Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. 15. mai skjer det – eFaktura 1.0 (JTTB) saneres 21. mars 2022 Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. Totalt antall forbrukerkunder tilknyttet eFaktura er i overkant av 3.9 millioner. Pr 29.10.2021 har i overkant av 3,5 mill. forbrukerkunder inngått JTTA-samtykke. Banker har informert Bits om at det er vanskeligere enn først antatt å forklare og få sluttkundene til å inngå JTTA samtykke. Med over 370 000 aktive forbrukerkunder uten JTTA-samtykke har Bits besluttet å justere fristene for full sanering av JTTB-funksjonaliteten til 15.5.2022. Endringer som trer i kraft 15.5.2022 Alle eFakturaer basert på JTTB-funksjonalitet sendt til forbrukere som ikke har samtykket til JTTA, vil bli avvist i eFakturatjenesten. Etter 15.5.2022 vil dermed aktive JTTB-kunder uten JTTA samtykke ikke lenger motta eFaktura-betalingskrav. Forhandler (innsendere) vil få avvist innsending av eFaktura-krav til kunder som ikke har inngått og registrert JTTA-samtykke i koblingsenheten. Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Endringen betyr Du må velge «»Ja takk til alle» i din betalingsflate. Da vil du kunne få eFaktura fra alle fakturautstedere som tilbyr dette. Har du valgt «Ja takk til alle», kan bedrifter benytte opplysninger den har om deg, som navn og adresse, eventuelt også mobilnummer og epostadresse, til å søke opp din unike eFakturaadresse og sende deg eFaktura. Dersom du har valgt «Ja takk til alle» er det mulig å få første faktura som eFaktura. Med «Ja takk til alle» samtykke vil alle fakturaer bli sendt til den som er registrert som mottaker på fakturaen. Det er ikke lenger mulig at en annen person kan «eie» avtalen om å motta eFaktura fra bestemte utstedere. Dersom du ønsker at en annen skal motta og behandle fakturaen din, må du avtale det direkte med utsteder eller benytte deg av eventuelle fullmakts-tjenester for dette som tilbys i din betalingsflate. Dersom du trekker tilbake samtykket om «Ja takk til alle» ETTER 15. mai 2022, vil alle eFakturaer du mottar stoppes i tjenesten og du vil ikke lenger motta noen eFakturaer. Avtale om eFaktura Du inngår avtale om mottak av eFaktura med din betalingsflate som tilbyr eFaktura. Dersom du ikke har inngått «Ja takk til alle» etter 1. desember 2021, er det viktig å merke seg følgende: Frem til 15. mai 2022 beholdes som i dag tidligere inngåtte avtaler med bestemte utstederes, selv om du ikke har «Ja takk til alle». Etter 1. desember 2021 må du ha «Ja takk til alle» samtykke for å motta eFakturaer fra nye utstedere. Velger du å trekke tilbake ditt «Ja takk til alle» samtykke etter 15. mai 2022, vil også tidligere inngåtte avtaler mot bestemte utstedere bli slettet. Du vil da ikke få noen eFakturaer i dine betalingsflater lenger. Kilde BITS og efaktura.no Rune Heimstad Relatert

Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Ny avdeling og ny kundebehandler 25. juli 2023 Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Marcus har en bachelorgrad i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, og har tidligere jobbet med B2B-salg. Som en del av den nye avdelingen vil han jobbe med å ta imot fakturahenvendelser på vegne av våre oppdragsgivere og sikre at kundene får den beste serviceopplevelsen. Marcus valgte å bli en del av Fair fordi han liker spenningen med å kunne jobbe i et innovativt selskap i hyppig vekst. Å få være med på oppstarten av en helt ny avdeling gir ham også muligheten til å være med på å forme og utvikle prosessene fra starten av. Med sitt engasjement, kompetanse og motivasjon er Marcus et verdifullt tilskudd på fakturaserviceteamet. Han har allerede levert positive bidrag til kundene og selskapet, og vi ser frem til fortsettelsen. Velkommen til Fair, Marcus! Kenneth Danielsen Relatert

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. Fair Distribution er tildelt kontrakt på distribusjonstjenester for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) de neste tre årene 19. mars 2021 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. De leverer lønns- og regnskapstjenester til rundt 90 prosent av statsforvaltningen, og har også ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. DFØ startet sin innkjøpsprosess på distribusjonstjenester 02.01.2021, og 04.03.2021 fikk Fair tilsendt tildelingsbrevet. Natt til tirsdag gikk klagefristen ut, og vi kan med glede meddele at Fair Distribution har blitt tildelt kontrakten. Om tildelingen sier DFØ følgende: På tildelingskriteriet kvalitet er valgte leverandør vurdert å ha den beste løsningen basert på beskrivelser i løsningsforslaget. De viser gjennomgående i sitt tilbud til svært utdypende besvarelser som gir DFØ god innsikt i løsningens funksjonalitet. Oppfyllelse av kravene bekreftes også ved demonstrasjon av løsningen. Valgte leverandør leverer en løsning som er fleksibel, og som gir DFØ tilpasningsmuligheter etter våre behov. Løsningen tilgjengeliggjør solid flerfirmafunksjonalitet og gir mulighet for DFØ til å drifte løsningen selv. Valgte leverandør er i tillegg vurdert som beste leverandør på grunn av at de gir dyp tilgang til data, som tilfredsstiller DFØs informasjons- og analysebehov, inkludert et ferdig analyseverktøy i løsningen. Når det gjelder underkriteriet gjennomføring har leverandørenes plan for etableringsfasen og leveransefrist blitt vurdert. Valgte leverandør viser en detaljert og god plan som beskriver ulike faser i prosjektet, med tidsfrister for leveransen av løsningen. DFØs forslag til fremdriftsplan bekreftes, men valgte leverandør skiller seg fra de andre leverandørene ved at de sannsynliggjør en kortere leveransefrist og viser stor fleksibilitet i planen. Etter en totalvurdering av tildelingskriteriene er Fair Distribution vurdert til å være den beste leverandøren «Vi setter stor pris på tilbakemeldingen fra DFØ, og er utrolig fornøyd med at vi vinner denne kontrakten. Fra anbudet kom ut til vi nå signerte har dette vært en av de prioriterte satsningsområdene våre. DFØ er en utrolig spennende oppdragsgiver som kommer til å utfordre oss i de kommende årene. Dette befester vår posisjon som den ledende leverandøren av distribusjonstjenester i Norge» sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Om avtalen Avtalen strekker seg over to år. Fair Distribution vil i denne perioden distribuere fakturaer for DFØ i følgende formater: Print Avtalegiro eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 EHF E-postfaktura SMS faktura Digipost Relatert

I dagens økonomiske landskap er det blitt stadig viktigere å ha muligheten til å både kontrollere og påvirke sitt eget strømforbruk. For mange i borettslag og sameier har ikke dette vært mulig – så langt. Nå kan forbruker slippe å betale for naboens strømforbruk 1. september 2022 I dagens økonomiske landskap er det blitt stadig viktigere å ha muligheten til å både kontrollere og påvirke sitt eget strømforbruk. For mange i borettslag og sameier har ikke dette vært mulig – så langt. – Energiforbruket fordeles ofte mellom beboere ut fra en fordelingsnøkkel, og det er derfor lite motiverende, og dessuten vanskelig, å påvirke sitt eget strømforbruk. Dessuten bakes energiutgifter ofte inn i husleien eller står oppført i en samlepost på fakturaen, noe som gjør det vanskelig å identifisere hvor det spesifikt er rom for besparelser , sier Camilla Huseby Damas i MAIK, et selskap som har spesialisert seg på tjenester til energibransjen. – Men dette dilemmaet har vi en løsning på , forteller hun. Faktureres for reelt strømforbruk MAIK har lang erfaring med måling av ulike energikilder og tilbyr individuell måling for hver enkelt boenhet, eller lokale. På den måten blir beboerne fakturert for sitt reelle energiforbruk. Samtidig spesifiseres det på én faktura hvor stor del av energiutgiftene som går med til de ulike energikildene. Dermed kan den enkelte beboer se hvor store utgifter de har til for eksempel, strøm, gulvvarme, tappevann, solstrøm og elbillading, fremfor å få flere ulike faktura, eller at alt legges inn i én stor samlepost. – Du får dermed en komplett energiregning , sier Damas. – Jeg tror ingen andre har klart å sette sammen en så kompleks forbruksoversikt til sluttkunde før. Men vi har både teknologien og kompetansen. I MAIK jobber det folk med ekstremt god kompetanse både innen målerverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring , sier hun. Opptatt av bærekraft Smart Energi er ett av selskapene som har valgt å benytte seg av MAIK sine tjenester, blant annet i forbindelse med diverse leveranser til eiendomsprosjektet Mikroflex. Prosjektet omhandler utviklingen av et mikromarked i Fredrikstad, med blant annet 1500 boenheter bygget på det som kan kalles bærekraftige borettslagsprinsipper. – Med løsningene fra MAIK får hver enkelt kunde oversikt over hele sitt reelle energiforbruk. Alt fra strøm, nettleie, gulvarme, varmt vann, fellesprodusert solstrøm, eventuell elbillader og så videre står oppført på én samme faktura , sier Stig Andresen i Smart Energi. Belønner strømsparerne Andresen har samarbeidet tett med MAIK i forbindelse med Microflex-leveransene. Han påpeker at det er flere fordeler med at beboere i borettslag og sameier får hele det reelle energiforbruket sitt på én og samme faktura. – Når beboerne både får se sitt reelle forbruk, og kostnadene spesifiseres for hver enkelt energikilde, bidrar det til at kundene får et mer bevisst forhold til sitt eget forbruk. Da kan kunden selv gjøre aktive valg for å redusere sitt eget forbruk , sier Andresen. Han trekker samtidig frem et viktig poeng. – Det kan være store forskjeller i energiforbruket til den enkelte beboer, men fordelingen av kostnadene fordeles ofte etter arealbrøk, og noen ganger likt mellom beboerne. Det kan bidra til frustrasjon hos den som er kostnadsbevisst , påpeker Andresen. – Men med tjenesten MAIK leverer til Mikroflex blir den enkelte beboer fakturert for sitt reelle forbruk, og man slipper med andre ord å irritere seg over naboen som har aldri slår av lyset , sier Andresen spøkefullt. Han mener at tjenestene fra MAIK også kan komme miljøet til nytte. – Våre samarbeidspartneren er særdeles opptatt av bærekraft, og ser ansvaret vi har med å utnytte energien bedre, slik at vi ikke belaster samfunnet eller strømnettet mer enn det vi må , sier Andresen. – Når hver beboer blir bevisst på hvor store utgifter de har til de ulike energikildene, samtidig som de vet at de faktureres for sitt reelle forbruk, er det lettere å motiveres til å spare. Den enkelte ser at de kan kutte kostnader, og det motiverer til mer bærekraftig adferd , mener han. – Veldig kjærkomment En annen tydelig fordel med leveransene fra MAIK, er at alle energikildene står oppført med en måleenhet kundene kjenner og er vant til å forholde seg til, påpeker Andresen. For mens strøm gjerne rapporteres i kilowattimer (kWt), kan termiske verdikilder ofte formidles i andre måleverdier. Men MAIK omgjør disse målenhetene til kilowattimer, slik at det blir lettere for kunden å tolke, og se sammenhengen mellom, det som står på fakturaen. – Strøm har alltid blitt kommunisert i kilowattimer, og det er en måleenhet kundene kjenner til. På fakturaen fra MAIK er også verdiene fra andre termiske kilder, som for eksempel varmt vann og gulvvarme, omgjort til kilowattimer. Dermed får kundene en større forståelse for hvor mye de har brukt også på disse energikildene , sier han. Tilbakemeldingene fra kundene har så langt vært utelukkende positive, forteller Andresen. – De synes det er veldig kjærkommet at det blir synliggjort hva de ulike energikildene koster, fremfor at husleien bare øker , sier han. Kostnadsbesparende for nettselskap og kraftselskap Da MAIK ble etablert i 2003 var målet å identifisere muligheter for effektivisering av kraftleveransens sluttledd og samt å gå litt mot strømmen. Grunnleggerne av serviceselskapet var overbevist om at et spesialisert kompetansemiljø kunne gjøre jobben rundt måleverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring, bedre enn selve distribusjonsleddet. De hadde rett. – Stadig flere nettselskap og kraftselskap erfarer at det er sikrere, mer effektivt og fremfor alt kostnadsbesparende å sette ut disse oppgavene til en ekstern leverandør , sier Damas i MAIK. Lang erfaring innen MAFI-tjenester I nær to tiår har MAIK betjent et økende antall energiselskaper med innsamling av måleverdier, avregning, fakturering og innfordring. Altså betjeningen av såkalte MAFI-tjenester. Men også tjenester som å sørge for at kundene betaler og oppgjøret kommer på oppdragsgivers konto. – MAIK springer ut fra et stort og rutinert energimiljø i Fredrikstad og på Vinterbro. Selskapet består av et spesialisert kompetansemiljø, med ansatte som har lang fartstid innen energibransjen, og som er eksperter på avregning, fakturering og innfordring , sier Damas. Det gjør MAIK til en leverandør som det er lett å stole på. – Vi har høy kompetanse og lang erfaring. Vi gjør hverdagen for kundene våre lettere. Vi rigger det til slik at mye går automatisk, og tjenestene vi leverer er oversiktlig og lette å forstå , sier Damas. – Gitt oss klare fortrinn Som leverandør av tjenester knyttet til forretningskritiske arbeidsprosesser for nettselskap og kraftselskaper i Norge vet MAIK at kundene har høye forventinger til dem. Dessuten er det svært store krav til nøyaktighet når gjelder håndtering og rapportering av måleverdier, og energiselskapene forventer at verdiene som faktureres sluttkunde er presise. – Vi er godt rustet for å være med i fremtidens energimarked. Spesielt nå, med de erfaringer vi har høstet gjennom Microflex-prosjektet der vi har fakturert med mange ulike energikilder. Det har gitt oss klare fortrinn fremover , sier Damas. Sigvart Andersen Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn! Fair Group er sertifisert Miljøfyrtårn 5. mai 2020 Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn. Vi har jobbet med dette over en periode, og er svært fornøyde med at vi har mottatt sertifiseringen. I sertifiseringen står det følgende: Dette innebærer at virksomhetens miljøstandard og rutiner er funnet å være i overenstemmelse med de nevnte kriterier. Virksomheten kan dermed dokumentere at strenge kriterier innen temaene arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt. «Miljø er viktig for alle ansatte og eiere i Fair Group. Dette er noe vi brenner for, og det har vært veldig viktig for oss at bedriften vår lager et så lite avtrykk som mulig. Vi jobber hver eneste dag for å redusere utslipp fra driften vår, og for å digitalisere så mye som mulig til det beste for miljøet» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert

Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. Inkasso- og konkurshopp i mai: 19 prosent konkursvekst – sakene blir større og mer alvorlige 2. juni 2022 Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. 261 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 219 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Størrelsen på konkursene er opp 61 prosent, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i beløpene som sendes til inkasso. - Når både inkassosakene og konkursene blir større, vitner det om økte økonomiske problemer i næringslivet. Vi ser nå at den sterke kostnadsinflasjonen slår inn over norsk næringsliv, sier Christian Aandalen , daglig leder i Fair Group. Nå kommer inkasso- og konkursveksten Til tross for at norsk økonomi har energidrevet medvind om dagen, signaliserer mai måned økte økonomiske problemer i næringslivet. Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk vitner om vekst i økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. 261 selskaper gikk konkurs i mai i år, 19 prosent over mai i 2021. Så langt i år har 1204 selskaper gått konkurs i Norge. Inkassotallene varsler fortsatt problemer I første kvartal registrerte Fair Group en inkassovekst på 40 prosent. Veksten fortsetter i mai og kommer på tvers av ulike bransjer. Spesielt utmerker inkasso relatert til strøm seg, med en vekst på over 35 prosent så langt i år ved utgangen av mai. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Større og mer alvorlige saker Selskapene som gikk konkurs i mai måned er langt større enn de som gikk konkurs i mai 2021. Samlet omsetning for konkursselskapene i mai var på nesten 1,3 milliarder kroner, 61 prosent høyere enn i mai 2021. Også beløpene som går til inkasso blir stadig høyere, som indikerer mer alvorligere økonomiske problemer. Konkursveksten ledes an av byggenæringen I mai måned gikk 81 selskaper innen bygg- og anleggsbransjen konkurs – litt under en tredjedel av alle konkursene her til lands. Til sammenlikning gikk 67 selskaper i denne bransjen konkurs i mai 2021 og 55 i 2020. Det er ventet ytterligere utfordringer for bygg- og anleggsbransjen i hovedstaden, etter at byrådet nylig varslet om byggestopp i Oslo gjennom revidering av småhusplanen. I mai stod bransjen for omtrent 53 prosent av samlet omsetning blant konkursselskapene. Den globale uroen med økte varekostnader og forstyrrede forsyningskjeder treffer bygg og anlegg spesielt hardt. Ketchup-effekt Mange selskaper i næringslivet peker på utfordringer knyttet til sterk kostnadsinflasjon, og at dette skjer samtidig. Spesielt er det knyttet til økte priser på energi, råvarer og andre innsatsfaktorer, samt forstyrrelse av forsyningskjeder som skaper forsinkelser. I tillegg viser Finans Norges forventningsbarometer at norske husholdninger ikke har hatt så lave økonomiske forventninger på omtrent 30 år, noe påvirker kjøpelysten. Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr 11. juli 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2023 på 11,75 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. juli 2023 økte forsinkelsesgebyret fra 410 kroner til 460 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår. Næringslivet i endring: Betraktelig økning i antall inkassosaker – men også økt tilpasningsevne 25. august 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en økning på 34 prosent, og en økning på 26 prosent fra første kvartal i år. Samlet sett for første halvår er det registrert en oppgang på 20 prosent i antall saker mot samme periode i fjor, noe som indikerer en betydelig svekkelse i betalingsevnen blant norske bedrifter. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår, der blant annet lånerentene har vært høye. På den positive siden, varslet Norges Bank 19. juni et kutt på 25 basispunkter, med ytterligere lettelser antydet for høsten - et etterlengtet kutt etter en lang periode med forventinger og håp om nedsettelse. – Vi ser en betraktelig økning i misligholdet, og det geopolitiske bakteppet fortsetter å skape usikkerhet. Bedriftene har på den andre siden vist evne til å omstille seg. Den norske økonomien støttes av lavere inflasjon og høy sysselsetting, som forventes å bidra til økt aktivitet og forbruk. Med flere rentekutt i år får vi forhåpentligvis se konturene av bedre handlingsrom for bedriftene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Indikatorer peker mot vekst til tross for vedvarende usikkerhet Utviklingen i norsk næringsliv viser tegn til forbedring. DNBs PMI-indeks steg fra 46,1 til 51,2 i mai, hvilket indikerer vekst i industrien etter en svakere innledning på året. Samtidig rapporteres det om økt aktivitet i turistnæringen og eksportrettede bransjer, særlig energisektoren. Norwegian Energy Partners rapporterer om en 20 prosents økning i eksporten fra leverandørindustrien til petroleumssektoren i perioden januar-april, sammenlignet med samme periode i fjor. Næringer og regioner påvirkes ulikt av eksisterende rammevilkår og underliggende drivkrefter som foreligger. Finnmark har for eksempel hatt en økning i sin andel på 60 prosent sammenlignet med andre kvartal 2024. Dette kan blant annet knyttes til høyere transportkostnader, en svakere turistsesong og strammere kredittvilkår fra leverandører. – Mange opererer fortsatt under krevende rammevilkår, og flere merker til lavere ordreinnganger og generell investeringsvilje. Samtidig gis det tegn om økt aktivitet, som kan være viktig drahjelp for deler av næringslivsaktiviteten og bidra til gradvis stabilisering i inkassostatistikken, sier Jensen. Makroforhold gir blandede signaler I siste utgave av Finansielt Utsyn skriver finanstilsynet at Norges Bank og SBB forventer at økt privat konsum og høy offentlig etterspørsel vil bidra til økt vekst. Samtidig tydeliggjøres det at det fremdeles er usikkerhet internasjonalt, og rapporten belyser økt risiko for finansiell ustabilitet med geopolitiske spenninger, handelskonflikter og høye statsgjelder. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i sin rapport nedjustert sine vekstprognoser og advarer mot at høy inflasjon og fall i verdenshandelen kan svekke foretakenes inntjening og øke misligholdet globalt. – Økningen i antall inkassosaker vi ser nå, må forstås i lys av disse forholdene. Selv om enkelte faktorer – som rentekutt – kan gi pusterom og bedre likviditet for noen bedrifter, foreligger det usikkerhetsmomenter som kan skape nye og vedvarende utfordringer. Vi følger utviklingen tett, særlig med tanke på hvordan makrobildet kan eskalere til å påvirke inkassostatistikken ytterligere, fortsetter Jensen. Fra likviditetspress til mulig normalisering Den kraftige økningen i antall inkassosaker gjennom første halvår 2025, særlig andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, vitner om et næringsliv under økonomisk press. Flere bedrifter viser evne til tilpasning, og varslede rentekutt kan gi økt handlingsrom, men utviklingen er langt fra stabil. Økte tollsatser og globale handelshindringer utgjør reelle risikoer som kan svekke likviditeten ytterligere i utsatte og gjeldstyngende bedrifter. SSBs tall for innenlandsk lånegjeld blant ikke-finansielle bedrifter viser også en negativ utvikling. Gjelden steg til 2 320 milliarder kroner i mai – en økning som kan forsterke sårbarheten dersom den geopolitiske uroen tiltar. – Selv om enkelte næringer rapporterer om økt aktivitet og vekst, er det viktig å ikke undervurdere risikoene – og det faktum at misligholdet har økt betydelig. Rentekutt vil kunne bedre vilkårene for mange, men samtidig står en rekke virksomheter i en krevende likviditetssituasjon. På den andre siden gir tegn til vekst gjennom økt konsum og etterspørsel, kombinert med høy sysselsetting og forventninger om reallønnsvekst, et håp om at næringslivet kan stabilisere seg – og kanskje til og med blomstre, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. –Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger og vi er i en posisjon der vi faktisk kan bidra til å redusere skam og stress. Inkasso bør være en arena der vi gir de i en vanskelig situasjon muligheten til å få kontrollen tilbake, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Omtrent halvparten av oss vil få en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet og til enhver tid er det mellom 15 til 20 prosent av befolkningen som oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Forskning viser at det er en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. En svensk studie avdekker at nesten en av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv og Livskvalitetsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) fant ut at personer med usikret gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån, oftere rapporterer lav livskvalitet. Dette gjelder selv når man kontrollerer for andre faktorer som inntekt, alder og arbeidsstatus. På motsatt side er god kontroll på økonomien en positiv bidragsyter og er forbundet med god livskvalitet. – Dette viser at økonomi og psykisk helse henger tett sammen og derfor bør vi som bransje ta mer ansvar, påpeker Jensen. Forebygging utenfor helsesektoren Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), slår fast at forebygging av psykiske helseproblemer også må foregå utenfor helsesektoren og bør inkluderes på mange samfunnsområder, dette er Jensen enig i. Daglig leder for Fair Collection, Siri Jensen, mener inkasso bør være en arena som gir folk muligheten til å få kontrollen tilbake. Foto: Odd Lautin – Mange av oss blir urolige dersom vi får et inkassokrav, og kontakten med inkassoselskaper kan dessverre oppleves som kald og lite fleksibel. Vi tror at bransjen kan bidra til en mer positiv utvikling ved å tilby realistiske betalingsplaner, rimelige gebyrer og viktigst av alt: empatisk kommunikasjon, sier hun og fortsetter: – Det er fullt mulig å kombinere effektiv innfordring med empati. Når vi møter mennesker med respekt og forståelse, ser vi også at flere faktisk er villige til å gjøre opp. Dette gir bedre resultater for både de menneskene det gjelder, men også for innkreving. Fair Collection mener at hele bransjen har et forbedringspotensial og etterlyser en bredere samtale om inkassobransjens rolle i forebygging av psykisk uhelse og håper at flere selskaper vil være med på å løfte temaet. – Vi må undersøke hvordan vi kan hindre psykiske plager i forbindelse med gjeld og betalingsproblemer. Det handler om å ta ansvar og bruke innsikten vi finner til å bidra aktivt til en bedre folkehelse, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Relatert

Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair 19. februar 2024 Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Denne endringen kommer som en del av en større strategisk endring, hvor tidligere Chief Digital Officer Marius Gylseth, sammen med tidligere Chief Operating Officer Marius Wærsten, har fått ansvaret for å ta selskapet inn i nye markeder . Foto: Moment Studio Holand gikk inn i ledergruppen i januar etter ett år i rollen som Director of Implementation & Support. Han har allerede spilt en viktig rolle i flere av selskapets IT-prosjekter, og i sin nye rolle som CPO vil han fokusere på utvikling av flere nye produkter, samtidig som han skal sikre kontinuitet og innovasjon i selskapets eksisterende produktlinje. - Huges bidrag i Fair har så langt vært uvurderlig. Hans evne til å drive innovasjon og implementere effektive strategier er akkurat det vi trenger for å lede vår produktutvikling inn i fremtiden , sier administrerende direktør, Christian Aandalen. Holands opprykk til selskapets CPO markerer starten på et spennende nytt kapittel for Fair. Kenneth Danielsen Relatert