top of page

Search Results

Search this site

371 resultater funnet med et tomt søk

  • Fair Group lanserer klima- og kreditorsertifiseringer | Fair Norge

    I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». Fair Group lanserer klima- og kreditorsertifiseringer 29. februar 2024 I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». «Netto Null»-sertifiseringen er utviklet for å anerkjenne og motivere selskaper til å aktivt jobbe for å redusere sitt karbonavtrykk, med det endelige målet om å oppnå netto null utslipp. Denne sertifiseringen er utviklet i samarbeid med KAPO, og gjelder for alle fakturaer sendt gjennom Fair Distribution og Fair Collection. «Ansvarlig Kreditor»-sertifiseringen setter en ny standard for inkassopraksis gjennom å fremme lavere salærer og mer rettferdige innfordringsmetoder. Denne sertifiseringen er designet for oppdragsgivere som benytter vår modell med reduserte kostnader for sluttkunde. – Ved å introdusere disse sertifiseringene for våre oppdragsgivere tar vi aktive skritt for å forme en mer bærekraftig og etisk fremtid innen finansielle tjenester. Vi tror at forretning ikke bare handler om fortjeneste, men også om å påta seg et større ansvar for kloden og samfunnet, forteller bærekraftsansvarlig i Fair Collection, Trine Teigland. Sertifiseringene vil gis til oppdragsgivere som benytter seg av Fairs tjenester, og med det tar et standpunkt til klima og økonomiske utfordringer. – Disse sertifiseringene vil fungere på samme måte som andre sertifiseringer. Mottaker vil kunne benytte dette til å fronte sitt arbeid for en mer bærekraftig og rettferdig tilværelse, og det vil komme tydelig frem på diplomene hvor stort CO2-utslipp mottakeren har kompensert for, samt hvor mye de har spart forbrukerne for i salærer, forklarer Teigland. – Gjennom å motta synlige anerkjennelser for sitt arbeid vil mottakerne kunne vise til og dokumentere konkrete tiltak de gjør. Fullstendig klimakompensert i 2024 Fair Group har nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet, hvor hele konsernet når målet om å bli fullt ut klimakompensert allerede i 2024 – ett år før den planlagte tiden. Dette smitter også positivt over på oppdragsgiverne. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk. Fair Distribution vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. Mens vi venter på ny inkassolov I 2018 startet et offentlig utvalg arbeidet med ny inkassolov, og to år senere ble et forslag lagt frem. Fremdeles har det ikke skjedd endringer i dagens inkassolov, som har vært gjeldende siden 1989. Fair har i flere år kjempet aktivt for en ny inkassolov, og ønsker nå å oppmuntre kreditorer til å ta et standpunkt med sertifiseringen «Ansvarlig Kreditor». – Med «Ansvarlig Kreditor» håper vi flere kreditorer ser viktigheten av at en ny inkassolov med lavere forskriftsfestede salærer kommer på plass. Dette er en anerkjennelse til de aktørene som har tatt ansvar ved å redusere salærene og benytte en mer rettferdig praksis i innfordringsprosessen, sier Teigland. Forbruksforskningsinstituttet SIFO rapporterte i september i fjor om en kraftig økning i forskjellene blant den norske befolkningen. En av fem husholdninger befinner seg i kategorien «ille ute». – Vi ser en markant økning i inkassotallene, som er en god indikator på usikkerhet og økonomiske utfordringer. Nå viser tilbakemeldinger fra husholdningene at situasjonen er svært krevende for mange. Våren blir beinhard, og vi tror mange nå ser gjennom hvordan de aktivt kan styrke sin privatøkonomi, sa Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection i en pressemelding. Rapporten viste videre at 20 prosent hadde brukt sparepenger til å dekke utgifter det siste året og andelen husholdninger som hadde lånt penger til utgifter var nær tredoblet, fra 8 til 21 prosent. Fair håper at kreditorsertifiseringen skal bidra til at flere tar del i kampen for en mer rettferdig inkassoprosess. De første diplomene vil bli delt ut allerede i løpet av første kvartal i år. Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

  • Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter | Fair Norge

    Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

  • Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til | Fair Norge

    Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til 6. juli 2023 Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Hvis vi starter denne kronikk med hvordan mine prognoser har endret seg over det siste året, har det meste gått galt for mine heroiske spådommer, uten at det har blitt så gale av den grunn. En kan nesten si at de manglende tap i bankene etter rentesjokk både ute og hjemme, sterkt boligprisfall i fjor og kollaps i nybyggingen av boliger er den største prognosebommen av dem alle. Jeg hadde virkelig trodd at banker rundt omkring i Norge ville lide mer enn de har gjort, hvis alt det gale med renter, inflasjon og strømpriser vi så i fjor høst skulle materialisere seg. Så langt ser det greit ut. Av bankenes samlede utlån er drøyt halvparten til personmarkedet. De samlede tap her pleier ikke å overstige mer enn et kvartporsentpoeng av utlånsmassen. I år kan de bli marginalt høyere. Men er problemene bare utsatt? Både ja og nei. Rentetoppen er enda ikke nådd og ventes av finansmarkedene i skrivende stund å bli hele 4,5 prosent ved juletider. Det vil gi mange sårbare husholdninger boliglånsrenter på rundt 7 prosent. Det vi sett så langt i år er økt mislighold i usikret gjeld med frykt for enda større tap i de som engasjert seg i krypto og folkefinansieringsmodeller. Disse tap er likevel ikke så viktig i den store sammenheng. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen For lån med pant i fast-eiendom har bildet vært langt lysere for bankene, all den tid såkalte «loan to value»-rater har falt i takt med en boligprisvekst på 7-8 prosent så langt i år, uten nevneverdig vekst i låneetterspørsel. I bedriftsmarkene blir nok tapsutviklingen mer dramatisk Ved inngangen til året var det uro rundt boligbyggere og næringseiendom, med spesielt fokus på kontoreiendommer hos årvåkne risikosjefer i norske banker. I motsetning til hva vi ser i London og amerikanske storbyer har imidlertid norske hjemmekontorløsninger ikke redusert vår samlede etterspørsel etter kontoreiendom. En positiv overraskelse for mange. Det kommer nok flere konkurser utover høsten som følge av at renta har blitt satt opp, og fordi forbrukerne sliter med høy innenlandsk inflasjon. Antall konkurser er opp 40 prosent fra i 1. kvartal fjor til samme kvartal i år, med hovedvekten på byggebransjen, varehandel og overnattingsvirksomheter. Likevel er det ikke snakk om mer enn en normalisering tilbake til 2019 tall, og knapt nok det. Det kan fortsette å gå bedre enn fryktet av flere grunner. For det første er arbeidsmarkedet stramt. Så en ting er å miste jobben (noe jeg unner ingen), men de fleste ledige kommer jo i jobb igjen, hvis man ikke er kresen, og er villig til å flytte på seg. Boligprisene er også stigende i det meste av kongeriket, så det bør ikke bli store tap ved flytteopperasjoner som innebærer skifte av bopel. Og boligmarkedet vil trolig ikke falle mye i tiden fremover heller. Til det er husholdningenes inntektsvekst for sterk og tilbudet av boliger i Norge for lavt. Rentehoppenes knusende effekt på boligbyggingen kommer faktisk til å gi oss høyere inflasjon i nær fremtid enn ønsket, all den tid vi nå er dømt til å få svært høy husleievekst i årene som kommer som følge av boligmangel. Misligholdets reddende engel blir nok inntektsvekst og omleggingen av den økonomiske politikken i tiden fremover Årets lønnsoppgjør ble rausere enn normalt i nominelle termer. Med forventninger om overskuddsdeling mot slutten av året i ulike former kan det hende at Norges Banks siste estimat for lønnsveksten i år på 5,5 prosent står seg. Med bare en glidning på 1,7 prosent inn i året, betyr det at lønnsøkninger gitt i andre halvår (med halv effekt for året 2023) ofte må bli på 5 prosent eller mer hvis anslaget skal treffe. Lønnsoppgjøret blekner imidlertid mot et historisk raust trygdeoppgjør på hele 6,5 prosent, og en regulering av pensjonssatser på om lag 8,5 prosent fra 1. mai. Derfor er det kanskje ikke så store tap i vente for alle kreditorene til folk flest. Et stramt boligmarked har dessuten gjort det mulig å heve husleiene mer enn normalt i år. Trenger en familie å leie ut et rom for å få endene til å møtes, går dette også lettere i år enn i fjor. For ikke å snakke om kontrasten til utleiernes katastrofetid med nedstenging av samfunnet i 2020. TiI høsten forventes også statsbudsjett å gi rause skatteletter for 2024. Endelig skal det bli vanlig folks tur! Oljefondet har økt med nesten 3000 milliarder kroner i år. Noe som muliggjør bortimot 90 milliarder kroner i økt oljepengebruk for 2024, hvis en skal følge handlingsregelens 3 prosent uttaksnorm. Noe som umulig kan tas i bruk gitt dagens stramme arbeidsmarked. Derfor blir doseringen av oljepengebruk naturlig mer beskjeden. Men får vi ikke børskrakk, eller en sterk rekyl i kronekursen (som reduserer verdien av våre utenlandske plasseringer i norsk regning), så blir det nok skatteletter både til neste år og i valgåret 2025 for folk flest. I hvert fall hvis verdensøkonomien unngår resesjon med påfølgende kollaps i verdien av oljefondets internasjonale aksjeporteføljer. Men det var det da: Hvordan utvikler verdensøkonomien seg? Og her er det noen nye farer som har dukket opp underveis i dette turbulente året. På verdens børser og i amerikansk økonomi er det alltid fare for krakk og krise. Dette er kjente og kjære risikoer. Tror dessverre ikke det er spesielt produktivt å gå rundt og frykte at et krakk kan komme ut av det blå. Shit just happens. Den nye fare som har kommet overraskende i år er at kinesisk økonomi har fått uventede konjunkturelle utfordringer. Alle har visst at Kina har en raskt aldrende befolkning, et gjeldsberg uten like og et kommuniststyret som når som helst kan gjøre store inngrep i økonomien. Dette er strukturelle utfordringer. Men de fleste analytikere trodde at det var duket for en konjunkturell opptur etter at de fleste restriksjoner relatert til koronapandemien ble opphevet i desember i fjor. Men oppgangen i den økonomiske aktiviteten har vært langt svakere enn ventet, med regelrett deflasjon i industrien. Siste måling av konsumprisen viser en vekst på 0,2 prosent. Kina kan meget vel få generell deflasjon i nær fremtid. Dette er viktig for Norge all den tid mange av våre råvarepriser, inklusive olje og aluminium har hatt god drahjelp fra det økonomiske mirakel i Kina på 2000-tallet. For å dempe faren for deflasjon i økonomien har kinesiske myndigheter også begynt å tillate en klar depresiering av den kinesiske valutakursen mot vestlige valutaer. Slik vil ikke bare innenlands kinesisk deflasjon transporteres til vesten, men også forsterkes. I senere år har kredittmedarbeidere fått en rekke helt uventet risikomomenter å bales med: BREXIT, koronapandemien, Ukraina-krigen, et militært opprør i Russland og nå altså faren for at noe går helt galt i det som verdens siste store kommuniststat. Norsk økonomi har alltid vært følsom for store svingninger i internasjonale konjunkturer. Men denne gang er det ikke bare via handel med varer og tjenester eller migrasjoner som kan spille oss et puss. Overnevnte handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier også at ved et stort fall i oljefondets verdi så kan finanspolitikken måtte strupes. En krise som hvis vi er riktig uheldig også faller i sammen med tid med en rekyl i kronekursen. Mange undres nok over påstanden om at NASDAQ- børsen er viktigere for Norge enn før. Et relativt nytt fenomen er at nordmenn i dag har store deler av sin pensjonsformue i utenlandsfond. Siden 2009 har privat sektor i Norge sine porteføljer i utlandet økt fra 1000 til 3000 milliarder kroner. Neste kollaps på verdens børser vil derfor kunne slå hardere inn i norsk økonomi enn før i tida. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q2 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

  • God kundebehandling | Fair Norge

    Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. God kundebehandling 18. oktober 2021 Et av våre suksesskriterier har vært hvordan de som skylder penger opplever dialogen og prosessen med oss. Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. Vår visjon er «we are fair» og det ligger til grunn for alt vi gjør. Å bli behandlet på en Fair måte Hos oss skiller vi mellom oppdragsgivere og kunder. Oppdragsgiveren er den vi har avtale med, og kunden er den som har havnet til inkasso, og kanskje en vanskelig situasjon. Dette er hva våre oppdragsgivere sier om vår behandling av deres kunder: Saksbehandlere har sagt til meg at de får mye skryt av kundene som snakker med dere. Det er jo hyggelig å høre! – Når det gjelder inkasso stilte Vegamot krav om at det skal brukes en modell som er sosialt rettferdig, og her traff Fair godt, Den treffer kundene våre på en god måte, og lemper ikke unødvendige kostnader over på betalerne, forklarer Administrerende direktør Marius Maske – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper leder i NHC Services, Elisabeth Dragseth – Fair er et navn som setter krav til oss som inkassoselskap. Vi skal være et selskap som ikke er urimelige mot de som skylder penger. Vi skal gi kundene de beste muligheter til å betale et inkassokrav. Dette skal vi gjøre uten å forverre situasjonen for de som, av en eller annen grunn, har en inkassosak hos oss. At våre kunder, etter å ha vært i dialog med oss, gir oss en score på 5,47 av 6 mulige tar vi som et tegn på at vi i stor grad har lykkes. Dette er noe vi er veldig stolte av, og jobber bevisst for å opprettholde og forbedre, sier partner og daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen Lavere salærer og avdragsordninger og fleksible betalingsutsettelser Et inkassoselskaps hovedinntekt er salærene. Dette er derfor et beløp som kommer i tillegg til det beløpet kunden opprinnelig skylder, som en ekstra belastning. De aller fleste inkassoselskap belaster maksimalt av hva de har mulighet til – bra for dem, men dyrt for kunden. Dette er noe vi i Fair ønsker å endre, og vi går derfor foran med å kutte i salærer. Vår modell innebærer lavere salærer, samt fleksible betalingsutsettelser og avdragsordninger. Mulighet for selvbetjening Å bli ringt opp av, eller selv ringe en leverandør man har utestående krav hos kan av mange bli sett på som ubehagelig. Noe som derfor kan bidra til en bedre opplevelse for deg som kunde, er muligheten å betjene seg selv. Makan til enkel å ha med å gjøre! Har overført 4.200kr nå, anse det øvrige som en bonus. Hei, takk for en fin tilbakemelding. Dere lever opp til navnet Fair. God sommer. Fair har utviklet en digital og automatisert løsning hvor kunde selv kan sjekke utestående, betale eller på en enkel måte søke om avdragsordninger eller betalingsutsettelser. Det finnes likevel kunder som ikke ønsker å løse saken sin via våre selvbetjeningsløsninger, og de vil vi selvsagt snakke med. Kunden kan velge mellom portal, chat, e-post eller telefon når de ønsker dialog med oss. Vi ansetter kun saksbehandlere med bachelorgrad eller høyere, slik at våre kunder møter god forståelse og kan få god rådgivning i økonomiske spørsmål. Vi unngår i størst mulig grad å bruke faglige uttrykk og paragrafer, fordi det kan være med å skape misforståelser. Vi gjør det så enkelt som mulig, lett og forståelig. Hva betyr dette i praksis for deg som har en inkassosak hos oss? Vi skal gi deg nødvendig informasjon underveis i prosessen Vi skal kommunisere med deg på best mulig måte – digitalt og der du er Vi skal gi deg muligheter til å løse saken til en lavere kostnad enn andre inkassoselskaper Vi behandler alle likt, så lenge du gjør et forsøk på å løse din sak Utrolig god hjelp. Skulle ønske det var like enkelt å ringe til alle kreditorer som det er å ringe til Fair! Vårt mål vil alltid være å forsøke å løse en sak til det beste, både for oppdragsgiver og skyldner. Relatert

  • Konkursutvikling uke 24: 30 prosent konkursvekst siste tre ukene | Fair Norge

    De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Konkursutvikling uke 24: 30 prosent konkursvekst siste tre ukene 14. juni 2020 De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Siste uken i mai og to første i juni har gitt en konkursvekst på 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 24 gikk 64 selskaper konkurs i Norge. Denne uken gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt kraftig økning i antall konkurser. Flere bemanningsselskaper har den siste tiden gått konkurs. Det er naturlig at innleid arbeidskraft er det første som kuttes når likviditeten i et selskap settes på prøve. Dette rammer svært mange arbeidsplasser. I uke 24 gikk fotballstjerne Jon Arne Riises tidligere selskap, Alle Skal Med as, konkurs. Det er tredje gang selskapet ble slått konkurs, ifølge Dagens Næringsliv. Riise solgte selskapet selv i februar. Antall ansatte rammet av konkurser til nå i år er over 12 000, opp fra 7 000 på samme periode i fjor. Dette er en økning på over 70 prosent. Til nå i år har 15,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge nesten 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men vi forventer at man gjennom sommeren vil gå forbi 2019 i antall konkurser. Tall for uke 24 I uke 24 2020 er det registrert 64 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 58 konkurser. Andelen serveringsvirksomheter som går konkurs er fortsatt høy. I Uke 24 utgjorde de over 20% av konkursene. Denne uken gikk tre bemanningsselskap over ende. Disse konkursene berørte alene 377 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1746. Det er en nedgang på nesten tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 24 med 12 konkurser som berørte 330 ansatte og selskap med 146 millioner i omsetning. Denne uken gikk blant annet Page Invest, Protect Vakthold og Sikkerhet, Bakklandet Restaurant (Folk og Fe Bistro) og Nordic Personell konkurs. Relatert

  • Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS velger Fair Distribution | Fair Norge

    Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS velger Fair Distribution 19. juni 2019 Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Avtalen løper i tre år med et fakturavolum på 2 til 4 millioner fakturaer per år. Fairs leveranse skal bidra til å digitalisere Vegamot og Bompengeselskapet Nord AS sin distribusjon i størst mulig grad. Samarbeidet starter umiddelbart, med oppstart av leveranse i løpet av måneden. «Fair har den nyeste multikanalen for distribusjon av fakturaer og dokumenter i markedet, og har stor kompetanse innenfor dette. Vi er veldig fornøyde med at de tar utfordringene med å få oss i produksjon på kun en måned» , sier Jørgen Dahlberg, Driftssjef Vegamot AS. «Dette er en svært viktig kontrakt for oss, og vår første kontrakt innen offentlig sektor. Bompengeselskaper er et viktig satsningsområde for oss, og vi er veldig fornøyde med at vi vant denne kontrakten. Vegamot og Bompengeselskapet Nord er en samarbeidspartner som vil utfordre oss med sine høye forventninger til leveransekapasitet og driftskvalitet, og vi gleder oss til levere på disse forventningene» , sier Rune Heimstad, CEO Fair Group. Om Vegamot AS Vegamot er ett av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i 5 regionale selskap. Vegamot har i Stortingets vedtak fått ansvar for å administrerere alle bompengeprosjekt i fylkene Trøndelag samt Møre og Romsdal. Om Bompengeselskapet Nord AS Bompengeselskap Nord er et regionalt bompengeselskap for Nordland, Troms og Finnmark fylke. Selskapet eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, herunder også forvaltning av bompengemidler og annen virksomhet som har en naturlig sammenheng med forannevnte virksomhet. Selskapets bompengeprosjekter skal legges til egne aksjeselskaper som eies av selskapet. Relatert

  • Konkursutvikling mai: Årsverste i skifteretten – på fem dager forrige uke gikk 107 selskaper konkurs i Norge | Fair Norge

    Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Konkursutvikling mai: Årsverste i skifteretten – på fem dager forrige uke gikk 107 selskaper konkurs i Norge 2. juni 2020 Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Saken ble plukket opp av TV 2, og på søndag var den en del av 21-Nyhetene. Hele 78 prosent flere selskaper ble slått konkurs i uke 22 i år, sammenliknet med de 60 konkursene i tilsvarende uke fjor. – Dette er årets verste uke i skifteretten. Uken markerer dermed starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv, men som har latt vente på seg fordi Skatteetaten har holdt igjen på konkursbegjæringer , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Antall konkurser i mai 2020 er ned 6 prosent sammenliknet med 2019, men øker nå raskt. Ketchup-effekt Skatteetaten startet forrige uke å sende insolvente, norske selskaper til skifteretten, etter en pause som følge av korona-krisen. I løpet av ett år sender Skatteetaten vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten, eller omtrent 50 i uken i gjennomsnitt. – Vi forventer en ketchup-effekt de neste ukene fordi mange konkurser har hopet seg opp som følge av skattemyndighetens korona-pause , sier Aandalen. Christian Aandalen i Fair Group ble intervjuet av TV 2 i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat) Det er de siste dagene i mai som drar konkurstallene opp, ifølge Per Fjærestad, sjef i kredittopplysningsselskapet Creditsafe Norway. – Fire av ti konkurser i mai er registrert den siste uken. Først kom konkursene blant selskapene som var i en vanskelig situasjon før krisen, men nå ser vi at økingen kommer i de bransjer som er berørt av korona-krisen , sier Fjærestad. Trøblete juni Kontantbeholdningen til mange norske virksomheter settes på en prøve midt i juni gjennom tre store utbetalinger; To momsbetalinger, samt utbetaling feriepenger for 2019. Fair Group tror det bidrar til ytterligere konkurser. – I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper i en allerede vanskelig situasjon , sier Aandalen. Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor – Når vi ser på samfunnskonsekvensene av konkurser, kan vi ikke utelukkende se på antallet foretak, men må også ta med hvor mange som blir direkte eller indirekte berørt , sier Fjærestad. Rekonstruksjon 11. mai trådte Regjeringens nye regler for konkursbeskyttelse og rekonstruksjon i kraft. Forrige uke søkte et av landets store restaurantkonserner om konkursbeskyttelse som første selskap under de nye konkursreglene, Dilla Holding. Selskapet står bak en rekke restauranter og barer i Norge, blant annet franchisetakerne til kjendiskokk Jamie Olivers Jamie’s Italian Relatert

  • – Totalpakken Fair viste oss var veldig spennende | Fair Norge

    Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. – Totalpakken Fair viste oss var veldig spennende 17. oktober 2022 Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. Da Randaberg kommune skulle finne en ny samarbeidspartner på innfordring tok de kontakt med fire ulike aktører for å finne en løsning som passet dem. – Vi har et nokså godt integrert regnskapssystem, Xledger, og én av de tingene som var viktig for oss var at vår nye inkassopartner har en integrasjon mot dette systemet , forteller Jo Skarstad, fagleder for regnskap i Randaberg kommune. Av de fire forslagene som ble presentert, var det løsningen til Fair som traff best på de kriteriene kommunen hadde. – Det var flere grunner til at vi valgte Fair. Blant annet har de allerede en integrasjon mot Xledger, og jeg tolker dem som ivrige og engasjerte. Det er et relativt nystartet selskap som er litt mer “på”, og de har allerede bevist at de kan gi oss en service vi ikke har fått tidligere. Totalpakken de viste oss var veldig spennende , begrunner Skarstad. Avtalen ble skrevet under i august, og allerede et par uker senere begynte den tekniske testingen av systemene og integrasjonen. Avhengig av et godt forhold til samarbeidspartnerne Med sine drøyt 11.000 innbyggere er Randaberg en relativt liten kommune, og for å sikre at kunnskapskravet på ulike fagområder tilfredsstilles er kommunen avhengig av gode samarbeidspartnere. – Vi må ha et tett og godt forhold til våre partnere slik at vi kan utnytte deres kunnskap og kompetanse, og det opplever jeg at vi har med Fair. De har blant annet lovet oss en fast saksbehandler vi kan forholde oss til, og det er en fordel for oss , sier Skarstad. Han forteller at kommunen bevisst vurderte mindre inkassoselskaper i jakten på god kundeservice. – Personlig har jeg sansen for de litt mindre aktørene, som våger å utfordre det etablerte. Og for en liten kommune er det enklere å få god service hos et lite selskap. De gamle og store er gamle og store, og de fokuserer mer på Oslo og Stavanger enn lille Randaberg , sier den humørfylte faglederen. – Viktig å gjøre ting på en god måte Skarstad og hans kolleger fakturerer samtlige innbyggere i Randaberg i en eller annen sammenheng – enten det dreier seg om barnehage, SFO og kulturskole, kommunale avgifter, helsetjenester eller husleie for kommunale boliger – og har dermed en rekke forskjellige typer kunder og brukere. – Mange av våre kunder har ikke så mye penger, og enkelte greier seg ikke ute på markedet, enten av helsemessige eller praktiske grunner. Vi kan naturligvis ikke la være å foreta innkreving, men det er viktig at vi gjør ting på en god måte. Det er mange hensyn å ta, overfor både innbyggerne og politikerne, om hvordan vi skal gjøre ting , forklarer Skarstad. – Gjelder det for eksempel fakturaer til innbyggere i kommunale boliger er det bokstavelig talt hjemmene deres som står på spill, og som en liten kommune ønsker vi naturligvis å ta vare på våre innbyggere , legger han til. Forlokkende innfordringsmodell Derfor var også Fairs profil og tilnærming til innfordring – rotfestet i det å skape en god og rettferdig prosess for alle involverte parter – viktig for Randaberg kommunes valg av samarbeidspartner. – Modellen Fair viste oss var forlokkende. De har en måte å kreve inn penger på som gjør at det er litt opp til brukerne hvordan de ønsker å gjøre opp for seg. Det er ikke fulle gebyrer med en gang, men i stedet mer fleksibilitet. Ofte er det alt som skal til for at pengene kommer inn , sier Skarstad. – Sånn sett matcher Fairs tilnærming vår egen. Pengene skal inn, men vi er nok litt snillere enn enkelte andre aktører , avslutter han. Relatert

