Aleksander er 28 år gammel og begynte som Implementation Specialist i Fair tilbake i november. IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Aleksander er 28 år gammel og begynte som Implementation Specialist i Fair tilbake i november. Han har en bachelorgrad i informatikk, og var en aktiv student ved siden av studiene – med erfaring innen kundeservice, salg og vakthold. Før han kom til Fair jobbet Aleksander med implementering i Ropo Capital Norway. Som Implementation Specialist jobber Aleksander med implementering av nye kunder. Det innebærer å kartlegge deres data og forsikre om at denne er god nok for diverse standarder. I tillegg jobber han med vedlikehold av eksisterende profiler og håndterer problemer relatert til kartlegging, transformasjoner og visualisering. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? - Fair virket interessant siden dette var innenfor samme bransje som jeg tidligere har erfaring fra. I likhet med tidligere arbeidsgiver er også Fair et selskap i rask vekst, med mindre team som gir rom for å bli utfordret og vokse mer. I tillegg virket arbeidsmiljøet både profesjonelt, ungt og inkluderende – med et sterkt faglig miljø – egenskaper som jeg verdsetter svært høyt. Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 Les saken Relatert

Etter en anbudsrunde som startet 18.12.20, inngikk Fair Collection 01.03.21 en avtale med Ferde om inkassotjenester for deres avtalekunder. Ferde signerer inkassokontrakt med Fair Collection 3. mars 2021 Etter en anbudsrunde som startet 18.12.20, inngikk Fair Collection 01.03.21 en avtale med Ferde om inkassotjenester for deres avtalekunder. Avtalen går over to år, med opsjon på ytterligere to år. Fair ble vurdert på områdene pris, kvalitet/innhold, kompetanse og tilleggstjenester. I tildelingsbrevet legger Ferde blant annet vekt på at Fair Collection er eneste tilbyder som tilbyr en innfordringsmodell med lavere salærer. I tildelingsbrevet ble det påpekt at: Kvalitet og innhold «Tilbudet til Fair Collection er vurdert som det beste under tildelingskriteriene Kvalitet og innhold og har fått 10 poeng. For samtlige underpunkter oppnådde Fair Collection 10 poeng. Løsningsforslag er svært godt presentert og viser til gode prosesser for oppfølging av forskjellige saker og oppfølgingsløp. Kundeportalen gir skyldnere enkel tilgang til informasjon, betalingsalternativer og selvbetjening samt en «Smart» FAQ. Kundeportalen har også en tidslinje som viser de neste stegene i inkassoprosessen samt informasjon om når salær øker. Portalen har funksjon for selvbetjent nedbetalingsavtale med informasjon om kostnad for de ulike alternativene samt selvbetjent utsettelse av betalingsfrist med informasjon om gebyr. Oppdragsgiverportalen virker å være svært brukervennlig og informativ med et moderne brukergrensesnitt.» Kompetanse: «Også under dette tildelingskriteriet har Fair Collection oppnådd 10 poeng. Fair Collection stiller krav til erfaring, utdanning og kursing for saksbehandlere. Leverandøren har også gode forslag til samarbeidsmodeller som kan øke kompetansen hos saksbehandlere.» Samlet sett gjorde dette at Fair stakk av med seieren i anbudskonkurransen. – Dette er nok et bevis på at bærekraftig innfordring er veien å gå, og at lavere salærer er fremtiden. Vi ser frem til samarbeidet, og gleder oss til å komme i gang. Ferde er en kunde som kommer til å utfordre oss, og gjøre oss bedre , sier Christian Aandalen, Partner i Fair. – Avtalen ble vunnet i skarp konkurranse mot fire av de største inkassoselskapene i Norge. At vi fikk vesentlig høyere score enn de andre aktørene befester vår stilling som Norges raskest voksende inkassoselskap , avslutter Rune Heimstad, Daglig leder i Fair. Relatert

I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. – Økningen vi ser, er et tydelig resultat av det vedvarende økonomiske presset norske husholdninger har levd med over tid. Mange har blitt presset fra flere kanter – med økte levekostnader og et høyt rentenivå. For mange strekker ikke økonomien til, og flere tyr til forbrukslån for å håndtere løpende forpliktelser. Forbruksgjelden nådde rekordnivåer i tredje kvartal. Bildet som tegnes er at mange lever nær et økonomisk bristepunkt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Vekst i inkassosaker skyver Fairs Dyrtidsindikator mot et dyrere nivå Fair Groups Dyrtidsindikator har for tredje kvartal tikket oppover mot et moderat «Dyrt»-nivå, mye drevet av vekst i antall inkassosaker. Selv om Norge Bank i september kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, forventer vi det vil ta noe mer tid før dette rentekuttet slår ut positivt for husholdningenes økonomi. – Husholdningenes økonomi er svært ulik. Selv om noen opplever en bedring nå, lever mange med små marginer, lite handlingsrom og høy gjeld. Med stadig flere saker som går til inkasso er det usikkert når rentekuttet faktisk vil gi merkbar lettelse, poengterer Jensen. Ser større geografiske forskjeller Utviklingen for tredje kvartal viser at inkassoomfanget varierer betydelig mellom regioner. Oslo og Akershus står fortsatt for en stor del av sakene, med over 40 prosent av totalen i perioden. Samtidig har enkelte fylker opplevd markant prosentvis vekst: Troms, Agder og Møre og Romsdal skiller seg ut med de største økningene, mens Trøndelag, Rogaland og Østfold har hatt størst nedgang. Dette illustrerer at økningen i inkassosaker ikke bare handler om totalvolum, men at presset er skjevt fordelt. Enkelte regioner merker belastningen langt sterkere enn andre, og forskjellene forsterker bildet av et kredittmarked hvor utfordringene rammer ulikt på tvers av landet. Rekordhøy forbruksgjeld Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld har eksplodert. Nå er gjelden høyere enn noen gang på hele 175,5 milliarder kroner. Sammenlignet med september 2024 har den samlede forbruksgjelden steget med 7,1 milliarder. – Forbruksgjelden øker raskt, og mange bruker kredittkort og forbrukslån for å håndtere daglige utgifter. Med høyt forbruk, høstferie og feriepengebruk i sommer, ser vi at flere husholdninger utsetter betalinger eller refinansierer dyr gjeld. Dette skaper en økt risiko for betalingsproblemer utover høsten, særlig for de som allerede har liten økonomisk buffer, sier Jensen. Økte levekostnader setter press på nordmenn Seks av ti nordmenn har kuttet eller planlegger å kutte kostnader på grunn av stigende levekostnader, viser en ny undersøkelse fra Opinion . Økonomisk usikkerhet påvirker ikke bare lommeboken, men også mental og fysisk helse, med rapportert stress, dårlig søvn og bekymringer for egen og barns helse. De yngste voksne er særlig utsatt, mens menn og eldre kutter mindre. – Når husholdninger må prioritere hvilke regninger som skal betales, øker både stressnivået og risikoen for betalingsproblemer. Mange unge og familier med små marginer opplever at det blir stadig vanskeligere å balansere budsjettet, og dette kan raskt påvirke både helse og økonomi, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Relatert

Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. – Vi investerer i et toppet lag for å skalere virksomheten og ta en tydelig lederposisjon i det nordiske kreditthåndteringsmarkedet. Det er stas å se at bransjetopper velger å være med på disse offensive vekstplanene - de vil begge være helt sentrale i Fairs videre utvikling, sier Christian Aandalen , administrerende direktør i Fair Group. Stig Storm-Hansen har syv års erfaring fra Intrum, de siste årene som finansdirektør for Norden. I tillegg har han vært styreleder for bransjeforeningene Virke Inkasso og Bransjeforeningen for inkasso i Finans Norge. Espen Birketveit kommer fra rollen som salgsdirektør i Intrum, etter nesten 12 år i selskapet. Begge startet i Fair 6. januar i år. Stig Storm-Hansen (t.v.) og Espen Birketveit er Fair Groups nyeste tilskudd. Foto: Odd Lautin Går motstrøms i et mer krevende inkassomarked Inkassobransjen i Norge har de siste årene slitt med kraftig redusert lønnsomhet i kjølvannet av skjerpede rammebetingelser. I tillegg sliter mange aktører med dyrekjøpte gjeldsporteføljer, ytterligere forverret av sterk renteoppgang og svak innfordring. Dette har bidratt til store strukturelle utfordringer i hele bransjen og muliggjort at Fair Group på kort tid har kapret over 10 prosent markedsandel. – Bransjen har ikke evnet å omstille seg i takt med teknologisk og regulatorisk utvikling og endrede krav fra kundene, og jeg er imponert over hvordan Fair-teamet har angrepet dette. Jeg ser frem til å bidra i selskapets oppskaleringsfase som innebærer veien mot lederposisjon i Norden, sier Stig Storm-Hansen, påtroppende CFO i Fair Group. Viktige ressurser for Norden-satsning Fair har tidligere annonsert planer om ekspansjon i Norden. Selskapet er allerede etablert i Norden på fakturadistribusjon og lanserer sine inkassotjenester i Sverige i starten av 2025. De to nye tilskuddene tar med seg omfattende ledererfaring, og blir vesentlige ressurser for å styrke organisasjonen fremover. – Vi har en klar strategi om å bli en tydelig nordisk leverandør av faktura- og inkassotjenester, og være et klart førstevalg for selskaper som har drift i to eller flere nordiske land. Med den nye duoen som en del av denne ekspansjonen stiller vi med et svært sterkt team, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Relatert

Misligholdet blant norske bedrifter falt med hele 19,5 prosent i fjorårets siste kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023. Den markante reduksjonen gjenspeiles i inkassoutviklingen mot bedrifter for hele 2024, hvor misligholdet samlet sett gjennom året var 16 prosent lavere i antall saker målt mot 2023. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Misligholdet blant norske bedrifter falt med hele 19,5 prosent i fjorårets siste kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023. Den markante reduksjonen gjenspeiles i inkassoutviklingen mot bedrifter for hele 2024, hvor misligholdet samlet sett gjennom året var 16 prosent lavere i antall saker målt mot 2023. – Inkassoomfanget gir en tydelig pekepinn på bedriftenes evne til å håndtere økonomiske forpliktelser. Den betydelige nedgangen i misligholdet blant norske bedrifter tegner et bilde av at mange virksomheter lykkes med å styrke økonomien etter flere utfordrende år og er bedre rustet til å møte økonomiske utfordringer, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Utregningene er basert på inkassosaker håndtert av Fair Collection, som i dag står for drøyt ti prosent av alle inkassosaker i Norge. Selskapet har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefon og barnehage. Inkasso er en tidlig indikator på mer alvorlige økonomiske utfordringer. Utfordringene står i kø for enkelte bransjer Selv om inkassotallene for fjerde kvartal gir grunn til optimisme, er det store forskjeller blant ulike i bransjer i norsk næringsliv. Særlig innen varehandel og bygg og anlegg er markedsforholdene krevende. I løpet av 2024 gikk eksempelvis mer enn 1000 bedrifter konkurs innen bygg- og anlegg. – Et økende antall bedrifter lykkes med å betale i tide og håndtere sine forpliktelser, og norske bedrifters helsetilstand er bedret. Samtidig er konkursomfanget i samfunnet på det høyeste nivået på fem år, og flere sektorer er i en krevende situasjon. Det er en påminnelse om store forskjeller i inkassostatistikken, sier Aandalen. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk , bestående av ledere fra 400 bedrifter, melder at veksten holdt seg oppe i fjerde kvartal. De forventer økt aktivitet gjennom vinteren, men nettverket peker samtidig på de store variasjonene mellom næringene, og varsler at de planlegger for om lag samme investeringsnivå i 2025 som i 2024. Forventningene til rentekutt trumfer alt Siden desember 2023 har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Norges Banks pengepolitiske rapport ble utgitt på tampen av fjerde kvartal, og viser at markedets renteforventninger har steget mot slutten av året, blant annet i takt med økte renteforventninger i USA. – Husholdningenes kjøpekraft vil øke med rentekutt, men det store spørsmålet er når det første rentekutt inntreffer. En lavere styringsrente vil bidra til å løfte konsumet og slå ut positivt for flere av bransjene som står i en tøff periode, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Konkursstatstikk uke 19: Sommerens store test for næringslivet nærmer seg. På én uke i juni skal norske selskaper betale flere titalls milliarder kroner til staten 11. mai 2020 Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Dette vil gi oss et bedre bilde av hvor hardt Norge er rammet. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni, samtidig som norske selskaper skal betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut, antallet konkurser har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 761 konkurser, noe som er en økning på 35% fra samme måned i fjor. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. I løpet av uke 18 (27. april til 3. mai) er det kommet inn 12 300 nye søknader om dagpenger. Dette er ned fra 15 100 søknader i uke 17. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 423 500 søknader om dagpenger. Positive momenter på likviditetssituasjonen i selskapene er utsatt betaling av arbeidsgiveravgift, samt at koronakrisen gjør at selskaper som har betalt mer i mva enn de har tatt inn fra sine kunder, kan føre dette mot statens krav fra 1. termin. Konkursene blir større I uke 19 2020 er det registrert 73 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 77 konkurser. Denne uken gikk blant annet sushirestauranten Lille Asia i Hedgehaugsveien, ledernettverket Leith Society og Bermingrud Entreprenør konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1369. Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 20 konkurser som berørte 110 ansatte og selskap med 477 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert

Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Ble Peppol Aksesspunkt en suksess? 17. november 2022 De av oss som jobbet med bedriftsfakturaer før sommeren 2012, husker godt hvor kaotisk det kunne være å få satt opp en bedrift som mottaker for faktura. Det var en formatjungel der ute å forholde seg til, og flere leverandører som skulle «snakke» sammen for å få dette til. Dette var en ressurs og kostnadskrevende øvelse for de fleste bedrifter. De store innkjøperne la føringer til sine leverandører som måtte ta kosten for å kunne bli leverandør. Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Det er i dag omtrentlig 630.000 bedrifter i Norge, av disse har 424.000 ingen ansatte. Ca 140.000 har inntil 10 ansatte. Ca 50.000 har fra 10 til 50 ansatte, og 9.000 fra 50 til 250 ansatte, og 888 selskaper med over 250 ansatte. ELMA registeret hvor alle Aksesspunkt faktura mottakere er registrert har hatt en stødig vekst siden oppstarten, og bare de siste 12 månedene har veksten økt fra 212.000 til 243.000 mottagere. Og et snitt på over 15 millioner fakturaer sendt per måned siste året. Hvis dere dere spør meg om Aksesspunkt ble en suksess? Ja helt klar, sier daglig leder i Fair Distribution Rune Heimstad. Mange leverandører som leverte bedriftsfaktura var skeptiske til innføringen av Aksesspunkt. Det var nok mer en nervøsitet til tapte inntekter enn til bruken og effektiviseringen dette ga, sier Heimstad. Norge ligger et stykke foran de andre nordiske og europeiske landene ved innføringen av aksesspunkt. Nå får vi bare håpe de snart kommer etter, dette vil gjøre det vesentlig enklere å fakturere nordisk og nedover til Europa. Peppol Aksesspunkt ga en betydelig økonomisk effekt som det er bare å ønske velkommen i resten av Europa også, avslutter Heimstad. Begreper: Aksesspunkt er elektroniske postkontor som sender dokumenter mellom hverandre i Peppol-nettverket. Dokumentene sendes i som EHF XML format (elektronisk handelsfaktura).Det første kravet om bruk av EHF for statlige virksomheter og foretak (elektronisk handelsfaktura) kom 01.07.2012. Fra 01.01.2015 har det samme kravet gjeldt for alle leverandører til kommuner. En faktura er et dokument som regnskapsmessig stadfester et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og er et betalingskrav til kjøperen. En elektronisk faktura er et betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem. ELMA: Elektronisk mottakaradresseregister (ELMA) er et norsk register over foretak som tar i mot dokument i EHF-format. Relatert

Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. Digitalisering - et stort bidrag 26. januar 2022 Over 4.000 trær, tilsvarende et klimaavtrykk på over 7.000 tonn CO2, er det som skal til for å sende ut 20 millioner papirfakturaer. Det er fakturavolumet vi i Fair totalt sendte ut på vegne av våre kunder i 2021. – Med et slikt potensielt klimaavtrykk er det viktig med høy grad av digitalisering , sier leder for distribusjon i Fair, Rune Heimstad. Rune Heimstad, daglig leder i Fair Distribution Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. I overkant av 3.300 trær og nesten 6.000 tonn CO2 var digitaliseringseffekten av de digitale fakturaene sendt ut av Fair i 2021. Digitalisering er et stort og viktig bidrag til bærekraftmålene, selv om også en digital faktura har klimaavtrykk. – Målet er å øke den digitale utsendelsen med ytterligere 5 prosentpoeng for våre kunder , fortsetter Heimstad Gjennom gode tekniske løsninger, bidrag til å optimalisere våre kunder arbeidsprosesser, og gode kundereiser for betalerne jobber Fair for ytterligere å bidra til økt digitalisering. Fair jobber løpende med ny teknologi og Open Banking (PSD2) vil bidra med mer kostnadseffektive betalingsløsninger og bidra til flere tjenester for økt betalingsgrad i årene som kommer. – Vi gleder oss over høy digitaliserings- og betalingsgrad for våre kunder, og jobber kontinuerlig med å være den beste leverandøren innen fakturadistribusjon i markedet. Vi skal fortsette med bærekraftfokuset, høy digitaliseringsgrad og de beste løsningene for våre kunder , avslutter Heimstad Relatert

Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Detaljhandelen har greid å holde hjulene i gang gjennom et utfordrende år 13. februar 2022 Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Til tross for nye virusvarianter, ulike grader av nedstengning og utfordringer på rad og rekke, oppsummerer bransjepolitisk leder Jarle Hammerstad i Virke Handel 2021 som et “ganske bra” år for den norske detaljhandelen. Jarle Hammerstad i Virke Handel – Året har jevnt over gått bra for de fleste bransjer innen handelen, og det har vært svært få konkurser under koronapandemien. særlig gledelig er det å se at klær og sko nå har tatt seg opp igjen, etter veldig røde tall i 2020 , oppsummerer han. – Reiserelatert handel sliter fortsatt Hammerstad mener detaljhandelen har vært flinke til å holde hjulene i gang under pandemien, etter den kritiske fasen i første og andre kvartal i 2021 – og da særlig i mars og april. – Mange opplevde et stort omsetningstap våren 2020, og igjen våren 2021, men de har klart å løfte seg igjen og har greid å holde omsetningen oppe. Gode hjelpemidler som kompensasjonsordningen og hjelp med permitteringer, kombinert med “klikk og hent”-løsninger og andre tiltak fra bransjen, har gjort at handelsnæringen så langt har kommet seg veldig greit gjennom pandemien , sier han. Unntaket, påpeker Hammerstad, er aktører innen reiserelatert handel. – De som retter seg mot turisme, og da særlig flyplassene og turistbutikker, sliter fortsatt. De har hatt et stort omsetningsfall, og har fremdeles mye å ta igjen. – 40% vekst innen netthandel Lite overraskende er det spesielt veksten innen netthandel som skiller seg ut i 2021. – Trenden fra 2020 fortsetter, og i 2021 så vi 40% vekst innen netthandelen. Det er en ganske markert endring, og selv om den ikke er overraskende er den kanskje enda sterkere enn det vi så tidlig i pandemien , sier Hammerstad. Totalt sett gjennom pandemien har veksten innen netthandel vært på hele 50%. Tidligere har denne veksten primært gagnet utenlandske aktører, men i 2021 har også norske forhandlere flyttet mer av omsetningen sin over på nett. – Det lover godt , mener Hammerstad. – Dette er en utvikling som antageligvis vil fortsette i årene fremover. Vi vil nok ikke se en oppgang på 50% hvert år, men vi vil trolig se en betydelig vekst i netthandel også etter pandemien , mener han. – Ikke lenger det samme bildet som for et år siden Da vi høsten 2020 snakket med direktøren i Virke Handel, Harald Jachwitz Andersen, poengterte han at koronapandemien hadde delt detaljhandelen i to. Mens aktører innen dagligvarehandelen, samt segmentene møbel, interiør, hage og byggevare, så en oppsving i pandemiens første seks måneder, opplevde forhandlere innen klær og sko en umiddelbar nedgang. Ifølge Hammerstad ser vi ikke lenger denne todelingen like tydelig. – Vi har ikke lenger det samme bildet som for et år siden. Det har jevnet seg ut. Mens klær og sko har tatt seg kraftig opp andre halvår, falt dagligvare etter at grensene mot Sverige ble åpnet fra midten av september. Dagligvarehandelen lå an til å tape omsetning i fjerde kvartal, i forhold til samme periode i fjor, men fikk likevel en god desember-måned da det kom nye reiserestriksjoner og grensehandelen stoppet opp igjen litt ut i desember. – Gjenåpningen i september ga umiddelbart utslag, med økning i grensehandelen og nedgang for dagligvare. Da grensene stengte vokste dagligvare med nesten 9%, og fallet på 4-5% nå i høst er nok en forsmak på normalen etter pandemien. Grensehandelen utgjorde mellom 16 og 17 milliarder i 2019, kanskje mer, og selv om bransjen håper å beholde noe mer etter pandemien må de være forberedt på at mye forsvinner ut igjen , sier Hammerstad. – Stor usikkerhet knyttet til nye smitteverntiltak Virkes foreløpige julehandelsstatistikk, en kjøpesenterstatistikk utarbeidet av Kvarud Analyse, viste en julehandel på samme nivå som 2020 pr. uke 50. – Det er bedre enn forventet, med tanke på at julehandelen i 2020 ble svært god. Juleomsetningen kan imidlertid bli skjevt fordelt på grunn av smitteverntiltakene. Utstrakt bruk av hjemmekontor og mindre trafikk til bysentrene, vil med stor sannsynlighet påvirke sentrumshandelen. Dette fanger vi ikke opp med kjøpesentertallene, men tilbakemeldinger fra sentrumsbutikker tyder på mindre trafikk , forteller Hammerstad. Tall fra Virkes medlemsundersøkelse, hentet inn mellom 13. og 15. desember, viste at to av fem butikkledere forventer at de i stor grad vil bli berørt av de seneste smitteverntiltakene. 45% oppga en nedgang i omsetningen de siste to ukene, og 60 prosent forventet lavere omsetning de siste to ukene før jul. Så mange som sju av ti respondenter innen faghandel forventet at omsetningen i desember vil være lavere i 2021 enn i et normalår. – Mer av omsetningen vil etter alt å dømme flytte seg fra sentrumsbutikker til netthandel og kjøpesentre utenfor bysentrene. Det var dette som skjedde i fjor også , påpeker Hammerstad. – Fraktkrisen er en joker for detaljhandelen Foruten utfordringene knyttet til den nye nedstengingen som følge av omikronvarianten av koronaviruset, peker Hammerstad til den pågående fraktkrisen som en joker for detaljhandelen. – Logistikkproblemer og varemangel er et problem som har forplantet seg gjennom hele 2021, og som toppet seg i høst. Vi har sett en betydelig økning i fraktkostnader, og tre av fire detaljhandelsbedrifter opplyser at de har blitt påvirket av utfordringer knyttet til frakten, enten i form av forsinkelser eller økte priser. Det kan nok påvirke resultatet for mange , forklarer han. Bedrifter som importerer varer som elektronikk, klær, møbler og husholdningsartikler fra Asia står særlig utsatt til. – Produktene vi importerer får varer og deler fra forskjellige produsenter, og når det stopper opp ett sted forplanter det seg videre i produksjonskjeden. Lokale nedstengninger i Kina, samt stopp i transporten fra Asia, har gitt store utslag i hele Europa og i USA. Siden i sommer har Vietnam vært særlig hardt rammet, og de står for mye produksjon av varer til norsk forbruk , sier Hammerstad, som ikke tror problemet vil forsvinne med det første. – Fraktkrisen vil nok vare langt ut i 2022 , tror han. Relatert

Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Grønne lokaler Kontorbygget som gir deg energi Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Kombinert med gjennomtenkte løsninger og gode lysforhold byr Parallell på et bedre og friskere arbeidsmiljø. Bygget Bygget er utformet for å gi maksimal utnyttelse av dagslys og tilbyr gode og lyse arbeidsplasser. Kombinert med effektive og fleksible arealplan gir Parallell leietakerne muligheten til å utforme og tilpasse leiearealet selv. Med resepsjon- og velkomstområde, bedriftsrestaurant, møteromssenter og coworking, sykkelparkering med mekkestasjon og sykkeldusj, samt garderobe med håndkleservice og dusjfasiliteter blir arbeidsdagen litt smidigere. Inngangen til bygget ligger vendt ut mot et torg til allmenn benyttelse. Her finner gode sitteplasser, grøntarealer, bysykler, og parkouranlegg. Sammen med utadrettet virksomhet i første etasje legger dette opp til et pulserende nærområde hele døgnet. Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus (foto: Parallell/Skanska) Nabolaget Parallell ligger på Løren, få minutters gange fra det kollektive knutepunktet Økern. Områdene en del av den nye og spennende bydelen Hovinbyen der byliv, jobbliv og familieliv kombineres på sømløst vis. Her kan du jobbe, handle, bo, gå på restaurant og på kino. Lett tilgjengelig kollektivtransport, sykkelstier og gangveier gjør det enkelt å ta seg rundt. Bygget har også enkel adkomst og er meget godt synlig fra Ring3/E6 og Østre Aker vei. På medarbeidernes premisser Hovedfokuset på Parallell er å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker skal trives og bli inspirert til å være produktive og kreative. Derfor skal bygget sertifiseres i henhold til den internasjonale WELL Building-standarden. Prosjektet har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering. Standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building-standarden setter strenge krav til. Et bygg med helhetlig miljøfokus Parallell har mål om BREEAM-NOR Excellent-sertifisering. Det er satt strenge miljøkrav til bygget i hele dets livsløp. Dette omfatter blant annet begrenset bruk av kjemikalier, resirkulering av materialer og energieffektive løsninger. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Miljøhensyn genererer lønnsomhet i form av lavere energikostnader, et sterkt varemerke, og produktive, friske og fornøyde medarbeidere. Informasjon om bygget er hentet fra Parallells egne hjemmesider .

Møt Suman, en av våre to nye tekniske leveringsspesialister. Vi ønsker Suman velkommen! 7. mars 2023 Møt Suman, en av våre to nye Technical Delivery Specialists. Suman er en 27 år gammel informatikk- og IT-utdannet mann fra Nepal med fire års erfaring fra bank- og finansavdelingen i CAS Total Solutions. I løpet av denne tiden jobbet Suman tett med fjorten A-klasse banker i Nepal, og fikk praktisk erfaring med å implementere og integrere Finacle kjernebankløsninger. På det personlige plan liker Suman å utforske naturen og utfordre seg fysisk gjennom aktiviteter som fotturer og sykling. Han finner glede i å fordype seg i naturen og lytte til lyden av fugler i deres naturlige habitat. Som Technical Delivery Specialist spiller Suman en viktig rolle i å integrere kundeprosjekter i programvaresystemet, samarbeide med kundene for å forstå deres unike behov og sikre at prosjektet leveres i tide og av høyeste kvalitet. Han vil også gi kontinuerlig støtte til kunder gjennom hele utviklingsprosessen, og adressere eventuelle problemer eller bekymringer som kan oppstå. Suman ble tiltrukket av selskapet, ikke bare på grunn av sin iver etter å utforske det finansielle domenet og bygge på tidligere erfaring på området, men også fordi han liker utfordringen med å møte kundenes unike behov. Vi ønsker Suman velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

I første kvartal gikk 703 selskaper konkurs i Norge, ned nesten 30 prosent sammenliknet med første kvartal 2020. I Oslo gikk 42 selskaper konkurs – omtrent halvparten sammenliknet med mars i fjor. For serveringsbransjen er konkursfallet i mars overraskende på nesten 50 prosent. Konkursutvikling mars: Hovedstadsparadokset: Landets strengeste smitteverntiltak og halvering av antallet konkurser 7. april 2021 I første kvartal gikk 703 selskaper konkurs i Norge, ned nesten 30 prosent sammenliknet med første kvartal 2020. I Oslo gikk 42 selskaper konkurs – omtrent halvparten sammenliknet med mars i fjor. For serveringsbransjen er konkursfallet i mars overraskende på nesten 50 prosent. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringsliv ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter dvalen inn mot påske. Samlet for første kvartal gikk 703 selskaper konkurs, mot 967 i første kvartal i fjor. Det er i mars i år registrert 276 konkurser – 65 færre enn i fjor da det ble registrert 341 konkurser samme måned. Paradoks 1 Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har sammen med byrådet i hovedstaden innført landets strengeste smitteverntiltak. Byen er realiteten nedstengt, med store konsekvenser for uteliv, restauranter, hoteller og butikker. Samtidig viser ny konkursstatistikk at antallet konkurser i hovedstaden i mars er omtrent halvparten av i mars 2020 – 42 konkurser mot 72 i mars i fjor. Ifølge NAVs siste arbeidsmarkedsanalyser er 6,4 prosent av Oslo-borgerne helt arbeidsledige ved utgangen av mars. Paradoks 2 Nedstenging av Norge har ført til en dyp krise i store deler av serverings- og overnattingsbransjene. Men i mars i år gikk kun tre serveringssteder konkurs i Oslo. Størst var Stovner Restaurantdrift som blant annet drev restauranten O’Learys i Oppegård. Totalt gikk 25 serveringssteder konkurs i mars 2021, mot hele 45 konkurser i denne bransjen i fjor. Det betyr at nedgangen i antallet konkurser er nesten 50 prosent for serveringsbransjen i mars i år. Med alkoholforbud for hele landet i påsken er det naturlig å tenke at tallene vil bli sterkt påvirket de neste månedene. Andre halvår skummelt Regjeringen foreslo i slutten av januar å forlenge den midlertidige ordningen med forenklet betalingsutsettelse av skatt og avgift ut juni 2021. Også statens kompensasjonsordning er forlenget til ut juni 2021. Vi forventer en bratt konkursvekst etter sommeren som følge av at utsettelsene av skatt og avgift opphører rett før sommerferien, mulig avslutning av kompensasjonsordningen og et forventet større trykk fra skatteetaten når samfunnet åpner opp. Stadig flere ledige Navs ledighetstall for mars viser stadig flere ledige – i mars ble det registrert 3 900 flere arbeidssøkere på Nav. Ved utgangen av mars er det nå registrert 211 700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Dette utgjør 7,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er ifølge Nav de høyeste antallet siden september i fjor. 79 607 var permitterte og søkte om dagpenger i løpet av mars. Relatert