at flere aktører evner å tilpasse seg en ny virkelighet, sier Jensen. I april gikk likevel flere store selskaper innen bygg og eiendom konkurs. Blant annet eiendomsutvikleren Cityplan, som gikk til skifteretten med over en halv milliard i gjeld. I serveringsbransjen, som lenge har vært hardt utsatt for kostnadsøkninger og svekket kjøpekraft blant forbrukerne, ble det i april registrert 46 prosent færre konkurser mot april 2024. Samtidig er det hittil i år, mot de fire første månedene i fjor rundt 2 prosent færre serveringskonkurser. Ser at antallet inkassosaker har flatet ut På tross av mye ekstern støy over tid for virksomhetene, viser norsk næringsliv motstandsdyktighet. Bildet som tegnes av en reduksjon i konkursomfanget, stemmer overens med inkassoutviklingen, som hos Fair de siste tre månedene har hatt en horisontal utvikling. – Vi ser tegn til at mange bedrifter har funnet fotfeste i et krevende marked. Inkassoomfanget har ligget på samme nivå flere måneder på rad og viser en utvikling som gir grunn til forsiktig optimisme. Når inkassosakene flater ut, er det ofte et tidlig signal om at bedriftene klarer å betale regningene sine, og det er et godt tegn, sier Jensen Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert
- – Vi blir fattigere, men ikke fattige | Fair Norge
Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. 241.269 nordmenn sto oppført med aktive betalingsanmerkninger ved utgangen av mars. Det er i overkant av 4.000 færre enn i slutten av januar. Antall negative saker pr. person har riktignok økt marginalt i samme periode, fra 5,99 til 6,02. – Uavhengig av pandemi, dyrtid, inflasjon, renter eller generelt høyere kostnader er utviklingen på betalingsanmerkninger stabilt jevn , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. – Et lite unntak er antall betalingsanmerkninger på foretak, og antall negative saker pr. foretak. Her viser tendensen en svak men jevn økning, tilføyer han. Ved slutten av første kvartal sto 85.556 foretak oppført med betalingsanmerkninger, en økning på om lag 1.500 foretak sammenlignet med inngangen til året. Ser man kun på AS og ASA har antall selskaper med betalingsanmerkninger økt fra 54.225 til 55.744 i samme periode. De fleste har mindre, men likevel nok Fjærestad mener det er vanskelig å komme med noen konklusjoner om hvorfor kurven er såpass stabil, til tross for de mange eksterne faktorene som har preget norsk økonomi de seneste årene. – Det eneste som blir stadig tydeligere er at andelen nordmenn som sliter økonomisk holder seg jevn, uavhengig av svingningene i økonomien generelt, kommenterer han. Per Fjærestad er daglig leder i Creditsafe Norway (foto: Moment Studio) Likevel åpner han for at realiteten mange opplever kan være en annen enn hva tallene viser. – Det er klart at økonomien påvirker oss. Høye renter, inflasjon og økte matvarepriser gjør at de aller fleste merker det på lommeboka. Vi har mindre penger å rutte med, og må stramme inn livreima. Men de fleste har likevel nok. Vi blir fattigere, men ikke fattige. Vi drar fortsatt på ferie, og kjøper fortsatt ny bil. Det er bare litt færre ferier og en litt billigere bil , utdyper han. Mørketall Fjærestad påpeker at betalingsanmerkninger først kommer for de som virkelig sliter økonomisk, og at det er denne gruppen som holder seg stabil. – Tallene tilsier at de fl este personene i denne gruppen sannsynligvis ville endt opp der uavhengig av det overordnede økonomiske bildet , sier han. Statistikkene har riktignok én svakhet: – Vi må ta høyde for at det er en skjult gruppe her, nemlig de som sliter såpass at de ikke har tilgang til kredittmarkedet i utgangspunktet. De som er aller vanskeligst stilt er trolig en økende gruppe, men det kommer ikke frem i statistikkene. Der er mørketall vi må være klar over og observante på , avslutter Fjærestad. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert
- God jul og godt nytt år! | Fair Norge
2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. God jul og godt nytt år! 20. desember 2022 2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. Det har vært et år med store omveltninger i samfunnet. Rekordhøye priser på strøm, mat og drivstoff, kombinert med hyppige renteøkninger, har gitt store utfordringer for økonomien i husholdningene og næringslivet. Det har ført til et utfordrende år for mange, og vi har gjort vårt ytterste for å hjelpe våre kunder. I året som har gått har vi fortsatt å vokse og fått muligheten til å hjelpe enda flere ut av økonomiske vanskeligheter. Vi har fått flere nye oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og vi har fått flere nye talenter med på laget. Vi har også vokst ut av våre gamle kontorlokaler, og når vi er tilbake etter jul vil vi flytte inn i våre helt nye lokaler på Løren. Hvert år gir vi en pengegave til et veldedig formål, og i år ønsker vi å gi gaven til Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og de ønsker å hjelpe dem til å skape et bedre liv for seg og sine, gjennom «hjelp til selvhjelp». Fattighuset bistår mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosial klienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Fattighuset har opplevd en kraftig økning i personer som sliter økonomisk det siste året, og vi håper denne julegaven fra oss kan bidra til å styrke tilbudet til de som trenger det. Vi vil benytte anledningen til å takke dere for det gode samarbeidet vi har hatt i året som gikk. Vi setter stor pris på tilliten dere har vist oss og ser frem til å fortsette å jobbe sammen i året som kommer. God jul og godt nytt år fra alle oss i Fair! Relatert
- Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene | Fair Norge
Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Relatert
- Fair Distribution er tildelt kontrakt på distribusjonstjenester for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) de neste tre årene | Fair Norge
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. Fair Distribution er tildelt kontrakt på distribusjonstjenester for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) de neste tre årene 19. mars 2021 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. De leverer lønns- og regnskapstjenester til rundt 90 prosent av statsforvaltningen, og har også ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. DFØ startet sin innkjøpsprosess på distribusjonstjenester 02.01.2021, og 04.03.2021 fikk Fair tilsendt tildelingsbrevet. Natt til tirsdag gikk klagefristen ut, og vi kan med glede meddele at Fair Distribution har blitt tildelt kontrakten. Om tildelingen sier DFØ følgende: På tildelingskriteriet kvalitet er valgte leverandør vurdert å ha den beste løsningen basert på beskrivelser i løsningsforslaget. De viser gjennomgående i sitt tilbud til svært utdypende besvarelser som gir DFØ god innsikt i løsningens funksjonalitet. Oppfyllelse av kravene bekreftes også ved demonstrasjon av løsningen. Valgte leverandør leverer en løsning som er fleksibel, og som gir DFØ tilpasningsmuligheter etter våre behov. Løsningen tilgjengeliggjør solid flerfirmafunksjonalitet og gir mulighet for DFØ til å drifte løsningen selv. Valgte leverandør er i tillegg vurdert som beste leverandør på grunn av at de gir dyp tilgang til data, som tilfredsstiller DFØs informasjons- og analysebehov, inkludert et ferdig analyseverktøy i løsningen. Når det gjelder underkriteriet gjennomføring har leverandørenes plan for etableringsfasen og leveransefrist blitt vurdert. Valgte leverandør viser en detaljert og god plan som beskriver ulike faser i prosjektet, med tidsfrister for leveransen av løsningen. DFØs forslag til fremdriftsplan bekreftes, men valgte leverandør skiller seg fra de andre leverandørene ved at de sannsynliggjør en kortere leveransefrist og viser stor fleksibilitet i planen. Etter en totalvurdering av tildelingskriteriene er Fair Distribution vurdert til å være den beste leverandøren «Vi setter stor pris på tilbakemeldingen fra DFØ, og er utrolig fornøyd med at vi vinner denne kontrakten. Fra anbudet kom ut til vi nå signerte har dette vært en av de prioriterte satsningsområdene våre. DFØ er en utrolig spennende oppdragsgiver som kommer til å utfordre oss i de kommende årene. Dette befester vår posisjon som den ledende leverandøren av distribusjonstjenester i Norge» sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Om avtalen Avtalen strekker seg over to år. Fair Distribution vil i denne perioden distribuere fakturaer for DFØ i følgende formater: Print Avtalegiro eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 EHF E-postfaktura SMS faktura Digipost Relatert
- Unngå inkasso på studielånet | Fair Norge
Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Unngå inkasso på studielånet 10. august 2023 Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Høyere studielånsrenter vil bety enda strammere økonomi for nyutdannede studenter som allerede sliter med å betale ned på studiegjelden sin. Lånekassen har meldt om at antall purringer øker, og at det er flere som får lånet sitt sendt til inkasso. Nye rentesatser fra 1. september Den flytende studielånsrenta heves til 3,948 prosent, mens de nye fastrentene vil være: 4,879 prosent for tre års bindingstid (+ 0,613%) 4,755 prosent for fem års bindingstid (+0,595%) 4,583 prosent for ti års bindingstid (+0,442%) Betalingsutsettelser og sletting av renter Lånekassen tilbyr muligheten til å utsette tilbakebetalingen opptil 36 ganger – tilsvarende tre år – i løpet av nedbetalingstiden. I tillegg kan du også ha rett på sletting av renter på studielånet dersom du er i en situasjon hvor du har lav inntekt. Uteksaminerte studenter som ikke betaler regningene og heller ikke søker om betalingsutsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso. – Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det betyr at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Studielånet er et godt lån, men det kan bli dyrt om du lar være å betale. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso , forklarer administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen i en pressemelding som de sendte ut i april om at flere hadde problemer med å betale. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har noen gode råd hvis du har betalingsproblemer: Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger, tilsvarende tre år, uten bestemte vilkår Lav inntekt, arbeidsledighet eller sykdom kan gi rett på sletting av renter på studielån Har du blitt uføretrygdet, kan du få slettet studiegjeld Ta kontakt med banken og sjekk om du kan få avdragsfrihet på bolig- og billånet Se om du kan samle og refinansiere kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån til en lavere rente Hvis du også har fått restskatt som må betales, kontakt skattehjelpen på Skatteetatens sider . Ellers vil det påløpe ekstra purregebyr hvis du ikke betaler i tide. Dersom du ikke har mulighet til å betale er det viktig at du benytter de mulighetene som er tilgjengelig. Les mer om dette på Lånekassens hjemmesider . Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert










