Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Store deler av norsk næringsliv står i en krevende situasjon. I NHOs medlemsundersøkelse for mai sier 1 av 3 bedrifter at de forventer mer utfordrende markedsutsikter i tiden fremover som følge av skyhøy kostnadsvekst. Tre tips til bedrifter for å håndtere høy kostnadsvekst 27. juni 2023 Store deler av norsk næringsliv står i en krevende situasj on. I NHOs medlemsundersøkelse for mai sier 1 av 3 bedrifter at de forventer mer utfordrende markedsutsikter i tiden fremover som følge av skyhøy kostnadsvekst. Særlig er de små og mellomstore bedriftene (SMB) utsatt for store prissvingninger. - Det er tøffe tider for bedriftene og mange sliter med å sikre nok inntjening for å dekke kostnadene. Små- og mellomstore bedrifter står for 47 prosent av arbeidsplassene i privat sektor og mange risikerer å gå under om man ikke tar de nødvendige grepene , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair. Økt kostnadspress og lavere marginer Renten er på sitt høyeste nivå siden 2008 etter at Norges Bank nylig satte opp styringsrenten til 3,75 prosentpoeng. Prisveksten ligger godt over normalen, og var på 6,7 prosent i mai. Det slår hardt ut på utgiftssiden til bedriftene og reduserer marginene, som melder om redusert lønnsomhet i andre kvartal sammenlignet med samme tid i fjor . Særlig tøft for varehandel I Norges Banks Regional Nettverk-rapport , m elder varehandelsbedriftene om redusert salgsvolum siden starten av 2022, og det forventes fortsatt nedgang i salgsvolumet. - Kundene ser til rimeligere alternativer grunnet høy prisvekst og økte levekostnader. Kostnadsbyrden gjør at bedrifter opplever færre oppdrag, lavere salg, lengre beslutningstid og større usikkerhet. Da må man som bedriftseier og leder være lur og ta grep så tidlig som mulig, sier Aandalen. Derfor har Fair tre tips til bedrifter for å håndtere økonomiske utfordringer: Revider budsjettet : Mål og prognoser som ble satt for flere måneder siden må trolig justeres. Hvis budsjettene er svært avvikende senker det motivasjonen til de ansatte. Sørg derfor for å ha oppdaterte budsjetter som er realistiske og i takt med markedssituasjonen. Vurder egne priser : Alt har blitt dyrere og det er nødvendig å vurdere egne priser. Se om bedriften med rimelighet kan sette opp prisene til et forsvarlig nivå som tar ut kostnadsveksten via vare- eller tjenesteprisen. Gå gjennom leverandører : Har bedriften avtaler med leverandører som kan reforhandles, sløyfes eller nedskaleres? Gå gjennom hvilke leverandører bedriften har, og hvilken verdi dette tilfører den daglige driften og de ansatte. Kenneth Danielsen Relatert

Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent. Norske husholdninger under press: På tide å sette opp budsjett 16. mars 2023 Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent . Inkassobyråer som Fair Group melder om vekst i inkasso og økonomiske utfordringer for husholdningene. Nå er det sårt nødvendig for mange husholdninger å få bedre kontroll på utgifter og forbruk. Et naturlig sted å starte kan være ved å sette opp et husholdningsbudsjett. Bufferkontoen er tom Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at mer enn 900 000 nordmenn ikke har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift på 19 000 kroner i 2021. Dette var før strømkrisen, den sterke inflasjonen og renteoppgangen. 300 000 sa at de ikke har råd til å reise på ferie.Husholdningene var flinke til å spare penger under pandemien. Siden den gang har nær sagt alt blitt dyrere og det tærer på bufferkontoen til Ola og Kari Nordmann. Nå har mange familier tømt sparegrisen og kostnader må kuttes for å få endene til å møtes. Da vil et godt utformet budsjett gjøre jobben litt lettere. Hva er et budsjett? Et budsjett viser de planlagte inntektene og utgiftene du har i en bestemt tidsperiode. Budsjettet skal være et verktøy som bidrar til at du har kontroll og oversikt over privatøkonomien. For husholdninger er et månedlig budsjett det vanligste. Når du setter opp og følger et budsjett, er målet å sørge for å ha penger til å betale regninger når de forfaller. Det hjelper deg også å se hvor det er mulig å spare. Slik kommer du i gang med budsjetteringen: Sett opp en realistisk plan: Budsjettet skal virke over tid. Velg utgiftsposter og legg deg på et nivå som kan gjennomføres i flere måneder, ikke bare første uken. Definer et hovedmål: Sett et mål for hvor mye du skal spare eller et beløp som skal nedbetales. Da er det lettere å måle effekten av budsjettet. Juster underveis: Bruk budsjettet som et levende verktøy og vær fleksibel. Juster og tilpass etter erfaringer du gjør underveis. Noen budsjettposter må nok justeres opp, mens andre kanskje kan reduseres ytterligere. Vurdere å kutte i forbruk: Dersom budsjettet er trangt med krevende utgiftsnivå, kan budsjettet vise hvor det er mulig å spare. Mange og dyre abonnementer? Middager på restaurant? Har du sjekket om banken gir deg beste rente? Hvilken strømavtale har du? Trenger du hjelp til å komme i gang? Sjekk ut SIFOs egen kalkulator for husholdningsbudsjett (forbruksvarer) Christian Aandalen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Fair Group kjøper kildekoden til UnicornBox, et skybasert inkassosystem, og tar fullt eierskap til teknologien bak tjenestene sine. Oppkjøpet av tjenesten gir nå selskapet friheten til å utvikle mer brukervennlige løsninger til fordel for både oppdragsgivere og sluttbrukere. Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Fair Group kjøper kildekoden til UnicornBox, et skybasert inkassosystem, og tar fullt eierskap til teknologien bak tjenestene sine. UnicornBox er utviklet av Unicorn Solutions, og Fair har leid dette systemet siden oppstarten av inkassovirksomheten. Oppkjøpet av tjenesten gir nå selskapet friheten til å utvikle mer brukervennlige løsninger til fordel for både oppdragsgivere og sluttbrukere. Samtidig legges grunnlaget for Nordisk vekst, som en ledende teknologileverandør innen finansielle tjenester. – Oppkjøpet betyr at vi nå eier all teknologi som brukes i konsernet. Det styrker uavhengigheten og gjør oss mer fleksible til å innovere. Med alt samlet under ett tak kan vi utvikle løsninger som gjør det enklere for sluttkundene å betale og holde oversikt, samtidig som oppdragsgiverne kan tilby en mer effektiv og kundevennlig håndtering, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. En plattform for kundetilpassede løsninger Fair Group har raskt etablert seg som en innovativ aktør i finansbransjen. Selskapet fokuserer på teknologiutvikling, særlig innen fakturahåndtering og inkasso, og eier, drifter og videreutvikler nå all teknologi som benyttes i konsernet. – Vi ønsker å være den mest kundeorienterte aktøren i bransjen. Med egen teknologiplattform kan vi bygge løsninger in-house og vise at finansielle tjenester kan gjøres på en mer moderne, effektiv og rettferdig måte, sier Aandalen. Teknologi og innovasjon står sentralt i Fair Groups tjenestetilbud. Ved å eie hele verdikjeden kan selskapet raskt teste nye funksjoner, forbedre brukeropplevelsen og tilpasse tjenestene til ulike markeder. Oppkjøpet av UnicornBox gjør det mulig å integrere flere digitale løsninger og skape en helhetlig plattform for både kunder og samarbeidspartnere. Vokser videre i Norden Som en del av Fairs vekststrategi og for å møte økt kundetilfang bygger selskapet opp virksomheten i Sverige. Satsingen i Norden styrker Fairs posisjon i eksisterende markeder og legger grunnlaget for ytterligere ekspansjon. – Sverige gir oss tilgang til sterke innovasjonsmiljøer og verdifull kompetanse som gjør oss i stand til å skalere smartere og mer effektivt. Vår ambisjon er å bli den ledende leverandøren innen finansielle løsninger og tilby tjenester som fungerer sømløst på tvers av hele Norden, avslutter Aandalen. Kenneth Danielsen Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 Les saken Relatert

Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Konkursutvikling uke 29: Sommer-rush til skifteretten – nesten 30 prosent flere konkurser denne uken 20. juli 2020 Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Sommerferien er vanligvis en rolig tid i skifteretten, men denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs (56) sammenliknet med samme uke i fjor (44). Konkursene blir stadig alvorligere. Omsetningen i selskapene som gikk konkurs var nesten åtte ganger høyere (opp 672%) enn på samme tidspunkt som i fjor. Antall ansatte som ble berørt er også mye høyere, nesten åtte ganger så mange ansatte er berørt (opp 663%) Konkursen i hotellkonsernet Maribel omfatter syv hoteller og rammer i seg selv over 300 ansatte, som alle går en utrygg sommer i møte. Maribel er en av årets største konkurser når det kommer til antall ansatte berørt. Blant denne ukens større konkurser finner vi Maribel AS, ABE Drift og Compete AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 29 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 44 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2103. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 29 med 13 konkurser. Relatert

332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Konkursutvikling oktober: Konkursfallet øker i styrke – antall konkurser ned nesten 15 prosent i oktober 2. november 2020 332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Årets tiende måned har nok en gang vært preget av et fall i antall konkurser i Norge. Til tross for at regjeringen akkurat har innført nye, strenge restriksjoner for å håndtere korona-krisen, fortsetter nedgangen i antall konkurser. I oktober var antall konkurser ned nesten 15 prosent sammenliknet med oktober 2019 (332 vs 388). Så langt i år er antallet konkurser ned omtrent ni prosent, drevet av kraftige rednings- og stimulipakker fra regjeringen til næringslivet. Samtidig med fallet i antall konkurser i oktober, er verdiskapningen tapt i konkurser mer enn halvert i Norge, fra 2,85 milliarder kroner i oktober 2019 til 1,35 milliarder kroner nå i oktober. Første måned i fjerde kvartal viser også en kraftig nedgang i antall ansatte rammet av konkurser. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Viken og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Viken gikk 62 selskaper konkurs i oktober 2020, ned 34 prosent sammenliknet med oktober 2019. I Trøndelag ble 27 selskaper slått konkurs, mot 42 i oktober 2019. Også Troms og Finnmark har kraftig fall i antallet konkurser. Vestfold og Telemark har størst vekst i antall konkurser – 42 selskaper gikk konkurs, mot 19 i 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Størst nedgang i antallet konkurser finner vi i de bransjene som man skulle anta var hardest rammet av korona; Serveringsbransjen og detaljhandel. Her er nedgangen i antallet konkurser på henholdsvis 34 og 38 prosent. De største konkursene i oktober var Fjord og Fjell Stasjonsdrift, Front Byggstavanger AS og Emineo. Fallet i antallet konkurser fortsetter å overraske, spesielt om vi tar tilbakemeldingene fra korona-utsatte bransjer som reiseliv og overnatting i betraktning. NHOs medlemmer varsler om stor konkursfrykt, permitteringer og oppsigelser. Lengden og styrken på tiltakene er den ukjente i likningen for våre konkursforventninger. Tall for oktober I oktober 2020 er det registrert 332 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende måned i 2019 var det registrert 388 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 3001 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i oktober var 52 prosent lavere enn i samme måned i 2019. Antall ansatte berørt er 31 prosent færre enn i samme måned i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 18 300 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 11 100 arbeidsplasser og 16,3 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press 1. mai 2025 I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Verdier for til sammen 2,4 milliarder kroner gikk tapt, og 707 ansatte er berørt og står nå i en usikker jobbsituasjon. Innen store næringer som bygg og anlegg, servering og detaljhandel, er det registrert færre konkurser hittil i år, målt mot fjoråret. – Den observerte nedgangen i april skyldes i stor grad at påsken falt sent i år, som påvirker saksbehandlingen og gir midlertidige utslag i konkursstatistikken. Noen konkurser er ganske enkelt skjøvet på i tid. Likevel ser vi tegn til at konkursomfanget har stabilisert seg noe og konkursomfanget i årets fire første måneder er jevnt over lavere. Det gir rom for forsiktig optimisme, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 1397 bedrifter gått konkurs, omtrent det samme som på samme tid i fjor (1381). Konkursnedgang i flere nøkkelbransjer I bransjene som historisk har vært mest konkursutsatt – servering, bygg og anlegg, og detaljhandel – peker utviklingen på at flere har klart å tilpasse seg. Detaljhandelen, som har stått midt i forbrukernes sparemodus drevet av inflasjon og høy rente, har opplevd færre konkurser. Hittil i år er antall konkurser for detaljhandelen ned 12 prosent, med 26 prosent nedgang i april Foto: Fair Group / Odd Lautin – Bedriftene viser evnen til å ha tilpasset seg en mer ustabil næringssituasjon, og færre går konkurs sett over en lengre tidsperiode. Det er samtidig avgjørende å fortsette å drifte med varsomhet. Forbrukerne er usikre, kjøpekraften er lav og prognosene for rentekutt skyves fremover i tid, sier Jensen. Til tross for færre konkurser, er forbrukertilliten i Norge lav. Opinion sin forbrukertillitsindeks , en temperaturmåler på hvor villige nordmenn er til å bruke penger, falt i april til det laveste nivået siden desember 2023. Nedgangen har vært kraftig gjennom hele våren, drevet av global uro og skuffelse over færre rentekutt enn mange hadde håpet på. Den mest utsatte næringen over tid Innen bygg- og anleggsnæringen, som de siste årene har vært preget av stans i nye boligprosjekter, falt konkursene med seks prosent i april 2024. Så langt i år har bransjen en konkursnedgang på fem prosent. – Det er fortsatt krevende tider i byggebransjen. Selv om markedet preges av høye renter og et lavt aktivitetsnivå, tyder nedgangen vi ser i konkursomfanget på at flere aktører evner å tilpasse seg en ny virkelighet, sier Jensen. I april gikk likevel flere store selskaper innen bygg og eiendom konkurs. Blant annet eiendomsutvikleren Cityplan, som gikk til skifteretten med over en halv milliard i gjeld. I serveringsbransjen, som lenge har vært hardt utsatt for kostnadsøkninger og svekket kjøpekraft blant forbrukerne, ble det i april registrert 46 prosent færre konkurser mot april 2024. Samtidig er det hittil i år, mot de fire første månedene i fjor rundt 2 prosent færre serveringskonkurser. Ser at antallet inkassosaker har flatet ut På tross av mye ekstern støy over tid for virksomhetene, viser norsk næringsliv motstandsdyktighet. Bildet som tegnes av en reduksjon i konkursomfanget, stemmer overens med inkassoutviklingen, som hos Fair de siste tre månedene har hatt en horisontal utvikling. – Vi ser tegn til at mange bedrifter har funnet fotfeste i et krevende marked. Inkassoomfanget har ligget på samme nivå flere måneder på rad og viser en utvikling som gir grunn til forsiktig optimisme. Når inkassosakene flater ut, er det ofte et tidlig signal om at bedriftene klarer å betale regningene sine, og det er et godt tegn, sier Jensen Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Julehandel på kreditt? 6. desember 2022 Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Undersøkelser Kvarud Analyse har gjort for Virke anslår at forbruket på julehandelen vil reduseres med 3,2 prosent i år sammenlignet med fjoråret. De begrunner dette med høy inflasjon og generelt usikre tider i samfunnet. Ikke bruk mer penger enn du har De fleste av oss ønsker å gi våre nærmeste fine julegaver og skape den klassiske julekosen, men dessverre er det ikke alle som får det til. I en fersk undersøkelse fra Ipsos kommer det frem at mange gruer seg til jul som følger av at pengene ikke strekker til . Da er det også grunn til å tro at mange tyr til kredittkortet. Det kan virke fornuftig å benytte kredittkort når du handler på nett, fordi det gir deg mer sikkerhet mot svindel, men det gjør det også lett å bruke mye mer penger enn man har. Husk at kredittkort bare er lånte penger som må betales tilbake. Darja Incedersun, forbrukerøkonom i Nordea, kom med en klar anbefaling i et intervju med TV2 : For all del ikke bruk kredittkort. Har man egentlig ikke råd til det som kjøpes, og bruker kreditt, kan gavene fort bli mye dyrere dersom man ikke betaler ned på gjelden før rentene begynner å løpe . Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nordmenn per 5. desember brukt hele 69 milliarder på kredittkort i år og vi forventer at dette beløpet vil vokse videre frem mot jul og nyttår. Gjeldsregisteret kan også fortelle at norske inkassoforetak hadde til sammen 668 000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av første halvår 2022. Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre egne analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. For å unngå en økonomisk smell i januar, har også Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, et godt tips : – Få oversikt over alle utgiftene dine fremover og sett opp et budsjett for julen, slik at du ikke bruker mer penger enn du har. Relatert

Vi i Fair Group vil benytte anledningen til å takke alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører for et forrykende år, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! God jul og godt nytt år 20. desember 2021 Vi i Fair Group vil benytte anledningen til å takke alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører for et forrykende år, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Et langt år går mot slutten, og høytiden er rett rundt hjørnet. Dette året ble preget av nedstengning, avstandsbegrensning og antallsbegrensning. På tross av dette, har Fair doblet omsetningen fra i fjor, og vi er godt i rute til å levere en ny dobling neste år. Vi ønsker å takke alle vi har jobbet med for utviklende og krevende diskusjoner, inspirerende innspill, teamarbeid, lagspill og selvfølgelig takke alle våre nye kunder for tilliten. Vi opplever bred oppslutning om visjonen til Fair i markedet, og sammen med våre kunder og samarbeidspartnere sørger vi for at vi hver dag er rettferdige mot de som er i en vanskelig situasjon. Vi gleder oss til et nytt år, der vi skal fortsette utviklingen av Fair Group, våre ansatte og samarbeidspartnere. Tradisjonen tro gir vi en julegave til et veldedig formål, og dette året har våre ansatte besluttet at det er Mental Helse som skal få pengene. Vi ønsker dere alle en fredfull jul, og et godt nytt år! Relatert

Samarbeidet med Fair har gitt Nutriment et digitalt løft på fakturering og inkasso. Nye muligheter for utsendelse og betaling av faktura og inkasso har bidratt til en smidigere prosess, der kundens opplevelse står i fokus. Nutriment: – Vi opplever Fair som en veldig god partner for våre selskaper og merkevarer 25. oktober 2021 Samarbeidet med Fair har gitt Nutriment et digitalt løft på fakturering og inkasso. Nye muligheter for utsendelse og betaling av faktura og inkasso har bidratt til en smidigere prosess, der kundens opplevelse står i fokus. Nutriment er en av Norges ledende aktører innen helsekost, med over 20 års erfaring og noen av landetsstørste merkevarer innen kosttilskudd for mage, muskler og ledd. Siden oppstarten i 2014 har over200.000 nordmenn abonnert på produkter som Collagen Plus og Lectinect Mage. – Fordi vi har en såpass sterk merkevare er det ekstremt viktig at vi holder en høy standard, og atkundene våre blir tatt godt vare på. Det gjelder også sene betalere. At en faktura blir liggende kan hendeden beste , mener daglig leder Aleksander Storvestre i Nutriment. Hans selskap har alltid ansett seg selv som en seriøs aktør, med tydelige budskap og brukervilkår. – Derfor er det ekstra viktig for oss å ha trygghet i at kundekommunikasjonen er ryddig og god i alle ledd, og det vet vi at den er med Fair. Et digitalt løft I starten av 2021 inngikk Nutriment et partnerskap med Fair på fakturering og inkasso. Tidligere har selskapet tatt seg av prosessen med fakturering og purringer selv, mens en ekstern aktør sto for inkasso. – Nå har vi samlet alt under én paraply. Dermed kan vi forholde oss til én enkelt partner, og det gjør ting mye enklere på alle områder , sier Storvestre, som understreker at de på ingen måte var misfornøyd medsin tidligere inkassopartner. Aleksander Storvestre, daglig leder i Nutriment For Nutriment handlet det i stedet om å henge med i tiden, og å gjøre betalingsprosessen så enkel som mulig for deres kunder. – Kostnadsaspektet spiller selvsagt en rolle, og med Fair blir inkassoprosessen litt rimeligere, samt at vi på sett og vis får pengene inn raskere. Men det viktigste for oss har likevel vært det digitale løftet. Det er den store utfordringen vi har løst , fastslår Storvestre. – Før sendte vi kun ut fakturaer, purringer og inkasso på papir. Nå kan vi distribuere i alle kanaler, og nå ut til kundene der de er. Statistikken vi har nå viser at halvparten av alle purringer sendes ut digitalt, og jeg vil tro det er litt hyggeligere for kundene å motta dem påden måten. Færre henvendelser om fakturaspørsmål Et halvt år etter oppstarten merker daglig leder i Nutriment allerede den positive effekten avsamarbeidet med Fair. – Vi opplever Fair som en veldig god partner for våre selskaper og merkevarer, hvor kunden er i fokus for å skape smidige purrings- og inkassorutiner. Det at Fair har en mindre aggressiv tilnærming til inkasso gjør at vi kan holde på kunden lenger, og de teknologiske løsningene gjør det enklere for dem å betale , sier han. – Vi hadde en smidig start, og var raskt oppe og gikk med alle integrasjoner. Vi opplever også at det ermindre henvendelser om fakturaspørsmål, og det er jo positivt. Nå får vi også de fleste henvendelser digitalt, noe som har vært veldig greit i en periode der vi ikke har fått vært så tett på kundeservice fordi alle våre kundebehandlerne har hjemmekontor. – Smertefritt Ifølge Storvestre fungerer integrasjonene og automatiseringen i Fairs løsning godt, og Nutriments forslag og føringer på hvordan systemet skulle settes opp har blitt møtt på en positiv måte. Etter en vellykket oppstart har Storvestre nå vendt fokuset fremover. – Vi får løpende rapporter rundt fakturerings- og inkassoprosessen. Det gir oss en veldig god innsikt, ogvisualiseringene Fair tilbyr gjør det enklere å få oversikt. Det hele oppleves som veldig smertefritt , sier han. Med tiden skal denne innsikten benyttes for å optimalisere prosessflyten ytterligere. – Dette er ikke et statisk system, og det blir spennende å se hva vi kan få til når vi kombinerer den innsikten vi har fra før med Fairs know-how. For oss er det viktigste å sørge for at vi kan tilby kundene våre en grei opplevelse, samtidig som vi unngår å gå på store tap Relatert

2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. God jul og godt nytt år! 20. desember 2022 2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. Det har vært et år med store omveltninger i samfunnet. Rekordhøye priser på strøm, mat og drivstoff, kombinert med hyppige renteøkninger, har gitt store utfordringer for økonomien i husholdningene og næringslivet. Det har ført til et utfordrende år for mange, og vi har gjort vårt ytterste for å hjelpe våre kunder. I året som har gått har vi fortsatt å vokse og fått muligheten til å hjelpe enda flere ut av økonomiske vanskeligheter. Vi har fått flere nye oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og vi har fått flere nye talenter med på laget. Vi har også vokst ut av våre gamle kontorlokaler, og når vi er tilbake etter jul vil vi flytte inn i våre helt nye lokaler på Løren. Hvert år gir vi en pengegave til et veldedig formål, og i år ønsker vi å gi gaven til Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og de ønsker å hjelpe dem til å skape et bedre liv for seg og sine, gjennom «hjelp til selvhjelp». Fattighuset bistår mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosial klienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Fattighuset har opplevd en kraftig økning i personer som sliter økonomisk det siste året, og vi håper denne julegaven fra oss kan bidra til å styrke tilbudet til de som trenger det. Vi vil benytte anledningen til å takke dere for det gode samarbeidet vi har hatt i året som gikk. Vi setter stor pris på tilliten dere har vist oss og ser frem til å fortsette å jobbe sammen i året som kommer. God jul og godt nytt år fra alle oss i Fair! Relatert

I sterk konkurranse med ni andre inkassoselskaper er vi er stolte av å kunne meddele av vi har vunnet kontrakten på innfordringstjenester for Horten kommune. Fair vinner anbud på Horten kommune 24. oktober 2022 I sterk konkurranse med ni andre inkassoselskaper er vi er stolte av å kunne meddele av vi har vunnet kontrakten på innfordringstjenester for Horten kommune. Horten kommune gjennomførte nylig en anbudskonkurranse på innfordringstjenester. Ti leverandører ble vurdert, og Fair Collection stakk av med seieren. De innsendte tilbudene ble vurdert på pris og kvalitet, og Fair Collection stakk av med seieren. En avgjørende faktor for dette var lavere inkassosalærer. Avtalen, som går over to år (med to års opsjon), vil føre til at flere innbyggere slipper unna med lavere kostander, noe som vil komme lokalsamfunnet til nytte gjennom økt kjøpekraft. For oss som er opptatt av en rettferdig inkassosaksgang er dette gledelige nyheter. Vi mener denne kontrakten viser vi at det er behov for å redusere salærene ytterligere. Horten kommune skriver i sin begrunnelse at Fair Collection AS samlet sett hadde det tilbudet med best forhold mellom pris og kvalitet Vi gleder oss til samarbeidet! Relatert