Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Endring i forsinkelsesrenten og rettsgebyret 6. januar 2022 Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Det er satt opp fra kr. 1199,- til kr.1223,-. Gebyret som betales for visse offentlig tjenester er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Så i utgangspunktet vil disse tjenestene, som f.eks forliksklage eller utleggsbegjæring, få en høyere kostnad som igjen faller på skyldnerne. Regjeringen har imidlertid justert multiplikatoren for visse tjenester og anfører i proposisjonen at disse er justert til selvkost etter beregninger fra politiet og domstolene. Endring i multiplikator er følgende: Gebyret for forliksklage reduseres fra 1,15 R til 1,1 R. Gebyret for begjæring om utlegg fra 1,25 R til 1,21 R. Gebyret ved begjæring om tvangsdekning i pengekrav (innregistrering) reduseres fra 2,1 R til 0,4 R. Tilleggsgebyret på 1 R når tvangsdekningen gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 3,1 R til 0,4 R. Utleggsbegjæring er ett av de vanligste tiltakene i vår bransje der vi ikke får til en frivillig betaling og en kostnad som tynger de som sliter aller mest. Her har regjeringen kun satt ned multiplikatoren med 0,04. Med økning i rettsgebyret til kr. 1223,- er det i realiteten kun en reduksjon på kr. 18,92. Dette monner ikke mye for de som har trangest økonomi, så vi oppfordrer regjeringen til å se på disse tjenestene på nytt og alle de andre tjenestene og redusere ytterligere. Vi tror det er mye kostnader som kan reduseres ved bruk av ny teknologi og ikke minst redusere kostpådraget ved endring av tvangsfullbyrdelsesloven ved for eksempel en køordning, slik at skyldnere kan unngå å få flere utleggsbegjæringer på samme sak. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Detaljhandelen har greid å holde hjulene i gang gjennom et utfordrende år 13. februar 2022 Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Til tross for nye virusvarianter, ulike grader av nedstengning og utfordringer på rad og rekke, oppsummerer bransjepolitisk leder Jarle Hammerstad i Virke Handel 2021 som et “ganske bra” år for den norske detaljhandelen. Jarle Hammerstad i Virke Handel – Året har jevnt over gått bra for de fleste bransjer innen handelen, og det har vært svært få konkurser under koronapandemien. særlig gledelig er det å se at klær og sko nå har tatt seg opp igjen, etter veldig røde tall i 2020 , oppsummerer han. – Reiserelatert handel sliter fortsatt Hammerstad mener detaljhandelen har vært flinke til å holde hjulene i gang under pandemien, etter den kritiske fasen i første og andre kvartal i 2021 – og da særlig i mars og april. – Mange opplevde et stort omsetningstap våren 2020, og igjen våren 2021, men de har klart å løfte seg igjen og har greid å holde omsetningen oppe. Gode hjelpemidler som kompensasjonsordningen og hjelp med permitteringer, kombinert med “klikk og hent”-løsninger og andre tiltak fra bransjen, har gjort at handelsnæringen så langt har kommet seg veldig greit gjennom pandemien , sier han. Unntaket, påpeker Hammerstad, er aktører innen reiserelatert handel. – De som retter seg mot turisme, og da særlig flyplassene og turistbutikker, sliter fortsatt. De har hatt et stort omsetningsfall, og har fremdeles mye å ta igjen. – 40% vekst innen netthandel Lite overraskende er det spesielt veksten innen netthandel som skiller seg ut i 2021. – Trenden fra 2020 fortsetter, og i 2021 så vi 40% vekst innen netthandelen. Det er en ganske markert endring, og selv om den ikke er overraskende er den kanskje enda sterkere enn det vi så tidlig i pandemien , sier Hammerstad. Totalt sett gjennom pandemien har veksten innen netthandel vært på hele 50%. Tidligere har denne veksten primært gagnet utenlandske aktører, men i 2021 har også norske forhandlere flyttet mer av omsetningen sin over på nett. – Det lover godt , mener Hammerstad. – Dette er en utvikling som antageligvis vil fortsette i årene fremover. Vi vil nok ikke se en oppgang på 50% hvert år, men vi vil trolig se en betydelig vekst i netthandel også etter pandemien , mener han. – Ikke lenger det samme bildet som for et år siden Da vi høsten 2020 snakket med direktøren i Virke Handel, Harald Jachwitz Andersen, poengterte han at koronapandemien hadde delt detaljhandelen i to. Mens aktører innen dagligvarehandelen, samt segmentene møbel, interiør, hage og byggevare, så en oppsving i pandemiens første seks måneder, opplevde forhandlere innen klær og sko en umiddelbar nedgang. Ifølge Hammerstad ser vi ikke lenger denne todelingen like tydelig. – Vi har ikke lenger det samme bildet som for et år siden. Det har jevnet seg ut. Mens klær og sko har tatt seg kraftig opp andre halvår, falt dagligvare etter at grensene mot Sverige ble åpnet fra midten av september. Dagligvarehandelen lå an til å tape omsetning i fjerde kvartal, i forhold til samme periode i fjor, men fikk likevel en god desember-måned da det kom nye reiserestriksjoner og grensehandelen stoppet opp igjen litt ut i desember. – Gjenåpningen i september ga umiddelbart utslag, med økning i grensehandelen og nedgang for dagligvare. Da grensene stengte vokste dagligvare med nesten 9%, og fallet på 4-5% nå i høst er nok en forsmak på normalen etter pandemien. Grensehandelen utgjorde mellom 16 og 17 milliarder i 2019, kanskje mer, og selv om bransjen håper å beholde noe mer etter pandemien må de være forberedt på at mye forsvinner ut igjen , sier Hammerstad. – Stor usikkerhet knyttet til nye smitteverntiltak Virkes foreløpige julehandelsstatistikk, en kjøpesenterstatistikk utarbeidet av Kvarud Analyse, viste en julehandel på samme nivå som 2020 pr. uke 50. – Det er bedre enn forventet, med tanke på at julehandelen i 2020 ble svært god. Juleomsetningen kan imidlertid bli skjevt fordelt på grunn av smitteverntiltakene. Utstrakt bruk av hjemmekontor og mindre trafikk til bysentrene, vil med stor sannsynlighet påvirke sentrumshandelen. Dette fanger vi ikke opp med kjøpesentertallene, men tilbakemeldinger fra sentrumsbutikker tyder på mindre trafikk , forteller Hammerstad. Tall fra Virkes medlemsundersøkelse, hentet inn mellom 13. og 15. desember, viste at to av fem butikkledere forventer at de i stor grad vil bli berørt av de seneste smitteverntiltakene. 45% oppga en nedgang i omsetningen de siste to ukene, og 60 prosent forventet lavere omsetning de siste to ukene før jul. Så mange som sju av ti respondenter innen faghandel forventet at omsetningen i desember vil være lavere i 2021 enn i et normalår. – Mer av omsetningen vil etter alt å dømme flytte seg fra sentrumsbutikker til netthandel og kjøpesentre utenfor bysentrene. Det var dette som skjedde i fjor også , påpeker Hammerstad. – Fraktkrisen er en joker for detaljhandelen Foruten utfordringene knyttet til den nye nedstengingen som følge av omikronvarianten av koronaviruset, peker Hammerstad til den pågående fraktkrisen som en joker for detaljhandelen. – Logistikkproblemer og varemangel er et problem som har forplantet seg gjennom hele 2021, og som toppet seg i høst. Vi har sett en betydelig økning i fraktkostnader, og tre av fire detaljhandelsbedrifter opplyser at de har blitt påvirket av utfordringer knyttet til frakten, enten i form av forsinkelser eller økte priser. Det kan nok påvirke resultatet for mange , forklarer han. Bedrifter som importerer varer som elektronikk, klær, møbler og husholdningsartikler fra Asia står særlig utsatt til. – Produktene vi importerer får varer og deler fra forskjellige produsenter, og når det stopper opp ett sted forplanter det seg videre i produksjonskjeden. Lokale nedstengninger i Kina, samt stopp i transporten fra Asia, har gitt store utslag i hele Europa og i USA. Siden i sommer har Vietnam vært særlig hardt rammet, og de står for mye produksjon av varer til norsk forbruk , sier Hammerstad, som ikke tror problemet vil forsvinne med det første. – Fraktkrisen vil nok vare langt ut i 2022 , tror han. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Konkursstatstikk uke 19: Sommerens store test for næringslivet nærmer seg. På én uke i juni skal norske selskaper betale flere titalls milliarder kroner til staten 11. mai 2020 Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Dette vil gi oss et bedre bilde av hvor hardt Norge er rammet. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni, samtidig som norske selskaper skal betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut, antallet konkurser har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 761 konkurser, noe som er en økning på 35% fra samme måned i fjor. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. I løpet av uke 18 (27. april til 3. mai) er det kommet inn 12 300 nye søknader om dagpenger. Dette er ned fra 15 100 søknader i uke 17. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 423 500 søknader om dagpenger. Positive momenter på likviditetssituasjonen i selskapene er utsatt betaling av arbeidsgiveravgift, samt at koronakrisen gjør at selskaper som har betalt mer i mva enn de har tatt inn fra sine kunder, kan føre dette mot statens krav fra 1. termin. Konkursene blir større I uke 19 2020 er det registrert 73 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 77 konkurser. Denne uken gikk blant annet sushirestauranten Lille Asia i Hedgehaugsveien, ledernettverket Leith Society og Bermingrud Entreprenør konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1369. Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 20 konkurser som berørte 110 ansatte og selskap med 477 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. FDC skifter navn til Fair Group 10. mai 2019 Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. Som følge av endringen vil også våre datterselskaper endre navn. Nedenfor ligger oversikten over navnebyttene: FDC AS -> Fair Group AS (Org nr 919 191 074) FDC Technology AS -> Fair Distribution AS (Org nr 918 270 434) FDC Norge AS -> Fair Collection AS (Org nr 920 999 360) «Vi synes ikke FDC var riktig dekkende for virksomheten vår, og er stolte av å presentere vårt nye navn. Det spiller fortsatt på at vi skal være rettferdige ovenfor kunder og sluttkunder, men forteller også at vi ikke driver kun med inkasso. Fair dekker virksomheten godt, og vi ser frem til å drive videre under et samlet navn for hele gruppen» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Konkursutvikling mai: Årsverste i skifteretten – på fem dager forrige uke gikk 107 selskaper konkurs i Norge 2. juni 2020 Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Saken ble plukket opp av TV 2, og på søndag var den en del av 21-Nyhetene. Hele 78 prosent flere selskaper ble slått konkurs i uke 22 i år, sammenliknet med de 60 konkursene i tilsvarende uke fjor. – Dette er årets verste uke i skifteretten. Uken markerer dermed starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv, men som har latt vente på seg fordi Skatteetaten har holdt igjen på konkursbegjæringer , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Antall konkurser i mai 2020 er ned 6 prosent sammenliknet med 2019, men øker nå raskt. Ketchup-effekt Skatteetaten startet forrige uke å sende insolvente, norske selskaper til skifteretten, etter en pause som følge av korona-krisen. I løpet av ett år sender Skatteetaten vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten, eller omtrent 50 i uken i gjennomsnitt. – Vi forventer en ketchup-effekt de neste ukene fordi mange konkurser har hopet seg opp som følge av skattemyndighetens korona-pause , sier Aandalen. Christian Aandalen i Fair Group ble intervjuet av TV 2 i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat) Det er de siste dagene i mai som drar konkurstallene opp, ifølge Per Fjærestad, sjef i kredittopplysningsselskapet Creditsafe Norway. – Fire av ti konkurser i mai er registrert den siste uken. Først kom konkursene blant selskapene som var i en vanskelig situasjon før krisen, men nå ser vi at økingen kommer i de bransjer som er berørt av korona-krisen , sier Fjærestad. Trøblete juni Kontantbeholdningen til mange norske virksomheter settes på en prøve midt i juni gjennom tre store utbetalinger; To momsbetalinger, samt utbetaling feriepenger for 2019. Fair Group tror det bidrar til ytterligere konkurser. – I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper i en allerede vanskelig situasjon , sier Aandalen. Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor – Når vi ser på samfunnskonsekvensene av konkurser, kan vi ikke utelukkende se på antallet foretak, men må også ta med hvor mange som blir direkte eller indirekte berørt , sier Fjærestad. Rekonstruksjon 11. mai trådte Regjeringens nye regler for konkursbeskyttelse og rekonstruksjon i kraft. Forrige uke søkte et av landets store restaurantkonserner om konkursbeskyttelse som første selskap under de nye konkursreglene, Dilla Holding. Selskapet står bak en rekke restauranter og barer i Norge, blant annet franchisetakerne til kjendiskokk Jamie Olivers Jamie’s Italian Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Konkursutvikling uke 24: 30 prosent konkursvekst siste tre ukene 14. juni 2020 De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Siste uken i mai og to første i juni har gitt en konkursvekst på 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 24 gikk 64 selskaper konkurs i Norge. Denne uken gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt kraftig økning i antall konkurser. Flere bemanningsselskaper har den siste tiden gått konkurs. Det er naturlig at innleid arbeidskraft er det første som kuttes når likviditeten i et selskap settes på prøve. Dette rammer svært mange arbeidsplasser. I uke 24 gikk fotballstjerne Jon Arne Riises tidligere selskap, Alle Skal Med as, konkurs. Det er tredje gang selskapet ble slått konkurs, ifølge Dagens Næringsliv. Riise solgte selskapet selv i februar. Antall ansatte rammet av konkurser til nå i år er over 12 000, opp fra 7 000 på samme periode i fjor. Dette er en økning på over 70 prosent. Til nå i år har 15,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge nesten 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men vi forventer at man gjennom sommeren vil gå forbi 2019 i antall konkurser. Tall for uke 24 I uke 24 2020 er det registrert 64 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 58 konkurser. Andelen serveringsvirksomheter som går konkurs er fortsatt høy. I Uke 24 utgjorde de over 20% av konkursene. Denne uken gikk tre bemanningsselskap over ende. Disse konkursene berørte alene 377 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1746. Det er en nedgang på nesten tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 24 med 12 konkurser som berørte 330 ansatte og selskap med 146 millioner i omsetning. Denne uken gikk blant annet Page Invest, Protect Vakthold og Sikkerhet, Bakklandet Restaurant (Folk og Fe Bistro) og Nordic Personell konkurs. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Konkursutvikling uke 32: Usedvanlig rolig start på august – frykter mageplask for utelivet etter nye innstramninger 9. august 2020 Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Antall konkurser, størrelsen og antall ansatte berørt stuper første uken i august sammenliknet med samme uke i fjor. Det var 38 prosent færre konkurser, de var 89 prosent mindre og rammet 78 prosent færre ansatte enn tilsvarende uke i 2019. Regjeringen iverksatte nye tiltak for utelivsbransjen fra midnatt 8. august, og vi frykter nå at bransjen går en tung høst i møte. 19 prosent av konkursene i uke 32 var serveringsvirksomhet, og det er nettopp denne bransjen som nå rammes hardest av de siste restriksjonene. 26 selskaper gikk konkurs i uke 32, en nedgang på 38 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en økning i antall konkurser. Det er rimelig å anta at det er færre konkurser som følge av ferieavvikling både hos Skatteetaten og i skifteretten. Til nå i år har over 18,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tallene har de siste to ukene gått nedover, men vi er nå redde for at de skal øke kraftig utover høsten. Tall for uke 32 I uke 32 2020 er det registrert 26 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 42 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2185 (se tabell under). Det er en nedgang på fem prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 32 var 89 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 70 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 31. august 2021 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Han er godt vant til å jobbe med komplekse kunder og kundeoppgaver, og hans erfaring med bransjen fra tidligere konsulentarbeid gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Morten har allerede gjennomført sine første kundemøter, og er godt i gang. Fair er allerede en av de største fakturadistributørene i Norge, gjennom Fair Distribution, og Morten vil i starten jobbe hovedsakelig i dette segmentet. -- Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Morten. For oss er det viktig å tiltrekke oss medarbeidere med rett kompetanse, og erfaringen han bringer inn i Fairs kommersielle team utfyller oss på en god og spennende måte. Gjennom ansettelsen av Morten viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Vi ønsker Morten riktig varmt velkommen! Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Antallet konkurser holder seg høyt i januar, hvor 348 bedrifter gikk konkurs, omtrent på nivå med fjoråret. Selskaper innen detaljhandelen utpeker seg på den negative siden, hvor konkursnivået er langt høyere enn snittet av det siste året. Konkurskrise for varehandelen: 41 prosent flere konkurser enn fjoråret 1. februar 2024 Konkursomfanget i Norge økte i fjor omtrent til nivåene før pandemien, opp kraftig fra de foregående tre årene. Antallet konkurser holder seg høyt i januar, hvor 348 bedrifter gikk konkurs, omtrent på nivå med fjoråret. Selskaper innen detaljhandelen utpeker seg på den negative siden, hvor konkursnivået er langt høyere enn snittet av det siste året. - Konkurstakten blant varehandelsbedriftene er urovekkende. I januar er omfanget godt over nivåene fra i fjor og tilsvarende måned i 2023. Lavmarginaktørene opplever utfordrende tider, hardt presset av stigende kostnader og lønnsomhetsskvis. Vi forventer at konkurstakten tiltar ytterligere for denne typen virksomheter i første kvartal , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I snitt gikk 37 bedrifter i detaljhandelen konkurs hver måned i 2023, mens fasiten for januar viser hele 75 prosent flere konkurser i denne bransjen. 65 virksomheter måtte kaste inn håndkleet i løpet av måneden. Detaljhandel omfatter virksomheter som selger varer direkte til forbruker. Disse bedriftene preges nå av at husholdningenes etterspørselen er redusert og det handles mindre mengder. Sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at detaljhandelen falt med 0,9 prosent i desember, hvor butikkhandel av IKT-utstyr og andre husholdningsvarer falt med henholdsvis 7,1 og 7,6 prosent i løpet av fjoråret. For hele 2023 var det en nedgang i detaljhandelen på 3,0 prosent sammenlignet med 2022. Forventer konkursomfang som før pandemien Totalt 3745 bedrifter gikk konkurs i løpet av 2023, og konkursomfanget nærmer seg tall fra før pandemien, da statlige støtteordninger hjalp bedrifter i nød gjennom krisen. Nå forventer Fair Collection at konkursstatistikken om kort tid vil komme tilbake på 2019-nivåer. - Statlige støtteordninger gjorde konkursantallet under pandemien kunstig lavt. Nå ser vi at konkursnivået beveger seg mot normalnivåene fra før pandemien. Husholdningene kniper igjen der de kan for å møte prisveksten. Det slår hardt og bredt ut for store deler av næringslivet. Selskaper som ikke drifter lønnsomt i møte med dyrtid og fravær av støtteordninger er på vei ut av gamet , sier Aandalen. Det var 23 prosent flere konkurser blant bedriftene i fjor enn i 2022. I 2019 gikk 4001 bedrifter konkurs, mens 3885 bedrifter kastet inn håndkleet i 2018. Byggebransjen sliter Renteoppgangen det siste halvannet året har strupt markedssentimentet i bygg- og anleggsbransjen. Nå står en samlet bransje i krise. - Inntil renten kuttes, er det lite lys i tunellen. Bransjen var nok ikke forberedt på å håndtere de store endringene så raskt. Fraværet av bygging og oppdrag struper likviditeten til selskapene. Stillestående maskiner skaper mareritt for bedriftseierne og tvinger frem svært mange konkurser , sier Aandalen. 82 bedrifter innen bygg- og anlegg gikk konkurs i årets første måned, det utgjør 23,5 prosent av det totale konkursomfanget i januar. En nedgang på 14,5 prosent fra januar i fjor, da 96 bedrifter gikk konkurs. Blant annet gikk det kjente byggeselskapet Drømmehytta konkurs i januar. Statistikk fra SSB viser at omsetning av fritidsboliger var 7 prosent lavere i 4. kvartal 2023 enn i tilsvarende kvartal 2022. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Møt Jonas! 12. juli 2023 Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Med over seks års erfaring i inkassobransjen har Jonas opparbeidet seg en bred kompetanse innen kundebehandling, saksbehandling og som bevillingshaver i Kredinor. I sin nåværende rolle hos oss er Jonas ansvarlig for den rettslige prosessen, hvor han tar seg av de juridiske aspektene knyttet til våre saker. Han sikrer at alle nødvendige rettslige trinn blir fulgt, og jobber tett med våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring. Jonas valgte å bli en del av Fair fordi han søkte nye utfordringer og ble tiltrukket av måten vi i Fair tenker og ønsker å bygge opp selskapet på. Han deler vårt syn på rettferdig inkasso og ønsker å være med på å skape en positiv endring i bransjen. Vi er glade for å ha Jonas ombord og er sikre på at hans erfaring og engasjement vil fortsette å bidra til å styrke vårt team og sikre at vi fortsetter å levere høy kvalitet i vårt arbeid. Velkommen! Kenneth Danielsen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.