I januar gikk 359 bedrifter konkurs. Det er en oppgang på 3 prosent sammenliknet med januar i fjor. Bitter start på året for serveringsbransjen: 44 prosent flere konkurser 1. februar 2025 I januar gikk 359 bedrifter konkurs. Det er en oppgang på 3 prosent sammenliknet med januar i fjor. Serveringsbransjen utpeker seg med en blytung start på året – hele 46 restauranter og serveringssteder gikk konkurs i årets første måned. Det er 44 prosent flere enn januar i fjor. Dersom dette setter standarden for 2025 ligger man til å få et konkursomfang på over 4000 konkurser. – Året begynner der 2024 sluttet, med et høyt nivå av konkurser og betydelige verdier som går tapt. Vi ser at mange virksomheter ikke klarer å tilpasse seg den økonomiske belastningen høy pris- og kostnadsvekst har medført, og spesielt i bransjer som servering og bygg- og anlegg. Konkursomfanget i januar er et forvarsel om at 2025 også blir vanskelig for de mest utsatte næringene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen ble i november ny daglig leder i Fair Collection og har i den forbindelse overtatt rollen som talsperson for selskapets faste konkursartikler. Konkursene i januar gjør at 1189 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og medfører tapt totalomsetning på 2,6 milliarder. Til sammenligning var tapt omsetning 2,9 milliarder i januar 2024 og 1878 ansatte ble berørt. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Odd Lautin Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million saker årlig. En smak av tøffere tider for serveringsbransjen Konkursnivået i serveringsbransjen i januar er det høyeste siden oktober 2023, hele 14 måneder. – Bransjen opererer med lave marginer og januar er historisk sett en tung måned med lave besøkstall etter høyt forbruk i julen. Et økende antall restauranteiere har nok opplevd tomme lokaler og presset kontantstrøm. Når mange da står uten reserver til å dekke løpende utgifter blir veien til konkurs kort, sier Jensen. Husholdningene har opprettholdt et høyt forbruk og Gjeldsregisterets årsrapport for 2024 viser at nordmenn økte sin forbrukskreditt, eksempelvis kredittkort, med 12 prosent i løpet av de siste tolv månedene. Næringslivet med moderat positivisme for fremtiden NHO forventer økt aktivitetsvekst fremover, i takt med et forventet rentekutt fra sentralbanken i mars. Likevel er optimismen langt unna historiske nivåer. – Prisvekst og mer usikre tider gjør til at både bedrifter og husholdninger utsetter investeringer og reduserer sitt forbruk. Dette har over tid skapt trøbbel for deler av næringslivet, og slått spesielt hardt ut for bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen. Svakere kjøpekraft har endret forbruksmønsteret til mange, og ført til redusert etterspørsel og tøffere konkurranse, sier Jensen. Totalt gikk 46 virksomheter innen detaljhandelen konkurs i januar. Blant disse var interiørkjeden Home & Cottage. Kjeden hadde 14 butikker, med rundt 165 ansatte, og en gjeld på 166 millioner. Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer for fjerde kvartal viser at NHO-bedriftene har en noe mer negativ holdning til nåsituasjonen. Selv om flere fortsatt anser situasjonen som god fremfor dårlig, er stemningen generelt svak sett i et historisk perspektiv. Konkursoppgang i Agder, Telemark og Akershus I januar gikk 83 prosent flere bedrifter konkurs i Agder, mens 80 prosent flere gikk over ende i Telemark. I storfylket Akershus måtte 27 prosent flere bedrifter melde oppbud. Den største konkursnedgangen var i Finnmark på 60 prosent, etterfulgt av Vestfold på 33 prosent. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Blir 2024 et lærerikt år? 22. januar 2024 Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Det er vel også slik at antall konkurser heller ikke bør holde seg for lavt over tid. Men mer om det senere. Kredittveksten har i senere år har vært ganske beskjeden. Et viktig poeng all den tid det er de ferskeste årganger med kreditt som har en lei tendens til å gi tap i bankenes bøker i 2024. Stupende boligbygging med følgeskader for håndverkere, byggevare leverandører og håndverkeres privatøkonomi gir selvfølgelig betydelige kredittap. Mange restauranter og småbutikker stenger, men så lenge varelagrene kan selges ut og nye eiere overta der andre gir slipp, bør kredittapene for bankene her bli begrenset. Det er og blir byggebransjen og eiendomsutvikling som gir oss hodepine i år. Nedgangen er her konsentrert til Østlandet hvor bygningsaktiviteten var størst rett før markedet stoppet. Innlandet er blant fylkene som rammes hardest, da det er mange bedrifter her som holder på med byggerelatert aktivitet i hele hovedstadsregionen. I resten av landet later det imidlertid til at kredittapene holder seg nær det normale. Friske aksjemarkeder, med stadig nye toppnoteringer på Oslo Børs, er et kjærkomment sunnhetstegn. Jan Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen. Foto: Eika Gruppen Vi bankfolk ser noe mer forsinkede betalinger, noe mer forespørsler om avdragsfrihet, mislighold, konkurser og tap. Men enn så lenge har vi ikke noen krisetall å forholde oss til. Nå er det alltid slik i gode tider at bankregnskapene er bedre enn de ser ut som, mens de i lavkonjunkturer har en svakere kredittkvalitet enn det rene regnskapstall avslører. Men tiden jobber for kredittkvaliteten, da det allerede i 2025 ventes klart bedre tider for norsk økonomi. Det er tradisjon i banknæringene for å ta tiden til hjelp hvis man har et engasjement som sliter. En klok strategi. Akkurat hvor gode tidene blir er uvisst. De fleste analyser som jeg kommer over tilsier at både 2024 og 2025 blir preget av en kombinasjon av moderat økonomisk vekst og svakt stigende arbeidsledighet både hjemme og ute. Inflasjonen faller tilbake, noe som tillater at rentene kommer litt ned. En prosess som allerede er i gang. NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate, en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider) nådde en topp på 3,8 prosent så tidlig som i begynnelsen av august 2023. Vi som tror på sterkere kronekurs i år antar at etter hvert som Den europeiske sentralbanken kutter rentene, uten at Norges Bank følger på, så vil krona sakte, men sikkert, styrke seg. Styrke seg forhåpentligvis nok til at også Norges Bank kan sette rentene sine noe ned. Men hvem vet? Makta over kronekursen ligger hos unge EXIT-meglere på verdens valutadesker som sjonglerer valutaer døgnet rundt. Kanskje reagerer de på renteforskjeller, kanskje gjør de det ikke. De som ønsker å skaffe seg noe av de bebudete rentekutt, kan sikre seg en betydelig lettelse i rentekostnader, da det er priset inn (i skrivende stund) at Norges Bank skal kutte rentene med mer enn halvannet prosentpoeng de neste to år i 3-måneders NIBOR. Statistisk sentralbyrå spår at viktige størrelser for norsk økonomi, som investeringer i olje og industri, vil gi solide vekstbidrag til norsk økonomi i 2024. Lønnsoppgjøret ser også endelig ut til å kunne gi ‘vanlige folk’ reallønnsvekst. En joker i 2024 er kommuneøkonomien. Kommunene har fått rom for en viss vekst i sin løpende aktivitet takket være et raust statsbudsjett, men det oppsiktsvekkende er deres lånevekst. Motsvarende 50 milliarder kroner det siste året. Fasiten for i år kan fort bli at arbeidsmarkedet holder seg stramt, selv om det er konjunkturnedgang i deler av det private næringsliv fordi de offentlige budsjetter eser ut. Norsk økonomi er således i endring hvor den offentlige sektor fortsetter å vokse raskt. Det er en tankevekkende endring i vår næringsstruktur når industriproduksjonen i dag er lavere enn den var våren 2008, mens sysselsettingen i offentlig sektor har eksplodert. Svingninger i industriens aktivitet betyr derfor langt mindre enn før, både for sysselsettingen og for bankenes regnskaper. På hele 2020-tallet vil vi trolig fortsette å se en offentlig sektor som vokser sterkt samtidig som det blir økte pensjoner og noe skatte- og avgiftslettelser. Rentene kan neppe gjøre noe annet enn å falle. Utsiktene må derfor sies å være lyse for norske kreditter i resten av dette tiåret. Men altså, noe økte tap vil det bli i år. Kanskje er det bare sunt med økte tap nå? De store krisene kommer som regel etter en periode med fravær av de små. De som gjerne tuter om oppsigelse av arbeidere, tap av oppsparte midler og vaklende banker, har misforstått. Det kan være bra for en ung gründer å oppleve konkurs hvis fiaskoen skyldes hans uvørenhet. Det gjør han klokere, når han neste gang satser på en ny bedrift. Likeledes er det ofte slik at aksjeinvestorer lærer mer av sine tap enn av sine gevinster. Senere i livet da fyren (eller dama) trolig har langt større summer på spill, vil han nyte godt av å ha vært ute en vinternatt før. En bankmann som aldri har opplevd tap i sitt liv, vil kunne sette hele banken på spill hvis han blir banksjef helt uten erfaring med konkurs og mislighold som skyldes hans egen uvørenhet. Nei, noen konkurser og mindre finanskriser må til for at samfunnet skal utvikle seg med gradvis stigende levestandard som resultat. Prosesser som kalles ‘kreativ destruksjon’, hvor ulønnsomme satsinger gruses for så å bli tatt videre av andre. Og noe tap i bankene adler en god kredittmedarbeider. Man må ikke være redd for å tape penger og anseelse hvis man skal drive med investeringer. Det er ikke nødvendigvis så ille å gå konkurs, så lenge man lærer noe av turen til skifteretten. Det viktigste for alle som driver med pantelån er at markedene holder seg likvide. Med andre ord må det være greit å omsette båter, boliger, boliger hytter og næringseiendom. Det verste som kan skje er at bankene må tiltre pantet og sette ukyndige bankfolk til å passe på verdiene. Banker av i dag er har ikke systemer for slikt. Selg heller pantet fortest mulig. Og så lenge markedene klarerer så kommer bankene til å klare seg fint. Det er altså mange som tror at antall konkurser nå tar helt av. Mulig det, men heri ligger det mye lærdommer å ta med seg på veien. Det blir heller aldri ille hvis man håndterer misligholdene klokt, og tar i bruk det som forhåpentligvis forblir likvide markeder resten av året. Trolig blir det et lærerikt år vi har i vente. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. –Med de volumene vi opererer med målt opp mot marginene våre er det ekstremt viktig å velge riktig innfordringspartner. Vi traff veldig godt da vi landet på Fair , sier CFO i AutoSync, Hans-Christian Opsund. AutoSync er Norges største AutoPASS-utsteder, med mer enn 1,4 millioner norske bilister som kunder. Dette gir dem en markedsandel på hele 60 prosent av det norske AutoPass-markedet, og det er store volumer de til sammen 36 ansatte håndterer i løpet av et år. Selskapet håndterer 1,9 millioner AutoPASS-brikker, sender ut over 7,5 millioner fakturaer og fakturerer for mer enn 7,2 milliarder kroner årlig. – Om du legger til at den myndighetsregulerte marginen vår er på beskjedne 1,75 prosent samtidig som vi er ansvarlig for hundre prosent av det vi eventuelt måtte tape på fordringene våre skjønner du raskt at gode innkrevingsrutiner er viktig for oss , sier Opsund. Smidig innfordringsprosess – For AutoSync er det viktig med en smidig innfordringsprosess gjennom hele løpet fra faktura til inkasso, og derfor gjennomførte vi en anbudsprosess i 2023 der målet vårt blant annet var å skape en helhetlig kundereise med et digitalt fokus, og med bedre løsninger enn dem vi hadde tidligere. Her leverte Fair Collection det klart mest interessante tilbudet, og når de i tillegg kunne vise til god kompetanse og gode referanser innenfor bransjen var det et enkelt valg å lande på dem. AutoSync gikk i produksjon med fakturadistribusjon 2. oktober 2023, og den første overføringen til inkasso skjedde fire uker senere. Siden den dagen har det daglig gått ut om lag 20.000 fakturaer og 2.000 såkalte soft-purringer (purringer på SMS og e-post) fra Fair på vegne av AutoSync. – Disse tallene anskueliggjør volumene våre på en god måte, og også behovet vårt for gode automatiserte prosesser. Selv små promilleavvik fra det optimale kan komme til å skape et høyt antall uønskede henvendelser som vi trenger å respondere på gjennom chatboten vår, epost eller telefon, og det har vi strengt tatt ikke rigget oss for , sier Opsund. Hans-Christian Opsund er CFO i AutoSync, tidligere Fremtind Service (foto: AutoSync) Lavere tapsprosent Daglig overføres om lag 20.000 fakturagrunnlag fra AutoSync til Fair, som så prosesserer og distribuerer fakturaene. Tre dager over forfall sender Fair ut en soft purring til de som ikke har betalt, på vegne av AutoSync. Dersom betaling fortsatt ikke er registrert innen elleve dager sendes det ut et inkassovarsel, samtidig som Fair overtar videre saksoppfølging. Fair sender videre ut inkassovarsel som første distribusjon til kunden, deretter en soft purring. I de tilfellene hvor saken deretter går til inkasso fryses avtalen, som for AutoSync sin del betyr at man ikke lenger påtar seg kredittrisiko for den aktuelle avtalen. – Dette betyr i klartekst at vi løper en betydelig kredittrisiko i det daglige, da vi jo fakturerer kundene våre etterskuddsvis og som en hovedregel maks én gang i måneden. Tidligere har denne risikoen resultert i et tap på mellom 0,4 og 0,5 prosent av transaksjonsvolumet vårt, som med våre marginer tilsvarer omtrent 25 prosent av omsetningen vår. Etter overgangen til Fair ligger vi foreløpig godt an til en lavere tapsprosent , sier Opsund. Han forteller at det i dialogen mellom AutoSync og Fair skjer en kontinuerlig evaluering av budskapene som kommuniseres ut til kunden og knepp man kan gjøre i prosessen. En enklere bilhverdag – Vi er på mange måter en under-panseret aktør som de fleste av kundene våre ikke tenker så mye på, så for oss er det derfor ekstremt viktig at purrings- og inkassokommunikasjonen vår oppleves som positiv og løsningsorientert. Vi har ikke så mange andre kommunikasjonsflater , sier Opsund. – Samtidig må jeg legge til at vi på sikt har en målsetning om å endre dette, og bli en synligere og mer diversifisert aktør. Med vår sentrale plassering i veifinansierings-økosystemet kombinert med vår sterke posisjon i markedet og det gode innfordringsløpet vi nå har utviklet sammen med Fair ønsker vi å gi våre avtalekunder en enklere bilhverdag gjennom bedre tjenestetilbud og helhetlig kundereise. I denne strategien spiller Fair en viktig rolle med digitalt fokus og god kommunikasjon. Fra eFaktura 1.0 til 2.0 Fair er med andre ord en del av de langsiktige planene hos AutoSync, så vel som dagen i dag. Når det gjelder det siste trekker Opsund fram avviklingen av eFaktura versjon 1.0 i februar 2024 som et godt eksempel på hvilke konkrete resultater AutoSync har oppnådd etter overgangen til Fair. – Vi har sett to veldig klare gevinster etter at vi byttet leverandør høsten 2023. Det ene er kvalitetssikringen av valideringsreglene våre, som kort fortalt går ut på å treffe riktig betalingsmottaker med fakturaene vi distribuerer. Det har vi merket effektene av . – Den andre er gjelder overgangen fra eFaktura 1.0 til 2.0, hvor vi i august 2023, før overgangen til Fair, hadde en fordeling på 45 prosent 1.0 og 55 prosent 2.0-kunder i systemene våre. eFaktura utgjør cirka 50 prosent av distribusjonen vår, og med såpass mange brukere av en eFaktura-løsning som var under avvikling var vi både usikker og urolig for hvordan overgangen skulle gå. Fasiten i dag viser at vi har fått loset de aller fleste trygt over , sier Opsund. Han forteller at eFaktura 1.0 etter implementeringen med Fair utgjorde 1,26 prosent av fakturadistribusjonen til AutoSync i alle kanaler. eFaktura 1.0 ble skrudd av 28. februar 2024, så ingen kunder bruker denne løsningen nå. AutoSync kjørte en kommunikasjonskampanje rettet mot den siste resten av 1.0-brukerne i februar, før løsningen ble avviklet. – Alt i alt vil jeg si at vi er veldig godt fornøyde med valget vi tok i 2023, da vi valgte bort markedslederne til fordel for en fremoverlent utfordrer i markedet, og gikk for Fair som vår innfordringspartner. De har vist seg som en god samarbeidspartner for oss, og de er både imøtekommende og samarbeidsvillige. Vi gleder oss til mange gode år sammen , sier han. eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits' regelverk for tjenesten. Bits er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits' regelverk for tjenesten. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Rett før sommerferien ble Fair Distribution tildelt avtale med Vegfinans. Kontrakten har en verdi på i overkant av 46 millioner kroner, og styrker Fair sin posisjon som en av de ledende aktørene i bransjen. Vegfinans signerer avtale med Fair Distribution 11. august 2020 Rett før sommerferien ble Fair Distribution tildelt avtale med Vegfinans. Kontrakten har en verdi på i overkant av 46 millioner kroner, og styrker Fair sin posisjon som en av de ledende aktørene i bransjen. I anbudet ble pris vektet 40 prosent, og kvalitet 60 prosent. Fair Distribution fikk karakteren 10 av 10 på både pris og kvalitet, og vant dermed anbudet. Vegfinans er et regionalt bompengekonsern på Østlandet, og har over 20 heleide datterselskaper i eierfylkene. Vegfinans yter administrative tjenester til ytterligere fire selskaper i og utenfor konsernet. Dette er Vegfinans sin vurdering av tilbudet: Fair Distribution AS beskriver en moderne distribusjonsplattform med høy fleksibilitet og stabilitet, som er vurdert til å møte alle Vegfinans’ krav på en svært god måte. I sitt tilbud har de beskrevet en løsning med svært gode rapporteringsmuligheter i tillegg til all ønsket funksjonalitet for distribusjon samt en innovativ organisasjon tilrettelagt for å enkelt legge til nye kanaler og funksjonalitet. Løsningen fremstår som en standardløsning som direkte kan tas i bruk av Vegfinans, uten egne utviklingsprosjekter for å kunne ta i bruk ønsket funksjonalitet. Fair har levert en svært god tidsplan. En kort og realistisk tidsplan kombinert med et erfarent team hos leverandøren, gjør at Vegfinans innen kort tid etter kontraktsignering vil være i produksjon med ny leverandør. Fair Distribution tilbyr en akseptabel SLA.Fair har beskrevet en solid organisasjon hvor tilbudt nøkkelpersonell har lang erfaring med implementering av fakturadistribusjonsløsninger for tilsvarende kunder, noe som gir Vegfinans AS trygghet for leveransen og at Fair innehar kompetanse til å ivareta den daglige driften av utsendelser. Fair Distribution tilbyr den laveste prisen av alle leverandørene. Pris er beregnet ut ifra bilag 6 med forhåndsutfylte volumer og leverandørens oppgitte enhetspriser. Fair Distribution AS har ikke lagt til andre kostnader som vil påløpe for å kunne benytte tilbudt funksjonalitet i henhold til bilag 2. Tilbudt pris i kontraktsperioden (4+1) er dermed beregnet til kr 46 110 000. Fair er miljøsertifisert og oppfyller dermed Vegfinans’ krav til en leverandør som tar et bevisst miljøansvar. Vi ser frem til et langt og godt samarbeid! Relatert

Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. Økte strømpriser kan føre til en presset likviditet hos kraftleverandørene 1. mars 2022 Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. – Dette kommer til å gi utslag i at flere misligholder regningene sine, som igjen legger press på kraftbransjen som i dag opererer med svært lave marginer , sier Christian Aandalen, partner i inkassoselskapet Fair og samarbeidspartner av Energi Salg Norge. – Vi som jobber med innfordring, og våre kunder, har i lang tid vært vant til at de aller fleste kraftkunder gjør opp for seg. Dette skyldes selvfølgelig at strøm er viktig for enhver husstand. Det har historisk vært lite mislighold knyttet til strømkrav, og når en kunde først går til inkasso løser langt over 90 prosent seg ila de første tre månedene. Christian Aandalen i Fair Group Fair har tall som så langt i år viser en moderat økning i inkassosaker på strøm, og totalt er det nå 10 prosent flere inkassosaker på strøm i januar 2022 mot januar 2021. Det er et større problem at kravene er over dobbelt så store som på samme tid i fjor, og dette kan gjøre at likviditeten kommer under press. Det er dermed viktig at bransjen følger med på utviklingen i mislighold i tiden fremover, og gjør tiltak for å sikre kontantstrømmen fra sine kunder. Fire tiltak som vil avhjelpe på situasjonen Kredittsjekk av alle nye kunder Tilrettelegge for enkel betaling gjennom eFaktura, Vipps og kort Ha gode, strømlinjeformede prosesser for å minne kundene på at de har ubetalte regninger gjennom sms varslinger, purringer og i siste instans inkasso Gå i dialog med kundene deres dersom de ikke betaler. De aller fleste har et ønske om å gjøre opp, og vil strekke seg langt for å få det til Fremover er det forventet å se en oppblomstring i misligholdet i Norge. Dette skyldes høye strømpriser, økte renter og økt inflasjon. Dette vil ikke først og fremst treffe kraftbransjen, da dette er kunder gjør opp kravene på strøm tidlig. Dette vil først og fremst gi utslag i mislighold av enkle fakturakrav (eks. netthandel, bompenger og parkering), men om det blir enda tøffere tider vil det også smitte over på strøm. Relatert

Fair Group sine totale inntekter doblet seg fra 2020 til 2021, og vi leverte en omsetning i vårt andre hele driftsår på rett i overkant av 56 millioner, godt drevet av sterk vekst i nye kunder. Fremover skal vi doble omsetningen årlig og vi opplever sterk etterspørsel i markedet etter våre løsninger. Sterk omsetningsvekst i Fair Group 15. mars 2022 Fair Group sine totale inntekter doblet seg fra 2020 til 2021, og vi leverte en omsetning i vårt andre hele driftsår på rett i overkant av 56 millioner, godt drevet av sterk vekst i nye kunder. Fremover skal vi doble omsetningen årlig og vi opplever sterk etterspørsel i markedet etter våre løsninger. I 2021 signerte vi kontrakter for mer enn hundre millioner, og har en ambisjon om å øke ordrevolumet i tiden fremover. Vi har allerede i 2022 signert nye kunder med vesentlige volumer, og vil kommunisere mer rundt dette senere. Alle våre forretningsområder leverte positive resultater i 2021, og vi er godt rigget for videre vekst gjennom 2022. Selv om våre hovedprodukter «fakturadistribusjon» og «innfordring» i fjor leverte jevngodt, forventer vi i det nye året en kraftigere vekst innenfor innfordring, godt drevet av etterspørselen etter mer rettferdige løsninger for våre oppdragsgiveres kunder. Gjennom nye kjernesystemer, innovasjoner og ny teknologi er vi disruptive i et marked som har stått stille altfor lenge. Fair skal være den ledende leverandøren, og bidra til mer digitalisering og skånsom innkreving av ubetalte fakturaer uten at det går på bekostning av kundeforholdet. I sum sørger dette for at vi kan levere en virkelig unik plattform til våre kunder som skaper varige verdier. I tillegg tilbyr vi en bærekraftig kundereise som hindrer kundefrafall og gir kortere kredittid. Fair har gjennom 2021 befestet sin posisjon som en bransjeekspert, og var i fjor det nest mest omtalte inkassoselskapet i de store mediene. Vår rettferdige tilnærming til inkasso legges også merke til av bransjen, og vi ser nå at flere av de tradisjonelle aktørene begynner å forstå verdien av å tenke kundesentrisk, hvor de som skylder penger da oppfattes som kunder. Et inkassoselskap får sine inntekter fra de svakeste i samfunnet, og det skulle bare mangle at man behandler disse kundene med den respekten de fortjener. Fair har som mål for 2022 å befeste posisjonen som bransjens ledestjerne innen bærekraft (ESG). Dette får vi til ved å fortsette det gode arbeidet vi har med å styrke fokuset på det grønne skiftet, CO2 avtrykket, og samfunnsansvaret vi har som en av Norges største aktører innen inndrivelse av forfalt kreditt. Vi ser lyst på 2022, og gleder oss til å kommunisere nye avtaler, bruk av ny teknologi og annet spennende vi har på trappene! Relatert

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. – Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Forventet nedgang i Black Friday-handelen 22. november 2022 Black Friday er en årlig handledag som finner sted den fjerde fredagen i november med opprinnelse fra 1960-tallets USA. Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen hvor utsalgssteder tilbyr utvalgte salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. I Norge ble Black Friday introdusert den 26. november 2010 av Norwegian Outlet (i dag kalt Oslo Fashion Outlet) i Vestby, tett fulgt av Komplett.no som første nettbutikk. I høst har vi opplevd økning i kostnader for tjenester og produkter som strøm, drivstoff og enkelte basis matvarer. På toppen av dette kommer økt inflasjon og heving av renten. Dette gjør direkte utslag for lommeboken. Husholdninger i Norge har gjennomgående fått dårligere råd. Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Dermed kan det se ut som handelsstanden får en tøff start på årets julehandel, noe som kan holde seg ut november og frem mot jul dersom prognosene på renter og kostnadsnivå ellers slår til. Virke anslår for 2022, i samarbeid med Kvarud Analyse, at det vil bli handlet for rundt 3,2 milliarder kroner på Black Friday , ned i overkant av 11 % fra normalårene 2018 og 2019 (snittomsetningen per handledag under Black Week antas å ligge 22 prosent over snittomsetningen per dag ellers i november). Konkursveksten i norsk næringsliv var i tredje kvartal i år på over 21 prosent, og vi ser at den sterke konkursveksten fortsetter utover høsten. I oktober måned gikk 296 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 244 i oktober i fjor. Mange butikker og nettbutikker er helt avhengig av en god julehandel for å legge grunnlag for bærekraftig drift gjennom vinter og vår. Næringen har historisk brukt de siste to måneder av året på å gå i pluss (derav Black Friday – tidspunktet hvor årets regnskapstall gikk fra rødt til svart), og med lavere omsetning (og kanskje viktigere, lavere inntjening med nedsatte priser grunnet kamp om omsetning og kunder) gjennom julehandelen kan vi få en vår hvor flere aktører kan oppleve utfordringer / med økte konkurser. Relatert

Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. God kundebehandling 18. oktober 2021 Et av våre suksesskriterier har vært hvordan de som skylder penger opplever dialogen og prosessen med oss. Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. Vår visjon er «we are fair» og det ligger til grunn for alt vi gjør. Å bli behandlet på en Fair måte Hos oss skiller vi mellom oppdragsgivere og kunder. Oppdragsgiveren er den vi har avtale med, og kunden er den som har havnet til inkasso, og kanskje en vanskelig situasjon. Dette er hva våre oppdragsgivere sier om vår behandling av deres kunder: Saksbehandlere har sagt til meg at de får mye skryt av kundene som snakker med dere. Det er jo hyggelig å høre! – Når det gjelder inkasso stilte Vegamot krav om at det skal brukes en modell som er sosialt rettferdig, og her traff Fair godt, Den treffer kundene våre på en god måte, og lemper ikke unødvendige kostnader over på betalerne, forklarer Administrerende direktør Marius Maske – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper leder i NHC Services, Elisabeth Dragseth – Fair er et navn som setter krav til oss som inkassoselskap. Vi skal være et selskap som ikke er urimelige mot de som skylder penger. Vi skal gi kundene de beste muligheter til å betale et inkassokrav. Dette skal vi gjøre uten å forverre situasjonen for de som, av en eller annen grunn, har en inkassosak hos oss. At våre kunder, etter å ha vært i dialog med oss, gir oss en score på 5,47 av 6 mulige tar vi som et tegn på at vi i stor grad har lykkes. Dette er noe vi er veldig stolte av, og jobber bevisst for å opprettholde og forbedre, sier partner og daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen Lavere salærer og avdragsordninger og fleksible betalingsutsettelser Et inkassoselskaps hovedinntekt er salærene. Dette er derfor et beløp som kommer i tillegg til det beløpet kunden opprinnelig skylder, som en ekstra belastning. De aller fleste inkassoselskap belaster maksimalt av hva de har mulighet til – bra for dem, men dyrt for kunden. Dette er noe vi i Fair ønsker å endre, og vi går derfor foran med å kutte i salærer. Vår modell innebærer lavere salærer, samt fleksible betalingsutsettelser og avdragsordninger. Mulighet for selvbetjening Å bli ringt opp av, eller selv ringe en leverandør man har utestående krav hos kan av mange bli sett på som ubehagelig. Noe som derfor kan bidra til en bedre opplevelse for deg som kunde, er muligheten å betjene seg selv. Makan til enkel å ha med å gjøre! Har overført 4.200kr nå, anse det øvrige som en bonus. Hei, takk for en fin tilbakemelding. Dere lever opp til navnet Fair. God sommer. Fair har utviklet en digital og automatisert løsning hvor kunde selv kan sjekke utestående, betale eller på en enkel måte søke om avdragsordninger eller betalingsutsettelser. Det finnes likevel kunder som ikke ønsker å løse saken sin via våre selvbetjeningsløsninger, og de vil vi selvsagt snakke med. Kunden kan velge mellom portal, chat, e-post eller telefon når de ønsker dialog med oss. Vi ansetter kun saksbehandlere med bachelorgrad eller høyere, slik at våre kunder møter god forståelse og kan få god rådgivning i økonomiske spørsmål. Vi unngår i størst mulig grad å bruke faglige uttrykk og paragrafer, fordi det kan være med å skape misforståelser. Vi gjør det så enkelt som mulig, lett og forståelig. Hva betyr dette i praksis for deg som har en inkassosak hos oss? Vi skal gi deg nødvendig informasjon underveis i prosessen Vi skal kommunisere med deg på best mulig måte – digitalt og der du er Vi skal gi deg muligheter til å løse saken til en lavere kostnad enn andre inkassoselskaper Vi behandler alle likt, så lenge du gjør et forsøk på å løse din sak Utrolig god hjelp. Skulle ønske det var like enkelt å ringe til alle kreditorer som det er å ringe til Fair! Vårt mål vil alltid være å forsøke å løse en sak til det beste, både for oppdragsgiver og skyldner. Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. Siri Jensen ansatt som COO i Fair Collection 28. desember 2023 Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. – Dette er en spennende mulighet. Fair er et selskap i rask vekst, og dette er en unik mulighet til å få være med å påvirke og forme fremtiden for vår bransje. Jeg ser frem til å være med å skape de beste opplevelsene for våre kunder og jobbe for bedre løsninger for alle våre oppdragsgivere. Dette er vesentlig for å kunne vokse ytterligere og styrke vår posisjon i markedet , sier Jensen. Foto: Moment Studio Administrerende direktør i Fair Collection, Christian Aandalen ser frem til å få Jensen med på laget. – Med Siri om bord forsterker vi vårt lederteam betraktelig. Dette gjenspeiler våre ambisjoner knyttet til å levere de mest kundesentriske løsningene i markedet, og støtter opp om innovasjon og ekspansjon. Hennes erfaring og dyptgående innsikt vil være avgjørende for å navigere oss gjennom en periode med betydelig vekst, og sikre at vi fortsetter å levere de beste opplevelsene for våre kunder , forteller Aandalen. Siri Jensen tar over stillingen etter Marius Wærsten som, sammen med Marius Gylseth, fremover skal lede arbeidet med å ta Fair inn i nye markeder - først ut er Sverige, før Finland og Danmark følger tett. Siri Jensen tiltrer stillingen i januar 2024. Kenneth Danielsen Relatert

I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Fair Groups Dyrtidsindikator peker derimot fortsatt mot et «OK»-nivå, støttet av lav arbeidsledighet og få tegn til alvorlige gjeldsbetalingsproblemer blant norske husholdninger. – Vi ser en delt privatøkonomi. Reallønnsvekst og lav ledighet har hjulpet mange, men allikevel er det mange som sliter. Dette gjelder spesielt husholdninger uten noe økonomisk sikkerhetsmargin. For dem kan selv små prisøkninger føre til mislighold, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Utviklingen viser at presset er skjevt fordelt blant aldersgrupper. Eldre, over 70 år har økt sin andel med 9 prosent siden i fjor, og unge voksne i alderen 18-29 med 7,5 prosent. Samtidig har andelen blant 60-69-åringer gått ned med 7 prosent. – Selv om aldersspennet mellom 30 og 60 står for den desidert største andelen av misligholdet, peker utviklingen på at sårbare grupper kjenner på presset, fortsetter Jensen. Regionale forskjeller forsterker bildet. Oslo og Akershus står for over 40 prosent av sakene i perioden. Sammenlignet med samme periode i 2023 er dette en skremmende utvikling, da andelen var vesentlig lavere i begge fylker. I fjor var det derimot en tilsvarende prosentandel som i år. Finnmark, Agder og Vestland har sett en kraftig økning, og Finnmark alene har hatt en vekst på hele 203 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Kredittkortbruken øker i takt med presset Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld i slutten av mai var på 174,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået siden før pandemien. Økningen er særlig knyttet til kredittkortbruk, mens den rentebærende delen av gjelden har vært stabil. – Veksten i forbruksgjeld tyder på at flere benytter seg av kreditt i en presset hverdag. Det gir for mange en kortsiktig løsning på en betalingsutfordring, og kan skape et langsiktig problem. Risikoen for varig gjeldsbelastning øker, sier Jensen. Nesten halvparten har utsatt en regning En Norstat- undersøkelse utført for Refinansiering.no viser at 48 prosent av nordmenn har unnlatt å betale minst en regning det siste året. En av fem har mindre enn 10 000 kroner i oppsparte midler, og blant de med tre eller flere barn er det kun en av fem som har klart å betale alle regninger i tide. – Undersøkelsen korrelerer med våre tall. Mange husholdninger er på etterskudd og har lite å gå på. Det er en tydelig sammenheng mellom lave reserver og risiko for mislighold som skaper et vedvarende press, sier Jensen. Dyrtidsindikator fortsatt på “OK”, men lavere renter vil ikke komme alle til fordel Fair Groups Dyrtidsindikator peker mot et “OK”-nivå. Strømprisene har økt jevnt gjennom våren, og styringsrenten har blitt holdt på 4,5 prosent frem til den nylig ble satt ned. Matprisene steg kun marginalt i andre kvartal, og det har nok bidratt til å dempe presset. Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne basert på kvartalgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. I andre kvartal holder indikatoren seg på et "OK" nivå, men går opp noe fra første kvartal. – I første omgang vil nok rentekutt hjelpe de med boliglån og ikke de uten bolig som i utgangspunktet er den hardest pressede gruppen. Dette er bekymringsfullt da det illustrerer at lavinntektsgrupper er mer utsatt for prispress enn for renteeffekter, sier Jensen. Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet peker på høy gjeld som en viktig sårbarhet i Norge, som gjør de uten særlig økonomisk buffer mest utsatt. Dette forklarer utviklingen i andre kvartal, der økningen i inkassosaker, kredittbruk og lav bufferkapasitet danner et bilde av en økonomi der forskjellene vokser. – Det er en fragmentert økonomi uten én typisk forbruker. Mange klarer seg godt, men en stor andel er sårbare for små endringer. En stor andel har høy gjeld og lite å gå på, og blir derfor ekstra sårbare ved inntektsbortfall og økte utgifter. Rentekutt vil hjelpe noen, men ikke alle, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert