Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Konkursutvikling uke 39: Stor konkursvekst siden sommeren – flere røde varselflagg 28. mai 2020 Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Grafen nedenfor viser veksten de siste åtte ukene, og det kan se ut som vi de siste ukene har fått et oppsving i konkurser. Konkursene rammer i stor grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Samtidig er det viktig å presisere at antall konkurser hittil i år er på et lavere nivå enn i fjor. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer bransjer svært ulikt. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Innenfor bygg og anlegg har det lenge vært et lavere antall konkurser enn vanlig. Regjeringen annonserte denne uken at det kommer en kompensasjonsordning for reiselivet og eventbransjen. Et riktig skritt, men ikke nok til å unngå konkurser og kompetanseflukt, mener Sponsor- og Eventforeningen, mens NHO Reiselivs situasjonsanalyse viser lave bookingtall og økt konkursfrykt blant bedriftene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 21 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 800 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9600 arbeidsplasser og 13,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 39 I uke 39 2020 er det registrert 81 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 91 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2620 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 39 var 69 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 29 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. Gevinster ved overgang til elektronisk faktura 14. januar 2021 Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. De flinkeste bedriftene bruker EHF-faktura og utnytter mulighetene i sine ERP-systemer for å automatisere betalingsprosessene. Dette gjør de i stand til å levere bedre kvalitet til en lavere kostnad. Bedriftene får også bedre kvalitet på regnskapet, bedrer styringen av økonomien og begrenser antall feilføringer. For fakturautstedere koster en papirfaktura i snitt 25 kroner å sende, dette inkluderer print, porto og administrative kostnader knyttet til forsendelsen. For fakturautstedere med større volum er utsendelsesprosessen effektivisert gjennom automatisering og volumrabatter ved bruk av distributører til en kost rundt 5 per print faktura. Å sende en EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt koster mellom 10 øre og 1 krone. Dette gir store besparelser også for fakturautstederne. I tillegg til bedriftsøkonomiske innsparinger innebærer en overgang til EHF også samfunnsøkonomiske gevinster. Norges Bank har estimert en besparelse for samfunnet på 25 mrd. kroner i året ifølge PWC. Tidsgevinst ved redusert behov for purring En rapport utarbeidet av Oslo Economics for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet viser at 90 prosent av at alle elektroniske fakturaer betales i tide, sammenlignet med 72 prosent av PDF-fakturaer og 66 prosent av papirfakturaer. I følge PWC sin rapport «Effektiv håndtering av inngående faktura» bruker de beste i snitt 1,15 minutter på å følge opp fakturaer som ikke er godkjent. De kontrollerer manuelt fakturaer hvor forsystem foreslår purring etter faste regler, i tillegg til noe bruk av matching og godkjenning mot innkjøpsordre. De minst effektive bruker i hovedsak manuell oppfølging, og bruker i snitt 4,52 minutter per faktura. Virksomheten som bruker kortest tid på denne prosessen i deres undersøkelse bruker i snitt 0,8 minutter per faktura. Hvordan komme i gang med EHF faktura Gjennomgå selskapets aktiviteter knyttet til sending og mottak av faktura Avklare om ERP/økonomisystemet kan sende og motta EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt Inngå avtale med riktig fakturadistributør som tilbyr Aksesspunkt Kreve EHF som fakturaformat ved inngåelse av nye kunde- og leverandøravtaler Systematisk konvertere gjeldene kunde- og leverandøravtaler til å bruke EHF-faktura Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. Per Fjærestad: – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil 20. april 2022 Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. – Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. Vi ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway – Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer , sier Fjærestad. Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%). I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%: Vestfold og Telemark: 11% Innlandet: 10,9% Troms og Finnmark: 10,3% Viken: 10% – Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi , påpeker Fjærestad. Færre kvinner enn menn er dårlige betalere Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene: 24 til 48 år: 6% 49 til 66 år: 4,1% Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger. – Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner , sier Fjærestad. Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor. Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022. – Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene , mener Fjærestad. Marginale endringer blant AS og ASA Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021. – Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge , kommenterer Fjærestad. Står foran potensielt enda større utfordringer Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger. – Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina , påpeker Fjærestad. – Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker , avslutter han. Relatert

Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair 19. februar 2024 Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Denne endringen kommer som en del av en større strategisk endring, hvor tidligere Chief Digital Officer Marius Gylseth, sammen med tidligere Chief Operating Officer Marius Wærsten, har fått ansvaret for å ta selskapet inn i nye markeder . Foto: Moment Studio Holand gikk inn i ledergruppen i januar etter ett år i rollen som Director of Implementation & Support. Han har allerede spilt en viktig rolle i flere av selskapets IT-prosjekter, og i sin nye rolle som CPO vil han fokusere på utvikling av flere nye produkter, samtidig som han skal sikre kontinuitet og innovasjon i selskapets eksisterende produktlinje. - Huges bidrag i Fair har så langt vært uvurderlig. Hans evne til å drive innovasjon og implementere effektive strategier er akkurat det vi trenger for å lede vår produktutvikling inn i fremtiden , sier administrerende direktør, Christian Aandalen. Holands opprykk til selskapets CPO markerer starten på et spennende nytt kapittel for Fair. Kenneth Danielsen Relatert

Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. 241.269 nordmenn sto oppført med aktive betalingsanmerkninger ved utgangen av mars. Det er i overkant av 4.000 færre enn i slutten av januar. Antall negative saker pr. person har riktignok økt marginalt i samme periode, fra 5,99 til 6,02. – Uavhengig av pandemi, dyrtid, inflasjon, renter eller generelt høyere kostnader er utviklingen på betalingsanmerkninger stabilt jevn , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. – Et lite unntak er antall betalingsanmerkninger på foretak, og antall negative saker pr. foretak. Her viser tendensen en svak men jevn økning, tilføyer han. Ved slutten av første kvartal sto 85.556 foretak oppført med betalingsanmerkninger, en økning på om lag 1.500 foretak sammenlignet med inngangen til året. Ser man kun på AS og ASA har antall selskaper med betalingsanmerkninger økt fra 54.225 til 55.744 i samme periode. De fleste har mindre, men likevel nok Fjærestad mener det er vanskelig å komme med noen konklusjoner om hvorfor kurven er såpass stabil, til tross for de mange eksterne faktorene som har preget norsk økonomi de seneste årene. – Det eneste som blir stadig tydeligere er at andelen nordmenn som sliter økonomisk holder seg jevn, uavhengig av svingningene i økonomien generelt, kommenterer han. Per Fjærestad er daglig leder i Creditsafe Norway (foto: Moment Studio) Likevel åpner han for at realiteten mange opplever kan være en annen enn hva tallene viser. – Det er klart at økonomien påvirker oss. Høye renter, inflasjon og økte matvarepriser gjør at de aller fleste merker det på lommeboka. Vi har mindre penger å rutte med, og må stramme inn livreima. Men de fleste har likevel nok. Vi blir fattigere, men ikke fattige. Vi drar fortsatt på ferie, og kjøper fortsatt ny bil. Det er bare litt færre ferier og en litt billigere bil , utdyper han. Mørketall Fjærestad påpeker at betalingsanmerkninger først kommer for de som virkelig sliter økonomisk, og at det er denne gruppen som holder seg stabil. – Tallene tilsier at de fl este personene i denne gruppen sannsynligvis ville endt opp der uavhengig av det overordnede økonomiske bildet , sier han. Statistikkene har riktignok én svakhet: – Vi må ta høyde for at det er en skjult gruppe her, nemlig de som sliter såpass at de ikke har tilgang til kredittmarkedet i utgangspunktet. De som er aller vanskeligst stilt er trolig en økende gruppe, men det kommer ikke frem i statistikkene. Der er mørketall vi må være klar over og observante på , avslutter Fjærestad. Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Fair Group inngår samarbeid med GoScore 9. september 2020 Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Ved å logge inn på plattformen med BankID får man oversikt over all usikret gjeld og forslag til hvordan man raskest kan bli gjeldfri. Informasjonen er kun tilgjengelig for kunden, og er ment å gi en bedre oversikt over økonomien, og til å kunne prioritere hva man skal nedbetale og når. Målet er å gi hver enkelt kunde en total oversikt over sine låneengasjementer, samtidig som man får en skreddersydd betalingsplan tilpasset sin egen økonomi. «Økonomiske problemer er et samfunnsproblem. Vi opplever at det i mange tilfeller er krevende å få oversikt over egen økonomi, og med Debt-free verktøyet vil man med et tastetrykk få en komplett oversikt sammen med en nedbetalingsplan» , sier Christian Aandalen, Partner i Fair Group AS. Som en del av samarbeidet vil vi også jobbe med å få til en felles database hvor alle inkassosaker samles. Det jobbes for tiden med en ny inkassolov, og dette er en løsning som definitivt vil hjelpe personer som har havnet i uføre å få en bedre oversikt over sin egen økonomi. Det vil også hjelpe inkassoselskapene til å rådgi sine kunder bedre. Relatert

Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. 30 prosent økning i privat inkasso i tredje kvartal 16. oktober 2023 Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. Det skjer samtidig som våre tall viser en økning i antall inkassosaker i siste kvartal på 30 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. SIFO: Det er ikke over enda SIFO-rapporten «Dyrtid 4» er utarbeidet for å måle hvordan husholdningene påvirkes av dyrtiden, og i rapporten sier 14 prosent av husholdene at de har gått tom for sparepenger i løpet av det siste halvåret. En av fem husholdninger har brukt sparepenger for å håndtere prisstigningen og nesten én av ti har lånt penger til det. Dette er nesten en tredobling (fra 8 til 21 prosent) siden juni/august 2022. Det er barnefamiliene og lavinntekts-husholdningene som kommer dårligst ut i undersøkelsen, og 151.000 husstander (nesten en av fem av husholdningene) har så store økonomiske utfordringer at de kategoriseres som «ille ute». Norges Bank har økt styringsrenten til det høyeste nivået på over et tiår, og husholdningenes økonomiske handlingsrom blir stadig innskrenket. I rapporten sier 49 prosent av boligeiere med boliglån at de er har strammet forbruket for å klare å betjene lånet. Økende forbruksgjeld setter stadig flere i en presset økonomisk situasjon. Rapporten viser at de med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og må ta opp lån for å få endene til å møtes, samtidig som Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden har nådd 155,5 milliarder. Det økte opptaket av kortsiktig forbruksgjeld bekymrer oss. Nå kreves det større aktsomhet og mer bevisste forbrukere. Sliter man økonomisk gjelder det å få kontroll på utgiftene ved å sette opp realistiske budsjetter, samt å søke råd. Generelt stor økning i mislighold i første halvår Finanstilsynet sin halvårsrapport over innrapporterte inkassotall viser en stor økning i antall inkassosaker mot næringslivet. Total inkassogjeld til inndrivelse i Norge ved utgangen av første halvår var 121,4 milliarder kroner – en økning på over fire prosent sammenliknet med utgangen av 2022. Sum innkasserte midler i løpet av første halvår 2023 var på 25 milliarder kroner, en økning på 9,1 prosent sammenlignet med første halvår 2022. Antall inkassosaker under utførelse var på over 6,1 millioner, én prosent flere sammenliknet med utgangen av 2022. 11,5 prosent av inkassosakene er knyttet til forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) og boliglån. Til gjengjeld utgjorde disse kravkategoriene nærmere 65 prosent av samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere. Ifølge Finanstilsynet har inkassogjelden knyttet til boliglån «økt markant» de siste seks månedene. Størst økning i Troms og Finnmark I løpet av tredje kvartal ser vi en svakt negativ utvikling i de fleste fylkene. Den største økningen i inkassosaker fra Q2 til Q3 finner vi i Troms og Finnmark, hvor andelen inkassosaker har økt med 21 prosent. På Østlandet ser vi derimot en positiv utvikling. Viken hadde den største reduksjonen det siste kvartalet på 15 prosent, tett fulgt av Oslo som viser en reduksjon på 13 prosent. De eldre står fortsatt for den største økningen Helt siden tredje kvartal 2021 har inkasso blant de eldre over 70 år vokst kraftig, og trenden ser ikke ut til å avta med det første. Hvis vi sammenligner tredje kvartal i år med samme periode i fjor, ser vi en økning på hele 32 prosent. De unge voksne mellom 18 og 29 år ligger fortsatt som nummer to, men utviklingen blant disse holder seg stabil fra kvartal til kvartal. Størst mislighold blant de mellom 40-49 Den største andelen av misligholdet (23,2 prosent) skjer blant de mellom 40-49 år, tett etterfulgt av gruppen 30-39 år (23,1 prosent) Dette kan ha sammenheng med at disse aldersgruppene er mest aktive når det gjelder å ta opp ny kreditt. Kvinner best betalere 68 prosent av de som skylder penger er menn. I 2021 var dette tallet 66,5 prosent, og har gradvis blitt forverret. Det er åpenbart at kvinner har bedre betalingsmoral enn menn. Våre tall indikerer tydelig at kvinner har bedre økonomisk styring enn menn. Generelt kan én del av forklaringen tenkes å være at menn er mer kredittaktive, som eksempelvis for forbrukslån. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte 13. september 2020 Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Siden 12. mars har 226 serveringsvirksomheter gått konkurs, det er litt under to konkurser per arbeidsdag de seks månedene vi har lagt bak oss. Det er innebærer en konkursvekst på 23 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Bransjen selv spår en kraftig forverring gjennom høsten. Ifølge NHO reiseliv spår 47 prosent av medlemmene konkurs før året er omme. Det er tall på nivåer fra mars i år, da Norge stengte ned. Blant serveringsvirksomhetene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi selskap som Bølgen & Moi Kristiansand, Lille Asia, Zuppa Matbørsen og Taco Republica. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 58 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 37), mot 67 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 400 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med nesten 9000 arbeidsplasser og 12,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 37 I uke 37 2020 er det registrert 58 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2468. Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 37 var 18 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 32 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Store deler av norsk næringsliv står i en krevende situasjon. I NHOs medlemsundersøkelse for mai sier 1 av 3 bedrifter at de forventer mer utfordrende markedsutsikter i tiden fremover som følge av skyhøy kostnadsvekst. Tre tips til bedrifter for å håndtere høy kostnadsvekst 27. juni 2023 Store deler av norsk næringsliv står i en krevende situasj on. I NHOs medlemsundersøkelse for mai sier 1 av 3 bedrifter at de forventer mer utfordrende markedsutsikter i tiden fremover som følge av skyhøy kostnadsvekst. Særlig er de små og mellomstore bedriftene (SMB) utsatt for store prissvingninger. - Det er tøffe tider for bedriftene og mange sliter med å sikre nok inntjening for å dekke kostnadene. Små- og mellomstore bedrifter står for 47 prosent av arbeidsplassene i privat sektor og mange risikerer å gå under om man ikke tar de nødvendige grepene , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair. Økt kostnadspress og lavere marginer Renten er på sitt høyeste nivå siden 2008 etter at Norges Bank nylig satte opp styringsrenten til 3,75 prosentpoeng. Prisveksten ligger godt over normalen, og var på 6,7 prosent i mai. Det slår hardt ut på utgiftssiden til bedriftene og reduserer marginene, som melder om redusert lønnsomhet i andre kvartal sammenlignet med samme tid i fjor . Særlig tøft for varehandel I Norges Banks Regional Nettverk-rapport , m elder varehandelsbedriftene om redusert salgsvolum siden starten av 2022, og det forventes fortsatt nedgang i salgsvolumet. - Kundene ser til rimeligere alternativer grunnet høy prisvekst og økte levekostnader. Kostnadsbyrden gjør at bedrifter opplever færre oppdrag, lavere salg, lengre beslutningstid og større usikkerhet. Da må man som bedriftseier og leder være lur og ta grep så tidlig som mulig, sier Aandalen. Derfor har Fair tre tips til bedrifter for å håndtere økonomiske utfordringer: Revider budsjettet : Mål og prognoser som ble satt for flere måneder siden må trolig justeres. Hvis budsjettene er svært avvikende senker det motivasjonen til de ansatte. Sørg derfor for å ha oppdaterte budsjetter som er realistiske og i takt med markedssituasjonen. Vurder egne priser : Alt har blitt dyrere og det er nødvendig å vurdere egne priser. Se om bedriften med rimelighet kan sette opp prisene til et forsvarlig nivå som tar ut kostnadsveksten via vare- eller tjenesteprisen. Gå gjennom leverandører : Har bedriften avtaler med leverandører som kan reforhandles, sløyfes eller nedskaleres? Gå gjennom hvilke leverandører bedriften har, og hvilken verdi dette tilfører den daglige driften og de ansatte. Kenneth Danielsen Relatert