I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. – Færre husholdninger opplevde å ende i inkasso i fjerde kvartal. Det kan tyde på at flere har klart å tilpasse seg nivået med høyere renter og kostnader. Samtidig er reduksjonen moderat og det er for tidlig å fastslå at den økonomiske usikkerheten er over blant husholdningene. Spesielt frykter jeg at mange husholdninger finansierer mye med dyre opptak av forbruksgjeld, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. For hele 2024 var det en økning på rundt fire prosent i inkassosaker mot privatpersoner, sammenliknet med 2023. Størst økning blant de yngste aldersgruppene Selv om flertallet av inkassosakene gjelder personer mellom 30 og 60 år, ser Fair Group at den største økningen er blant de yngre. I fjerde kvartal utgjør aldersgruppen mellom 18 og 29 år en syv prosent større andel av det totale antallet inkassosaker. – Vi opplever en bekymringsfull utvikling blant de yngste - andelen inkassosaker blant personer under 30 år økte i fjerde kvartal. Unge voksne er ofte i en sårbar økonomisk situasjon, med lavere inntekt og mindre erfaring i økonomistyring, sier Aandalen. Samtidig synker andelen inkassosaker blant personer over 70 år betydelig. I fjerde kvartal utgjorde denne aldersgruppen 14 prosent lavere andel av det totale antallet. Dyrtidsindikatoren faller tilbake i fjerde kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. I fjerde kvartal beveger indikatoren seg nedover fra et "Dyrt" nivå i tredje kvartal til et lavt "Dyrt"-nivå. Hovedsakelig er reduksjonen drevet av nedgangen i antall inkassosaker. Grafikk: Fair Group – Dyrtidsindikatoren viser en positiv vending i fjerde kvartal, med færre inkassosaker og signaler om at flere husholdninger klarer de økonomiske utfordringene bedre. Indikatoren reflekterer fortsatt høye kostnader og mange inkassosaker, men trenden gir grunn til optimisme, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert

Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. Konkursvekst i juni 2024: 37 prosent flere selskaper konkurs siste tre årene – nå går flere virksomheter konkurs enn før pandemien 1. juli 2024 Konkurstallene for juni 2024 viser en betydelig økning i konkurstakten i Norge. Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. - Den vedvarende økonomiske usikkerheten fortsetter å skape store utfordringer for mange norske bedrifter. Både inkasso- og konkursstatistikken vitner om at næringslivet får stadig større problemer, og vi går inn i sommeren med et konkursomfang på et langt høyere nivå sammenliknet med de siste årene , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Jevn konkursvekst siste årene Fasiten for første halvår i år viser at hele 2073 selskaper gikk konkurs i Norge, sammenliknet med 1921 i første halvår i fjor. Det er en konkursvekst på nesten 44 prosent sammenliknet med første halvår for tre år siden, og seks prosent over 2019. - Gjennom pandemien falt konkursomfanget betraktelig, hvor antall konkurser i 2021 var bemerkelsesverdig lavt. Siden 2021 er omfanget nå opp over 40 prosent og på nivåer over 2019. Denne utviklingen tror jeg det er få som har fått med seg , sier Aandalen. Flere bransjer er rammet Bygg- og anleggssektoren er historisk sett den største enkeltbransjen i konkursstatistikken, og utgjør vanligvis mellom 20 og 30 prosent av antall konkurser. Ofte preges bransjen av høy etableringstakt, svak økonomi og krevende garanti- og likviditetskrav. I juni gikk 108 virksomheter konkurs i denne bransjen – det innebærer at tre av ti konkurser kommer i denne bransjen. - Bransjen har over lang tid vært preget av lavere aktivitet og finansielle utfordringer, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig for mange aktører. Basert på statistikken er det behov for å se på hvordan rammebetingelsene kan styrkes for bransjen , sier han. Tall fra Boligprodusentene gir håp for nyboligmarkedet, som etter mange måneder med reduksjon viser tegn til utflating. 34 serveringssteder gikk over ende i juni i år. Store konkurser preger markedet Som Fair rapporterte på i slutten av mai, blir konkursene større og mer alvorlige. I løpet av årets fem første måneder har verdier for 15,9 milliarder gått tapt, det er 83 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor, da 8,7 milliarder i verdi ble barbert bort. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring reguleres av inkassoforskriften og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Fees and Rates 6.1.26 Last updated: The fees for payment reminders, debt collection notices, and payment demands are regulated by Chapters 1 and 2 of the Debt Collection Regulations and are set as a specified proportion of the applicable debt collection rate in force at any given time. Contents on this page: Current rates Debt collection fees Payment reminders and debt collection notices Late payment interest Late payment fee Court fees Current base rates Current fees Debt collection fees The debt collection rate is the maximum amount used to calculate debt collection fees. For claim-specific rates for private individuals and businesses, see the Norwegian Financial Supervisory Authority’s website . Reminder Fee and Debt Collection Notice Fee The right to charge a reminder fee and the size of the fee are regulated by Chapter 1 of the Debt Collection Regulations and are adjusted in line with the debt collection rate. For a payment reminder and debt collection notice, the creditor may charge an amount equivalent to 1/20 of the debt collection rate. Below you can see the current maximum reminder fees. Late Payment Interest In Norway, late payment interest is regulated by the Late Payment Interest Act . The Act states that late payment interest must be paid when a monetary obligation is not fulfilled on time. The main purpose of late payment interest is to compensate the creditor for the financial disadvantage caused by delayed payment, and it is calculated from the day payment should have been made until the actual payment date. If no due date is stated on the invoice, late payment interest is calculated no earlier than 30 days after the invoice date. If no specific interest rate has been agreed, the late payment interest rate will normally be higher than the ordinary interest rate. The Ministry of Finance determines the late payment interest rate every six months. This rate shall correspond to the policy rate set by Norges Bank, plus at least eight percentage points. As of 01.01.26, the late payment interest rate is 12.00%. Late Payment Fee A late payment fee, formally referred to as standard compensation for recovery costs, is a fixed amount that may be claimed as compensation for the costs of recovering unpaid claims or outstanding debt. It is a standardized amount used when no specific recovery costs have been agreed between the parties in a contract or debt agreement. Like the late payment interest rate, the late payment fee is also determined every six months. The purpose of the late payment fee is to provide reasonable compensation to the creditor for the additional costs and inconvenience arising from debt recovery. This may include administrative costs, legal costs, fees for payment follow-up, and other expenses incurred in connection with the recovery process. As of 01.01.26, the late payment fee is NOK 460. Court Fee The court fee (often abbreviated as 1 R) is a rate used to calculate fees for certain public services, particularly fees charged by the courts. The right to charge court fees is regulated by the Court Fees Act. 1 R is the rate used as the basis for calculating the fee and is adjusted once a year. The court fee rate is revised with effect from 1 January each year. The current rate can be found in the top table on this page.

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

«Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps legger ned "Vipps eFaktura" 2. november 2022 «Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps har som deltaker i bankenes felles operasjonelle infrastruktur for formidling av digitale regninger (FOI), tilbudt både adgang til eFaktura som forhandler og et dedikert grensesnitt (innsender-API) for innsending av fakturakrav til Mastercard (tidl. Nets) som operatør av eFaktura-løsningen. Vipps videreførte tjenestetilbud mot bedrifter og fakturautstedere under konseptnavnet «Vipps eFaktura», etter at det ble besluttet å avvikle Vipps Regninger og tilknytte seg eFaktura-løsningen i 2018. Selv om Vipps nå velger å avvikle rollen som forhandler og innsender av eFaktura, vil de fortsatt være tilknyttet eFaktura som behandlingsflate for visning og behandling av regninger. Avvikling av grensesnittet påvirker derfor ikke sluttbrukernes mulighet til å betale eFaktura i Vipps-appen, eller løsningen med å skanne og betale papirfaktura. Vipps vil opprettholde leveranse av tjenesten som forhandler og teknisk innsender ut avtaleperioden på 6 måneder, og bistå sine kunder og partnere som behøver dette for videreføring av sine eksisterende tjenester basert på eFaktura. Fair takker Vipps for et godt samarbeid i årene som har gått siden deres tjenester tilknyttet digital regningsbetaling ble etablert. Rune Heimstad Relatert

Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Med knappe marginer i mobilmarkedet er PlussMobil helt avhengig av en inkassopartner som sikrer effektiv inndrivelse uten å gå på bekostning av kundeopplevelsen. Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil ble etablert i september 2021 som en avdeling i Aller Media, et media- og tjenestekonsern de fleste av oss kanskje først og fremst forbinder med aviser og ukeblader som Dagbladet, Se og Hør og Allers. Siden mer og mer av mediekonsumet vårt har flyttet seg over på mobilen tok Aller Media i 2021 en strategisk beslutning om å gå inn i mobilmarkedet for slik å komme tettere på mediebrukerne sine. Forretningsideen til PlussMobil er dermed mer kompleks enn kun å tilby mobiltelefoni i privatmarkedet; PlussMobil er også en byggekloss Aller Media bruker for å skape synergier og å optimalisere verdiene av de ulike mediene sine. Samtidig er det et krystallklart krav fra organisasjonen at PlussMobil skal gå i pluss, og her spiller Fair Collection en avgjørende rolle. Kundevennlig inkasso – Mobiltelefoni er en lavmarginbransje med sterk priskonkurranse blant aktørene, og med betalingsmodeller som gjør at god likviditetsstyring også er helt avgjørende. Vi visste allerede før oppstarten at vi ville trenge en god samarbeidspartner på inndrivelse av ubetalte fakturaer, og vi ble anbefalt av andre å kontakte Fair Collection. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, sier daglig leder Frank Bratland. Han er en av tre Aller-ansatte i PlussMobil. Med en så liten administrasjon er valg av riktige leverandører helt avgjørende, og med Fair Collection lyktes PlussMobil fra dag én. Frank Bratland er daglig leder i PlussMobil (foto: Aller Media) – For et selskap som oss, som leverer en abonnementstjeneste i et privatmarked hvor det er en ekstremt tøff konkurranse, er det helt avgjørende å behandle kundene godt selv om de skulle være så uheldige å komme på etterskudd med betalingene sine. Veien er kort til en av konkurrentene våre, og det ønsker vi selvsagt å unngå, sier han. Derfor er det viktig for PlussMobil med en kundevennlig inkasso. – En god inkasso-partner skal ikke bare drive inn det utestående på en effektiv måte. Like viktig er hvordan de behandler kundene våre, og til hvilke salærer de løser denne oppgaven. Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt, og når salærene i tillegg er lavere enn det andre aktører opererer med hjelper de også kundene våre med å spare kostnader, slår Bratland fast. Knappe marginer Markedet PlussMobil er en del av er dominert av netteierne Telenor og Telia som gjennom sine egne merkevarer, samt de to fighting-brandene Talkmore (Telenor) og OneCall (Telia), kontrollerer 75,8 prosent av det norske mobilmarkedet. Under disse finner man så en opportunistisk gruppe aktører – deriblant PlussMobil – som konkurrerer knallhardt på pris. – Marginene er knappe i dette markedet, sier Bratland, og legger til at likviditeten også er en kritisk faktor. – Kundene våre blir fakturert for abonnementsavgiften på forskudd, i starten av måneden, og i den samme fakturaen krever vi også inn det eventuelle ekstraforbruket i måneden før. Med 14 dagers forfall betyr dette i realiteten at forskuddsbetalingen dels er en reell forskuddsbetaling og dels en etterskuddsbetaling, mens det for ekstraforbruket er en kredittperiode på inntil en og en halv måned. – I den andre enden har vi så leverandørene våre, som opererer med omtrent de samme betingelsene. Om du deretter legger en beskjeden bruttofortjeneste på rundt ti prosent inn i dette regnestykket blir svaret du får ut at likviditetsstyringen er ekstremt viktig, sier han. Tenker lite på inkasso i hverdagen Det var dette scenariet PlussMobil la fram for Fair Collection da de møttes første gang høsten 2021, og ganske raskt ble man enige om et innfordringsløp i fire klart definerte steg. Basisen er månedlige fakturaer fra PlussMobil som beskrevet over, med 14 dagers forfall. Ved eventuell manglende betaling sendes det ut en soft purring per SMS fra PlussMobil tre dager over forfall, og deretter en ny purring fra PlussMobil etter ti dager. Dersom betalingen uteblir selv etter disse to purrerundene fra PlussMobil overtar så Fair Collection for formell purring og eventuell videre oppfølging. – Fra et rent innfordringsperspektiv kan man kanskje si at dette løpet er i overkant soft, men vi leverer en abonnementstjeneste, og vi ønsker at kundene våre skal fortsette å være kunde hos oss. Derfor blir dette en balansegang, og sammen med Fair synes jeg at vi har funnet fram til en god balanse, sier Bratland. På spørsmål om hvor fornøyd han er med valget som ble tatt i 2021, da PlussMobil valgte Fair Collection som samarbeidspartner allerede etter det første møtet, har han et enkelt svar. – Jeg tenker veldig lite på inkasso i hverdagen min, og det er vel en ganske grei attest til en inkassopartner, smiler han. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. – Økningen vi ser, er et tydelig resultat av det vedvarende økonomiske presset norske husholdninger har levd med over tid. Mange har blitt presset fra flere kanter – med økte levekostnader og et høyt rentenivå. For mange strekker ikke økonomien til, og flere tyr til forbrukslån for å håndtere løpende forpliktelser. Forbruksgjelden nådde rekordnivåer i tredje kvartal. Bildet som tegnes er at mange lever nær et økonomisk bristepunkt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Vekst i inkassosaker skyver Fairs Dyrtidsindikator mot et dyrere nivå Fair Groups Dyrtidsindikator har for tredje kvartal tikket oppover mot et moderat «Dyrt»-nivå, mye drevet av vekst i antall inkassosaker. Selv om Norge Bank i september kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, forventer vi det vil ta noe mer tid før dette rentekuttet slår ut positivt for husholdningenes økonomi. – Husholdningenes økonomi er svært ulik. Selv om noen opplever en bedring nå, lever mange med små marginer, lite handlingsrom og høy gjeld. Med stadig flere saker som går til inkasso er det usikkert når rentekuttet faktisk vil gi merkbar lettelse, poengterer Jensen. Ser større geografiske forskjeller Utviklingen for tredje kvartal viser at inkassoomfanget varierer betydelig mellom regioner. Oslo og Akershus står fortsatt for en stor del av sakene, med over 40 prosent av totalen i perioden. Samtidig har enkelte fylker opplevd markant prosentvis vekst: Troms, Agder og Møre og Romsdal skiller seg ut med de største økningene, mens Trøndelag, Rogaland og Østfold har hatt størst nedgang. Dette illustrerer at økningen i inkassosaker ikke bare handler om totalvolum, men at presset er skjevt fordelt. Enkelte regioner merker belastningen langt sterkere enn andre, og forskjellene forsterker bildet av et kredittmarked hvor utfordringene rammer ulikt på tvers av landet. Rekordhøy forbruksgjeld Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld har eksplodert. Nå er gjelden høyere enn noen gang på hele 175,5 milliarder kroner. Sammenlignet med september 2024 har den samlede forbruksgjelden steget med 7,1 milliarder. – Forbruksgjelden øker raskt, og mange bruker kredittkort og forbrukslån for å håndtere daglige utgifter. Med høyt forbruk, høstferie og feriepengebruk i sommer, ser vi at flere husholdninger utsetter betalinger eller refinansierer dyr gjeld. Dette skaper en økt risiko for betalingsproblemer utover høsten, særlig for de som allerede har liten økonomisk buffer, sier Jensen. Økte levekostnader setter press på nordmenn Seks av ti nordmenn har kuttet eller planlegger å kutte kostnader på grunn av stigende levekostnader, viser en ny undersøkelse fra Opinion . Økonomisk usikkerhet påvirker ikke bare lommeboken, men også mental og fysisk helse, med rapportert stress, dårlig søvn og bekymringer for egen og barns helse. De yngste voksne er særlig utsatt, mens menn og eldre kutter mindre. – Når husholdninger må prioritere hvilke regninger som skal betales, øker både stressnivået og risikoen for betalingsproblemer. Mange unge og familier med små marginer opplever at det blir stadig vanskeligere å balansere budsjettet, og dette kan raskt påvirke både helse og økonomi, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. Konkursutvikling uke 33: Bratt konkursfall etter sommeren – antall konkurser ned over 30 prosent siste tre ukene 18. august 2020 De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. 50 selskaper gikk konkurs i uke 33, en nedgang på 25 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Dette føyer seg inn i rekken av de første ukene etter fellesferien. Fasiten for de siste tre ukene viser nemlig 98 konkurser mot 142 i tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en nedgang på over 30 prosent. Så langt i år har 2 235 selskaper blitt slått konkurs i Norge, mot 2 368 gjennom samme periode i 2019. Dette betyr at 2020 så langt har gitt nesten seks prosent færre konkurser enn i 2019. Etter Norge stengte ned i uke 12 (midten av mars) er konkursnedgangen på overraskende 12 prosent. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august åpner snart. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har nesten 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,4 mrd i omsetning i 2019. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover forventer vi at det blir en økning i antall konkurser. Næringslivets problemer underbygges i NHOs siste medlemsundersøkelse, som viser at flere bedrifter (9 prosent) nå (11.-13. august) oppgir å ha måttet gjennomføre oppsigelser. Til sammenligning har andelen som måtte gjennomføre oppsigelser ligget på mellom fire og åtte prosent fra den første undersøkelsen i starten av mars. 19 prosent oppgir at de planlegger flere oppsigelser, og seks av ti av dem som allerede har sagt opp, planlegger flere. Tall for uke 33 I uke 33 2020 er det registrert 50 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2235 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 33 var 27 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 209 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Fair Group sine totale inntekter doblet seg fra 2020 til 2021, og vi leverte en omsetning i vårt andre hele driftsår på rett i overkant av 56 millioner, godt drevet av sterk vekst i nye kunder. Fremover skal vi doble omsetningen årlig og vi opplever sterk etterspørsel i markedet etter våre løsninger. Sterk omsetningsvekst i Fair Group 15. mars 2022 Fair Group sine totale inntekter doblet seg fra 2020 til 2021, og vi leverte en omsetning i vårt andre hele driftsår på rett i overkant av 56 millioner, godt drevet av sterk vekst i nye kunder. Fremover skal vi doble omsetningen årlig og vi opplever sterk etterspørsel i markedet etter våre løsninger. I 2021 signerte vi kontrakter for mer enn hundre millioner, og har en ambisjon om å øke ordrevolumet i tiden fremover. Vi har allerede i 2022 signert nye kunder med vesentlige volumer, og vil kommunisere mer rundt dette senere. Alle våre forretningsområder leverte positive resultater i 2021, og vi er godt rigget for videre vekst gjennom 2022. Selv om våre hovedprodukter «fakturadistribusjon» og «innfordring» i fjor leverte jevngodt, forventer vi i det nye året en kraftigere vekst innenfor innfordring, godt drevet av etterspørselen etter mer rettferdige løsninger for våre oppdragsgiveres kunder. Gjennom nye kjernesystemer, innovasjoner og ny teknologi er vi disruptive i et marked som har stått stille altfor lenge. Fair skal være den ledende leverandøren, og bidra til mer digitalisering og skånsom innkreving av ubetalte fakturaer uten at det går på bekostning av kundeforholdet. I sum sørger dette for at vi kan levere en virkelig unik plattform til våre kunder som skaper varige verdier. I tillegg tilbyr vi en bærekraftig kundereise som hindrer kundefrafall og gir kortere kredittid. Fair har gjennom 2021 befestet sin posisjon som en bransjeekspert, og var i fjor det nest mest omtalte inkassoselskapet i de store mediene. Vår rettferdige tilnærming til inkasso legges også merke til av bransjen, og vi ser nå at flere av de tradisjonelle aktørene begynner å forstå verdien av å tenke kundesentrisk, hvor de som skylder penger da oppfattes som kunder. Et inkassoselskap får sine inntekter fra de svakeste i samfunnet, og det skulle bare mangle at man behandler disse kundene med den respekten de fortjener. Fair har som mål for 2022 å befeste posisjonen som bransjens ledestjerne innen bærekraft (ESG). Dette får vi til ved å fortsette det gode arbeidet vi har med å styrke fokuset på det grønne skiftet, CO2 avtrykket, og samfunnsansvaret vi har som en av Norges største aktører innen inndrivelse av forfalt kreditt. Vi ser lyst på 2022, og gleder oss til å kommunisere nye avtaler, bruk av ny teknologi og annet spennende vi har på trappene! Relatert

Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør 15. juni 2022 Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum er et teknologiselskap som ble etablert for å imøtekomme nye behov i en energibransje der effektivisering, automasjon, smartere løsninger og raskere avregninger får et stadig større fokus. På under to år har selskapet, som ble etablert i Bergen i 2020, rukket å bli en markant aktør i bransjen – med over 30 ansatte fordelt på kontorer i Bergen, Dale og Stockholm. – Vi har en skybasert plattform basert på APIer, som gjør det lettere for selskaper i energibransjen å innhente, behandle og utveksle data. Systemet gjør det mulig for våre kunder å automatisere viktige prosesser, samt å tilby skreddersydde brukeropplevelser til deres kunder , forteller CEO Johnny Haugsbakk i Metzum. Gode integrasjoner og pålitelige partnere Metzums plattform inneholder en rekke moduler som støtter opp under samtlige prosesser i den såkalte MAFI-verdikjeden – måling, avregning, fakturering og innfordring – og for å skape et best mulig produkt har selskapet etablert et nettverk av pålitelige samarbeidspartnere innen ulike kanaler og fagområder. – Metzum skal være en fremtidsrettet teknologileverandør som er med på å utvikle kundemarkedet i energibransjen. Vi skal bli best på det vi er gode på, vår kjernevirksomhet, og da kan vi ikke bli for brede. Derfor har vi fokusert på å bygge gode integrasjoner og koblet oss til en rekke partnere som vi samarbeider og utveksler data med , utdyper Haugsbakk. – Fair er enkle å integrere seg mot På fakturering og innfordring har Metzum valgt Fair som samarbeidspartner. – Fakturaer skal distribueres i ulike kanaler, og det er ikke noe vi har systemer for internt. Vi har derfor funnet ut at dette er noe Fair kan gjøre langt mer effektivt enn hva vi kan gjøre selv , sier Haugsbakk, som begrunner valget av samarbeidspartner på følgende måte: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør i deres marked. Jeg opplever dem som nytenkende, og ser at de jobber på en annen måte enn majoriteten av bransjen. De er enkle å integrere seg mot, har alt i skyen og tilbyr gode automatiserte løsninger. I tillegg har de god bransjekompetanse og -kunnskap, effektive løsninger for fakturadistribusjon i ulike kanaler og gode løsninger på innfordring som vi kan samarbeide om. Rask oppstart Som et resultat av begge selskapers teknologiske løsninger og integrasjoner kom samarbeidet mellom Metzum og Fair raskt i gang. – Vi har hatt et tett og godt samarbeid så langt, toveiskommunikasjonen har fungert bra og alt har gått kjapt å sette opp. Fair er lettbeinte og fleksible, og vi føler de har vært “på” i oppstartsfasen. Med større aktører kan ting ofte være litt komplisert, og vi opplever at Fair snur seg lettere , sier Haugsbakk. Han mener det er viktig både for Metzum og deres kunder at selskapet har partnere de kan stole på – med den rette kompetansen, og den rette digitale plattformen. – Fair har åpenheten og evnene som trengs for å ta tak i våre data, trekke de inn i sine integrasjoner, bruke dem på en god måte og informere tilbake til oss , fastslår Metzums CEO. Samarbeidet kommer kundene til gode Haugsbakk er ikke i tvil om at samarbeidsavtalen som er inngått mellom Metzum og Fair vil komme deres felles kunder til gode. – Det er alltid godt for en kunde å vite at de har partnere som samarbeider godt, som deler de samme verdiene og som hele tiden jobber for å komme opp med gode løsninger vi kan tilby dem , sier han, og legger til: – Metzum og Fair har et veldig godt grunnlag for å sammen skape reell verdi for våre kunder. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Nå har konsernet nådd en betydelig milepæl i bærekraftarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024 – ett år før den oppsatte fristen i 2025. Fair Group når målet om netto-null allerede i 2024 – ett år før tiden 24. januar 2024 I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Samtidig skulle utslippene fra fakturautsendelse kuttes drastisk, hovedsakelig ved hjelp av økt digitaliseringsgrad. Konsernet har nå nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024, ett år før den oppsatte fristen i 2025. Dette markante skrittet er et resultat av Fairs dedikasjon til miljøansvar og innovative tilnærminger til bærekraft. Siden 2021 er det totale klimaavtrykket fra fakturautsendelser redusert med 43 prosent, selv om volumet har økt. Samtidig har kompensasjonsgraden gått fra 0 til 100 prosent i perioden. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk, et viktig arbeid Fair Group vil ha fokus på også for fremtiden. – Gjennom målbevisst innsats og effektive tiltak har konsernet demonstrert sin lederposisjon i bransjen når det gjelder miljøtiltak. Med denne prestasjonen står Fair Group alene i sin bransje som et eksempel til etterfølgelse, sier bærekraftsansvarlig i Fair Group , Trine Teigland. Foto: Fair Group/Moment Studio Fair Groups strategi omfatter både reduksjon av direkte og indirekte utslipp, og kompensasjon gjennom høykvalitets klimakreditter. Dette inkluderer en betydelig innsats for å redusere utslipp fra papirfakturaer, et hovedfokus i deres bærekraftstrategi. Konsernet fortsetter sitt arbeid for å redusere klimaavtrykket ytterligere, og understreker viktigheten av kontinuerlig forbedring og innovasjon i bærekraftsarbeidet. Som en del av dette vil de fortsatt jobbe tett med oppdragsgivere og partnere for å fremme en mer bærekraftig fremtid. 36 millioner bærekraftige fakturaer Fair Distribution, en del av Fair Group, vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. Dette omfatter utslipp fra både digitale faktura og papirfaktura. Selskapet har i tillegg til dette kompensert for direkte utslipp i egen virksomhet (Scope 1), indirekte utslipp fra kjøpt energi (Scope 2), og andre indirekte utslipp i verdikjeden, som transport og innkjøp av varer og tjenester (Scope 3). Fair Group understreker dermed deres helhetlige tilnærming til å oppnå netto null-utslipp. I tillegg til kompenseringen jobbes det aktivt med utslippskutt innenfor hvert scope. Klimakompensert inkasso siden 2021 En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. I 2024 vil Fair Collection utvide sitt bærekraftsarbeid til nye markeder, når de trer inn i de andre nordiske landene med sine tjenester. Denne utvidelsen representerer ikke bare vekst i forretningsvirksomheten, men også en forpliktelse til å opprettholde og fremme bærekraftige praksiser i nye markeder. – Denne prestasjonen representerer ikke bare et løfte oppfylt, men også et håndfast bevis på Fair sitt engasjement for miljøet og en bærekraftig fremtid. Det setter en ny standard for industrien og viser at ambisiøse klimamål kan oppnås med riktig engasjement og handling , sier administrerende direktør i KAPO, Sverre Torjuul. Foto: KAPO Kenneth Danielsen Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Relatert