  • Konkursutvikling august: Detaljhandelen i knestående – 61 prosent flere konkurser enn på samme tid i fjor | Fair Norge

    283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursutvikling august: Detaljhandelen i knestående – 61 prosent flere konkurser enn på samme tid i fjor 1. september 2023 283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursveksten fortsetter for norsk næringsliv, med en vekst på over 30 prosent i august. Spesielt utmerker detaljhandelen seg, hvor antallet konkurser nesten er doblet i august. Bransjen treffes hardt av sterk inflasjon, svak krone og kraftig renteoppgang. – Detaljhandelen presses av det som fremstår som en «perfect storm», hvor kombinasjonen av renteoppgang, inflasjon og ufordelaktig valuta sammen drar bransjen ned. Våre analyser viser konkursøkning hver eneste måned så langt i år og nesten en dobling i august , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I detaljhandelen inngår virksomheter som selger varer eller tjenester til forbruker, unntatt større varer som motorvogn. Inflasjonen i Norge var ved utgangen av juli på 5,4 prosent, én euro og én dollar kostet henholdsvis 11,59 kroner og 10,66 kroner ved utgangen av august. Den norske styringsrenten ligger i dag på 4,0 prosent, opp fra 0,5 prosent ved starten av 2022. Tydelig taktskifte i detaljhandelen Den første måneden etter sommeren ble en skrekkmåned for detaljhandelen, hvor antall konkurser var nesten dobbelt så mange sammenliknet med august 2022 (86 prosent). Samtidig viser sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå at varehandelen falt med 0,8 prosent fra juni til juli. Totalt førte konkursene til at over 1100 ansatte på landsbasis mistet jobben, 161 av disse jobbet innen detaljhandelen. Nylig fortalte Norsk Sportsbransjeforening om stappfulle varelagre og omsetningsnedgang, hvor blant annet XXL trekkes frem som en av aktørene som sliter mest. Også byggevarekjeden Maxbo har kommunisert utfordringer med svekkende salg og etterspørselsreduksjon i privatmarkedet. Flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen 59 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i august, det utgjør én av fem konkurser totalt. I sommer meldte Byggenæringens Landsforbund om en uholdbar situasjon og ba om møte med regjeringen for å få hjelp. – Få setter nå i gang nye prosjekter og usikkerheten er stor. I snitt gikk daglig mer enn to aktører innen bygg og anlegg konkurs i august. Konkursrisikoen truer særlig de små- og mellomstore aktørene hvor mange opplever at store andeler av oppdragene har forsvunnet , sier Aandalen. Over 20 prosent flere bedrifter i bygg- og anleggsbransjen har gått konkurs i 2023, målt mot samme tid i fjor. SSBs produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet ble nylig lagt frem. Volumindeksen kommer månedlig og måler utviklingen i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen. De ferske tallene viser en brutal nedgang på 2,4 prosent for juli-måned. Krisetall i Innlandet Det er store regionale forskjeller og Innlandet opplevde et særlig stort konkursras i august 2023, med en oppgang på 167 prosent (24 konkurser). Likevel er det storfylket Viken som står for flest konkurser, med 59 meldte konkursåpninger i måneden som gikk. I Trøndelag doblet antall konkurser seg, mens Vestfold og Telemark hadde en konkursvekst på 114 prosent. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

  • Konkurskrise for varehandelen: 41 prosent flere konkurser enn fjoråret | Fair Norge

    Antallet konkurser holder seg høyt i januar, hvor 348 bedrifter gikk konkurs, omtrent på nivå med fjoråret. Selskaper innen detaljhandelen utpeker seg på den negative siden, hvor konkursnivået er langt høyere enn snittet av det siste året. Konkurskrise for varehandelen: 41 prosent flere konkurser enn fjoråret 1. februar 2024 Konkursomfanget i Norge økte i fjor omtrent til nivåene før pandemien, opp kraftig fra de foregående tre årene. Antallet konkurser holder seg høyt i januar, hvor 348 bedrifter gikk konkurs, omtrent på nivå med fjoråret. Selskaper innen detaljhandelen utpeker seg på den negative siden, hvor konkursnivået er langt høyere enn snittet av det siste året. - Konkurstakten blant varehandelsbedriftene er urovekkende. I januar er omfanget godt over nivåene fra i fjor og tilsvarende måned i 2023. Lavmarginaktørene opplever utfordrende tider, hardt presset av stigende kostnader og lønnsomhetsskvis. Vi forventer at konkurstakten tiltar ytterligere for denne typen virksomheter i første kvartal , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I snitt gikk 37 bedrifter i detaljhandelen konkurs hver måned i 2023, mens fasiten for januar viser hele 75 prosent flere konkurser i denne bransjen. 65 virksomheter måtte kaste inn håndkleet i løpet av måneden. Detaljhandel omfatter virksomheter som selger varer direkte til forbruker. Disse bedriftene preges nå av at husholdningenes etterspørselen er redusert og det handles mindre mengder. Sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at detaljhandelen falt med 0,9 prosent i desember, hvor butikkhandel av IKT-utstyr og andre husholdningsvarer falt med henholdsvis 7,1 og 7,6 prosent i løpet av fjoråret. For hele 2023 var det en nedgang i detaljhandelen på 3,0 prosent sammenlignet med 2022. Forventer konkursomfang som før pandemien Totalt 3745 bedrifter gikk konkurs i løpet av 2023, og konkursomfanget nærmer seg tall fra før pandemien, da statlige støtteordninger hjalp bedrifter i nød gjennom krisen. Nå forventer Fair Collection at konkursstatistikken om kort tid vil komme tilbake på 2019-nivåer. - Statlige støtteordninger gjorde konkursantallet under pandemien kunstig lavt. Nå ser vi at konkursnivået beveger seg mot normalnivåene fra før pandemien. Husholdningene kniper igjen der de kan for å møte prisveksten. Det slår hardt og bredt ut for store deler av næringslivet. Selskaper som ikke drifter lønnsomt i møte med dyrtid og fravær av støtteordninger er på vei ut av gamet , sier Aandalen. Det var 23 prosent flere konkurser blant bedriftene i fjor enn i 2022. I 2019 gikk 4001 bedrifter konkurs, mens 3885 bedrifter kastet inn håndkleet i 2018. Byggebransjen sliter Renteoppgangen det siste halvannet året har strupt markedssentimentet i bygg- og anleggsbransjen. Nå står en samlet bransje i krise. - Inntil renten kuttes, er det lite lys i tunellen. Bransjen var nok ikke forberedt på å håndtere de store endringene så raskt. Fraværet av bygging og oppdrag struper likviditeten til selskapene. Stillestående maskiner skaper mareritt for bedriftseierne og tvinger frem svært mange konkurser , sier Aandalen. 82 bedrifter innen bygg- og anlegg gikk konkurs i årets første måned, det utgjør 23,5 prosent av det totale konkursomfanget i januar. En nedgang på 14,5 prosent fra januar i fjor, da 96 bedrifter gikk konkurs. Blant annet gikk det kjente byggeselskapet Drømmehytta konkurs i januar. Statistikk fra SSB viser at omsetning av fritidsboliger var 7 prosent lavere i 4. kvartal 2023 enn i tilsvarende kvartal 2022. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

  • Mislighold på 270 millioner i utsatte skatter og avgifter | Fair Norge

    Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Mislighold på 270 millioner i utsatte skatter og avgifter 25. januar 2023 Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Da vi snakket med seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten sommeren 2022, var han positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding av utsatte skatte- og avgiftskrav. Utestående gjeld var redusert med nær 1,2 milliarder, og ingen selskaper hadde den gang falt ut av ordningen som følge av mislighold. Ved utgangen av november 2022, som er de seneste tallene tilgjengelig ved publisering, ser situasjonen noe annerledes ut. Om lag 2.100 avtaler har nå gått ut av ordningen. Av disse er i underkant av 1.500 avtaler fullt nedbetalt, mens litt over 600 avtaler har falt ut som følge av mislighold. Restansen på de misligholdte avtalene er 268,7 millioner kroner. – Dette er kanskje mer i tråd med de forventningene vi hadde. Vi regnet ikke med at alle skulle klare å oppfylle sine forpliktelser, når disse kom på toppen av de ordinære, løpende utgiftene , kommenterer Solheim. Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten (Foto: Skatteetaten/BERRE) Ingen bransjer skiller seg ut Ifølge seksjonssjefen er det ingen spesifikke bransjer som skiller seg markant ut blant avtalene som har blitt misligholdt. – Det er stort sett på det jevne. Om man ser på antall misligholdte avtaler ser vi at bransjer som bygg og anlegg, overnatting, servering og varehandel ligger noe høyere enn de andre, men her har vi også hatt flere avtaler. Prosentmessig skiller de seg ikke ut fra andre bransjer , fastslår han. Ved utgangen av november hadde Skatteetaten fremdeles 3.503 aktive avtaler knyttet til utsatte skatter og avgifter. Samlet utgjør disse avtalene en gjeld på 430 millioner kroner. Det betyr med andre ord at utestående beløp har blitt redusert med ytterligere 810 millioner siden juni. Økning i antall konkursbegjæringer I tråd med utviklingen for korona-avtalene økte også antallet konkursbegjæringer Skatteetaten sendte ut i 2022. Fra august til november ble det sendt ut mellom 200 og 250 konkursbegjæringer i måneden. I de samme månedene året før lå tallene på mellom 150 og 200. – Totalt sett sendte vi rundt 1.500 konkursbegjæringer i 2021. Så langt i år er tallet 2.231, og da har vi ikke fått de endelige statistikkene fra desember ennå. Sammenlignet med i fjor ser vi altså en klar økning, men vi ligger fremdeles på et betraktelig lavere nivå enn normalen , sier Solheim. Han tror tallene vil fortsette å øke utover i 2023. – Vi har neppe nådd toppen. Vi står fast på at vi fortsatt vil ha en moderat oppadgående kurve, men det ser fremdeles ikke ut til at vi vil få noe “big bang”. Alle mislighold blir fulgt opp Solheim understreker at Skatteetaten prøver så godt de kan å være i forkant av konkursene, og følge opp de selskapene som sliter, uavhengig av bransje. – Vi jobber risikobasert, og prioriterer de store aktørene der det er mistanke om økonomisk kriminalitet på toppen av mislighold. Men alle mislighold vil bli fulgt opp. Vi har et tett samarbeid med kontrollmyndigheten i etaten, som jobber kontinuerlig for å avdekke forhold slik at i kan etablere krav. Målet er å få sikret verdier så snart som mulig etter skattekriminalitet , forklarer han avslutningsvis. Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

  • Kredittopplysning | Fair Norge

    Våre tjenester for fakturadistribusjon sikrer at fakturaene dine leveres korrekt, til rett tid og gjennom riktige kanaler. / Tjenester / Kredittopplysning / Ta velinformerte kredittbeslutninger, uten unødvendig risiko . I samarbeid med Vi har siden oppstarten jobbet tett med Creditsafe, og tilbyr i dag deres produkter til alle våre kunder. Gjennom et tett strategisk samarbeid har vi anledning til å tilby våre kunder markedsledende priser på markedets beste kredittopplysningstjeneste. Creditsafe har et nyutviklet API som enkelt kan implementeres i ethvert system. Alle våre oppdragsgivere får dessuten tilgang til kredittopplysninger i vår kundeportal. Våre løsninger Gode kredittbeslutninger starter med pålitelig og oppdatert informasjon. Våre løsninger gir deg innsikten du trenger for å vurdere risiko, følge opp kunder og oppfylle regulatoriske krav – samlet på ett sted. Kontakt salg Internasjonale forretningsdata Få tilgang til kreditt- og selskapsinformasjon på tvers av landegrenser. Det gir et bedre beslutningsgrunnlag når du vurderer nye kunder, leverandører og samarbeidspartnere i internasjonale markeder. Overvåking Følg endringer i kundenes økonomi og motta varsler om hendelser som kan påvirke kredittrisikoen. Tidlig innsikt gjør det enklere å handle før tap oppstår. Personopplysninger Identifiser privatpersoner og få relevant informasjon til kredittvurdering, kundekontroll og oppfølging – innenfor gjeldende regelverk og virksomhetens tilgangsgrunnlag. API-integrasjon Integrer kredittopplysninger direkte i egne systemer og arbeidsprosesser. Automatisert dataflyt gir raskere vurderinger, færre manuelle oppgaver og mer konsistente beslutninger. AML-/KYC-integrasjon Effektiviser kundekontroll med støtte for identitetsverifisering, risikovurdering og løpende oppfølging. Løsningen bidrar til gode rutiner for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Skreddersydde datafiler Motta kreditt- og selskapsdata i et format og med en frekvens som passer virksomheten. Datafilene kan brukes til analyse, porteføljeoppfølging og berikelse av egne kundedata. Vi setter pris på Fairs verdier og deres rettferdige tilnærming til kundene. Vi ønsker å hjelpe kundene våre med å lære å betale i tide uten at det blir en negativ opplevelse, og det krever en finstemt balanse. Certas Energy Fuels Vi opplever Fair som en svært sterk partner for våre selskaper og merkevarer, der kunden står i sentrum for å skape smidige prosesser for påminnelser og inkasso. Fairs mindre aggressive tilnærming til inkasso gjør det mulig for oss å beholde kundene lenger, og deres teknologiske løsninger gjør det enklere for kundene å betale. Nutriment Det vi i siste instans måler og følger opp, er i hvilken grad kundene våre betaler det de skylder, og om de kan gjøre det uten ulemper. Hvis betalingsgraden er høy, anser vi samarbeidet som en suksess – og så langt er vi svært fornøyde med Fair. Vegamot Resultater du kan stole på. 40M fakturaer distribuert Betrodd av selskaper til å håndtere store saksmengder effektivt – samtidig som vi ivaretar en personlig og respektfull tilnærming i hver kontakt med skyldnere. 100% klimakompensert En sterk historikk for å løse saker gjennom dialog og samarbeid – med minimal eskalering og maksimal inndrivelse. 5/6 kundetilfredshet Gjenspeiler positive opplevelser hos kunder som blir møtt gjennom vår rettferdige og transparente arbeidsmetodikk. 3,4 Google-rangering En ærlig gjenspeiling av reelle erfaringer som viser vårt engasjement for ansvarlighet, kontinuerlig forbedring og rettferdige resultater for alle parter. Én partner . Fire markeder. Sømløs dekning på tvers av Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vår dype lokale kunnskap kombinert med en enhetlig etisk tilnærming gir deg konsistente resultater, full etterlevelse av regelverk og en smidigere opplevelse – uansett hvor kundene dine befinner seg. Vi hjelper deg å skalere i Norden uten å miste kontroll, kvalitet eller tillit. For virksomheter som setter omdømmet først. Kontakt salg

Søk på siden

bottom of page