Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Fair Group er resertifisert som Miljøfyrtårn 24. mai 2023 Vi er stolte av å kunne meddele at vi har blitt resertifisert som Miljøfyrtårn for tre nye år! Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Dermed kan vi dokumentere at kriterier til arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall og utslipp er tilfredsstilt. Fair Group har som mål å være helt klimanøytrale innen utgangen av 2025, og denne anerkjennelsen bekrefter at vi er på god vei mot målet. Nye, grønne lokaler I januar 2023 flyttet vi ut av våre gamle lokaler på Torshov, og inn i helt nye, moderne og miljøvennlige lokaler i Parallell på Løren i Oslo. Bygget skal sertifiseres med BREEAM-NOR, Norges fremste miljøsertifisering for bygg. Det betyr at alle de viktigste aspektene ved bærekraft er tatt hensyn til; ledelse, helse, innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi – samt forurensing. Foto: Parallell/Skanska Parallell har som fokus å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker trives og blir inspirert til å være produktive og kreative, og derfor skal bygget også sertifiseres i henhold til den internasjonale standarden for helse og velvære i bygg – WELL Building Standard. Denne standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building Standard setter strenge krav til. Parallell har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering som det første prosjektet i Norge. Parallells sterke fokus på miljø og bærekraft var en av hovedårsakene til at vi valgte dette stedet som vårt nye hjem. Vi ønsker å være en del av et miljøbevisst og fremtidsrettet miljø der vi trives og samtidig bidrar til en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål i Miljøfyrtårn-sertifiseringen FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig samfunnsutvikling. Bærekraftsmålene gjelder alle land i verden, og består av 17 overordnede hovedmål og 169 mer spesifikke delmål. Miljøfyrtårn tilbyr sertifisering på miljøledelse. Det betyr at virksomheter må oppfylle kriterier som bidrar til en positiv miljøeffekt. Kriteriene skal adressere hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester har effekt på klima, miljø og arbeidsmiljø. Derfor er det både fokus på direkte påvirkning fra drift og indirekte påvirkning via verdikjeden. I praksis betyr det følgende for Fair: Bærekraftsmål 4 – God utdanning Økonomiske problemer har store, negative konsekvenser for den enkelte. For den det gjelder, senkes livskvaliteten, og eksperter peker på klare sammenhenger mellom økonomiske problemer og helseutfordringer. Det kan i tillegg føre til negative konsekvenser for både familie og sosialt nettverk. Derfor er det forebyggende arbeidet viktig. I Fair jobber vi for å skape bedre forståelse og kunnskap om personlig økonomi. Når flere får oversikt over egen økonomi, blir det lettere å ta kloke valg som forhindrer økonomiske problemer. For å lykkes med dette, må terskelen senkes for å tilegne kunnskap om privatøkonomi. Vi formidler kontinuerlig råd, tips og deler innsikt som kan gjøre at flere kan ta gode og bærekraftige økonomiske valg. Bærekraftsmål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst Det er avgjørende med tillit mellom aktører som handler med hverandre. Bedrifter og organisasjoner må ha tiltro til at de mottar betaling for sine varer og tjenester. Om mange av oss ikke klarer å betale regningene våre, vil konsekvensene være dramatiske for bedriftene som venter på betaling. Derfor er et viktig mål å sørge for at bedrifter, på en hensiktsmessig måte for begge parter, får betalt av sine kunder. Hvis betalingstiden er for lang, risikerer bedriften å gå overende grunnet manglende likviditet. Det får store konsekvenser for næringslivet og senker tilliten til det finansielle systemet. Bærekraftsmål 10 – Mindre ulikhet Vi må redusere ulikheter for å sørge for bedre folkehelse og styrke samfunnets robusthet. Som en ansvarlig og seriøs aktør innen inkasso, ønsker vi å bidra til å redusere folks økonomiske problemer. Dette gjør vi gjennom lavere salærer enn bransjen ellers, i tillegg til at vi gir de som skylder penger flere muligheter til å gjøre opp. Vi skal ikke være et selskap som er urimelige mot den som skylder penger, men gi de de beste mulighetene til å betale et inkassokrav uten å gjøre situasjonen verre. Bærekraftsmål 13 – Stoppe klimaendringene Årlig sendes det ut millioner av papirbrev fra inkassoselskapene. Dette har store negative konsekvenser for miljøet, som følge av papirforbruket. I tillegg kommer de indirekte utslippene fra transport og distribusjon. Vi mener at disse utsendelsene er unødvendige. Derfor er vi forkjempere av å forenkle og digitalisere prosessen. Både for å redusere miljøbelastningen, men også gjøre prosessen enklere for de som skylder penger. I dag er så mye som mulig av Fairs distribusjon og kommunikasjon digital. Se mer om vårt bærekraftsoppdrag her . Kenneth Danielsen Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

I januar gikk 359 bedrifter konkurs. Det er en oppgang på 3 prosent sammenliknet med januar i fjor. Bitter start på året for serveringsbransjen: 44 prosent flere konkurser 1. februar 2025 I januar gikk 359 bedrifter konkurs. Det er en oppgang på 3 prosent sammenliknet med januar i fjor. Serveringsbransjen utpeker seg med en blytung start på året – hele 46 restauranter og serveringssteder gikk konkurs i årets første måned. Det er 44 prosent flere enn januar i fjor. Dersom dette setter standarden for 2025 ligger man til å få et konkursomfang på over 4000 konkurser. – Året begynner der 2024 sluttet, med et høyt nivå av konkurser og betydelige verdier som går tapt. Vi ser at mange virksomheter ikke klarer å tilpasse seg den økonomiske belastningen høy pris- og kostnadsvekst har medført, og spesielt i bransjer som servering og bygg- og anlegg. Konkursomfanget i januar er et forvarsel om at 2025 også blir vanskelig for de mest utsatte næringene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen ble i november ny daglig leder i Fair Collection og har i den forbindelse overtatt rollen som talsperson for selskapets faste konkursartikler. Konkursene i januar gjør at 1189 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og medfører tapt totalomsetning på 2,6 milliarder. Til sammenligning var tapt omsetning 2,9 milliarder i januar 2024 og 1878 ansatte ble berørt. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Odd Lautin Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million saker årlig. En smak av tøffere tider for serveringsbransjen Konkursnivået i serveringsbransjen i januar er det høyeste siden oktober 2023, hele 14 måneder. – Bransjen opererer med lave marginer og januar er historisk sett en tung måned med lave besøkstall etter høyt forbruk i julen. Et økende antall restauranteiere har nok opplevd tomme lokaler og presset kontantstrøm. Når mange da står uten reserver til å dekke løpende utgifter blir veien til konkurs kort, sier Jensen. Husholdningene har opprettholdt et høyt forbruk og Gjeldsregisterets årsrapport for 2024 viser at nordmenn økte sin forbrukskreditt, eksempelvis kredittkort, med 12 prosent i løpet av de siste tolv månedene. Næringslivet med moderat positivisme for fremtiden NHO forventer økt aktivitetsvekst fremover, i takt med et forventet rentekutt fra sentralbanken i mars. Likevel er optimismen langt unna historiske nivåer. – Prisvekst og mer usikre tider gjør til at både bedrifter og husholdninger utsetter investeringer og reduserer sitt forbruk. Dette har over tid skapt trøbbel for deler av næringslivet, og slått spesielt hardt ut for bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen. Svakere kjøpekraft har endret forbruksmønsteret til mange, og ført til redusert etterspørsel og tøffere konkurranse, sier Jensen. Totalt gikk 46 virksomheter innen detaljhandelen konkurs i januar. Blant disse var interiørkjeden Home & Cottage. Kjeden hadde 14 butikker, med rundt 165 ansatte, og en gjeld på 166 millioner. Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer for fjerde kvartal viser at NHO-bedriftene har en noe mer negativ holdning til nåsituasjonen. Selv om flere fortsatt anser situasjonen som god fremfor dårlig, er stemningen generelt svak sett i et historisk perspektiv. Konkursoppgang i Agder, Telemark og Akershus I januar gikk 83 prosent flere bedrifter konkurs i Agder, mens 80 prosent flere gikk over ende i Telemark. I storfylket Akershus måtte 27 prosent flere bedrifter melde oppbud. Den største konkursnedgangen var i Finnmark på 60 prosent, etterfulgt av Vestfold på 33 prosent. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Troms og Finnmark på inkassotoppen blant bedrifter i tredje kvartal 18. oktober 2023 Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Våre tall viser en vekst i misligholdet blant landets bedrifter på 14,2 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Totalt er antall inkassosaker mot bedrifter opp med 24 prosent i årets første ni måneder sammenliknet med samme periode i fjor. Finanstilsynets tall understøtter våre funn I Finanstilsynets tall fremkommer det at total inkassogjeld (summen av hovedstol, renter og omkostninger) mot bedrifter økte med 13,8 prosent i løpet av første halvår. Veksten i antallet saker under utførelse mot næringslivet var på hele 8,5 prosent i første halvår 2023 sammenliknet med utgangen av 2023. Den sterke veksten i bedriftenes inkassogjeld speiler de makroøkonomiske forholdene. Bedriftenes kostnader har økt betraktelig de siste månedene og marginene er under sterkt press. Mer restriktive og prisbevisste forbrukere gjør heller ikke situasjonen lettere for mange næringsdrivende. Samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor næringsdrivende var 11,5 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2023. Troms og Finnmark også størst på bedriftssiden Det nordligste fylket vårt troner ikke bare på inkassotoppen blant forbrukerne i tredje kvartal, næringslivet i nord sliter også kraftig. Fra Q2 til Q3 ser vi en økning på i underkant av 32 prosent i saker til inkasso. Rogaland, som viste en svært positiv utvikling i forrige kvartal, har nå fått kjenne på det økonomiske presset med en økning i inkassosaker på 21 prosent. Dette tyder på at det ikke bare er høstværet som blir tøft i vest. På den andre siden av skalaen fortsetter Agder den positive utviklingen. Fra Q2 til Q3 har andelen inkassosaker i sør blitt redusert med hele 30 prosent. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. Våre ambisjoner for 2020 22. januar 2020 2019 ligger allerede nesten en måned bak oss, og 2020 er i gang. Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. 2019 inneholdt mange høydepunkter, og vi lister her opp noen av de: Vi gikk «live» med distribusjonstjenester og innfordring i slutten av mars Samtidig som vi gikk «live» innførte vi vår Fair modell, som belaster de som skylder penger vesentlig mindre enn bransjenormen Inngikk samarbeid med en aktør innenfor finansielle tjenester Inngikk samarbeid med en aktør som håndterer reskontroadministrasjon Utviklet ny betalingsløsning for tannleger Vant det største offentlige anbudet på innfordringstjenester Vant det største offentlige anbudet på distribusjonstjenester Flyttet til nye, større lokaler Økte antall ansatte fra syv til fjorten Signerte avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres Signerte avtaler for innfordring av over 100.000 saker i året Tatt over en stor innfordringsportefølje bestående av over 10.000 inkassosaker Sørget for å få stemmen vår hørt i debatten knyttet til ny inkassolov Vi kan trygt si at vi etablerte oss som et mellomstort betalingsselskap. Dette hadde vi ikke fått til uten våre kunder, og vi er svært takknemlige for tilliten de har vist oss. I 2020 har vi betraktelig større ambisjoner. Dette er året hvor vi skal Etablere oss i nye markeder (Sverige og Finland) Etablere nye teknologiske løsninger som vil revolusjonere betalingsmarkedet Vinne nye store kunder Etablere oss som det viktigste betalingsselskapet i Norge Vi er allerede godt i gang, og med de rette hodene på plass skal vi sørge for at dette blir en realitet. Men før vi kommer ordentlig i gang med alt vi skal gjøre skal vi sørge for at lovendringen som står på trappene blir god nok for de svakeste i samfunnet. Det vi har fått med oss av forslag til endringer så langt, er langt fra godt nok, og her skal vi hjelpe alle aktørene i bransjen til å ta det ansvaret som hviler på oss. Siste ord er ikke sagt, og vi ser frem til debatten. Vi ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter et riktig godt 2020 Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på 16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Konkursoppgang på 16 prosent – julehandelen kan gi nyåret en tøff start 1. desember 2024 I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Det hviler en kjølig skygge over norsk næringsliv idet vinterkulden setter inn. November har vært en utfordrende måned, særlig for enkelte bransjer. Fair Group frykter et konkursras på nyåret, når husholdningenes desember-utgifter og julehandel skal gjøres opp. – Et stort antall bedrifter har problemer med å møte det høye kostnadsbildet og måtte gi opp i november. Til tross for 16 prosent konkursoppgang, går vi nå inn i en periode med sterk omsetning i enkeltbransjer. Den store spenningen blir å se hvordan julehandelen slår ut på nyåret, og om husholdningene er robuste nok til å håndtere kostanden som bygges opp i desember, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. November-konkursene fører til at 986 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 2,8 milliarder kroner går tapt. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, mot samme periode i fjor. Økt forbruksgjeld bekymrer før julehandelen Ifølge Hovedorganisasjonen Virke vil hver nordmann bruke i gjennomsnitt 24 900 kroner på julehandelen – både gaver, mat og drikke. Desember er den viktigste handlemåneden for bedriftene, og månedsomsetningen er 22 prosent høyere i desember enn gjennomsnittet for årets øvrige måneder. – Julehandelen kan gi et nødvendig pusterom og glede for bedrifter som lenge har jobbet i motbakke, særlig detaljhandelen og serveringsbransjen. Vi frykter at det bare blir en midlertidig hvilepute. Mange har brukt opp sparepengene og handler på kreditt. Næringsdrivende må forberede seg på en krevende start på det nye året, sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av «forfalt kredittkortgjeld» og forbrukslån, økte med 7,9 milliarder kroner i oktober og ligger nå på over 137,4 milliarder kroner. Fundamentet fortsatt bristet for byggebransjen 102 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i november. Totalt stod denne konkursandelen for rundt 28 prosent av november-konkursene, og er opp 23 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Norges Bank fremhever i sin nylig publiserte finansiell stabilitet-rapport at andelen bedriftskonkurser vil øke i tiden fremover, og da spesielt i eiendomsbransjen. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og fungerer som en indikator på den økonomiske helsetilstanden i næringslivet. For mange virksomheter i byggebransjen har det vært alvorlig sykdom lenge. Vi tror denne bransjen må forberede seg på at markedet er endret, og tilpasse seg et økonomisk landskap preget av høyere rente og lavere etterspørsel. I tillegg til at de høye kostnadsnivåene er kommet for å bli, sier Aandalen. Boligprodusentenes forening rapporterte i oktober 40 prosent nedgang i igangsettelse av nybygg, mot oktober 2024, og uttalte av salget fortsatt er på svært lavt nivå, men at man ser tegn på en forsiktig bedring. Konkursoppgang i tre av fire fylker Tre av fire fylker opplevde en økning i konkursomfanget i november. I Akershus økte konkursomfanget med 50 prosent i november, mens Buskerud så en drastisk økning på 140 prosent, og Troms hadde en økning på 89 prosent. Det er store geografiske forskjeller mellom fylkene, men felles for alle fylkene er at innbyggerne er eksponert for en styringsrente som har ligget fast på 4,5 prosent siden desember i fjor. – Norges Bank har utsatt rentekuttene, og folk blir mer tilbakeholdne med pengebruken inntil de ser at renten faktisk går ned. Først når renten reduseres, vil vi merke en tydelig forbedring i husholdningenes økonomi, spesielt for dem med høy gjeldsbelastning, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 20. januar 2022 Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. Med totalt 219 konkurser i desember, en nedgang på 11% sammenlignet med fjorårets 247, ble 2021 avsluttet i samme spor som de foregående månedene. Hver eneste måned siden koronapandemiens start, har konkurstallene vært lavere enn tilsvarende måned året før. Denne utviklingen ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gjenåpningen av samfunnet i slutten av september. 697 konkurser i fjerde kvartal tilsvarer en nedgang på 19% sammenlignet med 2020 (864 konkurser), og 30% sammenlignet med Q4 i 2019 (1.002 konkurser). Totalt sett gikk 2.573 norske selskaper konkurs i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 26% sammenlignet med 2020 (3.465 konkurser), og 33% sammenlignet med 2019 (3.843 konkurser). Konkursnedgangen i fjerde kvartal er altså noe svakere enn de tre foregående kvartalene, samt det totale snittet for året. Dette gjenspeiler utviklingen vi så også i 2020. Lave konkurstall også i koronautsatte bransjer Også innen koronautsatte bransjer har utvikling vært positiv gjennom 2021, med lave konkurstall over hele linjen. Totalt gikk 406 selskaper i koronautsatte bransjer konkurs i 2021. Det er en nedgang på 39% sammenlignet med 668 konkurser i 2020. I fjerde kvartal gikk totalt 99 koronautsatte selskaper konkurs. Dette er en svak oppgang sammenlignet med tredje kvartal (85 konkurser), men fremdeles lavere enn Q4 i 2020, med 144 konkurser. Serveringsbransjen står for 61 av disse konkursene. I samme periode i 2020 gikk 86 aktører innen serveringsvirksomhet konkurs. Konkursnedgang i samtlige fylker Konkursutviklingen fordelte seg relativt jevnt mellom landets fylker i 2021, og samtlige fylker opplevde en nedgang i antall konkurser. Troms og Finnmark så den mest positive utviklingen, med en konkursnedgang på hele 41%. Nedgangen var minst i Viken fylke, med -12%. Bygg og anlegg tilbake på konkurstoppen Til tross for et annerledes konkurslandskap, med lavere tall jevnt over hele linjen, er det fremdeles de tradisjonelle konkursbransjene som dukker opp på toppen av statistikkene. Bygg og anlegg, fordelt på de to bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” var i 2021 tilbake på konkurstoppen, etter å ha måttet vike plass for detaljhandel og serveringsvirksomhet i 2020. Totalt gikk 375 aktører innen oppføring av bygninger konkurs i 2021, mens det var 359 konkurser innen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Deretter følger detaljhandel med 233 konkurser, serveringsvirksomhet med 231 konkurser og agentur- og engroshandel med 139 konkurser. I samtlige bransjer ser vi en nedgang sammenlignet med 2020. Størst var nedgangen innen serveringsvirksomhet, med 45% (420 konkurser i 2020) , og detaljhandel, med 43,5% (413 konkurser i 2020). Per Fjærestad (Creditsafe Norge) Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Forrige ukes konkurser viser at selskapene som ender i skifteretten blir stadig større. Samtidig har det siden januar vært en firedobling i husholdningene som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Konkursstatistikk uke 16: To røde flagg for betalingsevnen i Norge 21. april 2020 Forrige ukes konkurser viser at selskapene som ender i skifteretten blir stadig større. Samtidig har det siden januar vært en firedobling i husholdningene som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Begge er indikatorer på alvorlige betalingsproblemer i tiden som kommer. Tallene kommer fra offentlige registre, Creditsafe og Data Factory. Konkursene blir større I uke 16 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I uke 16 2019 var det registrert 16 konkurser, men det var også påskeuken i fjor. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1170. Det er en nedgang på 5,4% prosent fra året før. Antall ansatte omfattet i konkursene i uke 16 er 710. Så langt i år er nesten 7800 ansatte omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 36% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet i overkant av 5700 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i uke 16 omsatte for til sammen 369 millioner kroner. Så langt i år har omsetning på 12,5 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er en dobling fra 2019. I uke 16 gikk selskaper som markedsundersøkelsesselskapet Epinion, restaurantkjeden Taco Republica, kleskjeden Masai Clothing og transportselskapet Kolsrud Transport konkurs. Vår vurdering Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. Den første konkursbølgen lar venter på seg, og antallet konkurser holder seg relativt stabilt sammenliknet med 2019 Henvendelser knyttet til betalingsutsettelser og delbetalinger har firedoblet seg siden januar viser tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i uke 16 rammer hovedstaden hardest med 531 tapte arbeidsplasser. Saken er omtalt i Finansavisen, og ble også en del av økonominyhetene 20.04 . Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Egil Årrestad: – Nå har den positive trenden snudd 23. januar 2023 Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021. Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,27 prosent, ser Egil Årrestad i Gjeldsregisteret at vi nå ser et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – og en trend han tror vil fortsette utover i 2023. – Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på lufta i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull , sier Årrestad. Mange har fremdeles god kontroll på økonomien Kredittkortgjeld som ikke er forfalt, er på mange måter en “pulsmåler” for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen her nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien. – Ut ifra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når tegningen kommer, sier Årrestad. – Som forventet fikk vi et lite hopp i kredittkortbruken i november, trolig i sammenheng med “Black Week”, og at mange har slått til på ulike tilbud. Derfor er det positivt å se at kredittkortgjelden sank fra november til desember. Det tyder på at de fl este har god kontroll på økonomien til tross for økt forbruk, og har nok i reserve til å betale ned gjelden før den blir rentebærende. I desember 2021 utgjorde ikke-rentebærende kredittkortgjeld totalt 22 milliarder kroner. I desember 2022 hadde dette tallet økt til 24,2 milliarder, med en topp på 25,6 milliarder i november. Spørsmålet nå er hvordan denne utviklingen vil arte seg i 2023, og om andelen rentebærende kredittkortgjeld vil øke. Rentebærende forbruksgjeld har økt etter sommeren Utviklingskurven for rentebærende forbruksgjeld skiller seg markant fra kredittkortgjelden. Totalt for 2022 hadde vi en nedgang i rentebærende forbruksgjeld på 1,9 milliarder kroner, fra 128,1 milliarder i desember 2021 til 126,2 milliarder i desember i fjor. Til tross for den positive utviklingen for året totalt sett, viser trenden nå tydelig at den rentebærende forbruksgjelden i befolkningen øker. Fra juni, da gjelden var på sitt laveste med 123,9 milliarder, og frem til og med desember i fjor vokste gjelden med hele 2,6 milliarder – en økning på 2,2%. – Pandemien gjorde at folk var forsiktige med å ta opp forbrukslån. Behovet var også lavere, på grunn av koronarestriksjoner på reise og uteliv, og dette gjorde at både forbruk og gjeld ble redusert. Dette fulgte oss delvis inn i 2022, men i sommer snudde det, og ut ifra samfunnsutviklingen vi ser nå tyder alt på at gjelden vil fortsette å øke, sier Årrestad. – Nå er det flere som sliter, og en del trenger kanskje et verktøy for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Derfor velger de å ta opp forbrukslån. Jeg håper disse har evne til å betale i tide, slik at dette ikke går over til å bli gjeldsproblemer. Men med tanke på det høye kostnadsnivået husholdningene opplever, er nok dette en indikasjon på at flere trolig vil få betalingsproblemer utover våren. Høyest gjeld i Finnmark og på Øvre Romerike Om man ser på gjeldsfordelingen på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad. Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret. Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

295 selskaper med en samlet omsetning på 1,61 milliarder kroner gikk konkurs i mai. Det er 19,4 prosent flere enn i samme måned i fjor, viser ferske tall fra Fair Group. Konkursutvikling mai: Antall konkurser opp nesten 20 prosent i mai – sterkest konkursvekst i Oslo 1. juni 2023 295 selskaper med en samlet omsetning på 1,61 milliarder kroner gikk konkurs i mai. Det er 19,4 prosent flere enn i samme måned i fjor, viser ferske tall fra Fair Group. I Oslo er antall konkurser opp 66 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, da 41 selskaper gikk konkurs. – Konkurstakten i 2023 har etablert seg på et betydelig høyere nivå enn fjoråret og på nivåer som før coronakrisen. Vi er ikke overrasket over konkursomfanget. Våre data gir forventninger om forsterkede utfordringer for et allerede hardt presset norsk næringsliv i tiden som kommer , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Store regionale forskjeller – Oslo rammes av kraftig konkursvekst Konkursstatistikken viser at det er store geografiske forskjeller. I Oslo gikk 68 selskaper konkurs i mai, opp 66 prosent fra 41 selskaper i mai i fjor. Siden nyttår har 311 Oslo-selskaper måtte legge inn årene, noe som gir en konkursvekst på 54 prosent sammenliknet med samme periode i 2022, da 202 selskaper i hovedstaden gikk konkurs. Samtidig er det Viken som troner konkurstoppen med hele 79 selskaper i mai, opp 25 prosent fra fjoråret. Totalt medførte konkursene i mai at over 1824 ansatte mistet jobben. Det er en økning på nesten 160 prosent fra mai 2022, da 709 ansatte ble sendt ut døren grunnet konkurs. Ordrestopp for bygg og anlegg I mai gikk 88 selskaper innen bygg og anlegg konkurs, en oppgang på nesten 10 prosent fra fjoråret. Mye skyldes lav aktivitet i markedet for nye boliger, som i april hadde 35 prosent lavere salg enn april 2022, basert på tall fra Boligprodusentene og Prognosesenteret. I tillegg var igangsetting av nye boliger 41 prosent lavere enn samme periode i fjor. – Konkurstallene viser en næring i knestående. Etterspørselen etter nye boliger er ikke-eksisterende, mye grunnet de betydelig økte rentekostnadene som på kort tid har lammet hele markedet. Ingen tør å sette i gang nye byggeprosjekter med de høye kostnadene og all usikkerheten, dette gjenspeiles i konkurstallene for bygg og anlegg , sier Aandalen. Konkursene i bygg og anlegg førte til at 419 ansatte mistet jobben i mai Kald suppe for serveringsvirksomhetene I mai økte antall konkurser i serveringsbransjen med 30 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Totalt førte konkursene til at 303 serveringsansatte mistet jobben. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Vitamail frigjør millioner i ekstra likviditet i samarbeid med Fair 4. november 2019 Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Når de skulle velge ny samarbeidspartner var følgende elementer viktige: Tjenestespekter (at de kunne få så mange tjenester som mulig hos en leverandør) Tekniske løsninger Oppetid Mulighet for å utveksle informasjon i sanntid via APIer Pris (både for Vitamail og deres kunder) Implementeringstid Fleksibilitet og utviklingsmuligheter rundt rapportering på deres portefølje På spørsmål om hva Daniel er aller mest fornøyd med i samarbeidet svarer han at det er finansieringsløsningen som frigjør flere millioner i ekstra likviditet, men at det også er andre elementer i samarbeidet de verdsetter høyt. Bredt produktspekter gjør hverdagen enklere Som kunde av Fair Group benytter Vitamail seg av Fair Invoice, Fair Collection og Fair Finance. «I den grad vi kan redusere antall leverandører og gjennom dette sikre oss bedre betingelser er dette noe vi aktivt søker etter. I så måte leverer Fair absolutt» , sier Sandvik, før han fortsetter: «Å kunne jobbe med èn leverandør og ett kontaktpunkt gjør hverdagen enklere, og vi sparer tid». Daniel Sandvik og Christian Aandalen Implementering – fra prosjektplan til gjennomføring For Fair er det viktig å planlegge alle implementeringer ned til minste detalj. «Fra implementeringsprosjektet kom i gang til vi var oppe og stå tok det veldig kort tid. Vi fikk forelagt en solid prosjektplan, og Fair leverte i henhold til denne og på tid» , sier Sandvik. Løsningsgrader Som en del av samarbeidet håndterer Fair misligholdte fordringer. Vitamail benytter seg av alle våre teknologiske nyvinninger, og benytter seg av en løsning som kan gi deres kunder lavere kostnader dersom de går til inkasso. «Vi har allerede fra start sett effekten helautomatiske løsninger har på løsningsgraden vår. Det blir mindre telefoner når kunden kan løse de fleste saker selv, som sparer oss for mye tid og bemanning. Jeg er svært imponert over systemene til Fair» , sier Sandvik. Fair Finance Vitamail var første kunde opp på vårt nye produkt, og benytter seg av produktet fakturabelåning. Det har frigjort flere millioner i likviditet. Disse pengene har blitt investert i markedsføring, og ført til rekordvekst for selskapet. «Med løsningene fra Fair kan vi vokse raskere, tilby kundene våre bedre løsninger for betaling og bruke mer tid på vår kjernevirksomhet» , avslutter han. «Vi er veldig fornøyde med å ha fått Vitamail som kunde, og ser frem til et langt og fruktbart samarbeid. Vitamail er et selskap som utfordrer oss og som gjør at vi hele tiden må utvikle våre tjenester til det beste for både kunder og sluttkunder. Akkurat slike samarbeidspartnere som vi ønsker oss» , sier Christian Aandalen. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.