Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Fair Group AS inngår strategisk samarbeid med BRANG Oy 6. oktober 2020 Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Partene skal også jobbe for å få fotfeste i det svenske markedet. Samarbeidet gjør det felles tjenesteutvalget til Fair og BRANG tilgjengelig for nordiske selskaper. Begge selskap opererer etter de samme prinsippene knyttet til rettferdighet, integritet og gjennomsiktighet. Hos oss kan du være trygg på at ditt kundeforhold blir ivaretatt. BRANG og Fair opplever begge sterk vekst i sine respektive markeder, og vi forventer ytterligere synergier i et samarbeid. Fair Group AS i korte trekk: Fair er et rettferdig teknologiselskap etablert i 2018. Vårt mål er å levere løsninger som er mer effektive og rettferdige for våre kunder og deres kunder. Våre ansatte har bred kompetanse og erfaring innenfor fagfeltene distribusjon, fakturering, finans og inkasso. Denne kompetansen har vi brukt når vi har satt sammen vårt tjenestespekter. Når vi har bygget tjenestene våre har vi hatt sluttkunden i fokus, og bygget alle våre tjenester med tanke på hvordan man kan ivareta de som skal betale for en vare eller tjeneste. Vi stilte oss spørsmålet om hvordan vi selv, som sluttkunde, ønsker å bli behandlet, hvilke kostnader ville vi akseptert og i hvilke digitale flater kunne vi tenkt å gjøre opp for oss på en enkel, trygg og effektiv måte. Resultatet er teknologisk nyvinning. Vi har en markedsledende teknologisk plattform der vi har bygget fremtidens multikanal og inkassosystem. Fair leverer en modell tilpasset våre kunders behov og ønsker. Modellen baserer seg på rettferdig behandling, enten det er lave kostnader for utsettelse av betaling, trinnvis belastning av inkassosalærer eller gode prosesser for stans av innfordringsprosessen dersom din kunde kommer med en innsigelse. Vi skreddersyr en løsning som passer deg og din bedrifts behov. Myndighetene gir innfordringsselskapene rammene for hvor mye det maksimalt kan koste å gå til inkasso. Å belaste dine kunder maksimale satser på innfordring har blitt en bransjestandard. Dette bør være et valg du og ditt selskap tar, ikke innfordringspartneren. Vi gir deg valgfrihet, god kundebehandling og lavere kundefrafall. BRANG i korte trekk: BRANG Oy er et voksende, moderne faktura- og inkassobyrå. Vi tar ekstra hensyn til kvaliteten, detaljene og gjennomsiktigheten i våre tjenester. BRANG er et finsk selskap som spesialiserer seg på fakturering av livssyklustjenester. Vi håndterer fakturering, regnskap og gjeldsinndrivelse for våre kunder. BRANG-ansatte er fokusert på å finne løsninger for å sikre at virksomheten din går bra: betalinger avregnes i henhold til instruksjonene og i tide. BRANG tilbyr tjenester til selskaper i alle størrelser. BRANG gir omfattende rådgivning og veiledning til sine kunder i alle aspekter av fakturering, betalingsopplegg, betalingsovervåking og inkasso. Å stole på BRANG betyr at selskapets økonomiske forhold er i gode hender. BRANG er bygget på solid, omfattende ekspertise av pionerer fra ulike sektorer: GF Money Oyj, St1 Finance Oy, Tilitoimisto Kärnä Oy og toppledelsen i BRANG. Rettferdige skritt fremover! www.brang.fi Kontaktinformasjon: Arto Kallio Co-Founder & Business Director, BRANG Oy +358 50 3004 417 arto.kallio@brang.fi Christian Aandalen Partner, Fair Group AS +47 92419329 ca@fair.no Relatert

Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Relatert

Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Vi har tatt i bruk kredittkortene igjen – men folk flest bruker ikke mer enn de kan betale 19. januar 2022 Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Da koronapandemien skylte over landet i mars 2020 utgjorde nordmenns samlede usikrede gjeld 170,6 milliarder kroner. I løpet av av 2020 ble denne gjelden redusert med 12,7 milliarder – en nedgang på 7,3%. Den positive trenden fortsatte også i fjor. Ved utgangen av desember 2021 viser tallene at vår samlede usikrede gjeld nå er 150,1 milliarder kroner – en nedgang på 10,9 milliarder (-6,8%) sammenlignet med 161 milliarder i desember 2020. Den samlede norske forbruksgjelden er dermed redusert med 23,6 milliarder de siste to årene. Hovedårsakene til dette er sannsynligvis myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, og ikke minst etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg er et redusert forbruk som følge av pandemien også en medvirkende årsak, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Egil Årrestad i Gjeldsregisteret Black Friday-effekten I november 2021 økte riktignok gjelden med 1,9 milliarder – en oppgang på 1,2%. Dette skyldes i all hovedsak såkalt ikke-forfalt kredittkortgjeld i forbindelse med Black Friday. – Black Friday og tilhørende helg befester posisjonen som årets største handledager, med en gjeldsvekst på én milliard. Resten av den samlede veksten i november ser ut til å ha fordelt seg over hele måneden. Så folk har nok har latt seg friste av gode tilbud gjennom hele måneden , sier Årrestad. Likevel holder omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld seg stabilt på et historisk lavt nivå. Til tross for økt bruk av kredittkort går summen for rentebærende forbruksgjeld marginalt ned, fra 129,7 milliarder i oktober til 129,4 i november. – Selv om den samlede gjelden går marginalt opp viser tallgrunnlaget med andre ord at folk flest betaler regningene i tide, og ikke bruker mer enn de kan betale. Tydelig mønster i kredittkortbruk Gjeldsregisterets statistikker viser et tydelig mønster i nordmenns bruk av kredittkort gjennom pandemien. – Da pandemien slo til sluttet folk å bruke penger. Så ser vi en optimisme frem mot sommeren 2020. Utover høsten faller kredittkortgjelden igjen, før den tar seg opp i november og frem mot jul. Så kom delta-varianten, med nye restriksjoner og ny nedstengning. Da raste nivået nedover igjen, og la seg lavere enn i april og mai 2020 , utdyper Årrestad. – Utover sommeren 2021 økte optimismen og forbruket nok en gang, i takt med økt vaksinering, men på grunn av gjenåpningen gikk det ikke ned igjen etter sommeren denne gang. I november økte det ytterligere, og resultatet var denne økningen på 1,9 milliarder. Omikron-tiltakene som ble innført 13. desember satte derimot en effektiv stopper for veksten vi så gjennom høsten. – Før julehandelen forventet vi en ytterligere økning i desember, men slik ble det ikke. I stedet fikk vi en nedgang på hele 3,4 milliarder, ned 2,2%, fordelt med 2,1 milliarder på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder på rentebærende forbruksgjeld. Dermed ble desember den måneden i andre halvår med størst reduksjon , sier Årrestad. Markant nedgang i gjeld blant utsatte grupper Tall fra Gjeldsregisteret og Finanstilsynet viser at det er de yngre aldersgruppene som har høyest andel inkassosaker på forbruksgjeld, sammenlignet med registrert forbruksgjeld hos Gjeldsregisteret. – Men det er også disse aldersgruppene som har størst reduksjon i forbruksgjeld, noe som kan tyde på at de ikke lenger pådrar seg gjeldsproblemer i like stor grad , påpeker Årrestad. Han trekker også frem en positiv utvikling blant utsatte grupper med fl ere kreditter og lån. – Vi ser en nedgang på hele 30% i antall personer med mer enn 20 lån og kreditter – fra 4.503 i januar 2020 til 3.158 i oktober 2021. I tillegg ser vi en gjeldsreduksjon på 1,2 milliarder, tilsvarende 20%, i denne gruppen. Antall personer med 4-20 lån og kreditter er redusert fra 242.750 til 184.864 (-3%) i samme periode. Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 21,2 milliarder kroner (-22%). Antall personer med 1-3 lån og kreditter er redusert fra 994.121 til 967.615 (-24%). Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 0,7 milliarder kroner (-1%). Ønsker seg en utvidelse av ordningen Årrestad er glad for at Gjeldsregisteret har spilt en viktig rolle for å redusere den “vonde”, rentebærende gjelden, og at det nå ser ut til at færre sliter med å betale gjelden sin. Nå håper han gjeldsregistrene vil bli utvidet til å også inkludere sikret gjeld, som boliglån, billån og gjeld til det offentlige. – Gjeldsregisteret skal forebygge gjeldsproblemer, blant annet gjennom å bidra til å forhindre at de som allerede har gjeldsproblemer tar opp ny gjeld.Nå har vi en god baseline på plass, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra offentlige myndigheter, banker og fi nansforetak som alle mener at det å ha en oversikt over hva en persons gjeld er, og hvordan den har utviklet seg, er et godt verktøy , sier Årrestad. – I tillegg har privatpersoner ytret ønsker om å finne all sin gjeld på ett sted. Stort sett ønsker altså alle en utvidelse av ordningen , avslutter han. Relatert

Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursstatistikk uke 21: Over 50 prosent flere jobbtap etter konkurser 24. mai 2020 Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor. Totalt for året har over 10 200 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser (inkludert Gresvig-konkursen), mot over 6 500 for tilsvarende periode i fjor. Det innebærer at 56 prosent flere ansatte har mistet jobben som følge av konkurs enn i 2019. I forrige uke (21) mistet 764 ansatte jobben som følge av konkurser i Norge, mot 216 i tilsvarende uke i 2019. I uke 21 var det to virksomheter innen utleie av arbeidskraft til bygg og anlegg, samt vaktmestertjenester som dro opp tallet på antallet ansatte rammet av konkursene. Sist uke gikk 68 bedrifter konkurs, sammenliknet med 90 i tilsvarende uke fjor, men i år påvirket Kristi Himmelfart konkurstallene som følge av en fridag denne uken. Så langt i år er konkurstallene i Norge noe lavere sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. Det er ikke unaturlig at Skatteetaten starter opp igjen med konkurspågang når mva for termin 1 og 2 skal innbetales, og vi forventer at dette vil bidra til at konkurstallene stiger kraftig. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni. Samtidig skal norske selskaper betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger tilnærmet samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. Tirsdag denne uken (19.mai) var 372 500 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er 17 400 færre enn uken før. Så langt i mai har det blitt 48 500 færre arbeidssøkere, ifølge NAV. I serviceyrker hvor eksempelvis frisører inngår faller ledigheten som følge gjenopptak av aktivitet. Tall for uke 21 I uke 21 2020 er det registrert 68 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Denne uken gikk blant annet Vipas AS, Vaktia AS og Restaurant Compagniet Sør konkurs. Disse konkursene berørte alene 525 ansatte. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1497 (se tabell under). Det er en nedgang på seks prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 21 med 17 konkurser som berørte 300 ansatte Forrige uke var det 13 konkurser innen servering, og tallet øker fra uke til uke. Størst var konkursen i Restaurant Compagniet Sør i Kristiansand. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 75 392 søkt om dagpenger under permittering (per 20. mai), eller 52% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 30 prosent har søkt om dagpenger, mens varehandel har 25 prosent andel som søkere av dagpenger. Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Julehandel på kreditt? 6. desember 2022 Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Undersøkelser Kvarud Analyse har gjort for Virke anslår at forbruket på julehandelen vil reduseres med 3,2 prosent i år sammenlignet med fjoråret. De begrunner dette med høy inflasjon og generelt usikre tider i samfunnet. Ikke bruk mer penger enn du har De fleste av oss ønsker å gi våre nærmeste fine julegaver og skape den klassiske julekosen, men dessverre er det ikke alle som får det til. I en fersk undersøkelse fra Ipsos kommer det frem at mange gruer seg til jul som følger av at pengene ikke strekker til . Da er det også grunn til å tro at mange tyr til kredittkortet. Det kan virke fornuftig å benytte kredittkort når du handler på nett, fordi det gir deg mer sikkerhet mot svindel, men det gjør det også lett å bruke mye mer penger enn man har. Husk at kredittkort bare er lånte penger som må betales tilbake. Darja Incedersun, forbrukerøkonom i Nordea, kom med en klar anbefaling i et intervju med TV2 : For all del ikke bruk kredittkort. Har man egentlig ikke råd til det som kjøpes, og bruker kreditt, kan gavene fort bli mye dyrere dersom man ikke betaler ned på gjelden før rentene begynner å løpe . Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nordmenn per 5. desember brukt hele 69 milliarder på kredittkort i år og vi forventer at dette beløpet vil vokse videre frem mot jul og nyttår. Gjeldsregisteret kan også fortelle at norske inkassoforetak hadde til sammen 668 000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av første halvår 2022. Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre egne analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. For å unngå en økonomisk smell i januar, har også Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, et godt tips : – Få oversikt over alle utgiftene dine fremover og sett opp et budsjett for julen, slik at du ikke bruker mer penger enn du har. Relatert

Trenger du hjelp med noe? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg! Kontakt oss Trenger du hjelp med noe? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg! Send oss en e-post Ring oss Du kan også chatte med oss ved å logge deg inn i portalen vår: Kundeportalen Kreditorportalen Fair24 Åpningstider kundeservice: Mandag-torsdag: 09:00-21:00 Fredag: 09:00-19:00 Lør-søn: Stengt Avvikende åpningstider Postadresse: Fair Collection AS Postboks 103 1429 Vinterbro Kundeservice Salg Inkasso Fakturadistribusjon Reskontro Kredittopplysning Finansiering Snakke med salg? Ønsker du å vite mer om våre tjenester eller få et godt tilbud fra oss, ta kontakt med vår salgsavdeling for en uforpliktende prat! Send e-post Trenger du hjelp med noe? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg! Les vår FAQ Send oss en e-post Ring oss Du kan også chatte med oss ved å logge deg inn i portalen vår: Kundeportalen Kreditorportalen Fair24 Åpningstider kundeservice: Man - tor: 09:00-21:00 Fredag: 09:00-19:00 Lør - søn: Stengt Se avvikende åpningstider på Google OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Inkassodata fra Fair Collection viser at antall saker mot norske bedrifter i første kvartal 2026 var 10 070 mot 6 491 saker i samme periode i fjor - en oppgang på 55 prosent år over år. Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Inkassodata fra Fair Collection viser at antall saker mot norske bedrifter i første kvartal 2026 var 10 070 mot 6 491 saker i samme periode i fjor - en oppgang på 55 prosent år over år. – Tallene reflekterer noe vi har sett bygge seg opp over tid. Kostnadspresset har vært vedvarende, og for mange bedrifter har det gradvis presset likviditeten og marginene. Når reservene er oppbrukt, er det betalingsevnen som ryker – og det er akkurat det inkassotallene nå viser oss, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Bedriftenes pressede økonomi preger årets første måneder Flest inkassosaker i kvartalet ble registrert i januar, med nær 4 000 saker. Det er 93 prosent mer enn januar i 2025. Tallene kan tyde på at mange virksomheter avsluttet fjoråret svakere enn forventet, og at likviditetssituasjonen inn i 2026 var mer krevende, som har resultert i at forpliktelser ikke er gjort opp i tide. – Det kan se ut som færre bedrifter har en tilstrekkelig buffer til å håndtere selv moderate svingninger i inntektene. Når saksmengden øker så markant, blir det tydelig at den finansielle robustheten er under press, og at selv små endringer i inntjeningen får konsekvenser for betalingsevnen, sier Jensen. Et presset næringsliv fra flere fronter Inkassotallene fungerer ofte som tidlige indikatorer på større utfordringer i norsk økonomi. Etter Norges Banks siste rentemøte på tampen av mars, er det nå priset inn renteøkning fremfor kutt. I bankens pengepolitiske rapport fra mars signaliseres det at styringsrenten skal stige med 0,25 til 0,5 prosentpoeng i løpet av året. En rentebane som står i kontrast til forventningene mange hadde for bare få måneder siden. For bedrifter med stram likviditet vil en høyere rente øke kapitalkostnadene og presset ytterligere. I tillegg må det forvente svakere etterspørsel – både som følge av at kundene selv kjenner på presset fra blant annet høyere renter, og en stadig mer usikker geopolitisk situasjon. Norges Bank peker også på at krigen i Midtøsten og Stans i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet og skader på energiinfrastruktur har ført til kraftig økning i energipriser og forstyrrelser i tilgangen på viktige råvarer, samt ført til svakere vekstutsikter hos våre handelspartnere. Inkasso som tidlig signal NHOs siste medlemsundersøkelse som ble publisert 10. april, viser at mer enn én av fire bedrifter vurderer markedssituasjonen som dårlig. I tillegg svarer et flertall at de forventer en ytterligere forverring de neste seks månedene. I tillegg trekker 20 prosent av de spurte bedriftene frem at de tror markedssituasjonen blir verre de neste seks månedene, og markedsutsiktene svekket seg i 11 av 15 landsforeninger fra mars til april. I OECDs Economic Outlook anslås den globale BNP-veksten i 2026 å flate ut på 2,9 prosent. Dette er lavere enn anslagene OECD la til grunn i 2024 og tidlig i 2025, før konfliktene i Midtøsten eskalerte for alvor. Det er særlig usikkerhet knyttet til energitilbud og -etterspørsel, samt økte kostnader, som trekker forventningene mot en mer moderat vekstbane. Energiprissjokket bidrar til å presse kostnadene opp og dempe etterspørselen ytterligere. I tillegg har OECD nedjustert prognosen for global BNP-vekst i 2027, fra 3,1 til 3,0 prosent. – Når flertallet av norske bedrifter selv forventer forverring, samtidig som renten skal videre opp og de globale vekstutsiktene er svekket grunnet stor geopolitisk uro og energiprissjokk, tyder mye på at presset mot bedriftene ikke vil lette med det første, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Færre, men større konkurser: Næringslivet under press fra flere kanter 1. april 2026 Les saken Relatert

Mot slutten av fjoråret steg antallet betalingsanmerkninger blant både personer og foretak. Blant privatpersoner er tallene likevel lavere enn i samme periode i 2021. Nå får stadig flere betalingsanmerkninger 31. januar 2023 Mot slutten av fjoråret steg antallet betalingsanmerkninger blant både personer og foretak. Blant privatpersoner er tallene likevel lavere enn i samme periode i 2021. De siste to årene har vi sett en svak, men jevn, økning i betalingsanmerkninger på norske AS. Denne trenden fortsatte også i fjerde kvartal av 2022. Tall fra 14. desember i fjor viser at 77.046 norske AS er registrert med aktive negative betalingsanmerkninger. Det er 4.177 flere enn i desember 2021 – en økning på 9,3 prosent. Økning i fjerde kvartal Blant privatpersoner var det en tydelig økning i betalingsanmerkninger i fjorårets fjerde kvartal, sammenlignet de to foregående kvartalene. 256.388 nordmenn sto oppført betalingsanmerkninger ved i desember, mens det i september var 243.199. Det tilsvarer en økning på 5,4 prosent. Dersom vi sammenligner med samme kvartal i 2021 ser vi derimot en svak nedgang. Ved utgangen av 2021 var 263.981 nordmenn oppført med betalingsanmerkninger. Per Fjærestad i Creditsafe Flere har lønnstrekk En bekymringsverdig trend er at vi ser en kraftig økning i antall personer med registrerte lønnstrekk. 132.667 personer sto registrert med lønnstrekk i desember 2022, mot 114.962 i september. Det gir en økning på hele 15,4 prosent. Likevel ser vi også her at tallet, til tross for økningen, er lavere enn i desember 2021. Da sto 143.000 nordmenn oppført med lønnstrekk. Fremdeles er de dårligste betalerne menn i alderen 24-48 år. Innlandet. Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark er fylkene der andelen personer med betalingsanmerkninger er høyest. Nedgangen har stoppet opp – Kort oppsummert ser vi at nedgangen vi har hatt i lengre tid nå har stoppet opp, og det er en økning i betalingsanmerkninger blant både foretak og privatpersoner, kommenterer Per Fjærestad i Creditsafe. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Pride er en viktig påminnelse om at det å elske er en menneskerettighet, og at alle skal føle seg trygge og respektert for den de er. I Fair markerer vi Pride hvert år ved å fylle kontorene med regnbuefarger og dele ut regnbuearmbånd til alle ansatte. Fair markerer Pride 2. juni 2025 Pride er en viktig påminnelse om at det å elske er en menneskerettighet, og at alle skal føle seg trygge og respektert for den de er. I Fair markerer vi Pride hvert år ved å fylle kontorene med regnbuefarger og dele ut regnbuearmbånd til alle ansatte. Juni er den internasjonale Pride-måneden hvor store deler av verden feirer kjærlighet, mangfold og retten til å være den man er. Samtidig er Pride også en viktig markering av den mangeårige kampen for skeives rettigheter og anerkjennelse. I skrivende stund er homofili kriminalisert i over 60 land, og i elleve av dem risikerer man dødsstraff for å være åpent skeiv. De siste årene har det vært store tilbakeslag for LHBT+ rettigheter i flere land, også i Europa. Sist i mars 2025 ble deltakelse i Pride-arrangementer kriminalisert i Ungarn, noe som innebærer forbud mot pride-parader og regnbueflagg. – Vi markerer Pride hvert år fordi vi mener det er viktig å stå opp for de verdiene vi tror på. Når vi ser at rettigheter for skeive angripes, blir det enda viktigere og nødvendig å synliggjøre vårt standpunkt og støtte, samt være en mer aktiv aktør i kampen for en mer rettferdig og trygg verden, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. I Fair er vi opptatt av at alle skal kunne være seg selv, uansett hvem de er. Foto: Fair Group. Fair er Amnesty Regnbueambassadør I mai inngikk Fair et samarbeid med Amnesty International Norge . Samarbeidet innebærer at Fair har blitt offisiell regnbueambassadør for Amnesty og at vi sammen skal jobbe for skeives rettigheter og trygghet, både i Norge og globalt. – Dette er et viktig steg for oss. Vi ønsker å bidra aktivt, både gjennom kompetanseheving internt og gjennom tydelig støtte eksternt. Dette er en del av vår forpliktelse til å være en forkjemper for mangfold, åpenhet og like muligheter for alle, sier Aandalen og legger til: – Fair skal ha et arbeidsmiljø hvor alle føler seg trygge, sett og verdsatt. For å oppnå dette må vi jobbe systematisk og kontinuerlig gjennom hele året. Amnesty er en spesielt viktig ressurs i dette arbeidet. Pride er hele året Pride startet som en minnemarkering for Stonewallopprøret i New York 28, juni 1969. Den første offentlige demonstrasjonen for skeives rettigheter i Norge var i 1972 og i 1974 ble det første pride-toget holdt i Oslo. I dag er Oslo Pride den største feiringen for skeive i Norge med omtrent 70 tusen mennesker som gikk i paraden i 2024. Det er en høy generell aksept i Norge for LHBT+ personer, men skeive er likevel utsatt for hatkriminalitet. Året etter Pride-terroren i Oslo 25. juni 2022 var det økning på 43,7 prosent i antall anmeldelser av kriminelle handlinger motivert av hat på bakgrunn av seksuell orientering. Angrepet under Pride og den potensielle økningen i hatkriminalitet er en smertefull påminnelse om viktigheten av å samarbeide for et tryggere og inkluderende samfunn for minoriteter i Norge. – Vi tror at mangfold gjør oss sterkere, og at inkludering er nøkkelen til et bedre samfunn. Ved å vise tydelig støtte kan vi være med på å skape økt trygghet, både for våre ansatte og for samfunnet rundt oss. Vi oppfordrer alle til å være en trygghet for hverandre hele året, avslutter Aandalen. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. - Det er tydelige indikatorer på at stadig flere husholdninger har betydelige økonomiske utfordringer. Gjeldsbelastningen blant forbrukerne stiger, og det er tiltagende økonomisk usikkerhet. Voldsom shoppingaktivitet er feil medisin nå , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Black Friday er 24. november. Gjeldsbelastningen øker og den samlede usikrede forbruksgjelden steg markant med 3,0 milliarder kroner (1,9 prosent) fra september til oktober. Inkassotallene fra Fair Collection de siste seks månedene er opp 16,7 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Fair Collection er landets raskest voksende inkassoselskap og håndterer omtrent 1 av 10 inkassosaker i Norge. Bekymret for fremtidsutsiktene Norges Bank la nylig frem sin rapport om den finansielle stabiliteten for 2. halvår 2023. Der kommer det frem forhøyet risiko for negative hendelser, som utlånstap fordi blant annet husholdninger kommer til å slite med på å betjene gjelden sin. - Den hurtige renteoppgangen presser gjeldsbetjeningsevnen til husholdningene. Rentenivåer på over fem prosent gjør at faren for mislighold øker. Likevel vil majoriteten klare å betjene gjelden, men flere må redusere forbruket sitt. Det smerter handlingsfriheten og vil tvinge frem drastiske forbruksendringer , sier Aandalen. Norges Bank har satt opp styringsrenten til 4,25 prosent. Samtidig er kjøpekraften svekket av høy prisvekst, som økte til 4 prosent i oktober . Dette styrker forventningene til en ytterligere renteheving i desember. Oppfordrer til ansvarlig handel og varsomhet - Økt gjeldsbelastning og stor økonomisk usikkerhet gjør at det aldri har vært viktigere med fornuftig handel på Black Friday. Forbrukerne bør ta hensyn og opptre ansvarlig i møte med handelsstandens intensiverte markedsføring. Overforbruk og omfattende shopping er feil medisin, gitt tiden husholdningene er inne i , sier Aandalen. Viktig med fornuftig forbruk Husholdningenes budsjetter er under press. Derfor har Fair Collection følgende råd for en mer fornuftig handel under Black Friday: Definer et budsjett avsatt på forhånd: Sett opp et klart budsjett som begrenser hvor mye du har råd til å bruke på Black Friday. Planlegg hva du ønsker å kjøpe: Lag en liste over det du ønsker å kjøpe, og unngå impulskjøp som kan føre til unødvendige utgifter. Unngå å bruke sparepenger: Ikke bruk nødsparingen din eller andre viktige økonomiske ressurser på forbrukskjøp relatert til Black Friday. Sett en maksgrense: Bestem en maksimal grense for hvor mye du vil bruke, og hold deg til den. Vær kritisk: Butikkene har tilsynelatende fantastiske tilbud på Black Friday, men det rapporters stadig om aktører som hever prisene kunstig, før de senkes igjen under handelsdagen, for å gi et inntrykk av store rabatter. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Konkursutvikling uke 36: Trosset spådom om bransjedød – nesten ingen konkurser i reiseliv 7. september 2020 Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Til tross for at det har vært ventet konkursras og masseoppsigelser i norsk reiseliv som følge av koronakrisen, har tallene latt vente på seg. Siden 12. mars er kun 13 overnattingsaktører og 20 reisebyråer slått konkurs. Det er samlet kun to prosent av konkursene etter Norge stengte ned. Selv om tallene er høyere enn i 2019 er de fortsatt på et lavt nivå. Dette står i skarp kontrast til en fersk medlemsundersøkelse fra NHO som viser en stigende konkursfrykt i reiselivet. 34 prosent, eller over 1 av 3, mener det er en reell risiko for konkurs. Det samme tallet var 25 prosent i slutten av juni. Ifølge NHO skyldes den økte frykten de nye smittevernsrestriksjonene fra myndighetene, reiserestriksjoner og skjenkestopp ved midnatt. Selv om det til nå har vært få konkurser i reiseliv, kan det være at frykten har bygget seg opp parallelt. Regjeringen har etablert en tilskuddsordning på 250 millioner kroner for reiselivsnæringen til å gjennomføre omstillingsprosjekter som gjør dem i stand til å tilpasse seg den krevende situasjonen under korona-krisen. Fristen for søknad er 15. september. I tillegg har Stortinget redusert momsen for reiselivet fra 12 til 6 prosent frem til 31. oktober. Ifølge regjeringen jobbes det med ytterligere tiltak for reiselivet. Blant overnattingsaktørene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi hoteller som Maribel, P-Hotels Bergen og Bjørnafjorden Hotell. 61 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 36), mot 86 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 20,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og mer enn 16 250 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 797 arbeidsplasser og 12,2 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. De største konkursene i uke 36 var konkursene i CS Renhold AS (146 ansatte), Madmo Transport AS (82 ansatte) og Nybygg Oslo AS (43 ansatte). Disse konkursene berørte alene 271 arbeidsplasser. Tall for uke 36 I uke 36 2020 er det registrert 61 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 82 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2410 (se tabell under). Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 36 var nesten 2,5 ganger høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 145 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert