Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. Våre ambisjoner for 2020 22. januar 2020 2019 ligger allerede nesten en måned bak oss, og 2020 er i gang. Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. 2019 inneholdt mange høydepunkter, og vi lister her opp noen av de: Vi gikk «live» med distribusjonstjenester og innfordring i slutten av mars Samtidig som vi gikk «live» innførte vi vår Fair modell, som belaster de som skylder penger vesentlig mindre enn bransjenormen Inngikk samarbeid med en aktør innenfor finansielle tjenester Inngikk samarbeid med en aktør som håndterer reskontroadministrasjon Utviklet ny betalingsløsning for tannleger Vant det største offentlige anbudet på innfordringstjenester Vant det største offentlige anbudet på distribusjonstjenester Flyttet til nye, større lokaler Økte antall ansatte fra syv til fjorten Signerte avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres Signerte avtaler for innfordring av over 100.000 saker i året Tatt over en stor innfordringsportefølje bestående av over 10.000 inkassosaker Sørget for å få stemmen vår hørt i debatten knyttet til ny inkassolov Vi kan trygt si at vi etablerte oss som et mellomstort betalingsselskap. Dette hadde vi ikke fått til uten våre kunder, og vi er svært takknemlige for tilliten de har vist oss. I 2020 har vi betraktelig større ambisjoner. Dette er året hvor vi skal Etablere oss i nye markeder (Sverige og Finland) Etablere nye teknologiske løsninger som vil revolusjonere betalingsmarkedet Vinne nye store kunder Etablere oss som det viktigste betalingsselskapet i Norge Vi er allerede godt i gang, og med de rette hodene på plass skal vi sørge for at dette blir en realitet. Men før vi kommer ordentlig i gang med alt vi skal gjøre skal vi sørge for at lovendringen som står på trappene blir god nok for de svakeste i samfunnet. Det vi har fått med oss av forslag til endringer så langt, er langt fra godt nok, og her skal vi hjelpe alle aktørene i bransjen til å ta det ansvaret som hviler på oss. Siste ord er ikke sagt, og vi ser frem til debatten. Vi ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter et riktig godt 2020 Relatert

Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Konkursutvikling uke 26: Stengte restauranter ga konkurstoppen 29. juni 2020 Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Innlandet og Nordland har alle en økning i antall konkurser siden Norge stengte ned 12. mars i år (se detaljer nedenfor). Størst har konkursveksten vært i Vestfold og Telemark med hele 27 prosent, med totalt 94 konkurser (74). Både i Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark kan konkursveksten i stor grad tilskrives økning i konkurser innen serveringsbransjen. I begge fylkene er konkursveksten i bransjen opp med minst 60 prosent. I Nordland skyldes økningen en blanding av flere konkurser innen bygg og anlegg, og servering. I Innlandet gikk flere enn dobbelt så mange serveringssteder konkurs sammenliknet med fjoråret. Det var også en økning i konkurser i detaljhandelen på over 50 prosent. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk det børsnoterte selskapet Hudya Group AS og det kontroversielle selskapet Det Norske Kartselskapet AS konkurs. Til nå i år har nesten 16,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 76 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 26 I uke 26 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 105 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1900 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 26 med 18 konkurser. Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Vi har tatt i bruk kredittkortene igjen – men folk flest bruker ikke mer enn de kan betale 19. januar 2022 Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Da koronapandemien skylte over landet i mars 2020 utgjorde nordmenns samlede usikrede gjeld 170,6 milliarder kroner. I løpet av av 2020 ble denne gjelden redusert med 12,7 milliarder – en nedgang på 7,3%. Den positive trenden fortsatte også i fjor. Ved utgangen av desember 2021 viser tallene at vår samlede usikrede gjeld nå er 150,1 milliarder kroner – en nedgang på 10,9 milliarder (-6,8%) sammenlignet med 161 milliarder i desember 2020. Den samlede norske forbruksgjelden er dermed redusert med 23,6 milliarder de siste to årene. Hovedårsakene til dette er sannsynligvis myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, og ikke minst etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg er et redusert forbruk som følge av pandemien også en medvirkende årsak, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Egil Årrestad i Gjeldsregisteret Black Friday-effekten I november 2021 økte riktignok gjelden med 1,9 milliarder – en oppgang på 1,2%. Dette skyldes i all hovedsak såkalt ikke-forfalt kredittkortgjeld i forbindelse med Black Friday. – Black Friday og tilhørende helg befester posisjonen som årets største handledager, med en gjeldsvekst på én milliard. Resten av den samlede veksten i november ser ut til å ha fordelt seg over hele måneden. Så folk har nok har latt seg friste av gode tilbud gjennom hele måneden , sier Årrestad. Likevel holder omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld seg stabilt på et historisk lavt nivå. Til tross for økt bruk av kredittkort går summen for rentebærende forbruksgjeld marginalt ned, fra 129,7 milliarder i oktober til 129,4 i november. – Selv om den samlede gjelden går marginalt opp viser tallgrunnlaget med andre ord at folk flest betaler regningene i tide, og ikke bruker mer enn de kan betale. Tydelig mønster i kredittkortbruk Gjeldsregisterets statistikker viser et tydelig mønster i nordmenns bruk av kredittkort gjennom pandemien. – Da pandemien slo til sluttet folk å bruke penger. Så ser vi en optimisme frem mot sommeren 2020. Utover høsten faller kredittkortgjelden igjen, før den tar seg opp i november og frem mot jul. Så kom delta-varianten, med nye restriksjoner og ny nedstengning. Da raste nivået nedover igjen, og la seg lavere enn i april og mai 2020 , utdyper Årrestad. – Utover sommeren 2021 økte optimismen og forbruket nok en gang, i takt med økt vaksinering, men på grunn av gjenåpningen gikk det ikke ned igjen etter sommeren denne gang. I november økte det ytterligere, og resultatet var denne økningen på 1,9 milliarder. Omikron-tiltakene som ble innført 13. desember satte derimot en effektiv stopper for veksten vi så gjennom høsten. – Før julehandelen forventet vi en ytterligere økning i desember, men slik ble det ikke. I stedet fikk vi en nedgang på hele 3,4 milliarder, ned 2,2%, fordelt med 2,1 milliarder på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder på rentebærende forbruksgjeld. Dermed ble desember den måneden i andre halvår med størst reduksjon , sier Årrestad. Markant nedgang i gjeld blant utsatte grupper Tall fra Gjeldsregisteret og Finanstilsynet viser at det er de yngre aldersgruppene som har høyest andel inkassosaker på forbruksgjeld, sammenlignet med registrert forbruksgjeld hos Gjeldsregisteret. – Men det er også disse aldersgruppene som har størst reduksjon i forbruksgjeld, noe som kan tyde på at de ikke lenger pådrar seg gjeldsproblemer i like stor grad , påpeker Årrestad. Han trekker også frem en positiv utvikling blant utsatte grupper med fl ere kreditter og lån. – Vi ser en nedgang på hele 30% i antall personer med mer enn 20 lån og kreditter – fra 4.503 i januar 2020 til 3.158 i oktober 2021. I tillegg ser vi en gjeldsreduksjon på 1,2 milliarder, tilsvarende 20%, i denne gruppen. Antall personer med 4-20 lån og kreditter er redusert fra 242.750 til 184.864 (-3%) i samme periode. Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 21,2 milliarder kroner (-22%). Antall personer med 1-3 lån og kreditter er redusert fra 994.121 til 967.615 (-24%). Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 0,7 milliarder kroner (-1%). Ønsker seg en utvidelse av ordningen Årrestad er glad for at Gjeldsregisteret har spilt en viktig rolle for å redusere den “vonde”, rentebærende gjelden, og at det nå ser ut til at færre sliter med å betale gjelden sin. Nå håper han gjeldsregistrene vil bli utvidet til å også inkludere sikret gjeld, som boliglån, billån og gjeld til det offentlige. – Gjeldsregisteret skal forebygge gjeldsproblemer, blant annet gjennom å bidra til å forhindre at de som allerede har gjeldsproblemer tar opp ny gjeld.Nå har vi en god baseline på plass, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra offentlige myndigheter, banker og fi nansforetak som alle mener at det å ha en oversikt over hva en persons gjeld er, og hvordan den har utviklet seg, er et godt verktøy , sier Årrestad. – I tillegg har privatpersoner ytret ønsker om å finne all sin gjeld på ett sted. Stort sett ønsker altså alle en utvidelse av ordningen , avslutter han. Relatert

Happybytes signerte 19. juni en kontrakt med Fair Group på kredittopplysninger, distribusjon og inkassotjenester. Samarbeidet starter opp umiddelbart, med oppstart av leveranse rett over sommeren. Alt volumet til Happybytes vil strømme gjennom Fair sine tjenester innen 1.9.2019. Fair Group har inngått samarbeid med Happybytes 24. juni 2020 Happybytes signerte 19. juni en kontrakt med Fair Group på kredittopplysninger, distribusjon og inkassotjenester. Samarbeidet starter opp umiddelbart, med oppstart av leveranse rett over sommeren. Alt volumet til Happybytes vil strømme gjennom Fair sine tjenester innen 1.9.2019. «Fair har et helhetskonsept som passer oss veldig bra, og et verdisett som matcher godt med Happybytes’. Vi ser frem til å komme i gang med samarbeidet, og til å kunne tilby kundene våre enda bedre tjenester enn de får i dag, samtidig som de som har betalingsvansker blir ivaretatt på best mulig måte» , sier Thomas Sandaker, CEO Happybytes. Thomas Sandaker, daglig leder og gründer av Happybytes (foto: Happybytes) «Happybytes er en kunde som passer vårt konsept svært godt, og en viktig kunde for oss og vår satsning på telekom. Det er et selskap som er i kraftig vekst, og som samtidig er svært kundesentriske. Det passer vår modell godt. Vi gleder oss til å ta fatt på samarbeidet, og til å gjøre verden litt bedre sammen» , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Om Happybytes AS Vi tror på ærlig prising og en måte å sette sammen abonnementet på, slik at du betaler for det du faktisk bruker og trenger. Vi tror på enkelthet og åpenhet om hva ting koster og at det skal koste så lite som mulig, ikke så mye som mulig. Vi tror at god kundebehandling ikke bare er bra for deg, men også en smart måte å drive et mobilselskap på. Når du er fornøyd blir du vår viktigste ambassadør. For det er deg det handler om hos oss. Kunden. Vi tror at hvis vi lytter til hva du og våre andre kunder vil ha, så kan vi sammen skape et mobilselskap som på ekte setter kundens behov først. Velger du oss så er du ikke bare en kunde, men en stemme som vi gjerne vil at skal mene noe om hva vi skal gjøre mer av og hva vi skal gjøre mindre av. Relatert

Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Unngå inkasso på studielånet 10. august 2023 Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Høyere studielånsrenter vil bety enda strammere økonomi for nyutdannede studenter som allerede sliter med å betale ned på studiegjelden sin. Lånekassen har meldt om at antall purringer øker, og at det er flere som får lånet sitt sendt til inkasso. Nye rentesatser fra 1. september Den flytende studielånsrenta heves til 3,948 prosent, mens de nye fastrentene vil være: 4,879 prosent for tre års bindingstid (+ 0,613%) 4,755 prosent for fem års bindingstid (+0,595%) 4,583 prosent for ti års bindingstid (+0,442%) Betalingsutsettelser og sletting av renter Lånekassen tilbyr muligheten til å utsette tilbakebetalingen opptil 36 ganger – tilsvarende tre år – i løpet av nedbetalingstiden. I tillegg kan du også ha rett på sletting av renter på studielånet dersom du er i en situasjon hvor du har lav inntekt. Uteksaminerte studenter som ikke betaler regningene og heller ikke søker om betalingsutsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso. – Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det betyr at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Studielånet er et godt lån, men det kan bli dyrt om du lar være å betale. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso , forklarer administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen i en pressemelding som de sendte ut i april om at flere hadde problemer med å betale. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har noen gode råd hvis du har betalingsproblemer: Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger, tilsvarende tre år, uten bestemte vilkår Lav inntekt, arbeidsledighet eller sykdom kan gi rett på sletting av renter på studielån Har du blitt uføretrygdet, kan du få slettet studiegjeld Ta kontakt med banken og sjekk om du kan få avdragsfrihet på bolig- og billånet Se om du kan samle og refinansiere kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån til en lavere rente Hvis du også har fått restskatt som må betales, kontakt skattehjelpen på Skatteetatens sider . Ellers vil det påløpe ekstra purregebyr hvis du ikke betaler i tide. Dersom du ikke har mulighet til å betale er det viktig at du benytter de mulighetene som er tilgjengelig. Les mer om dette på Lånekassens hjemmesider . Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. PSD2 åpner dørene for å tenke nytt om kreditt 9. mai 2022 For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. Slik oppsummerer gründer og daglig leder Alf Gunnar Andersen i det uavhengige fintech-selskapet Horde viktigheten av PSD2, open banking og trygg deling av transaksjonsdata. Alf Gunnar Andersen, gründer og daglig leder i Horde Andersen, som også er styreleder i organisasjonen Fintech Norway, mener vi fremdeles har til gode å seden virkelige effekten av betalingstjenestedirektivet, som ble innført i 2019. – Formålet med PSD2 er å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse, og denne innovasjonen vil forhåpentligvis være til det bedre for både næringslivet og forbrukerne . Bedre kontroll over egen økonomi, gjeld og lånemuligheter Gjennom sitt arbeid i Horde, har Andersens fokus først og fremst vært rettet mot forbrukeraspektet vedPSD2 og open banking. – Ved hjelp av transaksjonsdata kan privatpersoner få tilgang til informasjon som gir dem langt bedre kontroll over egen økonomi og gjeld, og et bedre bilde av hvorvidt de kan påta seg en ny økonomisk forpliktelse , sier han. Via forbrukertjenester som Hordes app kan privatpersoner enkelt få tilgang til objektive data og tilbakemeldinger om både store og små økonomiske beslutninger – alt fra om du kan tjene på å flytteforsikringer og boliglån til hvorvidt de bør droppe byturen og i stedet betale ned på et kredittkort somhar blitt rentebærende. – Ved å få tilgang til denne informasjonen får du tidligere signaler på om du begynner å slite, og kan dermed ta grep før det går veldig galt. På motsatt side kan denne informasjonen vise et mer personifisert bilde av din privatøkonomi, og åpne nye muligheter for kreditt og lån hos foretak som benytter seg av transaksjonsdata i kredittvurderingen. Har manglet “wow”-faktoren Til tross for de mange mulighetene open banking bringer med seg, er ikke Andersen overrasket over atdet har tatt lang tid å rulle ut de praktiske aspektene ved PSD2-direktivet. – For det første er det kun åtte selskaper i Norge, utenom bankene selv, som har posisjonen til å brukedataene som blir tilgjengelig ved å åpne opp systemene på en god måte. For det andre har ikke teknologien vært helt der den bør være. Da får man ikke den “wow”-faktoren, og det dreper innovasjonen før den kommer i gang , sier han, og legger til: – Jeg tror dette også har vært litt av intensjonen til bankene. Det har vært mye trenering på detteområdet når det kommer til å finne gode løsninger. Transaksjonsdata er gullet deres, så hvorfor skal dedele det med andre? Men det er ikke deres data, det er kundens. Mener mangelen på konsekvenser er “helt banal” I henhold til PSD2 var bankene pålagt å tilpasse og åpne sine systemer senest 12 måneder etter at direktivet trådte i kraft, men nå, tre år senere, er det fremdeles enkelte banker som har mye å gå på når det kommer til tilrettelegging for deling av data. – Faktum er at du er pliktig til å levere ut denne informasjonen i henhold til norsk lov. Å ikke ha dettepå plass er med andre ord et lovbrudd, og det er helt banalt at det så langt ikke har fått større konsekvenser for de som ikke etterlever lovverket , sier Andersen. – Det å ikke være compliant med PSD2 er like alvorlig som å ikke være compliant med GDPR, og det er Finanstilsynets mandat å følge opp dette. Nå ser det heldigvis ut til at de endelig har begynt å varsle ombøter , fortsetter han. Styrelederen i Fintech Norway mener interesseorganisasjonen har spilt en viktig rolle i å sørge for at PSD2 og open banking nå får det fokuset det fortjener. – Mange fintech-selskaper er redde for hva bankene vil si dersom vi er kritiske – vi må jo tross alt samarbeide med dem – men vi har har vært villige til å løfte debatten opp i media , poengterer han. PSD2-innovasjoner kan gi ringvirkninger i andre bransjer Andersen fastslår at det er helt nødvendig å øke innovasjonstakten, og utvikle bedre løsninger både forforbrukerne og selskaper som tilbyr lån eller kjøp på kreditt. – Vi har sett at vi ligger litt bakpå i Europa, sammenlignet med store big tech-selskaper som Google og Facebook. I tillegg begynner krypto for alvor å utfordre. Hvis ikke vi gjør noe for å øke innovasjonstakten vil vi tape på sikt, og med PSD2 har vi åpnet opp dørene for å tenke nytt rundt betaling og kreditt. Det vil også gi ringvirkninger ut i andre bransjer. Som et eksempel på disse ringvirkningene viser Andersen til inkassobransjen, som han tror kan gå gjennom et skifte i årene fremover. – Med utviklingen innen betalingsløsninger, digitale og programmerbare penger og smartkontrakter på blockchain som kan automatisere prosessen med å trekke penger basert på spesifiserte forhold og hendelser, kan innkreving i fremtiden bli langt enklere. Det kan bidra til å utfordre inkassobransjen, i form av et lavere antall inkassosaker og et redusert behov for tjenestene de tilbyr , forklarer han. Han understreker riktignok at han ikke tror inkassoselskapene vil forsvinne, og at det vil alltid være etbehov for dem. – Men kanskje vil det være større behov for andre aktiviteter enn selve innkrevingen. Ved å benytte seg av mulighetene i PSD2 kan inkassoselskapene for eksempel fange opp kunder som begynner å slite tidlig, og forhindre at privatpersoner havner i en uhåndterlig situasjon. Relatert

Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. –Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger og vi er i en posisjon der vi faktisk kan bidra til å redusere skam og stress. Inkasso bør være en arena der vi gir de i en vanskelig situasjon muligheten til å få kontrollen tilbake, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Omtrent halvparten av oss vil få en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet og til enhver tid er det mellom 15 til 20 prosent av befolkningen som oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Forskning viser at det er en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. En svensk studie avdekker at nesten en av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv og Livskvalitetsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) fant ut at personer med usikret gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån, oftere rapporterer lav livskvalitet. Dette gjelder selv når man kontrollerer for andre faktorer som inntekt, alder og arbeidsstatus. På motsatt side er god kontroll på økonomien en positiv bidragsyter og er forbundet med god livskvalitet. – Dette viser at økonomi og psykisk helse henger tett sammen og derfor bør vi som bransje ta mer ansvar, påpeker Jensen. Forebygging utenfor helsesektoren Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), slår fast at forebygging av psykiske helseproblemer også må foregå utenfor helsesektoren og bør inkluderes på mange samfunnsområder, dette er Jensen enig i. Daglig leder for Fair Collection, Siri Jensen, mener inkasso bør være en arena som gir folk muligheten til å få kontrollen tilbake. Foto: Odd Lautin – Mange av oss blir urolige dersom vi får et inkassokrav, og kontakten med inkassoselskaper kan dessverre oppleves som kald og lite fleksibel. Vi tror at bransjen kan bidra til en mer positiv utvikling ved å tilby realistiske betalingsplaner, rimelige gebyrer og viktigst av alt: empatisk kommunikasjon, sier hun og fortsetter: – Det er fullt mulig å kombinere effektiv innfordring med empati. Når vi møter mennesker med respekt og forståelse, ser vi også at flere faktisk er villige til å gjøre opp. Dette gir bedre resultater for både de menneskene det gjelder, men også for innkreving. Fair Collection mener at hele bransjen har et forbedringspotensial og etterlyser en bredere samtale om inkassobransjens rolle i forebygging av psykisk uhelse og håper at flere selskaper vil være med på å løfte temaet. – Vi må undersøke hvordan vi kan hindre psykiske plager i forbindelse med gjeld og betalingsproblemer. Det handler om å ta ansvar og bruke innsikten vi finner til å bidra aktivt til en bedre folkehelse, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Relatert

Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Møt Jonas! 12. juli 2023 Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Med over seks års erfaring i inkassobransjen har Jonas opparbeidet seg en bred kompetanse innen kundebehandling, saksbehandling og som bevillingshaver i Kredinor. I sin nåværende rolle hos oss er Jonas ansvarlig for den rettslige prosessen, hvor han tar seg av de juridiske aspektene knyttet til våre saker. Han sikrer at alle nødvendige rettslige trinn blir fulgt, og jobber tett med våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring. Jonas valgte å bli en del av Fair fordi han søkte nye utfordringer og ble tiltrukket av måten vi i Fair tenker og ønsker å bygge opp selskapet på. Han deler vårt syn på rettferdig inkasso og ønsker å være med på å skape en positiv endring i bransjen. Vi er glade for å ha Jonas ombord og er sikre på at hans erfaring og engasjement vil fortsette å bidra til å styrke vårt team og sikre at vi fortsetter å levere høy kvalitet i vårt arbeid. Velkommen! Kenneth Danielsen Relatert

Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. Konkursutvikling uke 35: Konkurshopp etter sommerhvilen 30. august 2020 Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. 70 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 35), en økning på 59 prosent fra forrige uke. Det er omtrent like mange konkurser som tilsvarende uke i 2019. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene, men det ser ut som den varslede økningen denne høsten nå er på vei. To forklaringer kan være at de aller fleste nå er i gang etter sommerferien, samt at virksomhetene nå ser at statens kompensasjonsordning utløper 31. august og venter tøffere tider. Fair Collection er daglig i kontakt med skyldnere som har utfordringer, og det er tydelig at det stadig blir flere som mister kontrollen over egen økonomi. Antall henvendelser knyttet til utsatt betaling og delbetalinger har stabilisert seg på et høyt nivå, og er nå nesten seks ganger så høyt som i januar. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 19,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 600 arbeidsplasser og 11,8 milliarder i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskap som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. De største konkursene i uke 35 var konkursene i In House AS, Kulinarisk AS og Roxel Energy AS. Disse konkursene berørte alene 178 arbeidsplasser. Tall for uke 35 I uke 35 2020 er det registrert 70 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 72 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2349 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 35 var 69 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 129 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert