Search Results
Search this site
371 resultater funnet med et tomt søk
- Endring i forsinkelsesrenten | Fair Norge
Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. I juni satt Norges Bank styringsrenten ned fra 4,5 prosent til 4,25 prosent, på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. Satsene for forsinkelsesrenten skal være Norges Bank sin styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet med virkning fra og med 1.januar og fra 1. juli. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven . Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,5 prosent siden 1. januar 2024. Fra og med1.juli 2025 er forsinkelsesrenten redusert til 12,25 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr , også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Fra og med 1. juli 2025 er gebyret på 460 kroner. Emeline Eirika Østmo Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Relatert
- Outsourcing av fakturadistribusjon forbedrer kredittiden | Fair Norge
Mange bedrifter bruker mye tid og ressurser på fakturadistribusjon. Å sette bort denne oppgaven til spesialister resulterer ofte i kortere kredittider, lavere kostnader og generelt økt effektivitet for kunden. Fair Distribution tilbyr tjenester som kan hjelpe din bedrift med å håndtere fakturadistribusjon på en god og effektiv måte. Outsourcing av fakturadistribusjon forbedrer kredittiden 1. august 2023 Mange bedrifter bruker mye tid og ressurser på fakturadistribusjon. Å sette bort denne oppgaven til spesialister resulterer ofte i kortere kredittider, lavere kostnader og generelt økt effektivitet for kunden. Fair Distribution tilbyr tjenester som kan hjelpe din bedrift med å håndtere fakturadistribusjon på en god og effektiv måte. Ny teknologi for fakturadistribusjon Fair har utviklet Fair24, en markedsledende teknologi innen fakturadistribusjon. Fokuset er å effektivisere administrative oppgaver og tilby skreddersydde kundereiser for betalere. Dette sikrer at kundenes nåværende og fremtidige behov innen fakturadistribusjon blir dekket. Som et teknologiselskap er det viktig for Fair å være i forkant av ny teknologi. Dette sikrer fornyelse og effektivisering av arbeidsprosessene, økning i betalingsgraden og reduksjon av kredittiden. Disse tiltakene har gjort Fair til den foretrukne samarbeidspartneren for de fleste store fakturadistributørene i Norge det siste året. – Fair har lang erfaring med integrasjon med de fleste nordiske systemer. Vi kan tilpasse oss de formatene kunden bruker i dag. Vi har vår egen "formatfabrikk" (en spesialisert løsning utviklet for å håndtere ulike filformater og strukturer som brukes i faktureringssystemer) som kan håndtere alle strukturerte formater, og vi tilbyr også integrasjoner gjennom API-er. Dette gir en betydelig fordel for kunden ved å spare tid og ressurser når man raskt og enkelt kan bytte integrasjonsløsninger uten å kreve endringer hos kunden , forteller daglig leder i Fair Distribution, Rune Heimstad. Riktig utsourcing er kostnadseffektivt og gir kortere kredittid Fakturaens kredittid, det vil si hvor lang tid tar det fra fakturaen er distribuert til den blir betalt, er en god KPI på om fakturadistributøren leverer en optimal og kostnadseffektiv kundereise. Det er flere elementer som spiller inn for å optimalisere dette. Fair Distribution tilbyr en rekke tjenester som bidrar til å forbedre fakturaprosessen og øke effektiviteten. Fair har en høy digitaliseringsgrad på fakturautsendelser, noe som reduserer tiden det tar å levere fakturaer og redusere kostnadene knyttet til porto og papir, i tillegg til at betalingsgraden er vesentlig høyere på digitale forsendelser. Med Fair blir også fakturahåndtering i større grad automatisert, som igjen reduserer risikoen for feil og gir mer nøyaktighet i faktureringen. En viktig faktor for en god kundereise er å forstå hva man faktisk skal betale. Fair har lang erfaring med å utvikle fakturadesign som er forståelig for betaleren. Riktig format, farge og budskap reduserer kundehenvendelser og fører til kortere kredittid, noe som igjen øker kundetilfredsheten. Oppdragsgivere har ulike preferanser når det gjelder fakturadesign og budskap. Derfor har Fair utviklet en plattform som imøtekommer de forskjellige oppdragsgivernes ønsker og krav. En faktura er ofte en viktig kommunikasjonskanal med kundene, og derfor er det viktig å ha funksjonalitet som tilfredsstiller disse behovene. Plattformen gir oppdragsgiverne muligheten til å dynamisk endre budskapet i fakturaen basert på gitte kriterier. – Riktig dialog til rett tid gir gode resultater. SMS kan ofte være et nyttig verktøy for å minne kunder om ubetalte fakturaer, og i kombinasjon med høy digitalisering gir dette kortere kredittider. En forbrukers kundereise Fair har utviklet en distribusjonsprosess som tydelig skiller mellom privat- og bedriftskunder, da det er betydelige forskjeller i hva som utgjør en god kundereise for disse to kundegruppene. Når det gjelder privatkunder er alltid førstevalget AvtaleGiro, hvor det er gjentagende betalinger som løper automatisk. Fair har gode løsninger som kombinerer AvtaleGiro med eFaktura og andre betalingskanaler. eFaktura er den klart mest effektive kanalen for distribusjon av fakturaer til privatkunder dersom de ikke er påmeldt AvtaleGiro. Denne kanalen oppnår den høyeste betalingsgraden og dermed også kortest mulig kredittid. Fair gjennomfører en sanntidsverifisering av alle mottatte fakturaer som skal distribueres ved hjelp av Mastercards "Ja takk til alle" (JTTA) register. Dette gjøres for å maksimere treffsikkerheten og nå kunden gjennom denne digitale kanalen. Dersom eFaktura ikke er tilgjengelig, vil fakturaen bli sendt via e-post med en overvåket lenke for å sikre levering. Dersom kunden ikke klikker på lenken innen tre virkedager, vil fakturaen bli sendt til Digipost. Hvis Digipost heller ikke er mulig, vil fakturaen bli sendt per post. En bedrifts kundereise For å sikre en optimal kundereise for bedriftskunder har Fair et dedikert aksesspunkt som håndterer EHF-fakturaer. Via dette aksesspunktet sender vi elektroniske fakturaer til våre bedriftskunder. Som en del av denne prosessen gjennomfører vi automatisk en vask av fakturaene mot ELMA-registeret (elektronisk mottakeradresseregister), et offentlig register der foretak må registrere seg for å kunne motta EHF-fakturaer. Ved å vaske fakturaene mot ELMA-registeret sikrer vi at så mange fakturaer som mulig blir sendt som EHF-fakturaer. Dette bidrar til å effektivisere fakturadistribusjonen og redusere behovet for manuell behandling. Gjennom bruk av EHF-fakturaer kan våre bedriftskunder dra nytte av fordelene med elektronisk fakturering, inkludert raskere levering, reduserte kostnader og bedre sporbarhet. Gjennom vårt dedikerte aksesspunkt og integrasjon med ELMA-registeret jobber Fair kontinuerlig for å optimalisere kundereisen for bedriftskunder. Vi er forpliktet til å levere effektive og skreddersydde løsninger som oppfyller behovene og kravene til våre bedriftskunder innen fakturadistribusjon. For de bedriftskundene som ikke kan motta EHF-fakturaer, tilbyr vi alternativer som sending av faktura via e-post eller post. Vi sikrer dermed at vi ua nsett preferanser eller begrensninger kan tilby en tilfredsstillende kundereise for våre bedriftskunder. Fremtidens samarbeidspartner Fair er ikke redd for å utfordre bransjen og setter kontinuerlig i gang tiltak for å forenkle og forbedre løsninger til det beste for våre oppdragsgivere og kunder. – Som et teknologiselskap ligger kontinuerlig utvikling i vårt DNA. Gjennom gode tekniske løsninger og integrasjoner, endringer i arbeidsprosesser og skreddersydde kundereiser for betalere, effektiviserer vi hverdagen og reduserer kredittiden , sier Heimstad. En av Fairs oppdragsgivere, Motkraft, distribuerer rundt 35 000 fakturaer hver måned. Imponerende nok blir nesten alle disse fakturaene sendt som eFaktura gjennom nettbanken. Ved å kombinere AvtaleGiro, eFaktura og e-post som distribusjonsmetoder i stedet for papirfaktura, oppnår Motkraft en ekstremt høy digitaliseringsgrad på hele 99,99% for sine fakturautsendelser. Dette betyr at kun et minimalt antall fakturaer blir sendt i fysisk form, og at den digitale kanalen er foretrukket og effektivt utnyttet. Bærekraft som strategisk mål Fair har forankret bærekraft som en sentral del av vår overordnede strategi for perioden 2022-2025. Vi er stolte av å være en drivkraft for bærekraftig transformasjon i bransjen, og vårt strategiske mål er å oppnå netto nullutslipp innen utgangen av 2025. Som en del av vår bærekraftsatsing har vi utviklet konseptet «Netto Null», som gir våre oppdragsgivere muligheten til å klimakompensere alle sine fakturautsendelser. Netto Null-konseptet gir våre oppdragsgivere en unik mulighet til å redusere sin klimapåvirkning og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Ved å velge Netto Null kan oppdragsgivere kompensere for de utslippene som er knyttet til deres fakturadistribusjon. Dette skjer gjennom ulike klimakompensasjonsprosjekter som støtter miljøtiltak og utslippsreduserende prosjekter. – Innen utgangen av 2025 er målet vårt å redusere antall utsendte papirfakturaer med 50%, og dermed redusere klimautslippene fra papirfakturaer med 364 tonn per år , avslutter Heimstad. Fordeler ved å velge Fair som leverandør Enkelt og raskt å komme i gang Eneste leverandør som Netto Null-sertifiserer oppdragsgiveren Fakturadistribusjon i alle kjente formater Full oversikt i portalen eller via API-integrasjon Markedets korteste kredittid på fakturautsendelser Kundesenter i Norge – Gir nærhet, trygg og god kundedialog Den fremste teknologileverandøren i bransjen Alle data lagres på norske servere i Oslo Kenneth Danielsen Relatert
- Vitamail: – Vi skjønte raskt at Fair hadde ambisjoner om å være i front på digitale løsninger | Fair Norge
Kosttilskuddsleverandøren Vitamail ser alltid etter nye måter å forbedre og optimalisere ulike funksjoner og prosesser. Dette tankesettet var bakgrunnen for at selskapet i 2019 valgte Fair som sin inkassopartner. Vitamail: – Vi skjønte raskt at Fair hadde ambisjoner om å være i front på digitale løsninger 23. februar 2022 Kosttilskuddsleverandøren Vitamail ser alltid etter nye måter å forbedre og optimalisere ulike funksjoner og prosesser. Dette tankesettet var bakgrunnen for at selskapet i 2019 valgte Fair som sin inkassopartner. Vitamail er en av landets ledende leverandører innen kosttilskudd og helsekost. Selskapet har opplevd en kraftig vekst siden oppstarten i 2009, og til dags dato distribuert sine produkter til over 300.000 kunder i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I flere år brukte Vitamail et av Norges største byråer for å ta seg av inkassofunksjonen, og selv om de var fornøyde med jobben som ble gjort ønsket de å teste ut om avtalen de hadde kunne forbedres – og om det var andre, bedre alternativer der ute. – Vi har alltid vært opptatte av å se på de løsningene og samarbeidspartnerne vi har, for å se om det er mulig å gjøre ting bedre. Det gjelder også inkasso, som er en viktig funksjon for oss , sier daglig leder Kristoffer Skogsberg i Vitamail. – Fair ivaretar både oss og kundene våre I denne jakten på en bedre løsning fant de Fair, som på den tiden, i 2019, fremdeles var en relativt fersk utfordrer i inkassomarkedet. anken et behov for å knytte til seg en ny inkassopartner. – Det vi likte umiddelbart var Fairs konsept om rettferdig innkreving av inkassokrav. Det ligger i bedriftsnavnet, og gjennomsyrer alt de gjør , sier Skogsberg. – Hvordan kundene våre blir møtt av en ekstern partner er svært viktig for oss. Inkassosaker må behandles på en slik måte at vi får inn pengene der det er mulig, og mister færrest mulig kunder. Vi så at Fairs tilnærming ivaretar både oss og kundene våre på en god måte. God kundebehandling var likevel bare én av grunnene til at Vitamail valgte Fair som deres nye partner på inkasso. – Vi er veldig klare på at alle våre beslutninger skal være datadrevne. Vi valgte Fair fordi informasjonen vi hadde tilsa at de var den partneren som ville gjøre den beste jobben for oss , fastslår Vitamails daglig leder. Deler det samme digitale tankesettet En av faktorene som veide tungt da Vitamail valgte å inngå et samarbeid med Fair var begge selskapers fokus på muligheter og utvikling innen digitalisering og automasjon. En av Vitamails gründere er IT-utvikler, og selskapet har siden starten satset tungt på å levere gode, digitale tjenester – blant annet gjennom et egetutviklet CRM-system som med årene har integrert en rekke API-modeller og automatiserte funksjoner. Kristoffer Skogsberg, daglig leder i Vitamail (Foto: Vitamail) – Vi har alltid vært veldig digitale, og gjør det aller meste in-house. Når vi først skal outsource noe, er vi interesserte i partnere som deler vårt tankesett. Vi skjønte raskt at Fair hadde ambisjoner om å være i front på digitale løsninger. Ett eksempel er inkassovarsel med eFaktura, som er mer effektivt for alle parter , forklarer Skogsberg. Fordi Vitamail engasjerte Fair da selskapet fremdeles var nystartet, så de også gode muligheter for å samarbeide om utviklingen av løsningene. – Vi skjønte at vi kunne få en unik mulighet til å være med på integreringsprosessen, og påvirke hvordan sluttresultatet blir. Vi har siden starten jobbet tett med utviklingsteamet til Fair for å utvikle systemet og automasjonen. Samarbeidet har vært veldig godt fra første sekund, og i dag har vi et veldig solid system som er tilpasset våre behov. God kommunikasjon mellom kundebehandlerne Skogsberg trekker også frem det gode samarbeidet mellom Fairs kundebehandlere og hans egen kundeserviceavdeling. Vitamail legger mye prestisje i god kundebehandling, og har ved flere anledninger blitt kåret til Norges beste kundeservice. – Kunder som skylder penger kan ringe enten oss eller Fair, og dermed blir Fair ofte vårt ansikt utad i situasjoner som kan være litt kjipe for kundene. Da er det viktig at at de opererer i tråd med det renommeet Vitamail og våre brands har i markedet, og at vi har god kommunikasjon oss imellom. Han bemerker at Fairs kundebehandlere er veldig tilgjengelig for deres egne kundeservicemedarbeidere, og han opplever at saker, innsigelser og spørsmål avklares raskt. – Vi ønsker naturlig nok høyest mulig andel av løste saker, uten at det skaper mye støy og misnøye blant våre kunder. Der synes jeg absolutt Fair leverer på en svært god måte , slår han fast. Tror på fruktbart møte om ytterligere optimalisering På spørsmål om hvordan han ser for seg det videre samarbeidet mellom Vitamail og Fair, gjentar Skogsberg at de alltid vil se etter muligheter til å løse ting på en bedre måte. – Nå passerer vi snart to års samarbeid, og da er det naturlig å ta et større møte, gå gjennom dataene vi har så langt, dele krysskompetanse og se på hva som kan optimaliseres ytterligere. I motsetning til større og mer rigide selskap har Fair samme oppfatning som oss om at ting alltid kan bli bedre, så jeg tror det vil bli et fruktbart møte , utdyper han. I motsetning til for to år siden, da alle muligheter ble vurdert, har Skogsberg og Vitamail ingen tanker om å bytte inkassopartner i denne omgang. – Vi er veldig godt fornøyd med Fair, og vi har troen på at vi vil være kunder av dem i lang tid fremover. Det blir interessant å se hvordan vi kan jobbe sammen for å utvikle oss og bli enda bedre , avslutter han. Relatert
- Henrik Schumann Sager: – Jeg er fortsatt en forsiktig pessimist | Fair Norge
Advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Advokatfirmaet Ræder tror ikke lenger at det nødvendigvis vil komme en konkursbølge. Likevel frykter han etterslepet av koronapandemien, kombinert med følgene av krig i Europa og en voldsom prisøkning på flere områder. Henrik Schumann Sager: – Jeg er fortsatt en forsiktig pessimist 13. august 2022 Advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Advokatfirmaet Ræder tror ikke lenger at det nødvendigvis vil komme en konkursbølge. Likevel frykter han etterslepet av koronapandemien, kombinert med følgene av krig i Europa og en voldsom prisøkning på flere områder. Da pandemien traff oss våren 2020 varslet bostyrerne i Advokatfirmaet Ræder, i likhet med mange andre, at vi måtte forvente oss et konkursras som følge av nedstengingen av samfunnet. Nesten to og et halvt år senere har denne spådommen ennå ikke slått til. – I januar hadde vi isolert sett en konkursøkning på om lag 20%, og da tenkte vi “Nå kommer det”. Men så stabiliserte utviklingen seg igjen. Nå ser vi igjen en liten økning i mai og juni, men sammenlignet med tiden før pandemien er tallene fortsatt lave , sier advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Ræder. Nå krysser han fingrene for at nye utfordringer, som forsinkede vareleveranser og høye priser på drivstoff, strøm og matvarer, ikke vil påvirke norske selskaper i altfor stor grad. Henrik Schumann Sager I overkant pessimistisk – Vi har vært gjennom en lang pandemi, og i bakkant kommer det en krig i Europa, kombinert med en prisøkning vi sjelden har sett tidligere. Man skulle ha vært i overkant pessimistisk om man forberedte seg på et slikt scenario , sier Schumann Sager. Selv om markedet fremdeles ser ut til å være ganske stabilt, tror bostyreren fremdeles at vi vil få en markant økning i antall konkurser senere i 2022 og i 2023. – Det er nok en god del gjeld som ikke har blitt håndtert, og som ikke kan håndteres når forfall kommer. Jeg tror kanskje mange fremdeles er der at de driver virksomheten fra skanse til skanse, og når man ser på alle utsettelser, og total samlet gjeld, er det vanskelig å tro noe annet enn at det vil føre til en økt konkursrate. Ingen store scoop Under koronapandemien ble bransjer som servering, reiseliv og hotellnæring trukket frem som særlig utsatte, men på bakgrunn av konkurstallene kan man ikke slå fast en lignende effekt som etter finanskrisen i 2008 – da enkelte bransjer ble rammet særlig hardt. – Etter finanskrisen fikk blant annet byggebransjen kjørt seg noe voldsomt i noen år, og vi kan ikke se noen slike trender knyttet til spesifikke næringer ennå. Det er en tendens til en økning i antall konkurser blant enkeltpersonforetak, samt personlige konkurser, men det er ingen store scoop, og ingen bransjer som skiller seg markant ut , sier Schumann Sager. – Men som man også ser i mediebildet er det mange som nå tar konsekvensen av dyrere råvarer, og det er mange som fremdeles holder godt i bremsene. Så det at vi ikke ser noen tydelige utslag kan nok rett og slett skyldes at det ennå er tidlig, og at konsekvensene ikke har slått inn ennå , legger han til. Utover høsten tror Schumann Sager at man vil få en økende konkurstrend, og da kanskje særlig innen bygg og anleggsbransjen. – De store aktørene vil nok klare seg relativt greit, men en del underleverandører kan nok få problemer, enten i form av direkte betalingsproblemer eller som følge av kontraktsbrudd grunnet varemangel og lengre leveringstid. Det kan nok føre til flere konkurser , sier han. Bemanning en større utfordring enn betaling Den erfarne konkursadvokaten tror også serveringsbransjen kan møte problemer i tiden som kommer. – Serveringsbransjen er kanskje ikke påvirket av råvaremangel i like stor grad som for eksempel byggebransjen, men de vil nok merke det litt mer indirekte gjennom høyere varepriser og økende renter , sier han. – Slik mediebildet er akkurat nå ser det derimot ut til at bemanning er en langt større utfordring for serveringsbransjen enn betalingsvansker. Jeg ser stadig vekk saker om restauranter som føler de trår vannet fordi de ikke får tak i nok folk. Kanskje er også dette en koronaeffekt, at man ikke har mannskap nok til å få jobben gjort. Titusenkronersspørsmålet Selv om andre kriser nå står øverst på agendaen har Schumann Sager heller ikke avskrevet et eventuelt etterslep av koronapandemien i en eller annen form. – Jeg er nok fortsatt en litt forsiktig pessimist. Eller som den amerikanske politikeren Madeleine Albright sa: “Jeg er en optimist som bekymrer meg mye.” Likevel er han nå langt mer usikker på hvordan denne utviklingen vil arte seg, enn han var ved starten av pandemien. – Titusenkronersspørsmålet er hvordan denne konkursøkningen vil se ut. Det er ikke godt å si. For to år siden sa vi at det ville komme en bølge. Det var nærmest opplest og vedtatt, men det har ikke slått til , sier han. – All den tid vi har blitt overrasket frem til nå, så ville jeg ikke bli forbauset om konkursøkningen nå vil absorberes av den langsiktige utviklingen. Altså vil vi trolig ikke få noen konkurstsunami, men på lang sikt blir det kanskje litt høyere vann enn før pandemien , avslutter Schumann Sager. Relatert
- Åpningstider i julen | Fair Norge
Fair Collection har reduserte åpningstider i desember. Åpningstider i julen 20. desember 2025 Fair Collection har reduserte åpningstider i desember. 22. desember 09:00-19:00 23. desember 09:00-12:00 Julaften Stengt 1. juledag Stengt 2. juledag Stengt 29. desember 09:00-19:00 30. desember 09:00-12:00 Nyttårsaften Stengt 1. januar Stengt 2. januar Vanlige åpningstider Kundeservice Relatert
- Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli | Fair Norge
Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Satsene fra og med 1. juli 2024 forblir uendret på 12,5 prosent. Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Norges Bank kunngjorde 19. juni at de besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og dermed blir det heller ingen endring i forsinkelsesrenten. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endringer i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, med virkning henholdsvis fra og med 1. januar og 1. juli. Størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Siden styringsrenten har forblitt uendret vil heller ikke forsinkelsesrenten justeres. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2024 uendret på 12,50 prosent p.a. Endringer i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 1. juli 2024 uendret på 470 kroner. Kenneth Danielsen Relatert
- Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte | Fair Norge
Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte 13. september 2020 Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Siden 12. mars har 226 serveringsvirksomheter gått konkurs, det er litt under to konkurser per arbeidsdag de seks månedene vi har lagt bak oss. Det er innebærer en konkursvekst på 23 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Bransjen selv spår en kraftig forverring gjennom høsten. Ifølge NHO reiseliv spår 47 prosent av medlemmene konkurs før året er omme. Det er tall på nivåer fra mars i år, da Norge stengte ned. Blant serveringsvirksomhetene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi selskap som Bølgen & Moi Kristiansand, Lille Asia, Zuppa Matbørsen og Taco Republica. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 58 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 37), mot 67 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 400 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med nesten 9000 arbeidsplasser og 12,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 37 I uke 37 2020 er det registrert 58 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2468. Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 37 var 18 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 32 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert
- 2023 blir betydningsfullt for inkassobransjen | Fair Norge
Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. 2023 blir betydningsfullt for inkassobransjen 19. januar 2023 Kronikk av Christine Spersrud, bransjeleder i Virke Finans Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. Mange i bransjen venter i spenning på ny inkassolov, som er like om hjørnet. De siste signalene Virke har fått er at loven vil kommet i løpet av 2023. I den forbindelse kan vi forvente mediedebatt og politisk oppmerksomhet rundt bransjen. Da blir det desto viktigere å markere seg som en seriøs bransje som ønsker å finne gode løsninger for de med mye uoppgjort gjeld. Hvis det er en ting vi kan være sikre på, så er det at en debatt om rammevilkår for inkassobransjen helt sikkert vil munne i et forbrukerperspektiv og med et fokus på sårbare grupper med mye og uoversiktlig gjeld. Inkassoportal – vinn-vinn for hele samfunnet I den forbindelse tror jeg arbeidet med en inkassoportal blir svært viktig. Fordi det er det viktigste verktøyet vi har for å hjelpe denne sårbare gruppen. I dag må du som privatperson sende epost til alle 77 inkassoselskaper og be om innsyn i gjelden din for å få en helhetlig oversikt. Det er en jobb som kan virke overveldende for de som står i en vanskelig økonomisk situasjon. En inkassoportal vil gi disse personene mulighet til å få en samlet oversikt over all gjeld oppsummert på ett sted, det vil gjøre jobben lettere for gjeldsrådgivere i NAV, og det vil gjøre arbeidet lettere for inkassoselskapene som bruker mye tid og kapasitet på å svare ut disse enkelthenvendelsene. En slik portal vil komme hele samfunnet til gode. I dag finnes det opp til flere gjeldsregistre der man kan få oversikt over usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld. Barne- og familiedepartementet har foreslått at også pantesikret gjeld, slik som boliggjeld og bilgjeld, bør inkluderes i gjeldsregistrene. Det er positivt, men Virke synes at også inkassogjeld på sikt bør være en del av gjeldsinformasjonsforskriften, slik at alt i fremtiden kan bli samlet på samme sted. En inkassoportal vil være god hjelp på vei til et helhetlig gjeldsregisterlovverk for fremtiden. Det vil gjøre det enklere for finansforetak å vurdere sine kunders gjeld mer presist, og fatte riktige beslutninger når de er i kontakt med mennesker med mye gjeld. Det vil også gi folk bedre økonomisk oversikt og kontroll. Et viktig samfunnsoppdrag I dag har nordmenn 115 milliarder kroner i inkassogjeld, en økning på 50 mrd kr de siste ti årene. Vi går dessuten inn i et år der folk opplever vanskeligere tider i sin privatøkonomi på grunn av høye strømpriser, økte priser på dagligvarer og høyere boligrente. Dette vil være bakteppet for diskusjonen når inkassoloven legges frem. Utfordringen for bransjen blir å vise frem vårt viktige samfunnsoppdrag oppi alt dette; nettopp at vi krever inn gjeld som ikke er betalt inn til fristen. Dette er en kritisk funksjon i en velfungerende økonomi, og særlig for en økonomi som i stadig større grad blir mer avhengig av kreditt. De senere årene har det blitt langt lettere for hver og en å få kreditt. Nye innovative og digitale kredittløsninger har banet vei, og de skal vi heie frem. Norge er på toppen over de mest kontantfrie samfunn i verden. Det er et digitalt fortrinn som gir muligheter for fremtiden, og som det må bygges videre på. Samtidig må vi minne om at det er viktig for stabiliteten i kredittmarkedene at folk betaler tilbake gjelden som er tatt opp på kreditt. Det er viktig for alle bedrifter som tilbyr varer og tjenester på kreditt, for at de skal gå rundt. Det er et viktig økonomisk prinsipp at hvis man tar opp lån eller kjøper noe på kreditt, så skal det betales tilbake. Forenkling og forståelig regelverk Når Virke har diskutert inkassoloven med beslutningstakere og myndighetene har vi vært tydelige på at det må være enkelt for næringslivet å følge nye lover og regler, og at den nye loven bør være tilpasset en digitalisert arbeidshverdag. Vi har utvist bekymring for at loven blir på et detaljnivå som gjør det mer komplisert for selskapene å drive inkasso, og særlig når det kommer til punktet om sammenslåing av krav. Nytt regelverk bør være tilpasset gode digitale løsninger. Dersom dette punktet blir realisert, ønsker vi en tett dialog med Justisdepartementet på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Vi er opptatt av at en forskrift må presentere en god og forståelig løsning for alle våre selskaper. Tettere samarbeid med fintech-bransjen I Virke skal vi til neste år jobbe med en strategisk satsing rettet mot fintech-bransjen. Vi ser at selskaper som driver innenfor open finance, blant annet betalingstjenester, naturlig hører hjemme hos oss. Skal Virke være relevante i årene fremover, må vi være frempå når det gjelder teknologi og digitalisering. Derfor starter vi en strategisk satsing nå rettet mot teknologiselskaper som har særlig interesse av å være tettere tilknyttet handel og retail. Vi ønsker å synliggjøre mye tydeligere våre teknologi-medlemmer – vi har faktisk 2500 av dem innenfor IKT, rådgivning og finans. Målet er å skape synergier på tvers av bransjer, lage gode møteplasser og finne et fellesskap der dere kan møtes og utforske kommersielle muligheter. Mer om dette vil komme i begynnelsen av året.For inkassobransjen vil det bety at dere vil få muligheten til å bli tettere knyttet opp mot interessante partnere innenfor teknologi og fintech. Vi har allerede sikret oss et samarbeid neste år med Fintech Norway som samler rundt 50 av de fremste fintech-selskapene i landet. Et spennende år i vente Virke har i dag 51 inkassomedlemmer, av totalt 77 selskaper med inkassokonsesjon. Det betyr at vi vil være en viktig stemme det neste året når inkassoloven kommer på plass. Vi har sett en halvering i antall inkassoselskaper det siste tiåret og bransjen har vært gjennom nedbemanninger og konsolideringer. Straks skal den viktigste rammebetingelsen presenteres, som skal diktere vilkårene for bransjene for fremtiden. 2023 kan definitivt bli et viktig merkeår som setter videre retning for inkassobransjen. Christine Spersrud (Virke Finans) Relatert
- Fair Group lanserer klima- og kreditorsertifiseringer | Fair Norge
I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». Fair Group lanserer klima- og kreditorsertifiseringer 29. februar 2024 I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». «Netto Null»-sertifiseringen er utviklet for å anerkjenne og motivere selskaper til å aktivt jobbe for å redusere sitt karbonavtrykk, med det endelige målet om å oppnå netto null utslipp. Denne sertifiseringen er utviklet i samarbeid med KAPO, og gjelder for alle fakturaer sendt gjennom Fair Distribution og Fair Collection. «Ansvarlig Kreditor»-sertifiseringen setter en ny standard for inkassopraksis gjennom å fremme lavere salærer og mer rettferdige innfordringsmetoder. Denne sertifiseringen er designet for oppdragsgivere som benytter vår modell med reduserte kostnader for sluttkunde. – Ved å introdusere disse sertifiseringene for våre oppdragsgivere tar vi aktive skritt for å forme en mer bærekraftig og etisk fremtid innen finansielle tjenester. Vi tror at forretning ikke bare handler om fortjeneste, men også om å påta seg et større ansvar for kloden og samfunnet, forteller bærekraftsansvarlig i Fair Collection, Trine Teigland. Sertifiseringene vil gis til oppdragsgivere som benytter seg av Fairs tjenester, og med det tar et standpunkt til klima og økonomiske utfordringer. – Disse sertifiseringene vil fungere på samme måte som andre sertifiseringer. Mottaker vil kunne benytte dette til å fronte sitt arbeid for en mer bærekraftig og rettferdig tilværelse, og det vil komme tydelig frem på diplomene hvor stort CO2-utslipp mottakeren har kompensert for, samt hvor mye de har spart forbrukerne for i salærer, forklarer Teigland. – Gjennom å motta synlige anerkjennelser for sitt arbeid vil mottakerne kunne vise til og dokumentere konkrete tiltak de gjør. Fullstendig klimakompensert i 2024 Fair Group har nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet, hvor hele konsernet når målet om å bli fullt ut klimakompensert allerede i 2024 – ett år før den planlagte tiden. Dette smitter også positivt over på oppdragsgiverne. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk. Fair Distribution vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. Mens vi venter på ny inkassolov I 2018 startet et offentlig utvalg arbeidet med ny inkassolov, og to år senere ble et forslag lagt frem. Fremdeles har det ikke skjedd endringer i dagens inkassolov, som har vært gjeldende siden 1989. Fair har i flere år kjempet aktivt for en ny inkassolov, og ønsker nå å oppmuntre kreditorer til å ta et standpunkt med sertifiseringen «Ansvarlig Kreditor». – Med «Ansvarlig Kreditor» håper vi flere kreditorer ser viktigheten av at en ny inkassolov med lavere forskriftsfestede salærer kommer på plass. Dette er en anerkjennelse til de aktørene som har tatt ansvar ved å redusere salærene og benytte en mer rettferdig praksis i innfordringsprosessen, sier Teigland. Forbruksforskningsinstituttet SIFO rapporterte i september i fjor om en kraftig økning i forskjellene blant den norske befolkningen. En av fem husholdninger befinner seg i kategorien «ille ute». – Vi ser en markant økning i inkassotallene, som er en god indikator på usikkerhet og økonomiske utfordringer. Nå viser tilbakemeldinger fra husholdningene at situasjonen er svært krevende for mange. Våren blir beinhard, og vi tror mange nå ser gjennom hvordan de aktivt kan styrke sin privatøkonomi, sa Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection i en pressemelding. Rapporten viste videre at 20 prosent hadde brukt sparepenger til å dekke utgifter det siste året og andelen husholdninger som hadde lånt penger til utgifter var nær tredoblet, fra 8 til 21 prosent. Fair håper at kreditorsertifiseringen skal bidra til at flere tar del i kampen for en mer rettferdig inkassoprosess. De første diplomene vil bli delt ut allerede i løpet av første kvartal i år. Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert
- Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter | Fair Norge
Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert
- Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til | Fair Norge
Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til 6. juli 2023 Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Hvis vi starter denne kronikk med hvordan mine prognoser har endret seg over det siste året, har det meste gått galt for mine heroiske spådommer, uten at det har blitt så gale av den grunn. En kan nesten si at de manglende tap i bankene etter rentesjokk både ute og hjemme, sterkt boligprisfall i fjor og kollaps i nybyggingen av boliger er den største prognosebommen av dem alle. Jeg hadde virkelig trodd at banker rundt omkring i Norge ville lide mer enn de har gjort, hvis alt det gale med renter, inflasjon og strømpriser vi så i fjor høst skulle materialisere seg. Så langt ser det greit ut. Av bankenes samlede utlån er drøyt halvparten til personmarkedet. De samlede tap her pleier ikke å overstige mer enn et kvartporsentpoeng av utlånsmassen. I år kan de bli marginalt høyere. Men er problemene bare utsatt? Både ja og nei. Rentetoppen er enda ikke nådd og ventes av finansmarkedene i skrivende stund å bli hele 4,5 prosent ved juletider. Det vil gi mange sårbare husholdninger boliglånsrenter på rundt 7 prosent. Det vi sett så langt i år er økt mislighold i usikret gjeld med frykt for enda større tap i de som engasjert seg i krypto og folkefinansieringsmodeller. Disse tap er likevel ikke så viktig i den store sammenheng. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen For lån med pant i fast-eiendom har bildet vært langt lysere for bankene, all den tid såkalte «loan to value»-rater har falt i takt med en boligprisvekst på 7-8 prosent så langt i år, uten nevneverdig vekst i låneetterspørsel. I bedriftsmarkene blir nok tapsutviklingen mer dramatisk Ved inngangen til året var det uro rundt boligbyggere og næringseiendom, med spesielt fokus på kontoreiendommer hos årvåkne risikosjefer i norske banker. I motsetning til hva vi ser i London og amerikanske storbyer har imidlertid norske hjemmekontorløsninger ikke redusert vår samlede etterspørsel etter kontoreiendom. En positiv overraskelse for mange. Det kommer nok flere konkurser utover høsten som følge av at renta har blitt satt opp, og fordi forbrukerne sliter med høy innenlandsk inflasjon. Antall konkurser er opp 40 prosent fra i 1. kvartal fjor til samme kvartal i år, med hovedvekten på byggebransjen, varehandel og overnattingsvirksomheter. Likevel er det ikke snakk om mer enn en normalisering tilbake til 2019 tall, og knapt nok det. Det kan fortsette å gå bedre enn fryktet av flere grunner. For det første er arbeidsmarkedet stramt. Så en ting er å miste jobben (noe jeg unner ingen), men de fleste ledige kommer jo i jobb igjen, hvis man ikke er kresen, og er villig til å flytte på seg. Boligprisene er også stigende i det meste av kongeriket, så det bør ikke bli store tap ved flytteopperasjoner som innebærer skifte av bopel. Og boligmarkedet vil trolig ikke falle mye i tiden fremover heller. Til det er husholdningenes inntektsvekst for sterk og tilbudet av boliger i Norge for lavt. Rentehoppenes knusende effekt på boligbyggingen kommer faktisk til å gi oss høyere inflasjon i nær fremtid enn ønsket, all den tid vi nå er dømt til å få svært høy husleievekst i årene som kommer som følge av boligmangel. Misligholdets reddende engel blir nok inntektsvekst og omleggingen av den økonomiske politikken i tiden fremover Årets lønnsoppgjør ble rausere enn normalt i nominelle termer. Med forventninger om overskuddsdeling mot slutten av året i ulike former kan det hende at Norges Banks siste estimat for lønnsveksten i år på 5,5 prosent står seg. Med bare en glidning på 1,7 prosent inn i året, betyr det at lønnsøkninger gitt i andre halvår (med halv effekt for året 2023) ofte må bli på 5 prosent eller mer hvis anslaget skal treffe. Lønnsoppgjøret blekner imidlertid mot et historisk raust trygdeoppgjør på hele 6,5 prosent, og en regulering av pensjonssatser på om lag 8,5 prosent fra 1. mai. Derfor er det kanskje ikke så store tap i vente for alle kreditorene til folk flest. Et stramt boligmarked har dessuten gjort det mulig å heve husleiene mer enn normalt i år. Trenger en familie å leie ut et rom for å få endene til å møtes, går dette også lettere i år enn i fjor. For ikke å snakke om kontrasten til utleiernes katastrofetid med nedstenging av samfunnet i 2020. TiI høsten forventes også statsbudsjett å gi rause skatteletter for 2024. Endelig skal det bli vanlig folks tur! Oljefondet har økt med nesten 3000 milliarder kroner i år. Noe som muliggjør bortimot 90 milliarder kroner i økt oljepengebruk for 2024, hvis en skal følge handlingsregelens 3 prosent uttaksnorm. Noe som umulig kan tas i bruk gitt dagens stramme arbeidsmarked. Derfor blir doseringen av oljepengebruk naturlig mer beskjeden. Men får vi ikke børskrakk, eller en sterk rekyl i kronekursen (som reduserer verdien av våre utenlandske plasseringer i norsk regning), så blir det nok skatteletter både til neste år og i valgåret 2025 for folk flest. I hvert fall hvis verdensøkonomien unngår resesjon med påfølgende kollaps i verdien av oljefondets internasjonale aksjeporteføljer. Men det var det da: Hvordan utvikler verdensøkonomien seg? Og her er det noen nye farer som har dukket opp underveis i dette turbulente året. På verdens børser og i amerikansk økonomi er det alltid fare for krakk og krise. Dette er kjente og kjære risikoer. Tror dessverre ikke det er spesielt produktivt å gå rundt og frykte at et krakk kan komme ut av det blå. Shit just happens. Den nye fare som har kommet overraskende i år er at kinesisk økonomi har fått uventede konjunkturelle utfordringer. Alle har visst at Kina har en raskt aldrende befolkning, et gjeldsberg uten like og et kommuniststyret som når som helst kan gjøre store inngrep i økonomien. Dette er strukturelle utfordringer. Men de fleste analytikere trodde at det var duket for en konjunkturell opptur etter at de fleste restriksjoner relatert til koronapandemien ble opphevet i desember i fjor. Men oppgangen i den økonomiske aktiviteten har vært langt svakere enn ventet, med regelrett deflasjon i industrien. Siste måling av konsumprisen viser en vekst på 0,2 prosent. Kina kan meget vel få generell deflasjon i nær fremtid. Dette er viktig for Norge all den tid mange av våre råvarepriser, inklusive olje og aluminium har hatt god drahjelp fra det økonomiske mirakel i Kina på 2000-tallet. For å dempe faren for deflasjon i økonomien har kinesiske myndigheter også begynt å tillate en klar depresiering av den kinesiske valutakursen mot vestlige valutaer. Slik vil ikke bare innenlands kinesisk deflasjon transporteres til vesten, men også forsterkes. I senere år har kredittmedarbeidere fått en rekke helt uventet risikomomenter å bales med: BREXIT, koronapandemien, Ukraina-krigen, et militært opprør i Russland og nå altså faren for at noe går helt galt i det som verdens siste store kommuniststat. Norsk økonomi har alltid vært følsom for store svingninger i internasjonale konjunkturer. Men denne gang er det ikke bare via handel med varer og tjenester eller migrasjoner som kan spille oss et puss. Overnevnte handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier også at ved et stort fall i oljefondets verdi så kan finanspolitikken måtte strupes. En krise som hvis vi er riktig uheldig også faller i sammen med tid med en rekyl i kronekursen. Mange undres nok over påstanden om at NASDAQ- børsen er viktigere for Norge enn før. Et relativt nytt fenomen er at nordmenn i dag har store deler av sin pensjonsformue i utenlandsfond. Siden 2009 har privat sektor i Norge sine porteføljer i utlandet økt fra 1000 til 3000 milliarder kroner. Neste kollaps på verdens børser vil derfor kunne slå hardere inn i norsk økonomi enn før i tida. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q2 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert
- God kundebehandling | Fair Norge
Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. God kundebehandling 18. oktober 2021 Et av våre suksesskriterier har vært hvordan de som skylder penger opplever dialogen og prosessen med oss. Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. Vår visjon er «we are fair» og det ligger til grunn for alt vi gjør. Å bli behandlet på en Fair måte Hos oss skiller vi mellom oppdragsgivere og kunder. Oppdragsgiveren er den vi har avtale med, og kunden er den som har havnet til inkasso, og kanskje en vanskelig situasjon. Dette er hva våre oppdragsgivere sier om vår behandling av deres kunder: Saksbehandlere har sagt til meg at de får mye skryt av kundene som snakker med dere. Det er jo hyggelig å høre! – Når det gjelder inkasso stilte Vegamot krav om at det skal brukes en modell som er sosialt rettferdig, og her traff Fair godt, Den treffer kundene våre på en god måte, og lemper ikke unødvendige kostnader over på betalerne, forklarer Administrerende direktør Marius Maske – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper leder i NHC Services, Elisabeth Dragseth – Fair er et navn som setter krav til oss som inkassoselskap. Vi skal være et selskap som ikke er urimelige mot de som skylder penger. Vi skal gi kundene de beste muligheter til å betale et inkassokrav. Dette skal vi gjøre uten å forverre situasjonen for de som, av en eller annen grunn, har en inkassosak hos oss. At våre kunder, etter å ha vært i dialog med oss, gir oss en score på 5,47 av 6 mulige tar vi som et tegn på at vi i stor grad har lykkes. Dette er noe vi er veldig stolte av, og jobber bevisst for å opprettholde og forbedre, sier partner og daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen Lavere salærer og avdragsordninger og fleksible betalingsutsettelser Et inkassoselskaps hovedinntekt er salærene. Dette er derfor et beløp som kommer i tillegg til det beløpet kunden opprinnelig skylder, som en ekstra belastning. De aller fleste inkassoselskap belaster maksimalt av hva de har mulighet til – bra for dem, men dyrt for kunden. Dette er noe vi i Fair ønsker å endre, og vi går derfor foran med å kutte i salærer. Vår modell innebærer lavere salærer, samt fleksible betalingsutsettelser og avdragsordninger. Mulighet for selvbetjening Å bli ringt opp av, eller selv ringe en leverandør man har utestående krav hos kan av mange bli sett på som ubehagelig. Noe som derfor kan bidra til en bedre opplevelse for deg som kunde, er muligheten å betjene seg selv. Makan til enkel å ha med å gjøre! Har overført 4.200kr nå, anse det øvrige som en bonus. Hei, takk for en fin tilbakemelding. Dere lever opp til navnet Fair. God sommer. Fair har utviklet en digital og automatisert løsning hvor kunde selv kan sjekke utestående, betale eller på en enkel måte søke om avdragsordninger eller betalingsutsettelser. Det finnes likevel kunder som ikke ønsker å løse saken sin via våre selvbetjeningsløsninger, og de vil vi selvsagt snakke med. Kunden kan velge mellom portal, chat, e-post eller telefon når de ønsker dialog med oss. Vi ansetter kun saksbehandlere med bachelorgrad eller høyere, slik at våre kunder møter god forståelse og kan få god rådgivning i økonomiske spørsmål. Vi unngår i størst mulig grad å bruke faglige uttrykk og paragrafer, fordi det kan være med å skape misforståelser. Vi gjør det så enkelt som mulig, lett og forståelig. Hva betyr dette i praksis for deg som har en inkassosak hos oss? Vi skal gi deg nødvendig informasjon underveis i prosessen Vi skal kommunisere med deg på best mulig måte – digitalt og der du er Vi skal gi deg muligheter til å løse saken til en lavere kostnad enn andre inkassoselskaper Vi behandler alle likt, så lenge du gjør et forsøk på å løse din sak Utrolig god hjelp. Skulle ønske det var like enkelt å ringe til alle kreditorer som det er å ringe til Fair! Vårt mål vil alltid være å forsøke å løse en sak til det beste, både for oppdragsgiver og skyldner. Relatert










