Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Konkursutvikling uke 36: Trosset spådom om bransjedød – nesten ingen konkurser i reiseliv 7. september 2020 Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Til tross for at det har vært ventet konkursras og masseoppsigelser i norsk reiseliv som følge av koronakrisen, har tallene latt vente på seg. Siden 12. mars er kun 13 overnattingsaktører og 20 reisebyråer slått konkurs. Det er samlet kun to prosent av konkursene etter Norge stengte ned. Selv om tallene er høyere enn i 2019 er de fortsatt på et lavt nivå. Dette står i skarp kontrast til en fersk medlemsundersøkelse fra NHO som viser en stigende konkursfrykt i reiselivet. 34 prosent, eller over 1 av 3, mener det er en reell risiko for konkurs. Det samme tallet var 25 prosent i slutten av juni. Ifølge NHO skyldes den økte frykten de nye smittevernsrestriksjonene fra myndighetene, reiserestriksjoner og skjenkestopp ved midnatt. Selv om det til nå har vært få konkurser i reiseliv, kan det være at frykten har bygget seg opp parallelt. Regjeringen har etablert en tilskuddsordning på 250 millioner kroner for reiselivsnæringen til å gjennomføre omstillingsprosjekter som gjør dem i stand til å tilpasse seg den krevende situasjonen under korona-krisen. Fristen for søknad er 15. september. I tillegg har Stortinget redusert momsen for reiselivet fra 12 til 6 prosent frem til 31. oktober. Ifølge regjeringen jobbes det med ytterligere tiltak for reiselivet. Blant overnattingsaktørene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi hoteller som Maribel, P-Hotels Bergen og Bjørnafjorden Hotell. 61 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 36), mot 86 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 20,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og mer enn 16 250 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 797 arbeidsplasser og 12,2 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. De største konkursene i uke 36 var konkursene i CS Renhold AS (146 ansatte), Madmo Transport AS (82 ansatte) og Nybygg Oslo AS (43 ansatte). Disse konkursene berørte alene 271 arbeidsplasser. Tall for uke 36 I uke 36 2020 er det registrert 61 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 82 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2410 (se tabell under). Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 36 var nesten 2,5 ganger høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 145 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser.  Konkursutvikling august: Sommeren kronet med mageplask for næringslivet – konkursvekst på over 50 prosent 1. september 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser. – Sommerens oppblomstring av konkurser fortsatte i august. Basert på de siste månedene er vi inne i et trendskifte med sterk konkursvekst og høsten ser ikke lovende ut , sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten over 50 prosent i august De siste fire månedene har gitt en markant oppblomstring av konkurser i Norge, legger vi de offisielle konkurstallene til grunn. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 140 i august i fjor. Så langt i år har 1974 selskaper gått konkurs, nesten 15 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor Serveringsbransjen og detaljhandelen drar opp antallet I august gikk 27 serveringsvirksomheter konkurs, nesten dobbelt så mange som i august i fjor. I tillegg bidro detaljhandelen til den største veksten i antall nye konkurser. Bygg– og anleggsbransjen er fortsatt den bransjen som er mest utsatt for konkurser, men i august endte fasiten på omtrent det samme nivået som i august 2021. Konkursene øker i størrelse I august ble konkursene større og mer alvorlige, noe som er en fortsettelse på trenden fra tidligere i år. Virksomhetene som gikk konkurs i august omsatte for omtrent 1,1 milliarder kroner, opp 86 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette øker gjennomsnittskonkursen med vel 22 prosent. 726 ansatte ble berørt av månedens konkurser. Oslo og Viken dominerer De regionene med høyest næringstetthet drar også opp konkurstallene i august. I Oslo var det nesten dobbelt så mange konkurser i august i år sammenliknet med i fjor, også Viken hadde sterk konkursvekst. Derimot er det Troms og Finnmark som så langt i år har hatt den høyeste konkursveksten, med 141 konkurser sammenliknet med 58 i tilsvarende periode i fjor. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg som økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at inkasso både i bedrift og privat knyttet til strøm vil øke sterkt, og at dette vil sette store spor i konkurstallene, naturlig nok med store regionale forskjeller. De regionene som er truffet hardest av strømkrisen er også de med størst næringstetthet. Denne saken ble også fanget opp av NTB, og andre mediehus. – https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137 Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Administrerende Direktør Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert

Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Egil Årrestad: – Nå har den positive trenden snudd 23. januar 2023 Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021. Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,27 prosent, ser Egil Årrestad i Gjeldsregisteret at vi nå ser et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – og en trend han tror vil fortsette utover i 2023. – Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på lufta i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull , sier Årrestad. Mange har fremdeles god kontroll på økonomien Kredittkortgjeld som ikke er forfalt, er på mange måter en “pulsmåler” for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen her nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien. – Ut ifra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når tegningen kommer, sier Årrestad. – Som forventet fikk vi et lite hopp i kredittkortbruken i november, trolig i sammenheng med “Black Week”, og at mange har slått til på ulike tilbud. Derfor er det positivt å se at kredittkortgjelden sank fra november til desember. Det tyder på at de fl este har god kontroll på økonomien til tross for økt forbruk, og har nok i reserve til å betale ned gjelden før den blir rentebærende. I desember 2021 utgjorde ikke-rentebærende kredittkortgjeld totalt 22 milliarder kroner. I desember 2022 hadde dette tallet økt til 24,2 milliarder, med en topp på 25,6 milliarder i november. Spørsmålet nå er hvordan denne utviklingen vil arte seg i 2023, og om andelen rentebærende kredittkortgjeld vil øke. Rentebærende forbruksgjeld har økt etter sommeren Utviklingskurven for rentebærende forbruksgjeld skiller seg markant fra kredittkortgjelden. Totalt for 2022 hadde vi en nedgang i rentebærende forbruksgjeld på 1,9 milliarder kroner, fra 128,1 milliarder i desember 2021 til 126,2 milliarder i desember i fjor. Til tross for den positive utviklingen for året totalt sett, viser trenden nå tydelig at den rentebærende forbruksgjelden i befolkningen øker. Fra juni, da gjelden var på sitt laveste med 123,9 milliarder, og frem til og med desember i fjor vokste gjelden med hele 2,6 milliarder – en økning på 2,2%. – Pandemien gjorde at folk var forsiktige med å ta opp forbrukslån. Behovet var også lavere, på grunn av koronarestriksjoner på reise og uteliv, og dette gjorde at både forbruk og gjeld ble redusert. Dette fulgte oss delvis inn i 2022, men i sommer snudde det, og ut ifra samfunnsutviklingen vi ser nå tyder alt på at gjelden vil fortsette å øke, sier Årrestad. – Nå er det flere som sliter, og en del trenger kanskje et verktøy for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Derfor velger de å ta opp forbrukslån. Jeg håper disse har evne til å betale i tide, slik at dette ikke går over til å bli gjeldsproblemer. Men med tanke på det høye kostnadsnivået husholdningene opplever, er nok dette en indikasjon på at flere trolig vil få betalingsproblemer utover våren. Høyest gjeld i Finnmark og på Øvre Romerike Om man ser på gjeldsfordelingen på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad. Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret. Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år. Relatert

I 2021 sendte Fair over 20 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Våre kunder har en digitaliseringsgrad på 83%, det vil si at over 16 millioner fakturaer ble sendt ut digitalt. 20 millioner fakturaer - hva har dette fortalt oss? 8. mars 2022 I 2021 sendte Fair over 20 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Våre kunder har en digitaliseringsgrad på 83%, det vil si at over 16 millioner fakturaer ble sendt ut digitalt. Rune Heimstad, daglig leder i Fair Distribution - Det er interessant å se trenden på betalingsgraden blant betalerne. Papirfaktura er betalingskanalen med dårligst betalingsgrad, og den har forverret seg det siste året med en nedgang på nesten seks prosentpoeng. Blant de digitale kanalene går ePost noe tilbake. Det er i grunn som forventet, da nordmenn stadig får mer epost. Digipost er kanalen med størst fremgang. Det er overraskende, all den tid dette tradisjonelt sett har vært en kanal med tilbakegang. Ellers er det lite endringer på de andre betalingskanalene , sier daglig leder i Fair Distribution, Rune Heimstad. AvtaleGiro troner fortsatt på toppen som kanalen med best betalingsgrad, hvor tilnærmet alle Avtalegirotrekk blir gjennomført ved forfall. Det blir spennende å se hvordan utviklingen i denne kanalen blir gjennom 2022, da blant annet strømfakturaer gjerne blir betalt gjennom denne kanalen. For å sikre transaksjonene på avtalegiro selv om beløpet som skal trekkes overstiger trekkgrensen, har Fair utviklet teknologi som snapper opp trekk som ikke går gjennom. Dette sørger for at våre oppdragsgivere får betalt selv om fakturabeløpet overstiger trekkgrensen. Det er også betryggende å se at EHF faktura til bedrifter har så høy betalingsgrad innen forfall. Det viser at satsningen på en felles bedriftsløsning for forsendelse og mottak av fakturaer har hatt god effekt på likviditeten for bedrifter. Vi håper fortsatt at formatet skal videreutvikles til å også omfatte purringer med gebyr og inkassosaker. Dette vil være med å løfte betalingsgraden på ubetalte fakturaer ytterligere, og hjelpe inkassoselskapene i digitaliseringsarbeidet. En annen viktig faktor når vi skal se på effekten av de forskjellige kanalene, er hvor mange avvik på innbetaling av fakturabeløpet de forskjellige kanalene medfører fortsetterHeimstad. Print troner på toppen som den kanalen hvor flest over- eller underbetaler en faktura, med Digipost og ePost like i hælene. Slike avvik krever ofte ekstra oppfølging og blir en direkte kostnad for bedriften å håndtere – enda en grunn til å velge digitale kanaler Gjennom helt ny teknologi overvåker Fair betalingsgraden på de ulike fakturakanalene i sanntid. Dette for å hjelpe våre kunder å ta de beste beslutningene når det gjelder utsendelseskanal. – Vi ser at valgene man gjør i en oppstartsfase ofte følger selskapene gjennom år, uten at det blir gjort endringer underveis. Fremover vil vi innføre nye betalingsalternativer på våre fakturaer, og vi forventer at det fremover vil være et økende utvalg av betalingsalternativer å velge mellom. Med inntoget av open banking og PSD2 vil vi få betalingsalternativer som er mye mer kostnadseffektive enn kort- og Vippsbetalinger, og som faktisk kan være alternativer til tradisjonell bankbetaling. Da blir det viktig å ha en leverandør med god innsikt og erfaring, og en teknologi hvor man kan endre kanalvalg på minutter. Dette vil gi store utslag på likviditeten og den faktiske kostanden ved faktureringen , avslutter Heimstad. Relatert

381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Marerittet fortsetter i bygg og anlegg: Konkursoppgang på 52 prosent mot samme periode i fjor 1. november 2023 381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Fullstendig byggestopp og ikke-eksisterende aktivitet i nyboligmarkedet presser bygg- og anleggssektoren. Bransjen stod for nesten en av fire konkurser i oktober, og har en økning på 52 prosent målt mot samme måned i fjor. Totalt er antall konkurser i alle sektorer opp 29 prosent, mot oktober i fjor. Nå forventer inkassoselskapet Fair Collection konkursras og nedbemanninger gjennom vinteren. – Den høye konkurstakten i bygg- og anleggsektoren fortsetter. Selskapene klarer ikke skape nok aktivitet og nyboligmarkedet er i dødens dal. De elendige fremtidsutsiktene og fraværet av prosjekter som settes i gang er alarmerende. Tallene våre gir grunn til å forvente at det vil bli omfattende nedbemanning fremover , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. 93 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gikk konkurs i oktober. Det utgjør nesten en fjerdedel av det totale konkursomfanget. Hittil i år har 26,9 prosent av alle konkurser vært virksomheter innen bygg- og anlegg. Tall fra Boligprodusentenes forening viste at nyboligsalget falt 38 prosent på landsbasis i september. Totalt gikk 381 bedrifter konkurs i oktober. Det er en vekst på 29 prosent målt mot fjoråret, og opp over 56 prosent sammenliknet med 2021. Rentespøkelset skremmer forbrukerne For å få kontroll på inflasjonen har sentralbanksjef Ida Wolden Bache hevet styringsrenten i et rekordtempo, fra 0,25 til 4,25 prosent på to år. Husholdningene må prioritere hardere, og kombinert med strengere utlånskrav fra bankene velger forbrukerne bort boligkjøp. – Husholdningenes kjøpekraft og økonomiske prioriteringer er på kort tid markant endret. Renteoppgangen har gjort et kraftig innhugg i mulighetene for lån og finansiering til bolig. Folk prøver å få hverdagen til å gå rundt og betale regningene sine. De har ikke ny bolig som prioritet og dette spiller sterkt inn på konkursveksten vi ser i bygg og anlegg , sier Aandalen. Utlånsforskriften sier at bankene må teste om kundene tåler en renteoppgang på ytterligere 3 prosentpoeng på sin samlede gjeld. Med dagens rentenivåer betyr det i praksis at forbrukerne må tåle over 8 prosent rente på nye lån. Store konkursutslag i distriktet I flere fylker har antall konkurser nesten doblet seg sammenliknet med fjoråret. I Agder var konkursoppgangen på 83 prosent, i Troms og Finnmark 87,5 prosent, mens Møre og Romsdal har tredoblet antallet konkurser, med en oppgang på 325 prosent. Det er Oslo og Viken som står for majoriteten av konkursene, med 39,4 prosent av konkursene i oktober. I disse fylkene er omfanget på et relativt likt nivå sammenliknet med fjoråret. De økte rentene slår også kraftig inn i tallene for varehandelen, som har falt i tre måneder på rad. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen falt med 0,3 prosent fra august til september 2023. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

I dag trer regjeringens endring av inkassoforskriften i kraft. Det medfører flere endringer i gebyrer og salærer. Nye purregebyrer og salærer fra 1. oktober 2. oktober 2020 I dag trer regjeringens endring av inkassoforskriften i kraft. Det medfører flere endringer i gebyrer og salærer. Purregebyrer og gebyrer for inkassovarsel halveres fra 70 til 35 kroner. Egeninkassosalæret settes til 105 kroner. Salærnivåene reduseres med mellom 10 og 50 prosent avhengig av kravets størrelse. Salærnivåene for de minste kravstørrelsene reduseres mest, mens de største kravstørrelsene reduseres minst. Vedtaket innebærer også en innføring av tre nye salærklasser for krav opp til 2500 kroner (0-500 kroner, 501-1000 kroner og 1001-2500 kroner). Endringene ble vedtatt i statsråd 19. juni. Regjeringens mål var å få ned gebyrbelastningen på forbrukerne, spesielt i en krisetid. De nye, reduserte nivåene på purregebyrer, inkassovarsel og salærer slår inn for krav med forfall etter 1. oktober, men vi i Fair startet med nye salærer på alle krav mottatt etter 1. oktober. Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring er regulert i Inkassoforskriften § 1-2 og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Regjeringen jobber også med en ny inkassolov, og endringene i inkassoforskriften vil gjelde til den nye inkassoloven og -forskriften er på plass. Se regjeringens pressemelding for en fullstendig oversikt over alle endringer i gebyrer og salærer. Relatert

Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. Inkasso- og konkurshopp i mai: 19 prosent konkursvekst – sakene blir større og mer alvorlige 2. juni 2022 Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. 261 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 219 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Størrelsen på konkursene er opp 61 prosent, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i beløpene som sendes til inkasso. - Når både inkassosakene og konkursene blir større, vitner det om økte økonomiske problemer i næringslivet. Vi ser nå at den sterke kostnadsinflasjonen slår inn over norsk næringsliv, sier Christian Aandalen , daglig leder i Fair Group. Nå kommer inkasso- og konkursveksten Til tross for at norsk økonomi har energidrevet medvind om dagen, signaliserer mai måned økte økonomiske problemer i næringslivet. Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk vitner om vekst i økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. 261 selskaper gikk konkurs i mai i år, 19 prosent over mai i 2021. Så langt i år har 1204 selskaper gått konkurs i Norge. Inkassotallene varsler fortsatt problemer I første kvartal registrerte Fair Group en inkassovekst på 40 prosent. Veksten fortsetter i mai og kommer på tvers av ulike bransjer. Spesielt utmerker inkasso relatert til strøm seg, med en vekst på over 35 prosent så langt i år ved utgangen av mai. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Større og mer alvorlige saker Selskapene som gikk konkurs i mai måned er langt større enn de som gikk konkurs i mai 2021. Samlet omsetning for konkursselskapene i mai var på nesten 1,3 milliarder kroner, 61 prosent høyere enn i mai 2021. Også beløpene som går til inkasso blir stadig høyere, som indikerer mer alvorligere økonomiske problemer. Konkursveksten ledes an av byggenæringen I mai måned gikk 81 selskaper innen bygg- og anleggsbransjen konkurs – litt under en tredjedel av alle konkursene her til lands. Til sammenlikning gikk 67 selskaper i denne bransjen konkurs i mai 2021 og 55 i 2020. Det er ventet ytterligere utfordringer for bygg- og anleggsbransjen i hovedstaden, etter at byrådet nylig varslet om byggestopp i Oslo gjennom revidering av småhusplanen. I mai stod bransjen for omtrent 53 prosent av samlet omsetning blant konkursselskapene. Den globale uroen med økte varekostnader og forstyrrede forsyningskjeder treffer bygg og anlegg spesielt hardt. Ketchup-effekt Mange selskaper i næringslivet peker på utfordringer knyttet til sterk kostnadsinflasjon, og at dette skjer samtidig. Spesielt er det knyttet til økte priser på energi, råvarer og andre innsatsfaktorer, samt forstyrrelse av forsyningskjeder som skaper forsinkelser. I tillegg viser Finans Norges forventningsbarometer at norske husholdninger ikke har hatt så lave økonomiske forventninger på omtrent 30 år, noe påvirker kjøpelysten. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Norske husholdninger møter påskehøytiden med økonomisk uro. Det stigende rentenivået er på høyeste nivå siden 2008. I tillegg har de siste månedene vært preget av en kraftig prisvekst. Nå håper inkassoselskapet Fair Collection ferske økonomivettregler kan hjelpe påskeklare nordmenn i en krevende tid. Økonomivettreglene – Ring tidlig, det er ingen skam å be om hjelp 5. april 2023 Norske husholdninger møter påskehøytiden med økonomisk uro. Det stigende rentenivået er på høyeste nivå siden 2008. I tillegg har de siste månedene vært preget av en kraftig prisvekst. Nå håper inkassoselskapet Fair Collection ferske økonomivettregler kan hjelpe påskeklare nordmenn i en krevende tid. – Renten setter kraftig press på husholdningene. Vi ser at flere får inkassosaker og familier må prioritere hardere. Budsjettet er strammere og det er økonomisk klisterføre for folk flest , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Fair Group har gått gjennom inkassotallene for første kvartal. De viser at antall inkassosaker er opp over 45 prosent for norske husholdninger sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. – Inkassotrenden er stigende. Totalt hadde nordmenn ved utgangen av 2022 116,5 milliarder i inkassogjeld. Flere bør ta grep om egen privatøkonomi og prøve å få bedre økonomisk oversikt , fortsetter Aandalen. I februar steg konsumprisindeksen med 6,3 prosent . Samtidig har Norges Bank satt opp styringsrenten til 3 prosent, det høyeste rentenivået på 15 år. Det betyr at norske husholdninger går inn i påsken med dyrere billån, boliglån og høyere butikkpriser. Kjøpekraften og den disponible økonomien til husholdningene synker. I løpet av 2022 falt sparingen til husholdningene hele 73,2 prosent. Nedgangen skyldes primært økt konsum som følge av gjenåpningen etter pandemien, men også den svært sterke prisveksten. Bærekraftsansvarlig i Fair Group, Trine Teigland, tror mange har tatt for lett på kostnadsveksten og renteøkningene. – Urolige og usikre tider krever konstruktive forslag til løsninger. Vårt viktigste budskap til de som sliter med å betale regningene sine er å be om hjelp tidlig. Få kontroll, ring og be om hjelp, akkurat som ved krevende værforhold i fjellet , sier Trine Teigland i Fair Group. Vi har latt oss inspirere av de evigaktuelle fjellvettreglene og utformet seks økonomivettregler som vi håper kan hjelpe folk i en utfordrende økonomisk situasjon. Her er Fairs økonomivettregler: Planlegg for usikre tider og ha en bufferkonto Tilpass forbruk etter evne og forhold Ta hensyn til uforutsette utgifter Bruk husholdningsbudsjett aktivt for å ha oversikt i privatøkonomien Vær forberedt på endinger i spareplanen Ring tidlig etter hjelp, det er ingen skam å alliere seg med en erfaren rådgiver Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Administrerende direktør Marius Maske i Vegamot AS er bevisst på at bompenger kan være et betent tema for mange. Derfor vektlegger bompengeselskapet betalingsprosesser som er til minst mulig bry for deres kunder. Vegamot: – Fairs innkrevingsmodell treffer kundene våre på en god måte 15. februar 2021 Administrerende direktør Marius Maske i Vegamot AS er bevisst på at bompenger kan være et betent tema for mange. Derfor vektlegger bompengeselskapet betalingsprosesser som er til minst mulig bry for deres kunder. Det overordnede målet til det regionale bompengeselskapet Vegamot AS er ikke å tjene penger til selskapet, men å finansiere viktige veiprosjekter i fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal. Disse prosjektene finansieres gjennom låneopptak – som igjen betjenes gjennom innkreving av bompenger. Selskapet er derfor avhengig av å få inn penger fra bilistene som passerer fylkenes bomstasjoner på en så billig, enkel og effektiv måte som mulig, og uten å skyve unødvendige kostnader over på kundene. – Vi er en liten organisasjon med få mennesker, som hele tiden skal ha fokus på kostnader. Det er en rolle vi må ta for å yte vårt samfunnsoppdrag på best mulig måte, og da har vi også behov for gode samarbeidspartnere på områder som fakturering og inkasso , fastslår administrerende direktør i Vegamot, Marius Maske. Valgte Fair i to separate anbudsrunder Vegamot er eid av Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner, og er derfor underlagt reglene for offentlige anskaffelser. Da selskapet skulle finne nye samarbeidspartner på faktureringstjenester i 2019, og deretter inkassotjenester i 2020, ble jobbene derfor lagt ut på anbud. Vegamot valgte Fair som leverandør i begge anbudsprosesser. Marius Maske, administrerende direktør i Vegamot AS – Valget ble begrunnet i den pakken Fair presenterte, med rett kombinasjon av lave kostnader og god score på kvalitet. Når det gjelder inkasso stilte også Vegamot krav om at det skal brukes en modell som er sosialt rettferdig, og her traff Fair godt , forklarer Maske. – Treffer kundene våre på en god måte Vegamot opererer ut ifra et målbilde basert på effektivitet i både innkreving av penger og finansiering av veiprosjekter. Det innebærer å skape minst mulig bry for de mange bilistene som passerer bomstasjoner i Trøndelag og Møre og Romsdal hver eneste dag. – Vi vet at mange ikke liker bompenger, og vi selger ikke akkurat et “hot” produkt. Derfor ønsker vi å løse alle prosesser rundt betaling på en så enkel og ryddig måte som mulig, til kundenes beste fortjeneste. Vi skal egentlig synes , fastslår Maske. For Vegamot var det viktig at samarbeidspartneren kunne tilrettelegge for et enkelt og effektivt innkrevingsløp fra start til slutt, og levere en kostnadseffektiv løsning for både bompengeselskapet og deres kunder. – Jeg opplever innkrevingsmodellen Fair har bygget som meget god. Ikke bare fordi løsningsgraden er høy, men også fordi den har en hensiktsmessig prismodell. Den treffer kundene våre på en god måte, og lemper ikke unødvendige kostnader over på betalerne , sier Maske. Et vellykket samarbeid Litt over et år etter at avtalen med Fair ble inngått sitter Maske igjen med et positivt inntrykk av samarbeidet så langt. – Samarbeidet fungerer godt på begge områder, og totalt sett fremstår Fair som en dyktig leverandør av fakturerings- og innkrevingstjenester. De tilbyr et lavt kostnadsnivå og høy effektivitet, og behandler kundene våre svært godt. I tillegg har vi god kommunikasjon, og et velfungerende samspill mellom våre folk og deres folk , oppsummerer han. – Det vi til syvende og sist måler og registrerer er i hvilken grad kundene våre betaler for seg, og hvorvidt de kan gjøre dette uten ulemper. Er betalingsgraden høy anser vi samarbeidet som vellykket, og så langt er vi svært godt fornøyde med Fair. Vegamot bidrar til økt kompetanse Maske påpeker at alle samarbeid Vegamot inngår er bygget rundt en ambisjon om at begge selskaper skal lykkes med å nå sine mål. – Jeg tror også Fair har fått mye ut av dette. Måten vi møter våre kunder på har nok bidratt til å bygge opp deres kompetanse innen fagområdet bompenger, i tillegg til at vi kan være en viktig bidragsyter som referansekunde , sier han. CEO i Fair Group, Rune Heimstad, beskriver Vegamot som en kunde med et stort samfunnsøkonomisk engasjement, og berømmer bompengeselskapet for deres tilnærming til miljø, samfunn og eierstyring (ESG). – Fair er takknemlige for tilliten og kompetansen Vegamot har bidratt med. Vi setter stor pris på kunder som våger å lede an, og velger leverandører som deler deres fokus på ESG, sier han, og legger til at det i en leveranse som denne raskt kan bli store samfunnsøkonomiske kostnader dersom utgiftene knyttet til inndrivelse er høye. Både Heimstad og Maske ser nå frem til et videre samarbeid som vil skape gode resultater for både leverandøren, bompengeselskapet og kundene. Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 19. august 2020 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Veton kommer fra GetAccept, og er godt vant til å jobbe i en organisasjon som vokser raskt. I tidligere roller har han jobbet mot noen av de største selskapene i Norge, og han har et godt nettverk. Hans erfaring fra bransjen som medarbeider i både PostNord Strålfors og Lindorff gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Veton har allerede gjennomført sine første kundemøter, og kommer i tiden fremover til å innta rollen som spydspissen i den kommersielle avdelingen i Fair. «Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Veton. For oss er det viktig å tiltrekke oss de beste talentene, og gjennom ansettelsen av Veton viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass. Kompetansen han bringer inn i selskapet er svært spennende» , sier Christian Aandalen, Partner og CCO i Fair Group. Vi ønsker Veton riktig varmt velkommen! Relatert