Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. PSD2 og open banking vil føre til at låneboken blir sunnere 10. mai 2022 Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. – Måten mange vurderer kreditt på i dag hører ikke hjemme i 2022 , svarer Vegard Skaar Haveland på spørsmål om hvordan PSD2 og open banking kan påvirke det satte og vante innen kreditt og risiko. Gjennom sin rolle som Payment Lead for Norden og Baltikum i Tink, et selvstendig fintech-selskap i Visakonsernet, samt som styremedlem i organisasjonen Fintech Norway, har Haveland fulgt utviklingen innen open banking tett de siste årene. Vegard Skaar Haveland – De offentlige tjenestene og kildene du har tilgang til i land som Norge og Sverige er absolutt gode, men du får ikke oppdatert informasjon om en kundes aktuelle økonomiske situasjon. Hvis en person har fått seg ny jobb, høyere lønn eller, på motsatt side, mistet jobben, så dukker ikke dette opp i en lånesøknad , påpeker han. – Med open banking kan du verifisere inntektskilden øyeblikkelig, se bruksmønstre og fange opp en helt annen finansiell atferd enn ved å bare se på utdaterte tall. Det vil gi et bedre grunnlag for å ta kredittbeslutninger , utdyper han. Transaksjonsdata sier mye om deg som person Med PSD2 og open banking får kredittselskapene nye og mer nøyaktige verktøy for å bedømme hvorvidt de skal innfri en lånesøknad eller ei. – Det finnes mye verdifull informasjon i transaksjonsdata, som sier mye om deg som person. I land som Sverige, som ikke har gjeldsregistre slik vi nå har fått i Norge, kan transaksjoner blant annet røpe mye om andre lån du har. Men også her til lands kan transaksjonsdata bidra til å gi et mer nyansert bilde av, og en mer komplett fortelling om, en person enn hva dataene i gjeldsregistrene kan , sier Haveland. Han trekker frem inntektskilder og inntektsstrømmer som et særskilt interesseområde. – Med transaksjonsdata får du et mye tydeligere bilde på kundens ulike inntektsstrømmer, utøver lønnsinntekt. I Norge er det mange som har andre inntektskilder enn bare lønnen, eksempelvis inntekt fra utleie av bolig eller faste bidrag fra familiemedlemmer, som naturlig nok vil påvirke denne personens totale kredittverdighet , forklarer han. Haveland mener disse verktøyene kan bidra til å redusere både mislighold og kostnader knyttet til utstedelse av lån, og samtidig gjøre det enklere å si ja til kredittverdige kunder som ellers kanskje ser noe svakere ut på papiret. – Med de riktige dataene kan du filtrere bort søkere som er mer risky enn de fremstår, og samtidig gi de som fortjener å bli sett tilgang til mer riktig. Det vil føre til at låneboken blir sunnere. Open data kan fremdeles gi et konkurransefortrinn Haveland trekker frem at det fremdeles også finnes kommersielle muligheter ved å inkludere transaksjonsdata i kredittvurderingene. – Selv om PSD2 ikke lenger er et nytt konsept, og open data har blitt brukt i kredittmarkedet i flere år, er det jo fortsatt sånn at markedet beveger seg sakte. Aktører som bruker denne typen data vil kunne se på søkere på en annen måte og vurdere risikoen knyttet til dem annerledes. Det vil gi et konkurransefortrinn i form av at de kan tilby lån og kreditt til personer andre ikke tar inn, eller bedre vilkår til enkelte kunder , sier han. Ekstremt mye data Haveland mener årsaken til at utviklingen innen open banking ikke har gått raskere enn den har gjort er sammensatt av flere faktorer. Blant annet er både tilgangen på APIer og kvaliteten på informasjonen betydelig bedre i dag enn for bare to år siden. – Men først og fremst skyldes det nok at vi snakker om ekstremt mye data. For å bruke denne informasjonen på en god måte må man være gode på og gruppere og presentere den, og det har ikke vært styrken til bankene , påpeker han. Open banking er fremdeles noe som er relativt nytt, og det er mange ulike områder å ta for seg. For å bli gode på dette, understreker Haveland, kreves det at man sitter i dataflyten, utvikler gode produkter i samspill med kunder og at man lærer seg faget. – Jo mer data vi prosesserer, jo flinkere blir vi på å berike og presentere disse dataene. Nå har vi endelig kommet så langt at selskaper som Tink har blitt gode nok på databehandling, i stor nok skala, til at vi er klare for å virkelig gi merverdi. Det tror jeg er en av hovedgrunnene til at vi nå ser en taktendring i utviklingen. Relatert

Help Center English Polski Deutsch Français + More We are Fair Fair is a name that places demands on us as a debt collection company. Since 2018, we have given consumers the best conditions to pay their debt collection claims and close their case and ensured lower churn rates for companies. At Fair, we are committed to providing fair, innovative and market-leading solutions to make it easier to manage debt collection and invoice distribution. We understand that debt collection can be a difficult and stressful process, so we strive to make it as easy and efficient as possible for both consumers and creditors. Our experienced team is dedicated to providing the best possible service to ensure that all our customers' needs are met. Fair Group consists of two subsidiaries: Fair Collection and Fair Distribution. In addition, we offer a range of services in cooperation with our partners. Frequently Asked Questions How do I pay? If you wish to pay, you can do this by logging in to the Customer Portal. Here, you will get several payment options. You can request payment information, pay the claim in your online bank or use the payment button to get directly to payment via bank card or Vipps. Can I get a payment deferral or help with downpayment? In the vast majority of cases, we can agree on a deferred payment deadline or the option to pay the debt collection case in instalments. Use the options in the Customer Portal to apply for a repayment agreement or request a payment deferral. Please note that this service is not available if you have only received a debt collection notice. Please also note that additional costs may be incurred in connection with a deferral or instalment arrangement. What we can promise you as a consumer is that the costs of such arrangements will be lower than normal instalment fees. We will only charge a fee per instalment. Such a repayment agreement will always give you an overview and control, and know how much you have to pay until everything is settled. I disagree with the claim. What do I do? If you disagree with the bill, or believe that you have not ordered the product or service, you can register this in the Customer Portal . You should do this as soon as possible. We will communicate this to the seller and stop the debt collection process until further notice. We will inform you about the seller's position on your objection. If we confirm that you are obliged to pay the debt and there is no doubt that you owe the amount, we can resume the debt collection process and you will be given a new payment deadline. If there is doubt as to whether the bill is correct, the seller may request that the disagreement be considered by the small claims court. When registering an objection, you will be able to tick off various options that are suitable for your objection. You can and should also write a comment in the comments section with other information. Here it is important that you also communicate what you have done so far and what contact you have had with the creditor. It is also important that you describe the objection as carefully and precisely as possible. Email +47 9551 2000

Etableringstakten av nye selskaper i Norge er på et svært lavt nivå, og går gradvis nedover. Bare i april ble det etablert 43 prosent færre AS’er sammenliknet med januar. Dette vil skade verdiskapningen i Norge på sikt og er alarmerende for et allerede presset næringsliv. Konkursstatstikk: Nesten halvering av nye selskaper i Norge i april – fremtidig verdiskapning i fare 17. mai 2020 Etableringstakten av nye selskaper i Norge er på et svært lavt nivå, og går gradvis nedover. Bare i april ble det etablert 43 prosent færre AS’er sammenliknet med januar. Dette vil skade verdiskapningen i Norge på sikt og er alarmerende for et allerede presset næringsliv. Nedgang i antall nyetableringer er svært lav i april sammenliknet med januar 2020. Totalt ble det etablert 1 963 aksjeselskaper og 2 739 enkeltmannsforetak i april 2020. Tilsvarende tall fra eksempelvis januar viser at 3484 og 3865 nye aksjeselskaper og enkelmannsselskaper ble etablert. Årsaken er fremtidsfrykt og at de økonomiske problemene som følge av koronakrisen setter en stopper for etableringsviljen. Netto tilvekst av selskaper er dermed mye lavere i 2020 enn den har vært på lenge på tross av at antall konkurser er på et lavt nivå. Dette vil skade verdiskapningen i Norge på sikt og er alarmerende for et allerede presset næringsliv. Oslo og Viken er fylkene, tilsvarende for ledighetstallene, som er hardest rammet av nedgangen i nyetableringer. I Oslo ble det i januar i år etablert 952 foretak, mens det i april i år ble etablert 558 foretak, ifølge Brønnøysundregistrene. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. Det er ikke unaturlig at Skatteetaten starter opp igjen med konkurspågang når tmva for termin 1 og 2 skal innbetales, og vi forventer at dette vil bidra til at konkurstallene stiger kraftig. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni. Samtidig skal norske selskaper betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger tilnærmet samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. Tirsdag denne uken var 389 900 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er 18 500 færre en forrige uke. Den siste uken er 8 100 personer registrert seg som nye arbeidssøkere hos NAV (1 700 færre enn forrige uke). Dette er det laveste nivået siden smittevernstiltakene ble iverksatt 12. mars. Konkursene blir større I uke 20 2020 er det registrert 60 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 71 konkurser. Denne uken gikk blant annet Trysilelva restaurant, Soon Bil & Båt og Pontis cafe og pizzeria Kvinesdal i konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1429 (se tabell under). Det er en nedgang på 5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 21 konkurser som berørte 41 ansatte og selskap med 137 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert

Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Konkursutvikling uke 38: Årets konkurser dobbelt så store 20. september 2020 Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Mens en gjennomsnittlig konkurs i 2019 rammet 3,36 ansatte og et selskap med 4,6 millioner kroner i omsetning, viser tallene for 2020 brutale tall. Nesten dobbelt så mange ansatte rammes av konkurs (6,51 i snitt), og gjennomsnittlig omsetning på selskapene som går konkurs er nå på nesten 8,2 millioner kroner. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Til nå i år har 2539 aksjeselskap gått konkurs, og det er litt over åtte prosent nedgang siden 2019. Selv om antallet konkurser er færre, slår de langt hardere. Og selv om vi foreløpig ikke har fått et ras i antall konkurser, har vi fått et ras i hvor mange de rammer, og hvor hardt de slår AS Norge. Ifølge NHO øker nå andelen selskap med omsetningssvikt på mer enn 50 prosent for første gang siden april, og det er ingen tvil om at bedriftseiere nå stålsetter seg for en tøff høst. Av konkursene i uke 38 var 27 prosent innen bygg og anlegg, 15 prosent var serveringsvirksomheter og 13 prosent var innen detaljhandel. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 71 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 38), mot 90 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9200 arbeidsplasser og 12,7 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 38 I uke 38 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2539 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 38 var 46 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 42 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Konkursstatistikk april: Frykter svenske-effekt på norske konkurser – söta bror opplever største konkursras på 20 år 3. mai 2020 Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall, ifølge Fair Group og Creditsafe. – Sommeren i Norge har mørke skyer over seg, og vi venter et ras av konkurser her til lands slik vi har sett i Sverige. Antallet konkurser så langt i år er kunstige lave , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. – Om vi korrigerer for dette etterhenget, i tillegg til den fulle effekten av koronakrisen, blir vi bekymret. Det er all grunn til å rope varsku , sier Per Fjærestad i Creditsafe. «Svenske tilstander» Antallet konkurser i Sverige har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 778 konkurser, noe som er en økning på over 35% fra samme måned i fjor. I mars var antallet konkurser opp 23 prosent vs 2019 (655 vs 532). – I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut. Dette er en bedre indikator på hva vi står overfor enn egne konkurstall , sier Aandalen i Fair Group. Større problemer Forrige måneds konkurser viser at selskapene som går konkurs blir stadig større. Flere større selskap har gått over ende, slik som Garderobemannen, Ricco Vero, Brandstad, Epinion og Taco Republica. – Overnatting, servering og retailbransjen er normalt bransjer som er konkursutsatt. De samme bransjene blir rammet av koronakrisen, noe som helt tydelig fremgår hvis vi ser hvem som permitterer , avslutter Fjærestad. Siden januar har vi sett en firedobling av husholdninger som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Økt kredittid i næringslivet fører til ytterligere problemer. Konkursene blir større I april 2020 er det registrert 248 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I april 2019 var det registrert 290 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1296 (se tabell under). Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Antall ansatte omfattet i konkursene i april er 1752. Så langt i år er over 8700 ansatte omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 48% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet nesten 5900 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i april omsatte for til sammen 1,5 milliarder kroner. Så langt i år har omsetning på nesten 13,5 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er en dobling fra 2019. Flere større og kjente kleskjeder har måtte kaste inn håndkle i April. Dette berører mange butikker og ansatte. Av de mest kjente er Riccovero, Brandstad og Wagner, Masai Clothing Retail Norge AS. Vår vurdering Restaurantnæringen er under kraftig press. Flere kjente aktører har kastet inn håndkleet, og det kommer til å bli flere konkurser i tiden fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. Henvendelser knyttet til betalingsutsettelser og delbetalinger har firedoblet seg siden januar viser tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i april rammer hovedstaden hardest med 814 tapte arbeidsplasser. Relatert

Da Hanne Motrøen først kom til Fair var det som student fra OsloMet. Sammen med fire medstudenter tilbrakte hun ett semester hos Fair, der de jobbet med å utvikle en helt ny betalingsløsning. Det som på den tiden startet som et studentprosjekt, er i dag FairPay. Fra studentprosjekt til integrasjonsutvikler i Fair 10. september 2026 Da Hanne Motrøen først kom til Fair var det som student fra OsloMet. Sammen med fire medstudenter tilbrakte hun ett semester hos Fair, der de jobbet med å utvikle en helt ny betalingsløsning. Det som på den tiden startet som et studentprosjekt, er i dag FairPay. Hanne har vært interessert i koding siden ungdomsårene, og etter å ha drevet med det på hobbybasis på jenterommet, valgte hun etter hvert å starte på studiet i anvendt datateknologi på OsloMet med en spesialisering i programmering. – Ved å spesialisere meg i programmering lærte jeg å utvikle IT-løsninger, noe jeg syntes var veldig spennende, sier Hanne. FairPay-prosjektet ble etter hvert en del av den avsluttende bacheloroppgaven, og samtidig inngangen til arbeidslivet. FairPay er Fairs betalingsløsning som er laget for å gjøre det enklere for sluttkunden å gå direkte fra faktura til betaling. I bakgrunnen skal betalingen samtidig knyttes til riktig krav og registreres i systemene til selskapet. I 2025 deltok Hanne Motrøen sammen med medstudentene Helena Douglas, Caroline Moland Naterstad, Lise Mari Isaksen og Ina Maria Skinlo Høisveen i utviklingen av FairPay som en del av deres avsluttende bacheloroppgave. Foto: Fair Group – Det var veldig gøy å få være med på utvikling fra start til slutt, og det var jo gjennom FairPay jeg først kom inn i Fair. FairPay er Fairs betalingsløsning, som gjør det mulig for sluttkunder å betale direkte med blant annet Vipps, kort, Apple Pay og Google Pay. Da hun var ferdig med studiene i 2025, ble hun oppfordret til å søke jobb på integrasjonsteamet i Fair, og i august samme år startet hun i sin nye jobb som integrasjonsutvikler. Å bli en del av integrasjonsteamet Integrasjonsteamet jobber tett på eksterne aktører, og løsningene de møter er ikke alltid bygget opp på samme måte eller de samme standardene som eksiterer i selskapet. Dette er noe som krever stor forståelse fra teamet om hvordan kundens systemer fungerer, hva de ønsker å oppnå og hvordan dette kan løses i Fairs systemer. Dermed fungerer integrasjonsutviklerne som et bindeledd mellom kunder, prosjektledere, produkteiere og utviklere. Systemene må kunne utveksle informasjon på riktig måte. Data må tolkes og tilpasses, meldinger må havne på riktig sted, og integrasjonen må testes før den kan tas i bruk. Når noe endrer seg hos kunden eller i markedet, må integrasjonen kunne tilpasses. Det betyr at arbeidsdagen kan bestå av alt fra utvikling, oversettelse av data fra ett format til et annet (ETL-prosesser) og testing til feilsøking og kundeoppfølging. Arbeidshverdagen til Hanne består av å utvikle, endre eller vedlikeholde integrasjoner mot eksterne løsninger, og for tiden er fokuset hennes på API-integrasjoner. Hun har selvstendig ansvar for egne prosjekter og følger opp kunden underveis, samtidig er integrasjon et felt som også er avhengig av noe team-arbeid. Selv om FairPay ble inngangen til Fair, har ikke Hanne jobbet aktivt med betalingsløsningen siden studietiden. Men nå skal hun snart få jobbe med FairPay igjen. – Det er spennende å skulle jobbe med FairPay igjen, men nå fra en helt annen side. Tidligere var jeg med på å utvikle løsningen som student, men nå skal jeg jobbe med å videreutvikle løsningen. Emeline Eirika Østmo Maria Solberg skal modernisere faktura og reskontro i Fair 10. februar 2026 Les saken Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert

Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. 17 prosent færre konkurser enn i fjor og laveste nivå siden pandemien 2. februar 2026 Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. Dette er det laveste januar-tallet siden før pandemien, og et tydelig signal om at flere bransjer nå har fått bedre fotfeste etter en turbulent periode. Konkursene i januar representerer fortsatt 2,2 milliarder kroner i tapt omsetning og 1017 berørte ansatte, men utviklingen peker i riktig retning. – Mye tyder på at de mest utsatte virksomhetene allerede har falt fra. Flere bedrifter står nok bedre rustet til å håndtere krevende tider gjennom bedre kostnadskontroll og nødvendige tilpasninger. Vi ser i tillegg en nedgang i konkursomfanget blant de mest sårbare næringene. Det er positivt, men situasjonen i næringslivet kan likevel ikke sies å være friskmeldt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Markant nedgang i de mest utsatte bransjene Flere av bransjene som historisk topper konkursstatistikken, viser nå en tydelig bedring: Bygg og anlegg: 75 konkurser, 15 prosent færre konkurser (ned fra 88) Servering: 38 konkurser, 17 prosent færre konkurser (ned fra 46) Detaljhandel: 23 konkurser, 50 prosent færre konkurser (ned fra 46) – Konkursomfanget i januar viser et kraftigere utslag enn tidligere og bekrefter tendensen vi har sett over tid. De fleste bransjer står sterkere i dag enn for ett år siden, spesielt blant næringene som tradisjonelt topper konkurstallene, sier Jensen. I løpet av 2025 gikk 3 731 virksomheter konkurs. Byggenæringen viser tegn til bedring Etter flere år preget av sviktende boligbygging, utsatte prosjekter og pressede marginer, viser bygg- og anleggsbransjen nå klare tegn til bedring. Konkursfallet i januar er et av de tydeligste signalene så langt. – Bygg- og anleggsbransjen har stått i motvind lenge, men årets tall antyder at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Etter flere år med marginpress fremstår markedet som mer håndterbart, og mange virksomheter er betydelig bedre rustet til å møte svingninger enn tidligere, sier Jensen. Samtidig er mangelen på kvalifiserte fagarbeidere en økende utfordring. Rekrutteringsvansker fører til forsinkelser, økte kostnader og lavere gjennomføringstakt. NHO Byggenæringen advarte før jul om at dette er i ferd med å bli et strukturelt samfunnsproblem hvis utdanningskapasiteten og tilbudet innen fagutdanning ikke økes. Serveringsbransjen sjokkerer med lavere konkurstakt i årets «verste måned» Januar er tradisjonelt den mest krevende måneden for serveringsvirksomhetene, preget av lavere besøkstall, strammere privatøkonomi etter julehandelen og en konkursrisiko som historisk ligger betydelig over årets øvrige måneder. – Konkursomfanget for serveringsvirksomheten for januar markerer et brudd med utviklingen vi har sett de siste årene. Bransjen har vært hardt rammet av bemanningsutfordringer etter pandemien, kombinert med lønnsvekst og dyrere råvarer. At man nå ser en så markant forbedring i årets første, og tradisjonelt mest krevende, måned, gir grunn til forsiktig optimisme for de kommende månedene, sier Jensen. Forventinger til 2026: Stabil rente og bedre likviditet gir optimisme Etter to rentekutt i 2025 holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,0 prosent i slutten av januar, med signaler om at det kan komme gradvise kutt i løpet av 2026. Dette gir en mer forutsigbar økonomisk ramme for bedriftene. – Mindre snakk om renteoppgang kombinert med faktisk rentenedgang i fjor har gitt bedriftene litt mer ro. Samtidig er usikkerheten fortsatt stor, og mange virksomheter avventer nok investeringer. Vi tror mange prioriterer lønnsom drift og likviditet fremfor vekst, sier Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Kundeservice – nøkkelen til en positiv kundeopplevelse 14. august 2023 Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Fair Collection legger stor vekt på onboarding av nye kundeserviceansatte for å sikre at alle samtaler blir håndtert på en profesjonell og vennlig måte. De introduseres til Fairs verdier og kjerneprinsipper, og regelmessig oppfølging og trening sikrer at kundebehandlerne alltid er rustet til å møte ulike situasjoner. – I Fair setter vi vennlighet og en imøtekommende holdning svært høyt. De fleste som ringer inn har en oppfatning om at inkassobransjen er en uhyggelig og streng bransje, og derfor er det viktig at vi tar imot alle kundene med åpne armer og strekker oss langt for å gi dem det det lille ekstra , forteller kundeserviceleder Tommy Nguyen. – Tålmodighet og ydmykhet er også viktige egenskaper som bidrar til å bygge tillit og vise forståelse. Tommy Nguyen er teamleder for kundeservice i Fair Collection (foto: Kenneth Danielsen/Fair Group) Menneskelig forståelse og personlig service Som kundebehandler i et inkassoselskap møter man ofte på krevende eller emosjonelle situasjoner, og derfor blir alle nye ansatte lært opp til å vise menneskelig forståelse for å håndtere dette. Erfaring spiller en viktig rolle, og kundebehandlerne er i stand til å håndtere selv de mest utfordrende samtaler på en profesjonell måte. – Vi trener ikke kundebehandlerne våre på spesifikke scenarioer, men vi har mye menneskelig forståelse som vi legger til grunn. Når man har jobbet på telefon en stund lærer man seg å kjenne igjen hva slags type samtale man står ovenfor og tilpasser seg deretter , forteller Tommy og fortsetter: – Vanskelige samtaler er god læring, og vi oppfordrer kundebehandlerne våre til å utfordre seg selv. Dersom det blir for tøft står vi sammen som et team og hjelper hverandre. For å opprettholde balansen mellom effektivitet og personlig oppmerksomhet til hver enkelt kunde, har Fair Collection satt seg klare mål. Det viktigste er at kunden er fornøyd. Kundebehandlerne stiller relevante spørsmål for å kunne styre samtalen effektivt, samtidig som de gjør sitt beste for å skape en positiv kundeopplevelse med et personlig preg. De erkjenner at alle samtaler er unike og krever en individuell tilnærming. – Vi må være løsningsorienterte og gjøre det tydelig at vi er på kundens side. Vi er ikke ute etter å ta noen, vi ønsker å hjelpe kunden med å få betalt gjelden sin , sier Tommy og legger til at det erfaringsmessig hjelper å vise forståelse for kundens situasjon og være på lag med dem. For å gi en mer personlig service benytter kundesenteret et telefonsystem som gjør det mulig å registrere og spore kundeinformasjon under samtalen. Dette sikrer at kundene får den oppfølgingen de trenger og bidrar til å skape en mer skreddersydd opplevelse. Fleksibel tilnærming Som inkassoselskap møter man mange misfornøyde, sinte eller frustrerte kunder. For å håndtere disse tar kundesenteret en løsningsorientert tilnærming. – Vi forsøker å kartlegge og forstå årsaken til kundens frustrasjon og samarbeider ofte med oppdragsgiveren for å finne en løsning. Vi er villige til å redusere gebyrer og gjøre endringer på saken for å snu en negativ opplevelse til en positiv en , forteller Tommy. God kommunikasjon og samarbeid mellom kundesenteret og andre avdelinger i selskapet er avgjørende for å løse kundeutfordringer effektivt, og dette gjør at de ofte kan gå utover forventningene for å hjelpe kunder under telefonsamtaler. Fleksible avdragsordninger, flere sjanser til å betale, og muligheten til å gjøre endringer på saken bidrar til å hjelpe kunden med å bli kvitt gjelden. Deres fokus på forståelse og samarbeid har vist seg å være effektivt, og de opplever ofte at kunden er fornøyd på slutten av samtalen. – Vi har hatt tilfeller hvor en sint kunde har ringt tilbake til oss senere på dagen for å beklage oppførselen sin. Det er alltid hyggelig og da får vi avsluttet saken på en positiv måte. Bransjens beste kundetilfredshet For å måle kundetilfredshet og følge opp tilbakemeldinger etter samtaler, benytter Fair Collection et SMS-rangeringssystem. Dette gir kundene muligheten til å vurdere servicen på en skala fra 1 til 6, samt legge til kommentarer. Månedsrapporter gir kundesenteret verdifulle tilbakemeldinger og gir dem muligheten til å forbedre seg kontinuerlig. Fair Collection har inkassobransjens beste kundetilfredshet For å lykkes med kundeservice har Tommy har fem råd: Vis forståelse, ivareta og lytt til kunden Vær tålmodig og bruk den tiden som trengs Fokuser på den gode samtalen og avslutt med en hyggelig tone Vær hyggelig – alltid Vær løsningsorientert og gjør det beste ut av enhver situasjon Kenneth Danielsen Relatert