282 bedrifter gikk konkurs i Norge i august, en marginal nedgang på to prosent sammenlignet med august i fjor. Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 282 bedrifter gikk konkurs i Norge i august, en marginal nedgang på to prosent sammenlignet med august i fjor. Fair Group forventer samtidig at presset på bedriftene kan gi norsk næringsliv enda flere utfordringer utover høsten. Selskapet frykter rekordhøyt antall konkurser innen året er omme. – Vi er bekymret for at 2024 vil gi langt flere konkurser enn på mange år. Flere indikatorer peker mot en krevende situasjon for bedriftene, med vedvarende høye rentekostnader og økte driftsutgifter – som vi ser slår ut i inkassotallene. Det tærer på bedriftenes marginer, og vi venter en rufsete høst for næringslivet, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og fakturahåndteringsselskapet Fair Group utarbeider hver måned en analyse av konkursutviklingen i norsk næringsliv. Over 1 000 arbeidstakere ble omfattet av konkursene i august, og 1,8 milliarder kroner i verdiskapning forduftet. Konkurstakten bekymrer – nærmer seg rekordnivåer Så langt i år har 2 607 bedrifter gått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Antallet har heller ikke vært høyere de siste fem årene. – Hvis konkursveksten så langt i år fortsetter er vi på god vei mot nærmere 4 000 konkurser i 2024 - det er et rekordhøyt nivå sammenlignet med de siste fem årene. Vi ser dessverre stadig oftere at større bedrifter med lang historie havner i konkursstatistikken , sier Aandalen. Tall fra SSB viser at 3745 bedrifter gikk konkurs i løpet av hele 2023. Fair Groups analyser indikerer at det høye konkursomfanget hittil i år i snitt har medført at 20 bedrifter har gått konkurs hver eneste virkedag i 2024. Konkursbølgen fortsetter å skylle over bygg- og anleggsbransjen Bygg- og anleggsbransjen var den hardest rammede bransjen i august, med 67 konkurser. Over 403 arbeidstakere var omfattet av konkursene i bransjen denne måneden. Bygg- og anleggsbransjen har opplevd krevende år og betydelig svake ordrebøker, utsettelse av prosjekter, i kombinasjon med kostnadseksplosjon på materialer. – Konkursstatistikken reflekterer de vanskelige tidene for bygg- og anleggssektoren. Bransjen har lenge sett prosjekter bli utsatt, noe som har ført til en forverring av bedriftenes økonomiske posisjon. Inntil investeringsviljen tar seg opp vil situasjonen forbli utfordrende , sier Aandalen. Den største konkursen i august var hytteleverandøren Jøra Bygg i Innlandet. Over 40 ansatte ble omfattet, og det anslås at mer enn 176 millioner kroner i verdiskaping gikk tapt. Boligprodusentenes Forening meldte i slutten av august at igangsettingen av nye boliger i første halvår av 2024 er det laveste de noen gang hadde målt. Totalt var nivået på igangsettelser de siste tolv månedene 25 prosent lavere sammenliknet med forrige tolvmånedersperiode. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Julehandel på kreditt? 6. desember 2022 Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Undersøkelser Kvarud Analyse har gjort for Virke anslår at forbruket på julehandelen vil reduseres med 3,2 prosent i år sammenlignet med fjoråret. De begrunner dette med høy inflasjon og generelt usikre tider i samfunnet. Ikke bruk mer penger enn du har De fleste av oss ønsker å gi våre nærmeste fine julegaver og skape den klassiske julekosen, men dessverre er det ikke alle som får det til. I en fersk undersøkelse fra Ipsos kommer det frem at mange gruer seg til jul som følger av at pengene ikke strekker til . Da er det også grunn til å tro at mange tyr til kredittkortet. Det kan virke fornuftig å benytte kredittkort når du handler på nett, fordi det gir deg mer sikkerhet mot svindel, men det gjør det også lett å bruke mye mer penger enn man har. Husk at kredittkort bare er lånte penger som må betales tilbake. Darja Incedersun, forbrukerøkonom i Nordea, kom med en klar anbefaling i et intervju med TV2 : For all del ikke bruk kredittkort. Har man egentlig ikke råd til det som kjøpes, og bruker kreditt, kan gavene fort bli mye dyrere dersom man ikke betaler ned på gjelden før rentene begynner å løpe . Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nordmenn per 5. desember brukt hele 69 milliarder på kredittkort i år og vi forventer at dette beløpet vil vokse videre frem mot jul og nyttår. Gjeldsregisteret kan også fortelle at norske inkassoforetak hadde til sammen 668 000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av første halvår 2022. Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre egne analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. For å unngå en økonomisk smell i januar, har også Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, et godt tips : – Få oversikt over alle utgiftene dine fremover og sett opp et budsjett for julen, slik at du ikke bruker mer penger enn du har. Relatert

Fair Solution (tidligere Maik) og Avance Metering inngår et strategisk partnerskap som skal styrke hele verdikjeden innen MAFI (måling, avregning, fakturering og innfordring), fra innsamling av målerdata til avregning og fakturering. Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Fair Solution (tidligere Maik) og Avance Metering kan i dag kunngjøre et strategisk partnerskap som skal styrke hele verdikjeden innen MAFI (måling, avregning, fakturering og innfordring), fra innsamling av målerdata til avregning og fakturering. Samarbeidet kombinerer Fair Solutions ekspertise innen energidata og kundeinformasjon med Avance Meterings avanserte programvareløsninger for innsamling, håndtering og validering av målerdata. Energibransjen står ovenfor et økende behov for integrerte, fleksible og fremtidsrettede løsninger. Ved å koble Fair Solutions plattformer og kompetanse for avregningsdata med Avance Meterings systemer for målerdata, skapes en robust og skalerbar løsning som sikrer effektiv drift og høy datakvalitet. – Dette samarbeidet gir våre kunder tilgang til neste generasjons målerteknologi, samtidig som eksisterende systemer kan videreføres. Vi kan nå levere en helhetlig leveranse fra innsamling av målerdata, validering og avregning med en modulær tilnærming og på tvers av målerfabrikater, sier Eirik Erstad, daglig leder i Fair Solution, som ser frem til å tilby en løsning som gir merverdi for blant annet nettselskapene og fjernvarmekunder. Avance Metering, som en ledende leverandør av programvare for energibransjen, fremhever viktigheten av langsiktige partnerskap. – Fair har en sterk posisjon i det norske markedet, og sammen kan vi tilby en helhetlig løsning som møter både tekniske og regulatoriske krav, Fredrik Holmberg, CEO i Avance Metering, og fortsetter: – Vår felles ambisjon er å gjøre det enklere for energiselskaper å fokusere på sin kjernevirksomhet, sier han. Med dette partnerskapet tar Fair og Avance Metering et viktig skritt mot å modernisere og effektivisere energibransjen, og samtidig bidra til en mer bærekraftig og datadrevet fremtid. Avance Metering er et svenskbasert selskap med sterkt fokus på å tilby smarte målerløsninger for blant annet elektrisitet, vann og fjernvarme. Selskapet har over 25 års erfaring fra det Nordiske kraftmarkedet og leverer høy grad av effektive og innsiktsfulle løsninger og supporterer det Europeiske markedet i sin grønne og digitale omstilling. Kenneth Danielsen Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Les saken Relatert

Både som privat- og bedriftskunde har man i dag mange valgmuligheter når det gjelder i hvilken kanal man ønsker å motta sine faktura. Men i hvilken grad måler hver enkelt bedrift effektiviteten av hver enkelt kanal? Bruk av BI for å effektivisere dine kunders betalingsmønstre 19. august 2019 Både som privat- og bedriftskunde har man i dag mange valgmuligheter når det gjelder i hvilken kanal man ønsker å motta sine faktura. I de fleste tilfeller ser man nå at kundene i størst mulig grad ønsker seg faktura på digitale kanaler som e-post, efaktura 1.0, efaktura 2.0, Vipps, Avtalegiro, Digipost og EHF. I noen tilfeller ønsker også kunden å motta sine fakturaer på papir – men graden av dette er synkende. Men i hvilken grad måler hver enkelt bedrift effektiviteten av hver enkelt kanal? Det er viktig for hver enkelt bedrift å stille seg følgende spørsmål: Hvilken kanal tilbyr enklest og raskest betaling innenfor enkelte markedssegment?Hvordan få økt likviditet gjennom riktig bruk av distribusjonskanal?Hvordan bruke digitale kanaler for å yte bedre kundeservice, eller oppnå ytterligere verdi for bedriften og kunden igjennom mersalg; og tilby andre tjenester som finansiering, utsettelse eller enkle kundetjenester? Kort fortalt:Informasjon om hvilken kommunikasjonstype som treffer kunde i korrekt distribusjonskanal og sikrer rask betaling før eller på forfall, gir svært positiv effekt for våre kunder. Som leverandør av hele order-to-cash prosessen har Fair Group AS dratt alle relevante data fra distribusjon- og innfordringsprosessen inn i vårt datavarehus i skyen, og kan tilby visualiserte analyser av hvilken kanal som er mest effektiv for å sikre betalinger. Fair samarbeider med konsulentselskapet Acuit AS, og bruker Microsoft PowerBI til å skape analyser og rapporter. Daglig leder og Senior BI-konsulent i Acuit AS, Erik Flateby sier følgende; «Fair sitter på store mengder data om kundenes betalingsatferd i hele verdikjeden, og ikke minst effektiviteten av hver enkelt betalingskanal. Ved å kunne analysere, tolke og utnytte denne mengden data får hver enkelt bedrift en unik kunnskap om sin kundemasse og betalingsatferd. Dette gir et umiddelbart konkurransefortrinn som bare blir sterkere over tid.» Eksempel 1 viser betalingsgrad på hver enkelt kanal for tre selskap innen forfallsdato. Eksempel 2 viser betalingsgrad på forfallsdato, og avvik fra denne datoen, både før og etter forfall. Ikke minst vil man gå et godt overblikk over hvilken kanal som er minst effektiv for å få kunden til å betale. Som kunde av Fair gir vi deg mulighet til å enkelt få full oversikt og kontroll over hele betalingsstrømmen; hvor ditt firma er mest mulig effektive i sin utsendelse av faktura og hvilken kanal som er mest effektiv vurdert opp mot kostnad. Benytter man flere datakilder, som eksempelvis ditt firmas interne kostnader eller splitter på spesifikke kundesegment, kan man gjennomføre kompliserte analyser, med gode resultater på en enkel måte. For din bedrift vil vi kunne oppnå mer effektiv distribusjon, optimaliserte distribusjonskanaler og en høyere andel innbetalinger – på et tidligere tidspunkt. Relatert

Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Christian Aandalen: – Det blir en negativ spiral 10. april 2023 Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Om man ser på det store bildet klarer norsk økonomi seg totalt sett bra. Vi har kommet oss helskinnet gjennom en global pandemi, og vi holder hodet over vann på tross av energikrise og krig i Europa. Ifølge SSBs seneste rapport er den økonomiske utviklingen nå endelig ved et vendepunkt. For den gjennomsnittlige nordmann kan det riktignok være vanskelig å se dette store bildet. Ofte står hverdagen i veien – en hverdag preget av høyere renter, økte priser på alt fra matvarer til strøm og og økt inflasjon som gjør at man får lavere kjøpekraft, og mindre igjen for hver krone man bruker. Nå øker alt vi ikke vil skal øke. Flere selskaper går konkurs, flere personer mister jobben, flere har økt forbruksgjeld, flere saker går til inkasso og flere må selge bilen sin fordi de sliter med å betale regningene sine. – Den generelle makroen i norsk økonomi gir folk mindre å rutte med. Svekket kjøpekraft gjør at forbrukerne ikke kan redde selskaper fra å gå konkurs gjennom økt forbruk, og konkursene fører til at flere mister jobben og kjøpekraften svekkes ytterligere. Da får flere betalingsproblemer, og antallet inkassosaker øker. Det blir en negativ spiral , sier Christian Aandalen, CEO i Fair Group. Konsekvensen av økonomisk stillstand Med såpass mange ulike politiske og økonomiske faktorer som påvirker hverandre, og utviklingen videre, er det lett å gå seg litt vill i hva som faktisk påvirker hva. Det ser man også på sprikende rapporter fra økonomer og andre eksperter. Mens noen mener vi er på vei inn i en resesjon, mener andre at vi er på vei ut. – Det er et minefelt å mene for mye om makroøkonomiske forhold, men det som er sikkert er at det var en stillstand i økonomien under pandemien, og at vi i tiden etter korona gikk inn i en svært urolig tid som få av oss hadde forutsett , sier Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway. – Konkursbølgen vi ser nå kommer som en reaksjon på, og en konsekvens av, en lengre periode med økonomiske utfordringer, i kombinasjon med økt inflasjon og høyere kostnader for bedriftene. Må fremdeles forvente tøffe tider Til tross for at de nåværende prognosene tilsier at norsk økonomi er i ferd med å stabilisere seg, tror Aandalen og Fjærestad begge at vi fremdeles må forvente at det for mange blir tøffe tider en god stund fremover. – Det forventes at inflasjonen vil gå noe ned, men samtidig vil arbeidsledigheten øke noe. Da er det naturligvis langt fra positivt å miste jobben fordi selskapet du jobber i går konkurs. Tidligere kunne man sannsynligvis ha funnet seg en ny jobb et annet sted, men det er på ingen måte noen selvfølgelig nå når arbeidsledigheten er stigende , poengterer Fjærestad. – Det store spørsmålet nå er hvorvidt vi vil få økt kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør. Det vil selvsagt ha stor påvirkning på folks økonomi, men vi vet ennå ikke hvordan forhandlingene vil slå ut , påpeker Aandalen. Hvordan vi kan bryte den negative spiralen ønsker hverken Aandalen eller Fjærestad å si for mye om. De forholder seg i stedet til sine respektive fagfelt. – Det er helt klart en økt risiko ute i markedet, og slik situasjonen er nå er det svært viktig at alle selskaper har god kontroll på kreditt og kreditthåndtering. Vi som gir kreditt og lån har også et ansvar for å forhindre at dette går helt av skaftet , avslutter Fjærestad. Relatert

DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. DFØ: – Vi ønsker at alle våre kunder skal over på Fairs løsning 26. april 2023 DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) leverer lønns- og regnskapstjenester til over 90 prosent av statsforvaltningen. Som Statens fagorgan for økonomistyring arbeider direktoratet med om lag 170 kunder, og fungerer mer som et delt servicesenter enn som en ren tjenesteleverandør. Årlig sender de ut mellom 250.000 og 300.000 fakturaer – til både kommunal sektor og næringssektoren, til statlige foretak og privatkunder. I 2021 gikk DFØ ut med en offentlig konkurranse for å finne en ny samarbeidspartner på fakturadistribusjon. Hovedårsaken til dette var et sterkt ønske om å øke den digitale faktureringsraten. – Vi så at vi hadde et altfor høyt papirvolum. Om lag 20 prosent av fakturaene ble sendt via EHF, men dette alternativet gjelder kun for bedrifter. Vi hadde ingen digital løsning for privatpersoner, og synes andelen papirfaktura, på over 80 prosent, var for dårlig. Vi så et sterkt behov for å få med kanaler som e-post, eFaktura og Digipost , utdyper divisjonsdirektør Gøril Aune i DFØs regnskapsdivisjon. – Fair hadde den beste besvarelsen Foruten ønsket om en heldigital løsning som ville bidra til å få opp andelen digitale utsendelser, var det viktig for DFØ å finne en løsning basert på etablerte standarder, slik at de kunne sende data i standardformat. Etter å ha gjennomgått alle besvarelsene fra anbudsrunden, besluttet direktoratet å engasjere Fair som ny samarbeidspartner på fakturautsendelser. – Fair hadde den beste besvarelsen, og den beste kombinasjonen av funksjonalitet og pris. De scoret også veldig høyt på våre tekniske krav, og hadde totalt sett den beste tekniske løsningen , forklarer Aune. Gøril Aune, divisjonsdirektør for regnskapsdivisjonen i DFØ (foto: DFØ) – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. – Veldig på tilbudssiden for å hjelpe Halvannet år inn i samarbeidet beskriver divisjonsdirektøren Fair som en solid tjenesteleverandør, og en meget god faglig sparringspartner. – De har levert alt vi har spurt om. Det oppstår sjelden feilsituasjoner på grunn av Fair, og de få gangene det har oppstått feil har de vært veldig på tilbudssiden for å hjelpe oss. De er kjappe med svar når vi lurer på noe, og er gode på å tenke ut nye løsninger , sier hun. Hun opplever også Fairs system som svært lettvint og brukervennlig. – Vi kan gå inn i portalen og se hvilke kanaler en faktura har gått ut i. Det gir oss god oversikt, vi kan enkelt søke opp det vi trenger og har også innlesing mot vårt system. Her får vi kvitteringsfiler og statistikker, som gjør det lett for oss å følge, opp. Det har vært en stor forbedring for oss , forklarer Aune. Kunder betaler raskere Så langt har samarbeidet levert flere gode og målbare resultater. Samtlige kunder som direktoratet har fått over på Fairs løsning har opplevd økt digitalisering, og resultatene har vært enda bedre enn forventet. – Vi har om lag 20 på løsningen i dag, men det er en kontinuerlig utrulling. Vi ønsker at alle våre kunder som har utgående fakturaer på sikt skal over på Fairs løsning, fordi vi ser at denne er bedre enn det vi har kunnet tilby dem tidligere. Statens mål er mest mulig digital forsendelse, da dette er mer effektivt, kostnadsbesparende og bedre med tanke på miljøet , sier Aune. – Jeg får tilbakemeldinger fra kundene våre om at det er færre purringer nå. Deres kunder får fakturaene raskere, de betaler raskere og det er enklere å betale krav. Vi vet at disse kundene tidligere har etterspurt muligheter for eFaktura og Vipps-betaling, og denne nye løsningen oppleves som en forbedring over hele linjen. Hun legger til at det i stor grad er arbeidet med kundedataene som avgjør utfallet. Jo mer de arbeider med dataene, jo bedre er resultatene. Domstolene gikk fra 15 prosent til 80 prosent digital andel Norges Høyesterett – Vi hadde en veldig god kundecase tidlig. Norges domstoler var en pilotkunde i prosjektet. De hadde en papirandel på hele 85 prosent, mot en digital andel på kun 15 prosent. Etter at de gikk over på Fairs løsning har dette snudd, og de har i dag en digital andel på hele 80 prosent , forteller Aune. Mens domstolenes økning skjedde gradvis over fire måneder, har hun også sett eksempler der helomvendingen skjer nærmest umiddelbart. Hun viser blant annet til en kunde som gikk fra skarve 4 prosent digital andel før skiftet av løsning, til hele 87 prosent kort tid senere. – Det eneste som har vært negativt for oss så langt, er at vi ikke har hatt ressurser til å få enda flere over på løsningen ennå. Men det ligger jo på oss , understreker divisjonsdirektøren. Vinn-vinn-samarbeid Aune tror at også Fair også har fått mye igjen for å samarbeide med DFØ det siste halvannet året. – Gjennom denne avtalen får nok Fair bedre innsikt i offentlig sektor og offentlige behov. Vi pusher nok veldig på markedsstandarder, og tenker veldig generelt veldig standardisert. Det er enkelte krav fra kunder som må hensyntas fordi man er en offentlig etat, og dette er noe Fair har måttet tilpasse seg, forklarer hun. – Så er vi jo også den største tjenestetilbyderen innen offentlig sektor, og er blant annet forvalter av EHF-standarden i Norge. De kravene vi kommer med er med andre ord gjeldende for en veldig stor andel virksomheter i Norge, og vi har en stor kundeportefølje vi tar med oss inn i samarbeidet , legger hun til. – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. – At antallet inkassosaker fortsatt øker, viser at mange husholdninger fremdeles har det krevende. Samtidig ser vi nå en langt mer moderat vekst enn vi har vært vant til. Det tyder på at flere har fått bedre kontroll på økonomien, og at presset ikke lenger øker like raskt som tidligere, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. I fjerde kvartal 2025 var den årlige veksten i inkassosaker tosifret, noe som kan indikere et trendbrudd om at det står bedre til hos flere husholdninger. Dyrtidsindikatoren med kraftig rykk og signaliserer bedring Fairs dyrtidsindikator for første kvartal 2026 indikerer bedre tider og ligger nå på et «OK»-nivå, mot «dyrt» kvartalet før og for ett år siden. Indikatoren beregnes som et kvartalsgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvare- og strømpriser samt antall inkassosaker, der rente og inkassosaker vektes med 70 prosent. Den samlede belastningen, med en uendret rentekomponent og en moderat prisutvikling på sentrale forbruksområder, viser at det står bedre til. Signalet støttes av Statistisk Sentralbyrås (SSB) Økonomisk utsyn 1/2026, som viser at husholdningenes konsum vokste 2,7 prosent i 2025 og ventes å stige ytterligere rundt 3 prosent i 2026. Den forventede veksten drives av reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og SSB anslår at disponibel realinntekt øker med om lag 2,5 prosent i år. Det betyr at flere får bedre råd. Mange fortsatt sårbare for økonomisk press Over 58 000 inkassosaker i løpet av ett kvartal er fortsatt høyt, og dyrtiden har satt varige spor. Til sammenligning var det 21 prosent færre saker tilbake i 2023. Signaler om at ytterligere rentekutt lar vente på seg, vil bidra til å opprettholde dagens kostnadspress. For mange husholdninger betyr det vedvarende belastning, selv om retningen i inkassostatistikken er mer positiv nå enn på lenge. – For husholdninger med stram økonomi skal det lite til før det sprekker. Et uventet strømoppgjør eller en ekstra regning kan være nok. Derfor er det viktig å ikke tolke denne utviklingen som at problemene er løst, men heller som et tegn på bedring - et etterlengtet og tidlig vårtegn, opplyser Jensen. Dersom prisveksten demper seg og renten på sikt kommer ned, vil flere husholdninger kunne merke en reell bedring i hverdagsøkonomien, og det vil da være grunn til mer optimisme. Fortsatt behov for å trå varsom og ta gode økonomiske valg Selv om veksttakten i mislighold for privatpersoner avtar, understreker Fair Collection at fundamentet fortsatt er skjørt for mange etter flere år med høy prisvekst og økte renter – derfor har både husholdninger og långivere grunn til å være varsomme. – Det går litt bedre nå, men å bygge opp økonomiske buffere og unngå unødvendig forbruksgjeld vil være avgjørende for hvordan resten av 2026 utvikler seg for husholdningene, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 19. august 2020 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Veton kommer fra GetAccept, og er godt vant til å jobbe i en organisasjon som vokser raskt. I tidligere roller har han jobbet mot noen av de største selskapene i Norge, og han har et godt nettverk. Hans erfaring fra bransjen som medarbeider i både PostNord Strålfors og Lindorff gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Veton har allerede gjennomført sine første kundemøter, og kommer i tiden fremover til å innta rollen som spydspissen i den kommersielle avdelingen i Fair. «Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Veton. For oss er det viktig å tiltrekke oss de beste talentene, og gjennom ansettelsen av Veton viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass. Kompetansen han bringer inn i selskapet er svært spennende» , sier Christian Aandalen, Partner og CCO i Fair Group. Vi ønsker Veton riktig varmt velkommen! Relatert

Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Frykter flere vil falle utenfor 11. januar 2023 Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Med det som utgangspunkt vil 2023 bli nok et utfordrende år, tror Per Fjærestad i Creditsafe Norway og Christian Aandalen i Fair. Mange hadde nok håpet at 2022 skulle bli året da vi sakte, men sikkert beveget oss tilbake mot en normalsituasjon – til den kjente og kjære luksus vi har vært privilegerte nok til å nyte i godt over et tiår. I stedet ble det et år preget av krig i Europa, mangel på råvarer, renteøkninger, høyere priser på alt fra dagligvarer til strøm og en generelt strammere økonomi for den gjennomsnittlige nordmann. Hvordan har vi klart oss gjennom året som gikk, og hvordan er fremtidsutsiktene for det nye året? Påvirker først og fremst luksusforbruket for folk flest – Tallenes tale er relativt klar , sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway. – Det går dårligere med økonomien, men ikke forferdelig. For folk flest er det først og fremst luksusforbruket som rammes av økte renter og høyere priser, men så har du en liten gruppe som ikke har midler til å henge med på denne utviklingen. Christian Aandalen, CEO i Fair Group, stemmer i: – Det er ingen tvil om at alle disse faktorene, som inflasjon, renter, energipriser og økning i kommunale avgifter har gått utover privatøkonomien til folk. Heldigvis er den største gruppen som har blitt truffet av dette folk som i utgangspunktet skal kunne tåle det. Samtidig tror jeg nok at vi vil se en del husholdninger som ikke greier å tilpasse forbruket sitt tidsnok, og som derfor vil slite i året som kommer , sier han. Aandalen viser til at flere eksperter pekte til at vi trolig ville se et lavere forbruk under tradisjonelle handledager, som Black Week i november og i førjulstiden. Resultatene viser tvert imot at nordmenn opprettholdt forbruket, og i november og første halvdel av desember steg den samlede kredittkortgjelden til det norske folk. – Vi trodde folk skulle bruke mindre. Realiteten viste seg å være at vi fremdeles bruker det samme, men på grunn av inflasjon sitter vi igjen med 10% mindre , sier han. Husholdningenes utfordringer gjenspeiles i næringslivet Utfordringene husholdningene måtte takle i året som gikk, og da særlig i årets andre halvdel, gjenspeiles også i næringslivet. Etter to år med kontinuerlig nedgang i antall konkurser så vi allerede i første kvartal en tendens til at ting var i ferd med å forandre seg. Siden sommeren har konkurstallene bare steget, og selv om vi fremdeles er et godt stykke unna nivået fra før pandemien så vi en betydelig økning i 2022, sammenlignet med året før. – Da pandemien kom forventet mange et konkursras, men i ettertid ser vi at de tradisjonelle forutsetningene for konkurser ikke ble møtt. Pandemien påvirket først og fremst inntjeningen til norske bedrifter, men nå ser vi at de nye krisene som har kommet i etterkant påvirker kostnadene. Og det er da konkursene kommer , sier Fjærestad. Ser tydelig at antall inkassosaker øker Kostnader blir et viktig stikkord for både husholdninger og bedrifter også i 2023. Norsk næringsliv vil møte på stadig høyere kostnader, og en naturlig konsekvens av dette vil være at virksomhetene øker prisene. Dette vil igjen påvirke husholdningene som, grunnet den økonomiske situasjonen, vil få stadig mindre å rutte med. – Vi har det generelt bra i Skandinavia sammenlignet med resten av verden, og enda bedre i Norge. Vi har lavere inflasjon og en større buffer blant privatpersoner som vi nå bruker av. Så langt har vi fått juling så det holder, men vi har tålt det. Spørsmålet er om vi greier å gå alle ti rundene , kommenterer Fjærestad. – Ut ifra de frampekene jeg ser på inkassosiden tror jeg dette kommer til å bli et utfordrende år, både for AS Norge og for husholdningene. Selv når jeg justerer for veksten vi har hatt i Fair ser jeg tydelig at antallet inkassosaker økte mot slutten av fjoråret, og det er nok et bilde vi vil se ut i år også. Jeg frykter at flere vil falle utenfor i 2023 , oppsummerer Aandalen. Fjærestad påpeker at vi heller ikke må glemme at verdensøkonomien tross alt har en betydning også for oss her i Norge. – Økonomien til land i hele verden tatt noen tøff e slag de seneste årene, først med pandemien og så med alt dette som har kommet i ettertid. Nå ser vi også en tikkende bombe i Kina, der det også er lavkonjunktur. Når de begynner å slite vil det utvilsomt påvirke oss her i Norge også, og da begynner det å se skikkelig mørkt ut , avslutter Fjærestad. Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår. Næringslivet i endring: Betraktelig økning i antall inkassosaker – men også økt tilpasningsevne 25. august 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en økning på 34 prosent, og en økning på 26 prosent fra første kvartal i år. Samlet sett for første halvår er det registrert en oppgang på 20 prosent i antall saker mot samme periode i fjor, noe som indikerer en betydelig svekkelse i betalingsevnen blant norske bedrifter. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår, der blant annet lånerentene har vært høye. På den positive siden, varslet Norges Bank 19. juni et kutt på 25 basispunkter, med ytterligere lettelser antydet for høsten - et etterlengtet kutt etter en lang periode med forventinger og håp om nedsettelse. – Vi ser en betraktelig økning i misligholdet, og det geopolitiske bakteppet fortsetter å skape usikkerhet. Bedriftene har på den andre siden vist evne til å omstille seg. Den norske økonomien støttes av lavere inflasjon og høy sysselsetting, som forventes å bidra til økt aktivitet og forbruk. Med flere rentekutt i år får vi forhåpentligvis se konturene av bedre handlingsrom for bedriftene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Indikatorer peker mot vekst til tross for vedvarende usikkerhet Utviklingen i norsk næringsliv viser tegn til forbedring. DNBs PMI-indeks steg fra 46,1 til 51,2 i mai, hvilket indikerer vekst i industrien etter en svakere innledning på året. Samtidig rapporteres det om økt aktivitet i turistnæringen og eksportrettede bransjer, særlig energisektoren. Norwegian Energy Partners rapporterer om en 20 prosents økning i eksporten fra leverandørindustrien til petroleumssektoren i perioden januar-april, sammenlignet med samme periode i fjor. Næringer og regioner påvirkes ulikt av eksisterende rammevilkår og underliggende drivkrefter som foreligger. Finnmark har for eksempel hatt en økning i sin andel på 60 prosent sammenlignet med andre kvartal 2024. Dette kan blant annet knyttes til høyere transportkostnader, en svakere turistsesong og strammere kredittvilkår fra leverandører. – Mange opererer fortsatt under krevende rammevilkår, og flere merker til lavere ordreinnganger og generell investeringsvilje. Samtidig gis det tegn om økt aktivitet, som kan være viktig drahjelp for deler av næringslivsaktiviteten og bidra til gradvis stabilisering i inkassostatistikken, sier Jensen. Makroforhold gir blandede signaler I siste utgave av Finansielt Utsyn skriver finanstilsynet at Norges Bank og SBB forventer at økt privat konsum og høy offentlig etterspørsel vil bidra til økt vekst. Samtidig tydeliggjøres det at det fremdeles er usikkerhet internasjonalt, og rapporten belyser økt risiko for finansiell ustabilitet med geopolitiske spenninger, handelskonflikter og høye statsgjelder. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i sin rapport nedjustert sine vekstprognoser og advarer mot at høy inflasjon og fall i verdenshandelen kan svekke foretakenes inntjening og øke misligholdet globalt. – Økningen i antall inkassosaker vi ser nå, må forstås i lys av disse forholdene. Selv om enkelte faktorer – som rentekutt – kan gi pusterom og bedre likviditet for noen bedrifter, foreligger det usikkerhetsmomenter som kan skape nye og vedvarende utfordringer. Vi følger utviklingen tett, særlig med tanke på hvordan makrobildet kan eskalere til å påvirke inkassostatistikken ytterligere, fortsetter Jensen. Fra likviditetspress til mulig normalisering Den kraftige økningen i antall inkassosaker gjennom første halvår 2025, særlig andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, vitner om et næringsliv under økonomisk press. Flere bedrifter viser evne til tilpasning, og varslede rentekutt kan gi økt handlingsrom, men utviklingen er langt fra stabil. Økte tollsatser og globale handelshindringer utgjør reelle risikoer som kan svekke likviditeten ytterligere i utsatte og gjeldstyngende bedrifter. SSBs tall for innenlandsk lånegjeld blant ikke-finansielle bedrifter viser også en negativ utvikling. Gjelden steg til 2 320 milliarder kroner i mai – en økning som kan forsterke sårbarheten dersom den geopolitiske uroen tiltar. – Selv om enkelte næringer rapporterer om økt aktivitet og vekst, er det viktig å ikke undervurdere risikoene – og det faktum at misligholdet har økt betydelig. Rentekutt vil kunne bedre vilkårene for mange, men samtidig står en rekke virksomheter i en krevende likviditetssituasjon. På den andre siden gir tegn til vekst gjennom økt konsum og etterspørsel, kombinert med høy sysselsetting og forventninger om reallønnsvekst, et håp om at næringslivet kan stabilisere seg – og kanskje til og med blomstre, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. - Inkassogjelden stiger og forbrukernes låneopptak er høyt. Tendensen nå er at flere unge tar opp usikret forbruksgjeld, velger kredittkortet hyppigere og sliter med å betale tilbake. Det er bekymringsfullt og vi forventer at flere i denne gruppen havner i økonomisk uføre fremover, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. De unge velger forbrukslån og kredittkort for å håndtere økonomien Fordringsmassen knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av 2023 var på 63 milliarder kroner, med en spesielt kraftig vekst blant aldersgruppen 18 til 29 år. Antallet inkasso saker knyttet til kredittkort økte med 14,5 prosent. For saker knyttet til usikret forbruksgjeld var økningen på 7,5 prosent. - Den urovekkende økningen blant de mellom 18 og 29 år vitner om behovet for å finne gode løsninger som bidrar til å redusere gjeldsbyrden og få oversikt. Å betjene gjeld som har komme t ut av kontroll er en krevende oppgave å stå i alene. Vårt råd til de som sliter er å be om hjelp tidlig, sier Aandalen. Analyser fra Fair Group viser en oppgang på 13,8 prosent i antallet inkassosaker mot forbrukere i første kvartal 2024, sammenliknet med fjoråret. Totalt var samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere på 112,2 milliarder ved utgangen av 2023, en økning fra 109,0 milliarder i 2022. 5,2 prosent inkassovekst for næringslivet Antall inkassosaker overfor næringsdrivende økte med 5,2 prosent og det blir stadig mer krevende for næringslivet. - Inkassoveksten mot næringslivet er en indikasjon på den økende graden av utfordringer bedriftene står i. Signalet forsterkes av den høye konkurstakten vi ser, hvor det i løpet av første kvartal var 982 bedrifter som gikk konkurs , sier Aandalen Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert