Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Konkursutvikling uke 28: Nesten dobbelt så mange konkurser i koronautsatte bransjer i andre kvartal 12. juli 2020 Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Det var nesten dobbelt så mange konkurser i de mest koronautsatte bransjene i andre kvartal sammenliknet med første. Totalt var det 99 konkurser i andre kvartal i utvalgte bransjer som reiseliv, undervisning, film og underholdning (se oversikt under), mot 52 i første kvartal. Tjenestetilbudet til nordmenn rammes hardt fra første til andre kvartal. Det er en kraftig økning i konkurser innenfor sektorer som normalt sett er lite rammet av konkurser. Antall konkurser innenfor reisebyråvirksomhet stiger med hele 300% fra første til andre kvartal. Andre rammede bransjer er (konkursvekst i parentes) film (200%), kunstnerisk virksomhet (167%), sport- og fritidsaktiviteter (100%), undervisning (73%) og helsetjenester (67%) Antall konkurser så langt i år er litt under 5% lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig er konkursene mye større (67% høyere omsetning) og rammer mange flere ansatte (68% flere ansatte rammet til nå i år). Det er store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Blant denne ukens større konkurser finner vi Kleven Verft AS, ABK Bemanning AS og Roomservice konkurs. Til nå i år har nesten 17,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 28 2020 er det registrert 65 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 64 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2047 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 28 med 17 konkurser. Relatert

Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. 2023 blir betydningsfullt for inkassobransjen 19. januar 2023 Kronikk av Christine Spersrud, bransjeleder i Virke Finans Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. Mange i bransjen venter i spenning på ny inkassolov, som er like om hjørnet. De siste signalene Virke har fått er at loven vil kommet i løpet av 2023. I den forbindelse kan vi forvente mediedebatt og politisk oppmerksomhet rundt bransjen. Da blir det desto viktigere å markere seg som en seriøs bransje som ønsker å finne gode løsninger for de med mye uoppgjort gjeld. Hvis det er en ting vi kan være sikre på, så er det at en debatt om rammevilkår for inkassobransjen helt sikkert vil munne i et forbrukerperspektiv og med et fokus på sårbare grupper med mye og uoversiktlig gjeld. Inkassoportal – vinn-vinn for hele samfunnet I den forbindelse tror jeg arbeidet med en inkassoportal blir svært viktig. Fordi det er det viktigste verktøyet vi har for å hjelpe denne sårbare gruppen. I dag må du som privatperson sende epost til alle 77 inkassoselskaper og be om innsyn i gjelden din for å få en helhetlig oversikt. Det er en jobb som kan virke overveldende for de som står i en vanskelig økonomisk situasjon. En inkassoportal vil gi disse personene mulighet til å få en samlet oversikt over all gjeld oppsummert på ett sted, det vil gjøre jobben lettere for gjeldsrådgivere i NAV, og det vil gjøre arbeidet lettere for inkassoselskapene som bruker mye tid og kapasitet på å svare ut disse enkelthenvendelsene. En slik portal vil komme hele samfunnet til gode. I dag finnes det opp til flere gjeldsregistre der man kan få oversikt over usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld. Barne- og familiedepartementet har foreslått at også pantesikret gjeld, slik som boliggjeld og bilgjeld, bør inkluderes i gjeldsregistrene. Det er positivt, men Virke synes at også inkassogjeld på sikt bør være en del av gjeldsinformasjonsforskriften, slik at alt i fremtiden kan bli samlet på samme sted. En inkassoportal vil være god hjelp på vei til et helhetlig gjeldsregisterlovverk for fremtiden. Det vil gjøre det enklere for finansforetak å vurdere sine kunders gjeld mer presist, og fatte riktige beslutninger når de er i kontakt med mennesker med mye gjeld. Det vil også gi folk bedre økonomisk oversikt og kontroll. Et viktig samfunnsoppdrag I dag har nordmenn 115 milliarder kroner i inkassogjeld, en økning på 50 mrd kr de siste ti årene. Vi går dessuten inn i et år der folk opplever vanskeligere tider i sin privatøkonomi på grunn av høye strømpriser, økte priser på dagligvarer og høyere boligrente. Dette vil være bakteppet for diskusjonen når inkassoloven legges frem. Utfordringen for bransjen blir å vise frem vårt viktige samfunnsoppdrag oppi alt dette; nettopp at vi krever inn gjeld som ikke er betalt inn til fristen. Dette er en kritisk funksjon i en velfungerende økonomi, og særlig for en økonomi som i stadig større grad blir mer avhengig av kreditt. De senere årene har det blitt langt lettere for hver og en å få kreditt. Nye innovative og digitale kredittløsninger har banet vei, og de skal vi heie frem. Norge er på toppen over de mest kontantfrie samfunn i verden. Det er et digitalt fortrinn som gir muligheter for fremtiden, og som det må bygges videre på. Samtidig må vi minne om at det er viktig for stabiliteten i kredittmarkedene at folk betaler tilbake gjelden som er tatt opp på kreditt. Det er viktig for alle bedrifter som tilbyr varer og tjenester på kreditt, for at de skal gå rundt. Det er et viktig økonomisk prinsipp at hvis man tar opp lån eller kjøper noe på kreditt, så skal det betales tilbake. Forenkling og forståelig regelverk Når Virke har diskutert inkassoloven med beslutningstakere og myndighetene har vi vært tydelige på at det må være enkelt for næringslivet å følge nye lover og regler, og at den nye loven bør være tilpasset en digitalisert arbeidshverdag. Vi har utvist bekymring for at loven blir på et detaljnivå som gjør det mer komplisert for selskapene å drive inkasso, og særlig når det kommer til punktet om sammenslåing av krav. Nytt regelverk bør være tilpasset gode digitale løsninger. Dersom dette punktet blir realisert, ønsker vi en tett dialog med Justisdepartementet på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Vi er opptatt av at en forskrift må presentere en god og forståelig løsning for alle våre selskaper. Tettere samarbeid med fintech-bransjen I Virke skal vi til neste år jobbe med en strategisk satsing rettet mot fintech-bransjen. Vi ser at selskaper som driver innenfor open finance, blant annet betalingstjenester, naturlig hører hjemme hos oss. Skal Virke være relevante i årene fremover, må vi være frempå når det gjelder teknologi og digitalisering. Derfor starter vi en strategisk satsing nå rettet mot teknologiselskaper som har særlig interesse av å være tettere tilknyttet handel og retail. Vi ønsker å synliggjøre mye tydeligere våre teknologi-medlemmer – vi har faktisk 2500 av dem innenfor IKT, rådgivning og finans. Målet er å skape synergier på tvers av bransjer, lage gode møteplasser og finne et fellesskap der dere kan møtes og utforske kommersielle muligheter. Mer om dette vil komme i begynnelsen av året.For inkassobransjen vil det bety at dere vil få muligheten til å bli tettere knyttet opp mot interessante partnere innenfor teknologi og fintech. Vi har allerede sikret oss et samarbeid neste år med Fintech Norway som samler rundt 50 av de fremste fintech-selskapene i landet. Et spennende år i vente Virke har i dag 51 inkassomedlemmer, av totalt 77 selskaper med inkassokonsesjon. Det betyr at vi vil være en viktig stemme det neste året når inkassoloven kommer på plass. Vi har sett en halvering i antall inkassoselskaper det siste tiåret og bransjen har vært gjennom nedbemanninger og konsolideringer. Straks skal den viktigste rammebetingelsen presenteres, som skal diktere vilkårene for bransjene for fremtiden. 2023 kan definitivt bli et viktig merkeår som setter videre retning for inkassobransjen. Christine Spersrud (Virke Finans) Relatert

Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS velger Fair Distribution 19. juni 2019 Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Avtalen løper i tre år med et fakturavolum på 2 til 4 millioner fakturaer per år. Fairs leveranse skal bidra til å digitalisere Vegamot og Bompengeselskapet Nord AS sin distribusjon i størst mulig grad. Samarbeidet starter umiddelbart, med oppstart av leveranse i løpet av måneden. «Fair har den nyeste multikanalen for distribusjon av fakturaer og dokumenter i markedet, og har stor kompetanse innenfor dette. Vi er veldig fornøyde med at de tar utfordringene med å få oss i produksjon på kun en måned» , sier Jørgen Dahlberg, Driftssjef Vegamot AS. «Dette er en svært viktig kontrakt for oss, og vår første kontrakt innen offentlig sektor. Bompengeselskaper er et viktig satsningsområde for oss, og vi er veldig fornøyde med at vi vant denne kontrakten. Vegamot og Bompengeselskapet Nord er en samarbeidspartner som vil utfordre oss med sine høye forventninger til leveransekapasitet og driftskvalitet, og vi gleder oss til levere på disse forventningene» , sier Rune Heimstad, CEO Fair Group. Om Vegamot AS Vegamot er ett av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i 5 regionale selskap. Vegamot har i Stortingets vedtak fått ansvar for å administrerere alle bompengeprosjekt i fylkene Trøndelag samt Møre og Romsdal. Om Bompengeselskapet Nord AS Bompengeselskap Nord er et regionalt bompengeselskap for Nordland, Troms og Finnmark fylke. Selskapet eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, herunder også forvaltning av bompengemidler og annen virksomhet som har en naturlig sammenheng med forannevnte virksomhet. Selskapets bompengeprosjekter skal legges til egne aksjeselskaper som eies av selskapet. Relatert

I november 2022 gjennomførte ReMidt IKS og Innherred Renovasjon IKS, via et felles innkjøpssamarbeid, et anbud på distribusjon av fakturaer og utsendelser. I januar 2023 ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. ReMidt og Innherred Renovasjon går til Fair Distribution 8. februar 2023 ReMidt IKS og Innherred Renovasjon IKS er interkommunale renovasjonsselskap i Trøndelag og Møre og Romsdal med ansvar for til sammen 26 kommuner. I november 2022 gjennomførte de, via et felles innkjøpssamarbeid, et anbud på distribusjon av fakturaer og utsendelser. I januar 2023 ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Det beste forholdet mellom pris og kvalitet I sin vurdering av tilbudet la ReMidt og Innherred Renovasjon blant annet vekt på gode rapporter, at Fair tilbyr den laveste prisen av alle leverandører og har utviklet en moderne distribusjonsplattform som er fleksibel, stabil og enkel å ta i bruk.I samarbeidet vil Fair jobbe for å øke andelen av digitale fakturaer. Både for å treffe kundene der de er for enkel betaling, men også fordi digitale utsendelser koster en brøkdel av print. Og det er med på å minske presset på miljøet. «Signeringen av ReMidt og Innherred viser at vår strategiske satsning mot kommunal og offentlig sektor gir resultater, og at våre løsninger blir godt mottatt» sier daglig leder, Rune Heimstad, i Fair Distribution. Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 31. august 2021 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Han er godt vant til å jobbe med komplekse kunder og kundeoppgaver, og hans erfaring med bransjen fra tidligere konsulentarbeid gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Morten har allerede gjennomført sine første kundemøter, og er godt i gang. Fair er allerede en av de største fakturadistributørene i Norge, gjennom Fair Distribution, og Morten vil i starten jobbe hovedsakelig i dette segmentet. -- Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Morten. For oss er det viktig å tiltrekke oss medarbeidere med rett kompetanse, og erfaringen han bringer inn i Fairs kommersielle team utfyller oss på en god og spennende måte. Gjennom ansettelsen av Morten viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Vi ønsker Morten riktig varmt velkommen! Relatert

Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Konkursutvikling uke 36: Trosset spådom om bransjedød – nesten ingen konkurser i reiseliv 7. september 2020 Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Til tross for at det har vært ventet konkursras og masseoppsigelser i norsk reiseliv som følge av koronakrisen, har tallene latt vente på seg. Siden 12. mars er kun 13 overnattingsaktører og 20 reisebyråer slått konkurs. Det er samlet kun to prosent av konkursene etter Norge stengte ned. Selv om tallene er høyere enn i 2019 er de fortsatt på et lavt nivå. Dette står i skarp kontrast til en fersk medlemsundersøkelse fra NHO som viser en stigende konkursfrykt i reiselivet. 34 prosent, eller over 1 av 3, mener det er en reell risiko for konkurs. Det samme tallet var 25 prosent i slutten av juni. Ifølge NHO skyldes den økte frykten de nye smittevernsrestriksjonene fra myndighetene, reiserestriksjoner og skjenkestopp ved midnatt. Selv om det til nå har vært få konkurser i reiseliv, kan det være at frykten har bygget seg opp parallelt. Regjeringen har etablert en tilskuddsordning på 250 millioner kroner for reiselivsnæringen til å gjennomføre omstillingsprosjekter som gjør dem i stand til å tilpasse seg den krevende situasjonen under korona-krisen. Fristen for søknad er 15. september. I tillegg har Stortinget redusert momsen for reiselivet fra 12 til 6 prosent frem til 31. oktober. Ifølge regjeringen jobbes det med ytterligere tiltak for reiselivet. Blant overnattingsaktørene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi hoteller som Maribel, P-Hotels Bergen og Bjørnafjorden Hotell. 61 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 36), mot 86 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 20,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og mer enn 16 250 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 797 arbeidsplasser og 12,2 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. De største konkursene i uke 36 var konkursene i CS Renhold AS (146 ansatte), Madmo Transport AS (82 ansatte) og Nybygg Oslo AS (43 ansatte). Disse konkursene berørte alene 271 arbeidsplasser. Tall for uke 36 I uke 36 2020 er det registrert 61 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 82 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2410 (se tabell under). Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 36 var nesten 2,5 ganger høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 145 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser.  Konkursutvikling august: Sommeren kronet med mageplask for næringslivet – konkursvekst på over 50 prosent 1. september 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser. – Sommerens oppblomstring av konkurser fortsatte i august. Basert på de siste månedene er vi inne i et trendskifte med sterk konkursvekst og høsten ser ikke lovende ut , sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten over 50 prosent i august De siste fire månedene har gitt en markant oppblomstring av konkurser i Norge, legger vi de offisielle konkurstallene til grunn. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 140 i august i fjor. Så langt i år har 1974 selskaper gått konkurs, nesten 15 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor Serveringsbransjen og detaljhandelen drar opp antallet I august gikk 27 serveringsvirksomheter konkurs, nesten dobbelt så mange som i august i fjor. I tillegg bidro detaljhandelen til den største veksten i antall nye konkurser. Bygg– og anleggsbransjen er fortsatt den bransjen som er mest utsatt for konkurser, men i august endte fasiten på omtrent det samme nivået som i august 2021. Konkursene øker i størrelse I august ble konkursene større og mer alvorlige, noe som er en fortsettelse på trenden fra tidligere i år. Virksomhetene som gikk konkurs i august omsatte for omtrent 1,1 milliarder kroner, opp 86 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette øker gjennomsnittskonkursen med vel 22 prosent. 726 ansatte ble berørt av månedens konkurser. Oslo og Viken dominerer De regionene med høyest næringstetthet drar også opp konkurstallene i august. I Oslo var det nesten dobbelt så mange konkurser i august i år sammenliknet med i fjor, også Viken hadde sterk konkursvekst. Derimot er det Troms og Finnmark som så langt i år har hatt den høyeste konkursveksten, med 141 konkurser sammenliknet med 58 i tilsvarende periode i fjor. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg som økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at inkasso både i bedrift og privat knyttet til strøm vil øke sterkt, og at dette vil sette store spor i konkurstallene, naturlig nok med store regionale forskjeller. De regionene som er truffet hardest av strømkrisen er også de med størst næringstetthet. Denne saken ble også fanget opp av NTB, og andre mediehus. – https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137 Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Administrerende Direktør Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert

Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Egil Årrestad: – Nå har den positive trenden snudd 23. januar 2023 Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021. Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,27 prosent, ser Egil Årrestad i Gjeldsregisteret at vi nå ser et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – og en trend han tror vil fortsette utover i 2023. – Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på lufta i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull , sier Årrestad. Mange har fremdeles god kontroll på økonomien Kredittkortgjeld som ikke er forfalt, er på mange måter en “pulsmåler” for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen her nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien. – Ut ifra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når tegningen kommer, sier Årrestad. – Som forventet fikk vi et lite hopp i kredittkortbruken i november, trolig i sammenheng med “Black Week”, og at mange har slått til på ulike tilbud. Derfor er det positivt å se at kredittkortgjelden sank fra november til desember. Det tyder på at de fl este har god kontroll på økonomien til tross for økt forbruk, og har nok i reserve til å betale ned gjelden før den blir rentebærende. I desember 2021 utgjorde ikke-rentebærende kredittkortgjeld totalt 22 milliarder kroner. I desember 2022 hadde dette tallet økt til 24,2 milliarder, med en topp på 25,6 milliarder i november. Spørsmålet nå er hvordan denne utviklingen vil arte seg i 2023, og om andelen rentebærende kredittkortgjeld vil øke. Rentebærende forbruksgjeld har økt etter sommeren Utviklingskurven for rentebærende forbruksgjeld skiller seg markant fra kredittkortgjelden. Totalt for 2022 hadde vi en nedgang i rentebærende forbruksgjeld på 1,9 milliarder kroner, fra 128,1 milliarder i desember 2021 til 126,2 milliarder i desember i fjor. Til tross for den positive utviklingen for året totalt sett, viser trenden nå tydelig at den rentebærende forbruksgjelden i befolkningen øker. Fra juni, da gjelden var på sitt laveste med 123,9 milliarder, og frem til og med desember i fjor vokste gjelden med hele 2,6 milliarder – en økning på 2,2%. – Pandemien gjorde at folk var forsiktige med å ta opp forbrukslån. Behovet var også lavere, på grunn av koronarestriksjoner på reise og uteliv, og dette gjorde at både forbruk og gjeld ble redusert. Dette fulgte oss delvis inn i 2022, men i sommer snudde det, og ut ifra samfunnsutviklingen vi ser nå tyder alt på at gjelden vil fortsette å øke, sier Årrestad. – Nå er det flere som sliter, og en del trenger kanskje et verktøy for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Derfor velger de å ta opp forbrukslån. Jeg håper disse har evne til å betale i tide, slik at dette ikke går over til å bli gjeldsproblemer. Men med tanke på det høye kostnadsnivået husholdningene opplever, er nok dette en indikasjon på at flere trolig vil få betalingsproblemer utover våren. Høyest gjeld i Finnmark og på Øvre Romerike Om man ser på gjeldsfordelingen på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad. Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret. Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år. Relatert

I 2021 sendte Fair over 20 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Våre kunder har en digitaliseringsgrad på 83%, det vil si at over 16 millioner fakturaer ble sendt ut digitalt. 20 millioner fakturaer - hva har dette fortalt oss? 8. mars 2022 I 2021 sendte Fair over 20 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Våre kunder har en digitaliseringsgrad på 83%, det vil si at over 16 millioner fakturaer ble sendt ut digitalt. Rune Heimstad, daglig leder i Fair Distribution - Det er interessant å se trenden på betalingsgraden blant betalerne. Papirfaktura er betalingskanalen med dårligst betalingsgrad, og den har forverret seg det siste året med en nedgang på nesten seks prosentpoeng. Blant de digitale kanalene går ePost noe tilbake. Det er i grunn som forventet, da nordmenn stadig får mer epost. Digipost er kanalen med størst fremgang. Det er overraskende, all den tid dette tradisjonelt sett har vært en kanal med tilbakegang. Ellers er det lite endringer på de andre betalingskanalene , sier daglig leder i Fair Distribution, Rune Heimstad. AvtaleGiro troner fortsatt på toppen som kanalen med best betalingsgrad, hvor tilnærmet alle Avtalegirotrekk blir gjennomført ved forfall. Det blir spennende å se hvordan utviklingen i denne kanalen blir gjennom 2022, da blant annet strømfakturaer gjerne blir betalt gjennom denne kanalen. For å sikre transaksjonene på avtalegiro selv om beløpet som skal trekkes overstiger trekkgrensen, har Fair utviklet teknologi som snapper opp trekk som ikke går gjennom. Dette sørger for at våre oppdragsgivere får betalt selv om fakturabeløpet overstiger trekkgrensen. Det er også betryggende å se at EHF faktura til bedrifter har så høy betalingsgrad innen forfall. Det viser at satsningen på en felles bedriftsløsning for forsendelse og mottak av fakturaer har hatt god effekt på likviditeten for bedrifter. Vi håper fortsatt at formatet skal videreutvikles til å også omfatte purringer med gebyr og inkassosaker. Dette vil være med å løfte betalingsgraden på ubetalte fakturaer ytterligere, og hjelpe inkassoselskapene i digitaliseringsarbeidet. En annen viktig faktor når vi skal se på effekten av de forskjellige kanalene, er hvor mange avvik på innbetaling av fakturabeløpet de forskjellige kanalene medfører fortsetterHeimstad. Print troner på toppen som den kanalen hvor flest over- eller underbetaler en faktura, med Digipost og ePost like i hælene. Slike avvik krever ofte ekstra oppfølging og blir en direkte kostnad for bedriften å håndtere – enda en grunn til å velge digitale kanaler Gjennom helt ny teknologi overvåker Fair betalingsgraden på de ulike fakturakanalene i sanntid. Dette for å hjelpe våre kunder å ta de beste beslutningene når det gjelder utsendelseskanal. – Vi ser at valgene man gjør i en oppstartsfase ofte følger selskapene gjennom år, uten at det blir gjort endringer underveis. Fremover vil vi innføre nye betalingsalternativer på våre fakturaer, og vi forventer at det fremover vil være et økende utvalg av betalingsalternativer å velge mellom. Med inntoget av open banking og PSD2 vil vi få betalingsalternativer som er mye mer kostnadseffektive enn kort- og Vippsbetalinger, og som faktisk kan være alternativer til tradisjonell bankbetaling. Da blir det viktig å ha en leverandør med god innsikt og erfaring, og en teknologi hvor man kan endre kanalvalg på minutter. Dette vil gi store utslag på likviditeten og den faktiske kostanden ved faktureringen , avslutter Heimstad. Relatert

381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Marerittet fortsetter i bygg og anlegg: Konkursoppgang på 52 prosent mot samme periode i fjor 1. november 2023 381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Fullstendig byggestopp og ikke-eksisterende aktivitet i nyboligmarkedet presser bygg- og anleggssektoren. Bransjen stod for nesten en av fire konkurser i oktober, og har en økning på 52 prosent målt mot samme måned i fjor. Totalt er antall konkurser i alle sektorer opp 29 prosent, mot oktober i fjor. Nå forventer inkassoselskapet Fair Collection konkursras og nedbemanninger gjennom vinteren. – Den høye konkurstakten i bygg- og anleggsektoren fortsetter. Selskapene klarer ikke skape nok aktivitet og nyboligmarkedet er i dødens dal. De elendige fremtidsutsiktene og fraværet av prosjekter som settes i gang er alarmerende. Tallene våre gir grunn til å forvente at det vil bli omfattende nedbemanning fremover , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. 93 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gikk konkurs i oktober. Det utgjør nesten en fjerdedel av det totale konkursomfanget. Hittil i år har 26,9 prosent av alle konkurser vært virksomheter innen bygg- og anlegg. Tall fra Boligprodusentenes forening viste at nyboligsalget falt 38 prosent på landsbasis i september. Totalt gikk 381 bedrifter konkurs i oktober. Det er en vekst på 29 prosent målt mot fjoråret, og opp over 56 prosent sammenliknet med 2021. Rentespøkelset skremmer forbrukerne For å få kontroll på inflasjonen har sentralbanksjef Ida Wolden Bache hevet styringsrenten i et rekordtempo, fra 0,25 til 4,25 prosent på to år. Husholdningene må prioritere hardere, og kombinert med strengere utlånskrav fra bankene velger forbrukerne bort boligkjøp. – Husholdningenes kjøpekraft og økonomiske prioriteringer er på kort tid markant endret. Renteoppgangen har gjort et kraftig innhugg i mulighetene for lån og finansiering til bolig. Folk prøver å få hverdagen til å gå rundt og betale regningene sine. De har ikke ny bolig som prioritet og dette spiller sterkt inn på konkursveksten vi ser i bygg og anlegg , sier Aandalen. Utlånsforskriften sier at bankene må teste om kundene tåler en renteoppgang på ytterligere 3 prosentpoeng på sin samlede gjeld. Med dagens rentenivåer betyr det i praksis at forbrukerne må tåle over 8 prosent rente på nye lån. Store konkursutslag i distriktet I flere fylker har antall konkurser nesten doblet seg sammenliknet med fjoråret. I Agder var konkursoppgangen på 83 prosent, i Troms og Finnmark 87,5 prosent, mens Møre og Romsdal har tredoblet antallet konkurser, med en oppgang på 325 prosent. Det er Oslo og Viken som står for majoriteten av konkursene, med 39,4 prosent av konkursene i oktober. I disse fylkene er omfanget på et relativt likt nivå sammenliknet med fjoråret. De økte rentene slår også kraftig inn i tallene for varehandelen, som har falt i tre måneder på rad. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen falt med 0,3 prosent fra august til september 2023. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert