I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. – At antallet inkassosaker fortsatt øker, viser at mange husholdninger fremdeles har det krevende. Samtidig ser vi nå en langt mer moderat vekst enn vi har vært vant til. Det tyder på at flere har fått bedre kontroll på økonomien, og at presset ikke lenger øker like raskt som tidligere, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. I fjerde kvartal 2025 var den årlige veksten i inkassosaker tosifret, noe som kan indikere et trendbrudd om at det står bedre til hos flere husholdninger. Dyrtidsindikatoren med kraftig rykk og signaliserer bedring Fairs dyrtidsindikator for første kvartal 2026 indikerer bedre tider og ligger nå på et «OK»-nivå, mot «dyrt» kvartalet før og for ett år siden. Indikatoren beregnes som et kvartalsgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvare- og strømpriser samt antall inkassosaker, der rente og inkassosaker vektes med 70 prosent. Den samlede belastningen, med en uendret rentekomponent og en moderat prisutvikling på sentrale forbruksområder, viser at det står bedre til. Signalet støttes av Statistisk Sentralbyrås (SSB) Økonomisk utsyn 1/2026, som viser at husholdningenes konsum vokste 2,7 prosent i 2025 og ventes å stige ytterligere rundt 3 prosent i 2026. Den forventede veksten drives av reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og SSB anslår at disponibel realinntekt øker med om lag 2,5 prosent i år. Det betyr at flere får bedre råd. Mange fortsatt sårbare for økonomisk press Over 58 000 inkassosaker i løpet av ett kvartal er fortsatt høyt, og dyrtiden har satt varige spor. Til sammenligning var det 21 prosent færre saker tilbake i 2023. Signaler om at ytterligere rentekutt lar vente på seg, vil bidra til å opprettholde dagens kostnadspress. For mange husholdninger betyr det vedvarende belastning, selv om retningen i inkassostatistikken er mer positiv nå enn på lenge. – For husholdninger med stram økonomi skal det lite til før det sprekker. Et uventet strømoppgjør eller en ekstra regning kan være nok. Derfor er det viktig å ikke tolke denne utviklingen som at problemene er løst, men heller som et tegn på bedring - et etterlengtet og tidlig vårtegn, opplyser Jensen. Dersom prisveksten demper seg og renten på sikt kommer ned, vil flere husholdninger kunne merke en reell bedring i hverdagsøkonomien, og det vil da være grunn til mer optimisme. Fortsatt behov for å trå varsom og ta gode økonomiske valg Selv om veksttakten i mislighold for privatpersoner avtar, understreker Fair Collection at fundamentet fortsatt er skjørt for mange etter flere år med høy prisvekst og økte renter – derfor har både husholdninger og långivere grunn til å være varsomme. – Det går litt bedre nå, men å bygge opp økonomiske buffere og unngå unødvendig forbruksgjeld vil være avgjørende for hvordan resten av 2026 utvikler seg for husholdningene, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 19. august 2020 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Veton kommer fra GetAccept, og er godt vant til å jobbe i en organisasjon som vokser raskt. I tidligere roller har han jobbet mot noen av de største selskapene i Norge, og han har et godt nettverk. Hans erfaring fra bransjen som medarbeider i både PostNord Strålfors og Lindorff gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Veton har allerede gjennomført sine første kundemøter, og kommer i tiden fremover til å innta rollen som spydspissen i den kommersielle avdelingen i Fair. «Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Veton. For oss er det viktig å tiltrekke oss de beste talentene, og gjennom ansettelsen av Veton viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass. Kompetansen han bringer inn i selskapet er svært spennende» , sier Christian Aandalen, Partner og CCO i Fair Group. Vi ønsker Veton riktig varmt velkommen! Relatert

Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Frykter flere vil falle utenfor 11. januar 2023 Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Med det som utgangspunkt vil 2023 bli nok et utfordrende år, tror Per Fjærestad i Creditsafe Norway og Christian Aandalen i Fair. Mange hadde nok håpet at 2022 skulle bli året da vi sakte, men sikkert beveget oss tilbake mot en normalsituasjon – til den kjente og kjære luksus vi har vært privilegerte nok til å nyte i godt over et tiår. I stedet ble det et år preget av krig i Europa, mangel på råvarer, renteøkninger, høyere priser på alt fra dagligvarer til strøm og en generelt strammere økonomi for den gjennomsnittlige nordmann. Hvordan har vi klart oss gjennom året som gikk, og hvordan er fremtidsutsiktene for det nye året? Påvirker først og fremst luksusforbruket for folk flest – Tallenes tale er relativt klar , sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway. – Det går dårligere med økonomien, men ikke forferdelig. For folk flest er det først og fremst luksusforbruket som rammes av økte renter og høyere priser, men så har du en liten gruppe som ikke har midler til å henge med på denne utviklingen. Christian Aandalen, CEO i Fair Group, stemmer i: – Det er ingen tvil om at alle disse faktorene, som inflasjon, renter, energipriser og økning i kommunale avgifter har gått utover privatøkonomien til folk. Heldigvis er den største gruppen som har blitt truffet av dette folk som i utgangspunktet skal kunne tåle det. Samtidig tror jeg nok at vi vil se en del husholdninger som ikke greier å tilpasse forbruket sitt tidsnok, og som derfor vil slite i året som kommer , sier han. Aandalen viser til at flere eksperter pekte til at vi trolig ville se et lavere forbruk under tradisjonelle handledager, som Black Week i november og i førjulstiden. Resultatene viser tvert imot at nordmenn opprettholdt forbruket, og i november og første halvdel av desember steg den samlede kredittkortgjelden til det norske folk. – Vi trodde folk skulle bruke mindre. Realiteten viste seg å være at vi fremdeles bruker det samme, men på grunn av inflasjon sitter vi igjen med 10% mindre , sier han. Husholdningenes utfordringer gjenspeiles i næringslivet Utfordringene husholdningene måtte takle i året som gikk, og da særlig i årets andre halvdel, gjenspeiles også i næringslivet. Etter to år med kontinuerlig nedgang i antall konkurser så vi allerede i første kvartal en tendens til at ting var i ferd med å forandre seg. Siden sommeren har konkurstallene bare steget, og selv om vi fremdeles er et godt stykke unna nivået fra før pandemien så vi en betydelig økning i 2022, sammenlignet med året før. – Da pandemien kom forventet mange et konkursras, men i ettertid ser vi at de tradisjonelle forutsetningene for konkurser ikke ble møtt. Pandemien påvirket først og fremst inntjeningen til norske bedrifter, men nå ser vi at de nye krisene som har kommet i etterkant påvirker kostnadene. Og det er da konkursene kommer , sier Fjærestad. Ser tydelig at antall inkassosaker øker Kostnader blir et viktig stikkord for både husholdninger og bedrifter også i 2023. Norsk næringsliv vil møte på stadig høyere kostnader, og en naturlig konsekvens av dette vil være at virksomhetene øker prisene. Dette vil igjen påvirke husholdningene som, grunnet den økonomiske situasjonen, vil få stadig mindre å rutte med. – Vi har det generelt bra i Skandinavia sammenlignet med resten av verden, og enda bedre i Norge. Vi har lavere inflasjon og en større buffer blant privatpersoner som vi nå bruker av. Så langt har vi fått juling så det holder, men vi har tålt det. Spørsmålet er om vi greier å gå alle ti rundene , kommenterer Fjærestad. – Ut ifra de frampekene jeg ser på inkassosiden tror jeg dette kommer til å bli et utfordrende år, både for AS Norge og for husholdningene. Selv når jeg justerer for veksten vi har hatt i Fair ser jeg tydelig at antallet inkassosaker økte mot slutten av fjoråret, og det er nok et bilde vi vil se ut i år også. Jeg frykter at flere vil falle utenfor i 2023 , oppsummerer Aandalen. Fjærestad påpeker at vi heller ikke må glemme at verdensøkonomien tross alt har en betydning også for oss her i Norge. – Økonomien til land i hele verden tatt noen tøff e slag de seneste årene, først med pandemien og så med alt dette som har kommet i ettertid. Nå ser vi også en tikkende bombe i Kina, der det også er lavkonjunktur. Når de begynner å slite vil det utvilsomt påvirke oss her i Norge også, og da begynner det å se skikkelig mørkt ut , avslutter Fjærestad. Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår. Næringslivet i endring: Betraktelig økning i antall inkassosaker – men også økt tilpasningsevne 25. august 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en økning på 34 prosent, og en økning på 26 prosent fra første kvartal i år. Samlet sett for første halvår er det registrert en oppgang på 20 prosent i antall saker mot samme periode i fjor, noe som indikerer en betydelig svekkelse i betalingsevnen blant norske bedrifter. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår, der blant annet lånerentene har vært høye. På den positive siden, varslet Norges Bank 19. juni et kutt på 25 basispunkter, med ytterligere lettelser antydet for høsten - et etterlengtet kutt etter en lang periode med forventinger og håp om nedsettelse. – Vi ser en betraktelig økning i misligholdet, og det geopolitiske bakteppet fortsetter å skape usikkerhet. Bedriftene har på den andre siden vist evne til å omstille seg. Den norske økonomien støttes av lavere inflasjon og høy sysselsetting, som forventes å bidra til økt aktivitet og forbruk. Med flere rentekutt i år får vi forhåpentligvis se konturene av bedre handlingsrom for bedriftene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Indikatorer peker mot vekst til tross for vedvarende usikkerhet Utviklingen i norsk næringsliv viser tegn til forbedring. DNBs PMI-indeks steg fra 46,1 til 51,2 i mai, hvilket indikerer vekst i industrien etter en svakere innledning på året. Samtidig rapporteres det om økt aktivitet i turistnæringen og eksportrettede bransjer, særlig energisektoren. Norwegian Energy Partners rapporterer om en 20 prosents økning i eksporten fra leverandørindustrien til petroleumssektoren i perioden januar-april, sammenlignet med samme periode i fjor. Næringer og regioner påvirkes ulikt av eksisterende rammevilkår og underliggende drivkrefter som foreligger. Finnmark har for eksempel hatt en økning i sin andel på 60 prosent sammenlignet med andre kvartal 2024. Dette kan blant annet knyttes til høyere transportkostnader, en svakere turistsesong og strammere kredittvilkår fra leverandører. – Mange opererer fortsatt under krevende rammevilkår, og flere merker til lavere ordreinnganger og generell investeringsvilje. Samtidig gis det tegn om økt aktivitet, som kan være viktig drahjelp for deler av næringslivsaktiviteten og bidra til gradvis stabilisering i inkassostatistikken, sier Jensen. Makroforhold gir blandede signaler I siste utgave av Finansielt Utsyn skriver finanstilsynet at Norges Bank og SBB forventer at økt privat konsum og høy offentlig etterspørsel vil bidra til økt vekst. Samtidig tydeliggjøres det at det fremdeles er usikkerhet internasjonalt, og rapporten belyser økt risiko for finansiell ustabilitet med geopolitiske spenninger, handelskonflikter og høye statsgjelder. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i sin rapport nedjustert sine vekstprognoser og advarer mot at høy inflasjon og fall i verdenshandelen kan svekke foretakenes inntjening og øke misligholdet globalt. – Økningen i antall inkassosaker vi ser nå, må forstås i lys av disse forholdene. Selv om enkelte faktorer – som rentekutt – kan gi pusterom og bedre likviditet for noen bedrifter, foreligger det usikkerhetsmomenter som kan skape nye og vedvarende utfordringer. Vi følger utviklingen tett, særlig med tanke på hvordan makrobildet kan eskalere til å påvirke inkassostatistikken ytterligere, fortsetter Jensen. Fra likviditetspress til mulig normalisering Den kraftige økningen i antall inkassosaker gjennom første halvår 2025, særlig andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, vitner om et næringsliv under økonomisk press. Flere bedrifter viser evne til tilpasning, og varslede rentekutt kan gi økt handlingsrom, men utviklingen er langt fra stabil. Økte tollsatser og globale handelshindringer utgjør reelle risikoer som kan svekke likviditeten ytterligere i utsatte og gjeldstyngende bedrifter. SSBs tall for innenlandsk lånegjeld blant ikke-finansielle bedrifter viser også en negativ utvikling. Gjelden steg til 2 320 milliarder kroner i mai – en økning som kan forsterke sårbarheten dersom den geopolitiske uroen tiltar. – Selv om enkelte næringer rapporterer om økt aktivitet og vekst, er det viktig å ikke undervurdere risikoene – og det faktum at misligholdet har økt betydelig. Rentekutt vil kunne bedre vilkårene for mange, men samtidig står en rekke virksomheter i en krevende likviditetssituasjon. På den andre siden gir tegn til vekst gjennom økt konsum og etterspørsel, kombinert med høy sysselsetting og forventninger om reallønnsvekst, et håp om at næringslivet kan stabilisere seg – og kanskje til og med blomstre, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. - Inkassogjelden stiger og forbrukernes låneopptak er høyt. Tendensen nå er at flere unge tar opp usikret forbruksgjeld, velger kredittkortet hyppigere og sliter med å betale tilbake. Det er bekymringsfullt og vi forventer at flere i denne gruppen havner i økonomisk uføre fremover, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. De unge velger forbrukslån og kredittkort for å håndtere økonomien Fordringsmassen knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av 2023 var på 63 milliarder kroner, med en spesielt kraftig vekst blant aldersgruppen 18 til 29 år. Antallet inkasso saker knyttet til kredittkort økte med 14,5 prosent. For saker knyttet til usikret forbruksgjeld var økningen på 7,5 prosent. - Den urovekkende økningen blant de mellom 18 og 29 år vitner om behovet for å finne gode løsninger som bidrar til å redusere gjeldsbyrden og få oversikt. Å betjene gjeld som har komme t ut av kontroll er en krevende oppgave å stå i alene. Vårt råd til de som sliter er å be om hjelp tidlig, sier Aandalen. Analyser fra Fair Group viser en oppgang på 13,8 prosent i antallet inkassosaker mot forbrukere i første kvartal 2024, sammenliknet med fjoråret. Totalt var samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere på 112,2 milliarder ved utgangen av 2023, en økning fra 109,0 milliarder i 2022. 5,2 prosent inkassovekst for næringslivet Antall inkassosaker overfor næringsdrivende økte med 5,2 prosent og det blir stadig mer krevende for næringslivet. - Inkassoveksten mot næringslivet er en indikasjon på den økende graden av utfordringer bedriftene står i. Signalet forsterkes av den høye konkurstakten vi ser, hvor det i løpet av første kvartal var 982 bedrifter som gikk konkurs , sier Aandalen Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Sertifiseringen betyr at konsernet har oppfylt kravene til styringssystem for informasjonssikkerhet og at Fair treffer nødvendige tiltak for å beskytte sensitiv informasjon mot uautorisert adgang og endringer. Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Sertifiseringen betyr at konsernet har oppfylt kravene til styringssystem for informasjonssikkerhet og at Fair treffer nødvendige tiltak for å beskytte sensitiv informasjon mot uautorisert adgang og endringer. Dette gjelder både digital informasjon, papirdokumenter og fysiske verdier til kollegaers kunnskap. ISO/IEC 27001 er den internasjonale standarden for ledelsessystemer for informasjonssikkerhet og hjelper virksomheter med å beskytte sensitiv informasjon, styrke tillit og møte krav i GDPR. – I en stadig mer digitalisert verden er cybersikkerhet helt avgjørende, særlig for oss som leverandør av fakturadistribusjon og inkasso ettersom vi håndterer store mengder personopplysninger og finansielle data hver eneste dag. Dette kan gjøres oss til et mål for cyberangrep, og derfor har vi implementert en robust cybersikkerhetsstrategi for å beskytte informasjonen vi behandler og sikre tilliten fra våre kunder og samarbeidspartnere, sier daglig leder i Fair Distribution, Marius Gylseth. Ved å bli sertifisert har Fair forpliktet seg til årlige revisjoner fra erfarne og uavhengige revisorer for å vurdere, utfordre og videreutvikle styringssystemet for informasjonssikkerhet. Dette sikrer at sikkerhetstiltakene forblir effektive, relevante og tilpasset et trusselbilde i stadig endring. Dette sikrer også at Fair har gode verktøy for å identifisere og håndtere trusler og sårbarheter. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr 11. juli 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2023 på 11,75 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. juli 2023 økte forsinkelsesgebyret fra 410 kroner til 460 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Relatert

Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Konkursutvikling uke 25: Nesten tre ganger flere mistet jobben i konkurs etter Erna stengte landet 22. juni 2020 Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Den siste måneden har gitt en konkursvekst på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Midten av mai markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 25 gikk 83 selskaper konkurs i Norge, og siste måned er 332 selskaper slått konkurs (289). Konkursene blir alvorligere og alvorligere. Siden Norge stengte ned som følge av korona-krisen, har 6 564 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurs. Tilsvarende tall for 2019 var 2 518. Det betyr at 261 prosent flere har mistet jobben i denne perioden i år sammenliknet med 2019. Omsetningen til selskapene som er slått konkurs etter 12. mars i år er omtrent 80 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. På fredag vedtok Regjeringen å sette ned inkassosalærene, men i hovedsak for krav under 500 kroner. Dette er et tiltak som i liten grad vil bremse den misligholdbølgen vi forventer til høsten. Det er kutt i salærer på større saker som er nødvendig for å lette gjeldsbyrden for dem som faktisk trenger det ettersom mislighold av store krav skjer fordi man har betalingsproblemer. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk skolefotografen Ariel Foto AS og et av Norges eldste reisebyråer, Espnes Reiser AS konkurs. Begge selskaper var hardt rammet av korona-krisen. Forrige uke gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Til nå i år har 16,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 78 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 25 I uke 25 2020 er det registrert 83 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1829. Det er en nedgang på nesten tre prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 25 med 25 konkurser. Relatert

295 selskaper med en samlet omsetning på 1,61 milliarder kroner gikk konkurs i mai. Det er 19,4 prosent flere enn i samme måned i fjor, viser ferske tall fra Fair Group. Konkursutvikling mai: Antall konkurser opp nesten 20 prosent i mai – sterkest konkursvekst i Oslo 1. juni 2023 295 selskaper med en samlet omsetning på 1,61 milliarder kroner gikk konkurs i mai. Det er 19,4 prosent flere enn i samme måned i fjor, viser ferske tall fra Fair Group. I Oslo er antall konkurser opp 66 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, da 41 selskaper gikk konkurs. – Konkurstakten i 2023 har etablert seg på et betydelig høyere nivå enn fjoråret og på nivåer som før coronakrisen. Vi er ikke overrasket over konkursomfanget. Våre data gir forventninger om forsterkede utfordringer for et allerede hardt presset norsk næringsliv i tiden som kommer , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Store regionale forskjeller – Oslo rammes av kraftig konkursvekst Konkursstatistikken viser at det er store geografiske forskjeller. I Oslo gikk 68 selskaper konkurs i mai, opp 66 prosent fra 41 selskaper i mai i fjor. Siden nyttår har 311 Oslo-selskaper måtte legge inn årene, noe som gir en konkursvekst på 54 prosent sammenliknet med samme periode i 2022, da 202 selskaper i hovedstaden gikk konkurs. Samtidig er det Viken som troner konkurstoppen med hele 79 selskaper i mai, opp 25 prosent fra fjoråret. Totalt medførte konkursene i mai at over 1824 ansatte mistet jobben. Det er en økning på nesten 160 prosent fra mai 2022, da 709 ansatte ble sendt ut døren grunnet konkurs. Ordrestopp for bygg og anlegg I mai gikk 88 selskaper innen bygg og anlegg konkurs, en oppgang på nesten 10 prosent fra fjoråret. Mye skyldes lav aktivitet i markedet for nye boliger, som i april hadde 35 prosent lavere salg enn april 2022, basert på tall fra Boligprodusentene og Prognosesenteret. I tillegg var igangsetting av nye boliger 41 prosent lavere enn samme periode i fjor. – Konkurstallene viser en næring i knestående. Etterspørselen etter nye boliger er ikke-eksisterende, mye grunnet de betydelig økte rentekostnadene som på kort tid har lammet hele markedet. Ingen tør å sette i gang nye byggeprosjekter med de høye kostnadene og all usikkerheten, dette gjenspeiles i konkurstallene for bygg og anlegg , sier Aandalen. Konkursene i bygg og anlegg førte til at 419 ansatte mistet jobben i mai Kald suppe for serveringsvirksomhetene I mai økte antall konkurser i serveringsbransjen med 30 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Totalt førte konkursene til at 303 serveringsansatte mistet jobben. Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. 2023 blir betydningsfullt for inkassobransjen 19. januar 2023 Kronikk av Christine Spersrud, bransjeleder i Virke Finans Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. Mange i bransjen venter i spenning på ny inkassolov, som er like om hjørnet. De siste signalene Virke har fått er at loven vil kommet i løpet av 2023. I den forbindelse kan vi forvente mediedebatt og politisk oppmerksomhet rundt bransjen. Da blir det desto viktigere å markere seg som en seriøs bransje som ønsker å finne gode løsninger for de med mye uoppgjort gjeld. Hvis det er en ting vi kan være sikre på, så er det at en debatt om rammevilkår for inkassobransjen helt sikkert vil munne i et forbrukerperspektiv og med et fokus på sårbare grupper med mye og uoversiktlig gjeld. Inkassoportal – vinn-vinn for hele samfunnet I den forbindelse tror jeg arbeidet med en inkassoportal blir svært viktig. Fordi det er det viktigste verktøyet vi har for å hjelpe denne sårbare gruppen. I dag må du som privatperson sende epost til alle 77 inkassoselskaper og be om innsyn i gjelden din for å få en helhetlig oversikt. Det er en jobb som kan virke overveldende for de som står i en vanskelig økonomisk situasjon. En inkassoportal vil gi disse personene mulighet til å få en samlet oversikt over all gjeld oppsummert på ett sted, det vil gjøre jobben lettere for gjeldsrådgivere i NAV, og det vil gjøre arbeidet lettere for inkassoselskapene som bruker mye tid og kapasitet på å svare ut disse enkelthenvendelsene. En slik portal vil komme hele samfunnet til gode. I dag finnes det opp til flere gjeldsregistre der man kan få oversikt over usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld. Barne- og familiedepartementet har foreslått at også pantesikret gjeld, slik som boliggjeld og bilgjeld, bør inkluderes i gjeldsregistrene. Det er positivt, men Virke synes at også inkassogjeld på sikt bør være en del av gjeldsinformasjonsforskriften, slik at alt i fremtiden kan bli samlet på samme sted. En inkassoportal vil være god hjelp på vei til et helhetlig gjeldsregisterlovverk for fremtiden. Det vil gjøre det enklere for finansforetak å vurdere sine kunders gjeld mer presist, og fatte riktige beslutninger når de er i kontakt med mennesker med mye gjeld. Det vil også gi folk bedre økonomisk oversikt og kontroll. Et viktig samfunnsoppdrag I dag har nordmenn 115 milliarder kroner i inkassogjeld, en økning på 50 mrd kr de siste ti årene. Vi går dessuten inn i et år der folk opplever vanskeligere tider i sin privatøkonomi på grunn av høye strømpriser, økte priser på dagligvarer og høyere boligrente. Dette vil være bakteppet for diskusjonen når inkassoloven legges frem. Utfordringen for bransjen blir å vise frem vårt viktige samfunnsoppdrag oppi alt dette; nettopp at vi krever inn gjeld som ikke er betalt inn til fristen. Dette er en kritisk funksjon i en velfungerende økonomi, og særlig for en økonomi som i stadig større grad blir mer avhengig av kreditt. De senere årene har det blitt langt lettere for hver og en å få kreditt. Nye innovative og digitale kredittløsninger har banet vei, og de skal vi heie frem. Norge er på toppen over de mest kontantfrie samfunn i verden. Det er et digitalt fortrinn som gir muligheter for fremtiden, og som det må bygges videre på. Samtidig må vi minne om at det er viktig for stabiliteten i kredittmarkedene at folk betaler tilbake gjelden som er tatt opp på kreditt. Det er viktig for alle bedrifter som tilbyr varer og tjenester på kreditt, for at de skal gå rundt. Det er et viktig økonomisk prinsipp at hvis man tar opp lån eller kjøper noe på kreditt, så skal det betales tilbake. Forenkling og forståelig regelverk Når Virke har diskutert inkassoloven med beslutningstakere og myndighetene har vi vært tydelige på at det må være enkelt for næringslivet å følge nye lover og regler, og at den nye loven bør være tilpasset en digitalisert arbeidshverdag. Vi har utvist bekymring for at loven blir på et detaljnivå som gjør det mer komplisert for selskapene å drive inkasso, og særlig når det kommer til punktet om sammenslåing av krav. Nytt regelverk bør være tilpasset gode digitale løsninger. Dersom dette punktet blir realisert, ønsker vi en tett dialog med Justisdepartementet på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Vi er opptatt av at en forskrift må presentere en god og forståelig løsning for alle våre selskaper. Tettere samarbeid med fintech-bransjen I Virke skal vi til neste år jobbe med en strategisk satsing rettet mot fintech-bransjen. Vi ser at selskaper som driver innenfor open finance, blant annet betalingstjenester, naturlig hører hjemme hos oss. Skal Virke være relevante i årene fremover, må vi være frempå når det gjelder teknologi og digitalisering. Derfor starter vi en strategisk satsing nå rettet mot teknologiselskaper som har særlig interesse av å være tettere tilknyttet handel og retail. Vi ønsker å synliggjøre mye tydeligere våre teknologi-medlemmer – vi har faktisk 2500 av dem innenfor IKT, rådgivning og finans. Målet er å skape synergier på tvers av bransjer, lage gode møteplasser og finne et fellesskap der dere kan møtes og utforske kommersielle muligheter. Mer om dette vil komme i begynnelsen av året.For inkassobransjen vil det bety at dere vil få muligheten til å bli tettere knyttet opp mot interessante partnere innenfor teknologi og fintech. Vi har allerede sikret oss et samarbeid neste år med Fintech Norway som samler rundt 50 av de fremste fintech-selskapene i landet. Et spennende år i vente Virke har i dag 51 inkassomedlemmer, av totalt 77 selskaper med inkassokonsesjon. Det betyr at vi vil være en viktig stemme det neste året når inkassoloven kommer på plass. Vi har sett en halvering i antall inkassoselskaper det siste tiåret og bransjen har vært gjennom nedbemanninger og konsolideringer. Straks skal den viktigste rammebetingelsen presenteres, som skal diktere vilkårene for bransjene for fremtiden. 2023 kan definitivt bli et viktig merkeår som setter videre retning for inkassobransjen. Christine Spersrud (Virke Finans) Relatert

Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. - Det er tydelige indikatorer på at stadig flere husholdninger har betydelige økonomiske utfordringer. Gjeldsbelastningen blant forbrukerne stiger, og det er tiltagende økonomisk usikkerhet. Voldsom shoppingaktivitet er feil medisin nå , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Black Friday er 24. november. Gjeldsbelastningen øker og den samlede usikrede forbruksgjelden steg markant med 3,0 milliarder kroner (1,9 prosent) fra september til oktober. Inkassotallene fra Fair Collection de siste seks månedene er opp 16,7 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Fair Collection er landets raskest voksende inkassoselskap og håndterer omtrent 1 av 10 inkassosaker i Norge. Bekymret for fremtidsutsiktene Norges Bank la nylig frem sin rapport om den finansielle stabiliteten for 2. halvår 2023. Der kommer det frem forhøyet risiko for negative hendelser, som utlånstap fordi blant annet husholdninger kommer til å slite med på å betjene gjelden sin. - Den hurtige renteoppgangen presser gjeldsbetjeningsevnen til husholdningene. Rentenivåer på over fem prosent gjør at faren for mislighold øker. Likevel vil majoriteten klare å betjene gjelden, men flere må redusere forbruket sitt. Det smerter handlingsfriheten og vil tvinge frem drastiske forbruksendringer , sier Aandalen. Norges Bank har satt opp styringsrenten til 4,25 prosent. Samtidig er kjøpekraften svekket av høy prisvekst, som økte til 4 prosent i oktober . Dette styrker forventningene til en ytterligere renteheving i desember. Oppfordrer til ansvarlig handel og varsomhet - Økt gjeldsbelastning og stor økonomisk usikkerhet gjør at det aldri har vært viktigere med fornuftig handel på Black Friday. Forbrukerne bør ta hensyn og opptre ansvarlig i møte med handelsstandens intensiverte markedsføring. Overforbruk og omfattende shopping er feil medisin, gitt tiden husholdningene er inne i , sier Aandalen. Viktig med fornuftig forbruk Husholdningenes budsjetter er under press. Derfor har Fair Collection følgende råd for en mer fornuftig handel under Black Friday: Definer et budsjett avsatt på forhånd: Sett opp et klart budsjett som begrenser hvor mye du har råd til å bruke på Black Friday. Planlegg hva du ønsker å kjøpe: Lag en liste over det du ønsker å kjøpe, og unngå impulskjøp som kan føre til unødvendige utgifter. Unngå å bruke sparepenger: Ikke bruk nødsparingen din eller andre viktige økonomiske ressurser på forbrukskjøp relatert til Black Friday. Sett en maksgrense: Bestem en maksimal grense for hvor mye du vil bruke, og hold deg til den. Vær kritisk: Butikkene har tilsynelatende fantastiske tilbud på Black Friday, men det rapporters stadig om aktører som hever prisene kunstig, før de senkes igjen under handelsdagen, for å gi et inntrykk av store rabatter. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert