Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. FDC skifter navn til Fair Group 10. mai 2019 Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. Som følge av endringen vil også våre datterselskaper endre navn. Nedenfor ligger oversikten over navnebyttene: FDC AS -> Fair Group AS (Org nr 919 191 074) FDC Technology AS -> Fair Distribution AS (Org nr 918 270 434) FDC Norge AS -> Fair Collection AS (Org nr 920 999 360) «Vi synes ikke FDC var riktig dekkende for virksomheten vår, og er stolte av å presentere vårt nye navn. Det spiller fortsatt på at vi skal være rettferdige ovenfor kunder og sluttkunder, men forteller også at vi ikke driver kun med inkasso. Fair dekker virksomheten godt, og vi ser frem til å drive videre under et samlet navn for hele gruppen» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert

Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Konkursutvikling uke 29: Sommer-rush til skifteretten – nesten 30 prosent flere konkurser denne uken 20. juli 2020 Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Sommerferien er vanligvis en rolig tid i skifteretten, men denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs (56) sammenliknet med samme uke i fjor (44). Konkursene blir stadig alvorligere. Omsetningen i selskapene som gikk konkurs var nesten åtte ganger høyere (opp 672%) enn på samme tidspunkt som i fjor. Antall ansatte som ble berørt er også mye høyere, nesten åtte ganger så mange ansatte er berørt (opp 663%) Konkursen i hotellkonsernet Maribel omfatter syv hoteller og rammer i seg selv over 300 ansatte, som alle går en utrygg sommer i møte. Maribel er en av årets største konkurser når det kommer til antall ansatte berørt. Blant denne ukens større konkurser finner vi Maribel AS, ABE Drift og Compete AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 29 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 44 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2103. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 29 med 13 konkurser. Relatert

Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. - Inkassogjelden stiger og forbrukernes låneopptak er høyt. Tendensen nå er at flere unge tar opp usikret forbruksgjeld, velger kredittkortet hyppigere og sliter med å betale tilbake. Det er bekymringsfullt og vi forventer at flere i denne gruppen havner i økonomisk uføre fremover, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. De unge velger forbrukslån og kredittkort for å håndtere økonomien Fordringsmassen knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av 2023 var på 63 milliarder kroner, med en spesielt kraftig vekst blant aldersgruppen 18 til 29 år. Antallet inkasso saker knyttet til kredittkort økte med 14,5 prosent. For saker knyttet til usikret forbruksgjeld var økningen på 7,5 prosent. - Den urovekkende økningen blant de mellom 18 og 29 år vitner om behovet for å finne gode løsninger som bidrar til å redusere gjeldsbyrden og få oversikt. Å betjene gjeld som har komme t ut av kontroll er en krevende oppgave å stå i alene. Vårt råd til de som sliter er å be om hjelp tidlig, sier Aandalen. Analyser fra Fair Group viser en oppgang på 13,8 prosent i antallet inkassosaker mot forbrukere i første kvartal 2024, sammenliknet med fjoråret. Totalt var samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere på 112,2 milliarder ved utgangen av 2023, en økning fra 109,0 milliarder i 2022. 5,2 prosent inkassovekst for næringslivet Antall inkassosaker overfor næringsdrivende økte med 5,2 prosent og det blir stadig mer krevende for næringslivet. - Inkassoveksten mot næringslivet er en indikasjon på den økende graden av utfordringer bedriftene står i. Signalet forsterkes av den høye konkurstakten vi ser, hvor det i løpet av første kvartal var 982 bedrifter som gikk konkurs , sier Aandalen Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 19. august 2020 ! Relatert

Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent. Norske husholdninger under press: På tide å sette opp budsjett 16. mars 2023 Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent . Inkassobyråer som Fair Group melder om vekst i inkasso og økonomiske utfordringer for husholdningene. Nå er det sårt nødvendig for mange husholdninger å få bedre kontroll på utgifter og forbruk. Et naturlig sted å starte kan være ved å sette opp et husholdningsbudsjett. Bufferkontoen er tom Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at mer enn 900 000 nordmenn ikke har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift på 19 000 kroner i 2021. Dette var før strømkrisen, den sterke inflasjonen og renteoppgangen. 300 000 sa at de ikke har råd til å reise på ferie.Husholdningene var flinke til å spare penger under pandemien. Siden den gang har nær sagt alt blitt dyrere og det tærer på bufferkontoen til Ola og Kari Nordmann. Nå har mange familier tømt sparegrisen og kostnader må kuttes for å få endene til å møtes. Da vil et godt utformet budsjett gjøre jobben litt lettere. Hva er et budsjett? Et budsjett viser de planlagte inntektene og utgiftene du har i en bestemt tidsperiode. Budsjettet skal være et verktøy som bidrar til at du har kontroll og oversikt over privatøkonomien. For husholdninger er et månedlig budsjett det vanligste. Når du setter opp og følger et budsjett, er målet å sørge for å ha penger til å betale regninger når de forfaller. Det hjelper deg også å se hvor det er mulig å spare. Slik kommer du i gang med budsjetteringen: Sett opp en realistisk plan: Budsjettet skal virke over tid. Velg utgiftsposter og legg deg på et nivå som kan gjennomføres i flere måneder, ikke bare første uken. Definer et hovedmål: Sett et mål for hvor mye du skal spare eller et beløp som skal nedbetales. Da er det lettere å måle effekten av budsjettet. Juster underveis: Bruk budsjettet som et levende verktøy og vær fleksibel. Juster og tilpass etter erfaringer du gjør underveis. Noen budsjettposter må nok justeres opp, mens andre kanskje kan reduseres ytterligere. Vurdere å kutte i forbruk: Dersom budsjettet er trangt med krevende utgiftsnivå, kan budsjettet vise hvor det er mulig å spare. Mange og dyre abonnementer? Middager på restaurant? Har du sjekket om banken gir deg beste rente? Hvilken strømavtale har du? Trenger du hjelp til å komme i gang? Sjekk ut SIFOs egen kalkulator for husholdningsbudsjett (forbruksvarer) Christian Aandalen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Marerittet fortsetter i bygg og anlegg: Konkursoppgang på 52 prosent mot samme periode i fjor 1. november 2023 381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Fullstendig byggestopp og ikke-eksisterende aktivitet i nyboligmarkedet presser bygg- og anleggssektoren. Bransjen stod for nesten en av fire konkurser i oktober, og har en økning på 52 prosent målt mot samme måned i fjor. Totalt er antall konkurser i alle sektorer opp 29 prosent, mot oktober i fjor. Nå forventer inkassoselskapet Fair Collection konkursras og nedbemanninger gjennom vinteren. – Den høye konkurstakten i bygg- og anleggsektoren fortsetter. Selskapene klarer ikke skape nok aktivitet og nyboligmarkedet er i dødens dal. De elendige fremtidsutsiktene og fraværet av prosjekter som settes i gang er alarmerende. Tallene våre gir grunn til å forvente at det vil bli omfattende nedbemanning fremover , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. 93 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gikk konkurs i oktober. Det utgjør nesten en fjerdedel av det totale konkursomfanget. Hittil i år har 26,9 prosent av alle konkurser vært virksomheter innen bygg- og anlegg. Tall fra Boligprodusentenes forening viste at nyboligsalget falt 38 prosent på landsbasis i september. Totalt gikk 381 bedrifter konkurs i oktober. Det er en vekst på 29 prosent målt mot fjoråret, og opp over 56 prosent sammenliknet med 2021. Rentespøkelset skremmer forbrukerne For å få kontroll på inflasjonen har sentralbanksjef Ida Wolden Bache hevet styringsrenten i et rekordtempo, fra 0,25 til 4,25 prosent på to år. Husholdningene må prioritere hardere, og kombinert med strengere utlånskrav fra bankene velger forbrukerne bort boligkjøp. – Husholdningenes kjøpekraft og økonomiske prioriteringer er på kort tid markant endret. Renteoppgangen har gjort et kraftig innhugg i mulighetene for lån og finansiering til bolig. Folk prøver å få hverdagen til å gå rundt og betale regningene sine. De har ikke ny bolig som prioritet og dette spiller sterkt inn på konkursveksten vi ser i bygg og anlegg , sier Aandalen. Utlånsforskriften sier at bankene må teste om kundene tåler en renteoppgang på ytterligere 3 prosentpoeng på sin samlede gjeld. Med dagens rentenivåer betyr det i praksis at forbrukerne må tåle over 8 prosent rente på nye lån. Store konkursutslag i distriktet I flere fylker har antall konkurser nesten doblet seg sammenliknet med fjoråret. I Agder var konkursoppgangen på 83 prosent, i Troms og Finnmark 87,5 prosent, mens Møre og Romsdal har tredoblet antallet konkurser, med en oppgang på 325 prosent. Det er Oslo og Viken som står for majoriteten av konkursene, med 39,4 prosent av konkursene i oktober. I disse fylkene er omfanget på et relativt likt nivå sammenliknet med fjoråret. De økte rentene slår også kraftig inn i tallene for varehandelen, som har falt i tre måneder på rad. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen falt med 0,3 prosent fra august til september 2023. Christian Aandalen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. 30 prosent økning i privat inkasso i tredje kvartal 16. oktober 2023 Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. Det skjer samtidig som våre tall viser en økning i antall inkassosaker i siste kvartal på 30 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. SIFO: Det er ikke over enda SIFO-rapporten «Dyrtid 4» er utarbeidet for å måle hvordan husholdningene påvirkes av dyrtiden, og i rapporten sier 14 prosent av husholdene at de har gått tom for sparepenger i løpet av det siste halvåret. En av fem husholdninger har brukt sparepenger for å håndtere prisstigningen og nesten én av ti har lånt penger til det. Dette er nesten en tredobling (fra 8 til 21 prosent) siden juni/august 2022. Det er barnefamiliene og lavinntekts-husholdningene som kommer dårligst ut i undersøkelsen, og 151.000 husstander (nesten en av fem av husholdningene) har så store økonomiske utfordringer at de kategoriseres som «ille ute». Norges Bank har økt styringsrenten til det høyeste nivået på over et tiår, og husholdningenes økonomiske handlingsrom blir stadig innskrenket. I rapporten sier 49 prosent av boligeiere med boliglån at de er har strammet forbruket for å klare å betjene lånet. Økende forbruksgjeld setter stadig flere i en presset økonomisk situasjon. Rapporten viser at de med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og må ta opp lån for å få endene til å møtes, samtidig som Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden har nådd 155,5 milliarder. Det økte opptaket av kortsiktig forbruksgjeld bekymrer oss. Nå kreves det større aktsomhet og mer bevisste forbrukere. Sliter man økonomisk gjelder det å få kontroll på utgiftene ved å sette opp realistiske budsjetter, samt å søke råd. Generelt stor økning i mislighold i første halvår Finanstilsynet sin halvårsrapport over innrapporterte inkassotall viser en stor økning i antall inkassosaker mot næringslivet. Total inkassogjeld til inndrivelse i Norge ved utgangen av første halvår var 121,4 milliarder kroner – en økning på over fire prosent sammenliknet med utgangen av 2022. Sum innkasserte midler i løpet av første halvår 2023 var på 25 milliarder kroner, en økning på 9,1 prosent sammenlignet med første halvår 2022. Antall inkassosaker under utførelse var på over 6,1 millioner, én prosent flere sammenliknet med utgangen av 2022. 11,5 prosent av inkassosakene er knyttet til forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) og boliglån. Til gjengjeld utgjorde disse kravkategoriene nærmere 65 prosent av samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere. Ifølge Finanstilsynet har inkassogjelden knyttet til boliglån «økt markant» de siste seks månedene. Størst økning i Troms og Finnmark I løpet av tredje kvartal ser vi en svakt negativ utvikling i de fleste fylkene. Den største økningen i inkassosaker fra Q2 til Q3 finner vi i Troms og Finnmark, hvor andelen inkassosaker har økt med 21 prosent. På Østlandet ser vi derimot en positiv utvikling. Viken hadde den største reduksjonen det siste kvartalet på 15 prosent, tett fulgt av Oslo som viser en reduksjon på 13 prosent. De eldre står fortsatt for den største økningen Helt siden tredje kvartal 2021 har inkasso blant de eldre over 70 år vokst kraftig, og trenden ser ikke ut til å avta med det første. Hvis vi sammenligner tredje kvartal i år med samme periode i fjor, ser vi en økning på hele 32 prosent. De unge voksne mellom 18 og 29 år ligger fortsatt som nummer to, men utviklingen blant disse holder seg stabil fra kvartal til kvartal. Størst mislighold blant de mellom 40-49 Den største andelen av misligholdet (23,2 prosent) skjer blant de mellom 40-49 år, tett etterfulgt av gruppen 30-39 år (23,1 prosent) Dette kan ha sammenheng med at disse aldersgruppene er mest aktive når det gjelder å ta opp ny kreditt. Kvinner best betalere 68 prosent av de som skylder penger er menn. I 2021 var dette tallet 66,5 prosent, og har gradvis blitt forverret. Det er åpenbart at kvinner har bedre betalingsmoral enn menn. Våre tall indikerer tydelig at kvinner har bedre økonomisk styring enn menn. Generelt kan én del av forklaringen tenkes å være at menn er mer kredittaktive, som eksempelvis for forbrukslån. Christian Aandalen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. Digitalisering - et stort bidrag 26. januar 2022 Over 4.000 trær, tilsvarende et klimaavtrykk på over 7.000 tonn CO2, er det som skal til for å sende ut 20 millioner papirfakturaer. Det er fakturavolumet vi i Fair totalt sendte ut på vegne av våre kunder i 2021. – Med et slikt potensielt klimaavtrykk er det viktig med høy grad av digitalisering , sier leder for distribusjon i Fair, Rune Heimstad. Rune Heimstad, daglig leder i Fair Distribution Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. I overkant av 3.300 trær og nesten 6.000 tonn CO2 var digitaliseringseffekten av de digitale fakturaene sendt ut av Fair i 2021. Digitalisering er et stort og viktig bidrag til bærekraftmålene, selv om også en digital faktura har klimaavtrykk. – Målet er å øke den digitale utsendelsen med ytterligere 5 prosentpoeng for våre kunder , fortsetter Heimstad Gjennom gode tekniske løsninger, bidrag til å optimalisere våre kunder arbeidsprosesser, og gode kundereiser for betalerne jobber Fair for ytterligere å bidra til økt digitalisering. Fair jobber løpende med ny teknologi og Open Banking (PSD2) vil bidra med mer kostnadseffektive betalingsløsninger og bidra til flere tjenester for økt betalingsgrad i årene som kommer. – Vi gleder oss over høy digitaliserings- og betalingsgrad for våre kunder, og jobber kontinuerlig med å være den beste leverandøren innen fakturadistribusjon i markedet. Vi skal fortsette med bærekraftfokuset, høy digitaliseringsgrad og de beste løsningene for våre kunder , avslutter Heimstad Relatert

I første tredjedel av året gikk 895 selskaper konkurs i Norge, ned over 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Til tross for det kraftige nedgangen i antallet konkurser, nesten doblet antallet konkurser innen byggenæringen seg i april i år. Konkursutvikling april: Konkursras i byggenæringen – dobbelt så mange som i april 2020 3. mai 2021 I første tredjedel av året gikk 895 selskaper konkurs i Norge, ned over 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Til tross for det kraftige nedgangen i antallet konkurser, nesten doblet antallet konkurser innen byggenæringen seg i april i år. Langt færre konkurser Så langt i år er antallet konkurser på 895, sammenliknet med 1296 de første fire månedene i fjor. Det er i april i år registrert 250 konkurser i Norge –fem flere enn i fjor da det ble registrert 245 konkurser samme måned. Bygge-smell I april i år ble det registrert 80 konkurser i bygg og anleggsnæringen. Det er nesten dobblet så mange som bransjen opplevde i april 2020, da 41 selskaper gikk konkurs i denne bransjen. Varslet? Ifølge Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) vil 2021 bli året som gir de store utslagene av koronakrisen for bransjen. EBAs prognose viser at så mye som en tredjedel av bygg -og anleggsmarkedet kan bli borte de neste tre årene som følge av koronakrisen. I samme periode kan 215 milliarder kroner i investeringer og 20 000 arbeidsplasser forsvinne. I tallene for april ser vi tidlige tegn på at konkursraset har startet i bransjen. Oslo og Viken sliter En stor andel av norske virksomheter er registrert i de folkerike fylkene Oslo og Viken. Historisk er disse to også de fylkene med flest konkurser. Både Oslo og Viken hadde i april 2021 en oppgang i konkurser. Antallet konkurser i Viken var opp 34 prosent til 62 konkurser, mens Oslo i april hadde 52 konkurser mot tilsvarende 46 i 2020. 1000- spørsmålet er… Norge er inne i år to med håndtering av koronakrisen. Tilsvarende har regjeringen forlenget flere av sine støtteordninger til ut juni i år, eksempelvis dekning av faste kostnader, samt betalingsutsettelser. Den store, ukjente i konkursstatistikken er det store etterslepet med virksomheter som vil få virkelige problemer når støttetiltakene opphører. Mye av svaret vil være når og hvordan støttetiltakene utfases. Vi venter store problemer i andre halvår om støttepakkene opphører i sommer. Relatert

Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. Konkursutvikling uke 34: Tre korona-faktorer holder konkurstallene kunstig lave 24. august 2020 Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. 45 selskaper gikk konkurs i uke 34, en nedgang på 34 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge er nå nede på et svært lavt nivå, men vi anser sannsynligheten som høy for at det snart kommer et konkursras. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august stenger 30. september. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Skatteetaten har gitt norske virksomheter utsettelse på de to første innbetalingene av merverdiavgift i 2020, i tillegg til andre utgifter. Regjeringen foreslo i juni at det skal innføres en ny fleksibel utsettelsesordning for skatter og avgifter fra 1. juli til 31. desember 2020 for de som opplever likviditetsproblemer som følge av koronasituasjonen. Antall konkurser har en sammenheng med etableringstakten og antallet aktive selskaper. I andre kvartal 2020 ble 14 965 selskaper etablert i Norge, 18,7 prosent færre enn i første kvartal og 6,9 prosent færre enn i andre kvartal 2019. Antallet nye ASer er kraftig ned fra første kvartal, men noe opp sammenliknet med Q2 2019. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslepet av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har over 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,6 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse frem over innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 34 I uke 34 2020 er det registrert 45 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2279 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 34 var 8 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 175 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert