Nordmenn har 153,5 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av mars i år, opp 3,3 milliarder kroner siden mars i fjor. Antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld har en fallende utvikling, men gjennomsnittsaken er på over 88 000 kroner ved utgangen av fjoråret – nesten åtte prosent opp sammenliknet med første halvdel av 2022. Forbruksgjelden øker til 153,5 mrd. kroner i Norge – gjennomsnittssaken til inkasso fra forbrukslån opp åtte prosent 25. april 2023 Nordmenn har 153,5 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av mars i år, opp 3,3 milliarder kroner siden mars i fjor. Antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld har en fallende utvikling, men gjennomsnittsaken er på over 88 000 kroner ved utgangen av fjoråret – nesten åtte prosent opp sammenliknet med første halvdel av 2022. En fersk rapport publisert av Finanstilsynet basert på data fra 18 inkassobyråer og Gjeldsregisteret AS, viser at forbruksgjelden i Norge øker. Det samlede utlånsvolumet var 153,5 milliarder kroner ved utgangen av mars, som er 2,2 prosent høyere enn ett år tidligere. Samtidig viser inkassodataene færre saker, men sakene som først havner til inkasso er mer alvorlig. – Nordmenn har et høyt belåningsnivå og det er ikke unaturlig at enkelte husholdninger møter de krevende tidene med ekstra kreditt. Samtidig ser vi at gjeldsregisteret fungerer med en reduksjon i antall inkassosaker. Det som bekymrer er at sakene som først havner i inkasso blir stadig mer alvorlige og at renter og gebyrer utgjør en større andel av kravene , sier Trine Teigland, bærekraftansvarlig i Fair Group. Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group 635 700 inkassosaker på forbruksgjeld: Totalt har omtrent 3,2 millioner nordmenn forbruksgjeld i Norge, mens det var 635 700 inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld ved utgangen av 2022 (fra 18 inkassoforetak med forbruksgjeld til inndrivelse). Det er en nedgang på 4,8 prosent fra sommeren 2022. Sakene utgjorde 10,5 prosent av samlet antall saker til inndrivelse hos alle inkassoforetak i Norge ved utgangen av 2022. Gjennomsnittlig inkassosak økte med åtte prosent: Ved utgangen av 2022 var den gjennomsnittlige inkassosaken på 88 800 kroner, mot 82 300 kroner ved utgangen av første halvår 2022, en økning på åtte prosent. Andelen misligholdte forbrukslån er likevel fortsatt høy, og var 7,5 prosent for utlån i det norske markedet ved utgangen av 2022, for utvalget samlet. Høyere totalgjeld til inndrivelse. 56,5 mrd til misligholdt forbruksgjeld: Misligholdt hovedstol (opprinnelig gjeld) på inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld utgjorde 33,4 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret, marginalt ned fra 33,8 mrd. kroner ved utgangen av første halvår 2022. Misligholdt forbruksgjeld (opprinnelig gjeld inkludert renter) til inndrivelse i inkassoforetakene var ved utgangen av 2022 på 56,5 mrd. kroner, mot 55,0 mrd. kroner ved utgangen av første halvår 2022. Høyest gjeld blant de over 60 år: Fordeling av misligholdt forbruksgjeld på aldersgrupper viser at aldersgruppene 40–49 år og 50–59 år står for over halvparten av misligholdt forbruksgjeld. Ved utgangen av 2022 hadde 76 prosent av inkassosakene tilknyttet forbruksgjeld vært til inndrivelse mer enn 18 måneder. Andelen var lavest for aldersgruppen 18-29 år med 55 prosent, mens aldersgruppen over 60 år hadde høyest andel med 82 prosent. Mer enn halvparten renter og gebyrer: Hovedstolen har sunket fra 48,6 prosent til 47,6 prosent. Som betyr at under halvparten av total gjeld er det faktiske beløpet folk skylder, mens over 50 prosent er renter. Vekst blant de eldste: Fair Groups analyser viser at antall inkassosaker i Q1 2023 er opp over 45 prosent for norske husholdninger sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Selv om nordmenn blant 30-50 utgjør størst andel av inkassostatistikken, er veksten høyest blant de eldste aldersgruppene. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair 19. februar 2024 Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Denne endringen kommer som en del av en større strategisk endring, hvor tidligere Chief Digital Officer Marius Gylseth, sammen med tidligere Chief Operating Officer Marius Wærsten, har fått ansvaret for å ta selskapet inn i nye markeder . Foto: Moment Studio Holand gikk inn i ledergruppen i januar etter ett år i rollen som Director of Implementation & Support. Han har allerede spilt en viktig rolle i flere av selskapets IT-prosjekter, og i sin nye rolle som CPO vil han fokusere på utvikling av flere nye produkter, samtidig som han skal sikre kontinuitet og innovasjon i selskapets eksisterende produktlinje. - Huges bidrag i Fair har så langt vært uvurderlig. Hans evne til å drive innovasjon og implementere effektive strategier er akkurat det vi trenger for å lede vår produktutvikling inn i fremtiden , sier administrerende direktør, Christian Aandalen. Holands opprykk til selskapets CPO markerer starten på et spennende nytt kapittel for Fair. Kenneth Danielsen Relatert

Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Blir 2024 et lærerikt år? 22. januar 2024 Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Det er vel også slik at antall konkurser heller ikke bør holde seg for lavt over tid. Men mer om det senere. Kredittveksten har i senere år har vært ganske beskjeden. Et viktig poeng all den tid det er de ferskeste årganger med kreditt som har en lei tendens til å gi tap i bankenes bøker i 2024. Stupende boligbygging med følgeskader for håndverkere, byggevare leverandører og håndverkeres privatøkonomi gir selvfølgelig betydelige kredittap. Mange restauranter og småbutikker stenger, men så lenge varelagrene kan selges ut og nye eiere overta der andre gir slipp, bør kredittapene for bankene her bli begrenset. Det er og blir byggebransjen og eiendomsutvikling som gir oss hodepine i år. Nedgangen er her konsentrert til Østlandet hvor bygningsaktiviteten var størst rett før markedet stoppet. Innlandet er blant fylkene som rammes hardest, da det er mange bedrifter her som holder på med byggerelatert aktivitet i hele hovedstadsregionen. I resten av landet later det imidlertid til at kredittapene holder seg nær det normale. Friske aksjemarkeder, med stadig nye toppnoteringer på Oslo Børs, er et kjærkomment sunnhetstegn. Jan Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen. Foto: Eika Gruppen Vi bankfolk ser noe mer forsinkede betalinger, noe mer forespørsler om avdragsfrihet, mislighold, konkurser og tap. Men enn så lenge har vi ikke noen krisetall å forholde oss til. Nå er det alltid slik i gode tider at bankregnskapene er bedre enn de ser ut som, mens de i lavkonjunkturer har en svakere kredittkvalitet enn det rene regnskapstall avslører. Men tiden jobber for kredittkvaliteten, da det allerede i 2025 ventes klart bedre tider for norsk økonomi. Det er tradisjon i banknæringene for å ta tiden til hjelp hvis man har et engasjement som sliter. En klok strategi. Akkurat hvor gode tidene blir er uvisst. De fleste analyser som jeg kommer over tilsier at både 2024 og 2025 blir preget av en kombinasjon av moderat økonomisk vekst og svakt stigende arbeidsledighet både hjemme og ute. Inflasjonen faller tilbake, noe som tillater at rentene kommer litt ned. En prosess som allerede er i gang. NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate, en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider) nådde en topp på 3,8 prosent så tidlig som i begynnelsen av august 2023. Vi som tror på sterkere kronekurs i år antar at etter hvert som Den europeiske sentralbanken kutter rentene, uten at Norges Bank følger på, så vil krona sakte, men sikkert, styrke seg. Styrke seg forhåpentligvis nok til at også Norges Bank kan sette rentene sine noe ned. Men hvem vet? Makta over kronekursen ligger hos unge EXIT-meglere på verdens valutadesker som sjonglerer valutaer døgnet rundt. Kanskje reagerer de på renteforskjeller, kanskje gjør de det ikke. De som ønsker å skaffe seg noe av de bebudete rentekutt, kan sikre seg en betydelig lettelse i rentekostnader, da det er priset inn (i skrivende stund) at Norges Bank skal kutte rentene med mer enn halvannet prosentpoeng de neste to år i 3-måneders NIBOR. Statistisk sentralbyrå spår at viktige størrelser for norsk økonomi, som investeringer i olje og industri, vil gi solide vekstbidrag til norsk økonomi i 2024. Lønnsoppgjøret ser også endelig ut til å kunne gi ‘vanlige folk’ reallønnsvekst. En joker i 2024 er kommuneøkonomien. Kommunene har fått rom for en viss vekst i sin løpende aktivitet takket være et raust statsbudsjett, men det oppsiktsvekkende er deres lånevekst. Motsvarende 50 milliarder kroner det siste året. Fasiten for i år kan fort bli at arbeidsmarkedet holder seg stramt, selv om det er konjunkturnedgang i deler av det private næringsliv fordi de offentlige budsjetter eser ut. Norsk økonomi er således i endring hvor den offentlige sektor fortsetter å vokse raskt. Det er en tankevekkende endring i vår næringsstruktur når industriproduksjonen i dag er lavere enn den var våren 2008, mens sysselsettingen i offentlig sektor har eksplodert. Svingninger i industriens aktivitet betyr derfor langt mindre enn før, både for sysselsettingen og for bankenes regnskaper. På hele 2020-tallet vil vi trolig fortsette å se en offentlig sektor som vokser sterkt samtidig som det blir økte pensjoner og noe skatte- og avgiftslettelser. Rentene kan neppe gjøre noe annet enn å falle. Utsiktene må derfor sies å være lyse for norske kreditter i resten av dette tiåret. Men altså, noe økte tap vil det bli i år. Kanskje er det bare sunt med økte tap nå? De store krisene kommer som regel etter en periode med fravær av de små. De som gjerne tuter om oppsigelse av arbeidere, tap av oppsparte midler og vaklende banker, har misforstått. Det kan være bra for en ung gründer å oppleve konkurs hvis fiaskoen skyldes hans uvørenhet. Det gjør han klokere, når han neste gang satser på en ny bedrift. Likeledes er det ofte slik at aksjeinvestorer lærer mer av sine tap enn av sine gevinster. Senere i livet da fyren (eller dama) trolig har langt større summer på spill, vil han nyte godt av å ha vært ute en vinternatt før. En bankmann som aldri har opplevd tap i sitt liv, vil kunne sette hele banken på spill hvis han blir banksjef helt uten erfaring med konkurs og mislighold som skyldes hans egen uvørenhet. Nei, noen konkurser og mindre finanskriser må til for at samfunnet skal utvikle seg med gradvis stigende levestandard som resultat. Prosesser som kalles ‘kreativ destruksjon’, hvor ulønnsomme satsinger gruses for så å bli tatt videre av andre. Og noe tap i bankene adler en god kredittmedarbeider. Man må ikke være redd for å tape penger og anseelse hvis man skal drive med investeringer. Det er ikke nødvendigvis så ille å gå konkurs, så lenge man lærer noe av turen til skifteretten. Det viktigste for alle som driver med pantelån er at markedene holder seg likvide. Med andre ord må det være greit å omsette båter, boliger, boliger hytter og næringseiendom. Det verste som kan skje er at bankene må tiltre pantet og sette ukyndige bankfolk til å passe på verdiene. Banker av i dag er har ikke systemer for slikt. Selg heller pantet fortest mulig. Og så lenge markedene klarerer så kommer bankene til å klare seg fint. Det er altså mange som tror at antall konkurser nå tar helt av. Mulig det, men heri ligger det mye lærdommer å ta med seg på veien. Det blir heller aldri ille hvis man håndterer misligholdene klokt, og tar i bruk det som forhåpentligvis forblir likvide markeder resten av året. Trolig blir det et lærerikt år vi har i vente. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Større og mer alvorlige inkassosaker – nordmenn skylder 114 milliarder kroner i inkasso 12. mars 2021 Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var det registrert mottatt 9,7 millioner inkassosaker i Norge, ned fra 10,1 millioner saker ved utgangen av 2019. Samtidig skylder nordmenn stadig over 114 milliarder kroner, mot 108 milliarder kroner ved utgangen i 2019. – Vi har gjennom korona-krisen sett at antallet inkassosaker har gått noe ned, men det bekymrer klart at sakene blir større og større. Det vitner om at de reelle problemene for folk som skylder penger er større enn tidligere , sier Christian Aandalen i Fair. Ved utgangen av første halvår i fjor var det også 114 milliarder kroner i utestående inkassosaker i Norge. Det vil si at utestående beløp var mer eller mindre uendret gjennom andre halvår i fjor. Antallet registrerte saker hvor betalingsoppfordring var sendt i andre halvår var 4,3 millioner mot 5,4 millioner saker i første halvår. – Historisk oppstår flere inkassosaker før sommeren enn etter. I andre halvår ble det registret mer enn en million færre saker enn i første halvår – samtidig som totalbeløpet var uendret. De som sliter med økonomiske problemer får stadig større problemer – da spiller det liten rolle at antallet saker er ned , sier han. Sum innkasserte midler passere 40,6 milliarder kroner ved utgangen av 2020, mot 38,6 milliarder kroner ved utgangen av 2019. Samtidig er innkasserte midler ned 11 prosent fra første halvår. – Det kan virke som kravene blir vanskeligere å løse, og at koronakrisen begynner å gi utslag i dårligere løsningsgrader for inkassoselskapene. Vi er urolige for fortsettelsen. Med gode støtteordninger til bedriftene og privatpersoner mener vi at vi ikke har sett den fulle effekten av korona-krisen. Dette supplert med en forventning om økte renter vil gi store utslag i tallene om ett år , sier han. Nesten fire av ti kroner av den totale innfordringsmassen er gebyrer og salærer. Kuttene som er gjennomført i inkassosalærene virker dermed foreløpig ikke inn på tallene. – Når sakene i tillegg har blitt større, kan det tyde på at det er salærkutt på de største sakene som vil kunne ha en effekt for de som sliter mest , avslutter han. Relatert

Vegamot AS og Bompengeselskap Nord AS annonserte i juni et anbud på innfordringstjenester, og 16. september kom beskjeden om at kontrakten er tildelt Fair. Avtalen går over ti år, og omfatter alle innfordringstjenester for selskapene i denne perioden. Fair Group tildelt kjempekontrakt med Vegamot AS og Bompengeselskap Nord AS 18. september 2019 Vegamot AS og Bompengeselskap Nord AS annonserte i juni et anbud på innfordringstjenester, og 16. september kom beskjeden om at kontrakten er tildelt Fair. Avtalen går over ti år, og omfatter alle innfordringstjenester for selskapene i denne perioden. «Utslagsgivende for valget har vært at Fair Collection har tilbudt et innfordringsløp som er vurdert som den beste løsningen for å ivareta oppdragsgivers ønske om i størst mulig grad unngå å ilegge urimelige salærer til forbruker der misligholdt er knyttet til små krav», skriver Vegamot i sin begrunnelse. For Fair er det viktig å leve opp til våre verdier og vår visjon, noe vi gjør gjennom denne kontrakten. Avtalen vil anslagsvis redusere salærbelastningen med 100 millioner kroner over kontraktsperioden, og bidra til annen verdiskapning i Norge. «Dette er vårt definitive gjennombrudd innenfor innfordring, og derfor en svært viktig kontrakt for oss. Gjennom avtalen befester vi vår posisjon ovenfor bompengeselskaper og vi er selvfølgelig veldig fornøyde med at vi vant denne kontrakten», sier Rune Heimstad, CEO Fair Group. «Vi sender ut mange krav og er forpliktet til å forfølge disse. Ofte er det snakk om ganske små beløp som går til inkasso, og mange har nok opplevd det som tøft å få et kostbart inkassosalær på toppen av kravet», forklarer Administrerende Direktør Marius Maske i Vegamot. Han understreker at det var en helhetsvurdering, der innkreving kun var ett av flere elementer, som gjorde at Fair Collection ble valgt som leverandør. Om Vegamot AS Vegamot er ett av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i 5 regionale selskap. Vegamot har i Stortingets vedtak fått ansvar for å administrerere alle bompengeprosjekt i fylkene Trøndelag samt Møre og Romsdal. Om Bompengeselskap Nord AS Bompengeselskapet Nord er et regionalt bompengeselskap for Nordland, Troms og Finnmark fylke. Selskapet skal administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, herunder også forvaltning av bompengemidler og annen virksomhet som har en naturlig sammenheng med forannevnte virksomhet. Selskapets bompengeprosjekter skal legges til egne aksjeselskaper som eies av selskapet. Relatert

Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Ny avdeling og ny kundebehandler 25. juli 2023 Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Marcus har en bachelorgrad i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, og har tidligere jobbet med B2B-salg. Som en del av den nye avdelingen vil han jobbe med å ta imot fakturahenvendelser på vegne av våre oppdragsgivere og sikre at kundene får den beste serviceopplevelsen. Marcus valgte å bli en del av Fair fordi han liker spenningen med å kunne jobbe i et innovativt selskap i hyppig vekst. Å få være med på oppstarten av en helt ny avdeling gir ham også muligheten til å være med på å forme og utvikle prosessene fra starten av. Med sitt engasjement, kompetanse og motivasjon er Marcus et verdifullt tilskudd på fakturaserviceteamet. Han har allerede levert positive bidrag til kundene og selskapet, og vi ser frem til fortsettelsen. Velkommen til Fair, Marcus! Kenneth Danielsen Relatert

Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Teknologi og valg av vannmålere 11. november 2021 Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Utgangspunktet for de nyeste vannmålerne, er at de alle bruker en Wireless M-Bus kommunikasjonsprotokoll. Innsamling av målerverdier kan gjennomføres ved hjelp av Wireless M-Bus kommunikasjon på flere måter. Her er tre av dem: 1. Kommunikasjonshjelp med innbyggernes strømmåler Vannmåleren sender data til strømmåleren, som igjen sender alle dataene til det lokale nettselskapet. Nettselskapet videresender vanndataene videre til kommunen. 2. Drive by Kommunen kan kjøre rundt for eksempel en gang i måneden eller en gang pr. år for å innhente vannverdier. Det gjøres med en bil med antenne eller radiomast, og som har kontakt med vannmålerne mens bilen beveger seg i de ulike gatene. Dataene lagres og blir sendt til kommunen (skal testes i en pilot i Oslo, brukes sammen med andre metoder i Danmark). 3. Bruk av kommunikasjonsteknologi ved måling Kommunikasjonsteknologien LoRa Wan / Narrow Band IoT henter verdiene rett fra vannmåleren. LoRa Wan krever master satt opp i terrenget for datainnhenting (som et lokalt «stort» wifinett). Narrow Bant IoT bruker etablert infrastruktur (GSM) f.eks fra Telenor eller Telia i Norge for datainnhenting Teknologi ved valg av vannmålere- fordeler og ulemper Flere av disse løsningene kan kombineres, men bruk av strømmåleren krever en avtale med det lokale nettselskapet og innsettelsen av et MUC-kort i hver strømmåler. Valg av LoRa Wan krever installasjon av master satt opp i terrenget, mens Narrow Band IoT krever et IoT-abonnement. De ulike teknologiene har i tillegg ulike fordeler og ulemper. Erfaringsmessig vil det i noen tilfeller være dårlig kommunikasjon mellom strømmåler og vannmåler, grunnet for eksempel avstander og bygningsstruktur. Målsetningen er å velge en teknologi eller en blanding av disse, slik at alle verdiene fra alle vannmålerne til enhver tid er tilgjengelige for kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkninger øker jevnt og konsekvent – men blant privatpersoner ser vi en liten nedgang i Q2. Nesten ett av sju norske aksjeselskaper har betalingsanmerkninger 16. august 2023 Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkninger øker jevnt og konsekvent – men blant privatpersoner ser vi en liten nedgang i Q2. 52.105 norske aksjeselskaper sto oppført med betalingsanmerkninger ved utgangen av andre kvartal. Det tilsvarer 13,54 prosent av alle registrerte AS, og er dermed den høyeste andelen målt siden Q2 i 2020. – Vi ser at antall foretak med betalingsanmerkninger har økt jevnt og konsekvent de siste tre årene, uten at vi ser noen dramatisk oppsving , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Flere aktive aksjeselskaper I andre kvartal i 2020 var det registrert 334.027 aktive aksjeselskaper i Norge. Tre år senere har dette tallet steget til 384.873. – Vi ser altså en jevn økning også i antallet aktive AS, og særlig etter pandemien øker disse tallene betraktelig. Kurven korrelerer med utviklingen vi ser når det kommer til både betalingsanmerkninger og antall konkurser , bemerker Fjærestad. – I tillegg stemmer det godt med rapportene vi får fra Fair og andre inkassoselskaper, om at antall inkassosaker øker , legger han til. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway Blir verken dårligere eller bedre Blant privatpersoner går utviklingskurven noe mer opp og ned enn blant foretak, men heller ikke her ser vi noen kraftige svingninger. Ved utgangen av andre kvartal sto 242.444 personer oppført med betalingsanmerkninger – 5,4 prosent av alle som er registrert med skattbar inntekt i Norge. Disse har i snitt 6,04 registrerte betalingsanmerkninger. Dette viser en liten nedgang fra første kvartal, da 245.781 personer i snitt hadde 6,07 betalingsanmerkninger. – I Norge har vi en gruppe mennesker med store økonomiske utfordringer, som har misligholdt gjeld og dermed fått betalingsanmerkninger. Denne gruppen blir verken dårligere eller bedre, og tallene holder seg derfor stabile , kommenterer Fjærestad. – De med aller dårligst økonomi får jo heller ikke kreditt, og vil derfor ikke få nye inkassosaker eller anmerkninger , tilføyer han. Forventer en økning på sikt Fjærestad mener det er liten tvil om at de fleste nordmenn nå har en strammere økonomi enn tidligere, at kun de færreste slipper å tenke på tilpasninger i forbruket og at flere nå sliter med å betale for seg, men påpeker samtidig at veien fra en inkassosak til en betalingsanmerkning er lang for privatpersoner. – Inkassosaker blir ofte liggende en stund før de blir purret på. Ofte finner man også løsninger som delbetaling og lignende, før noe går til namsmannen. Det kan nok være noe av grunnen til at vi ikke ser noen betydelige endringer i betalingsanmerkninger, til tross for at antallet inkassosaker øker , forklarer han. – Så selv om utviklingen i betalingsanmerkninger fremdeles er veldig jevn, er dette et tall vi må holde øye med fremover. Basert på rapportene fra inkassobyråene forventer vi at det kan skje endringer, og at vi også her vil se en økning på sikt , avslutter han. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Samarbeidet med Fair har gitt bompengeselskapet Vegfinans enda bedre kontroll over fakturautsendelsene, og tilgang til nye og kostnadseffektive digitale distribusjonskanaler. Vegfinans: – Jo mindre vi bruker på fakturadistribusjon, jo mer kan vi bruke på veiene 2. februar 2021 Samarbeidet med Fair har gitt bompengeselskapet Vegfinans enda bedre kontroll over fakturautsendelsene, og tilgang til nye og kostnadseffektive digitale distribusjonskanaler. – Det kan potensielt bidra til å korte ned nedbetalingsperioden på bomstasjoner , sier avdelingsleder Birgitte Johansen. Etter en offentlig anbudsrunde valgte bompengeselskapet Vegfinans i august 2020 å inngå et samarbeid med Fair på fakturadistribusjon. I sin vurdering av tilbudet la Vegfinans blant annet vekt på at Fair tilbyr den laveste prisen av alle leverandører, at de har god kjennskap til bompengebransjen og har utviklet en moderne distribusjonsplattform som er fleksibel, stabil og enkel å ta i bruk. Fair foreslo i tillegg en svært god tidsplan, som matchet Vegfinans’ ønske om å komme i gang med produksjonen i løpet av kort tid etter kontraktsignering. Birgitte Johansen, avdelingsleder i Vegfinans – Tidsplanen Fair ga oss var såpass kort at vi, på tross av deres erfaring og kompetanse, var spente på om det faktisk var gjennomførbart. Men de leverte det de lovet, og vi var i drift allerede en uke før tidsfristen, sier avdelingsleder for Vegfinans’ kundesenter , Birgitte Johansen. Første distribusjonsrunde ble gjennomført i september, kun én måned etter at samarbeidsavtalen ble inngått. – På ballen med én gang Vegfinans er et regionalt bompengekonsern på Østlandet, og er eid av fylkeskommunene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark. Med hjemmel i deres samfunnsoppdrag – samt deres visjon om å bli ledende i Norge innen bompengeforvaltning – jobber selskapet for å effektivisere de administrative oppgavene, og kostnadene, knyttet til forvaltning av bompengeprosjekter. Derfor var modernisering og digitalisering av distribusjonen et viktig aspekt da selskapet så seg om etter en ny leverandør av fakturatjenester. – Når vi nå har fått inn Fair som leverandør merker vi at det er stor forskjell på et selskap som er heldigitalt, og et tradisjonelt analogt selskap som har måttet omstille seg for å bli digitalt. Fair har svært høy kompetanse på det digitale, og vi ser fordelene med dette i form av løsningene de tilbyr og deres evne til å snu seg raskt rundt , sier Johansen. Hun trekker særlig frem Fairs utviklingsteam i Latvia, som hun opplever som svært profesjonelle og kompetente. – Hvis vi har vi spørsmål eller utfordringer er utviklingsteamet på ballen med én gang. De forstår våre ønsker og behov, løser problemene effektivt og leverer raskt. Det virker som de har en svært god struktur på det de gjør, og de er flinke til å følge opp dersom det er noe vi har glemt. Digitale utsendelser gir mer penger til vei Med Fairs systemer har Vegfinans fått et mye større mulighetsrom når det kommer til utsendelse av fakturaer. Digitale utsendelser tilbyr større fleksibilitet, og gjør at kundene nå kan motta fakturaer i flere kanaler enn hva de har gjort tidligere. – Printfaktura er fremdeles det dyreste du kan sende, og det at vi har kunnet gå over til så mange digitale utsendelser gjør at vi sparer veldig mye penger , forteller Johansen, og presiserer at dette også kommer kundene til gode: – Distribusjon utgjør en betydelig del av våre driftskostnader. Jo mindre vi bruker på fakturadistribusjon, jo mer kan vi bruke på veiene. Det kan potensielt bidra til å korte ned nedbetalingstiden på bomstasjoner, noe som utvilsomt er positivt for kundene våre. – Har forenklet arbeidsdagen til kundesenteret Også Vegfinans’ kundebehandlere har fått oppleve fordelene av Fairs heldigitale tilnærming til fakturadistribusjon. – Portalen Fair tilbyr er veldig brukervennlig, og har gitt kundesenteret vårt tilgang til veldig mye mer informasjon om fakturautsendelsene våre. Det gjør at vi kan hjelpe kundene våre på en enklere og bedre måte enn før , sier Johansen. Eksempelvis kan kundebehandlerne kan nå bistå kundene med å endre eller slette eFaktura-avtaler, noe de ikke har hatt mulighet til tidligere. I tillegg har de nå større kontroll over når fakturaer sendes, og en fullstendig oversikt over utsendelser i de ulike kanalene. – Denne portalen har forenklet arbeidsdagen til kundesenteret, gitt oss bedre oversikt og kontroll og gjort at kundene våre raskere får ordentlig hjelp , konkluderer avdelingslederen. Ser frem til å utforske nye muligheter Fire måneder etter oppstarten har Johansen en svært positiv oppfattelse av samarbeidet mellom Vegfinans og Fair. – De stiller opp og er veldig gode å samarbeide med på alle nivåer. Selv når vi har spørsmål som nok faller under inkasso fremfor fakturadistribusjon, er Fair alltid behjelpelige og imøtekommende , kommenterer Johansen. Nå ser hun frem til å utforske nye muligheter, etterhvert som relasjonen utvikler seg. – Så langt har vi fokusert på å komme i gang med standard produksjon, men i tilbudsbrevet fra Fair ligger det også muligheter for å utforske nye ting. Det blir spennende å se hvilke fremtidige prosjekter som venter oss, og hva vi kan utrette sammen , sier hun. Viktig med kunder som stiller høye krav – Da vi gikk inn i anbudskonkurransen var vi klar over at Vegfinans er et selskap som stiller høye krav til sine leverandører. For å vinne måtte vi gjøre det vi kan best: Levere en løsning, og teknologi, som forenkler og kostnadseffektiviserer både kundens arbeidsdag og betalernes kundereise , sier CEO i Fair Group, Rune Heimstad. Rune Heimstad, CEO i Fair Group Han presiserer at det er viktig for både Fair og deres kunder at de er best på kvalitet – ikke bare i det daglige og operasjonelle, men også når det kommer til teknologi. – Da er det helt essensielt å ha kunder som Vegfinans med på laget, som hele tiden vil stille krav til oss, pushe oss og minne oss på hvorfor vi vant anbudet. Vi i Fair setter stor pris på tilliten Vegfinans har gitt oss, og vi vil sørge for at vi sammen er best på kvalitet også i tiden fremover , avslutter Heimstad. Relatert

Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. I juni satt Norges Bank styringsrenten ned fra 4,5 prosent til 4,25 prosent, på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. Satsene for forsinkelsesrenten skal være Norges Bank sin styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet med virkning fra og med 1.januar og fra 1. juli. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven . Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,5 prosent siden 1. januar 2024. Fra og med1.juli 2025 er forsinkelsesrenten redusert til 12,25 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr , også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Fra og med 1. juli 2025 er gebyret på 460 kroner. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Unngå inkasso på studielånet 10. august 2023 Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Høyere studielånsrenter vil bety enda strammere økonomi for nyutdannede studenter som allerede sliter med å betale ned på studiegjelden sin. Lånekassen har meldt om at antall purringer øker, og at det er flere som får lånet sitt sendt til inkasso. Nye rentesatser fra 1. september Den flytende studielånsrenta heves til 3,948 prosent, mens de nye fastrentene vil være: 4,879 prosent for tre års bindingstid (+ 0,613%) 4,755 prosent for fem års bindingstid (+0,595%) 4,583 prosent for ti års bindingstid (+0,442%) Betalingsutsettelser og sletting av renter Lånekassen tilbyr muligheten til å utsette tilbakebetalingen opptil 36 ganger – tilsvarende tre år – i løpet av nedbetalingstiden. I tillegg kan du også ha rett på sletting av renter på studielånet dersom du er i en situasjon hvor du har lav inntekt. Uteksaminerte studenter som ikke betaler regningene og heller ikke søker om betalingsutsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso. – Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det betyr at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Studielånet er et godt lån, men det kan bli dyrt om du lar være å betale. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso , forklarer administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen i en pressemelding som de sendte ut i april om at flere hadde problemer med å betale. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har noen gode råd hvis du har betalingsproblemer: Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger, tilsvarende tre år, uten bestemte vilkår Lav inntekt, arbeidsledighet eller sykdom kan gi rett på sletting av renter på studielån Har du blitt uføretrygdet, kan du få slettet studiegjeld Ta kontakt med banken og sjekk om du kan få avdragsfrihet på bolig- og billånet Se om du kan samle og refinansiere kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån til en lavere rente Hvis du også har fått restskatt som må betales, kontakt skattehjelpen på Skatteetatens sider . Ellers vil det påløpe ekstra purregebyr hvis du ikke betaler i tide. Dersom du ikke har mulighet til å betale er det viktig at du benytter de mulighetene som er tilgjengelig. Les mer om dette på Lånekassens hjemmesider . Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert