Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert

Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. Konkursutvikling uke 34: Tre korona-faktorer holder konkurstallene kunstig lave 24. august 2020 Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. 45 selskaper gikk konkurs i uke 34, en nedgang på 34 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge er nå nede på et svært lavt nivå, men vi anser sannsynligheten som høy for at det snart kommer et konkursras. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august stenger 30. september. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Skatteetaten har gitt norske virksomheter utsettelse på de to første innbetalingene av merverdiavgift i 2020, i tillegg til andre utgifter. Regjeringen foreslo i juni at det skal innføres en ny fleksibel utsettelsesordning for skatter og avgifter fra 1. juli til 31. desember 2020 for de som opplever likviditetsproblemer som følge av koronasituasjonen. Antall konkurser har en sammenheng med etableringstakten og antallet aktive selskaper. I andre kvartal 2020 ble 14 965 selskaper etablert i Norge, 18,7 prosent færre enn i første kvartal og 6,9 prosent færre enn i andre kvartal 2019. Antallet nye ASer er kraftig ned fra første kvartal, men noe opp sammenliknet med Q2 2019. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslepet av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har over 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,6 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse frem over innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 34 I uke 34 2020 er det registrert 45 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2279 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 34 var 8 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 175 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert

Møt Suman, en av våre to nye tekniske leveringsspesialister. Vi ønsker Suman velkommen! 7. mars 2023 Møt Suman, en av våre to nye Technical Delivery Specialists. Suman er en 27 år gammel informatikk- og IT-utdannet mann fra Nepal med fire års erfaring fra bank- og finansavdelingen i CAS Total Solutions. I løpet av denne tiden jobbet Suman tett med fjorten A-klasse banker i Nepal, og fikk praktisk erfaring med å implementere og integrere Finacle kjernebankløsninger. På det personlige plan liker Suman å utforske naturen og utfordre seg fysisk gjennom aktiviteter som fotturer og sykling. Han finner glede i å fordype seg i naturen og lytte til lyden av fugler i deres naturlige habitat. Som Technical Delivery Specialist spiller Suman en viktig rolle i å integrere kundeprosjekter i programvaresystemet, samarbeide med kundene for å forstå deres unike behov og sikre at prosjektet leveres i tide og av høyeste kvalitet. Han vil også gi kontinuerlig støtte til kunder gjennom hele utviklingsprosessen, og adressere eventuelle problemer eller bekymringer som kan oppstå. Suman ble tiltrukket av selskapet, ikke bare på grunn av sin iver etter å utforske det finansielle domenet og bygge på tidligere erfaring på området, men også fordi han liker utfordringen med å møte kundenes unike behov. Vi ønsker Suman velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Fra studentprosjekt til integrasjonsutvikler i Fair 10. september 2026 Les saken Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Relatert

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Konkursstatistikk april: Frykter svenske-effekt på norske konkurser – söta bror opplever største konkursras på 20 år 3. mai 2020 Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall, ifølge Fair Group og Creditsafe. – Sommeren i Norge har mørke skyer over seg, og vi venter et ras av konkurser her til lands slik vi har sett i Sverige. Antallet konkurser så langt i år er kunstige lave , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. – Om vi korrigerer for dette etterhenget, i tillegg til den fulle effekten av koronakrisen, blir vi bekymret. Det er all grunn til å rope varsku , sier Per Fjærestad i Creditsafe. «Svenske tilstander» Antallet konkurser i Sverige har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 778 konkurser, noe som er en økning på over 35% fra samme måned i fjor. I mars var antallet konkurser opp 23 prosent vs 2019 (655 vs 532). – I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut. Dette er en bedre indikator på hva vi står overfor enn egne konkurstall , sier Aandalen i Fair Group. Større problemer Forrige måneds konkurser viser at selskapene som går konkurs blir stadig større. Flere større selskap har gått over ende, slik som Garderobemannen, Ricco Vero, Brandstad, Epinion og Taco Republica. – Overnatting, servering og retailbransjen er normalt bransjer som er konkursutsatt. De samme bransjene blir rammet av koronakrisen, noe som helt tydelig fremgår hvis vi ser hvem som permitterer , avslutter Fjærestad. Siden januar har vi sett en firedobling av husholdninger som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Økt kredittid i næringslivet fører til ytterligere problemer. Konkursene blir større I april 2020 er det registrert 248 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I april 2019 var det registrert 290 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1296 (se tabell under). Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Antall ansatte omfattet i konkursene i april er 1752. Så langt i år er over 8700 ansatte omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 48% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet nesten 5900 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i april omsatte for til sammen 1,5 milliarder kroner. Så langt i år har omsetning på nesten 13,5 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er en dobling fra 2019. Flere større og kjente kleskjeder har måtte kaste inn håndkle i April. Dette berører mange butikker og ansatte. Av de mest kjente er Riccovero, Brandstad og Wagner, Masai Clothing Retail Norge AS. Vår vurdering Restaurantnæringen er under kraftig press. Flere kjente aktører har kastet inn håndkleet, og det kommer til å bli flere konkurser i tiden fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. Henvendelser knyttet til betalingsutsettelser og delbetalinger har firedoblet seg siden januar viser tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i april rammer hovedstaden hardest med 814 tapte arbeidsplasser. Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Frykter husholdningenes pressede økonomi tvinger frem ukloke feriepengevalg 13. juni 2024 Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Nå mener Fair Collection at det er enda viktigere enn før å bruke feriepengene fornuftig. - Økte levekostnader og vedvarende høye renter presser privatøkonomien til nordmenn. Nå er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til hvordan feriepengene brukes. Husholdningene bør vurdere om feriepengene er bedre investert andre steder enn i Syden, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Større behov for å disponere midlene Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden har steget kraftig de siste månedene, og nordmenn har i dag 163,1 milliarder kroner i forbruksgjeld , 5,91 prosent mer enn i fjor. Fair Collection er bekymret for uklok feriepengebruk, kan medføre en bølge av mislighold utover høsten. - Tradisjonelt har forbrukerne vært flinke til å bruke feriepenge-utbetalingen til å nedbetale dyre forbrukslån og kredittkortgjeld. Nordmenn har blitt mer mottakelige for å finansiere forbruket med gjeld. Nå frykter vi dyrtiden og kraftig prisvekst gjør at flere velger å utsette betalingsforpliktelsene for å feriere over evne. Det kan få uønskede konsekvenser til høsten, sier Aandalen. For de fleste lønnsmottakere betyr feriepenge-utbetaling en vesentlig høyere utbetaling enn ved lønning. Årsaken er at det vanligvis ikke trekkes skatt på feriepengene. I stedet fordeles skatten over de andre månedene i løpet av året. Man betaler heller noe mer skatt hver måned resten av året. Svak kronekurs kan gjøre brutalt innhugg i feriebudsjettet Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Sammenliknet med sommeren for tre år siden har kroneprisen blitt 27 prosent dyrere, mot dollaren. Det betyr høyere utgifter for de som velger reisedestinasjoner i utlandet. - Den svake kronekursen gjør utenlandsferie til en kostbar affære. Norske husholdninger får mindre igjen for pengene på utenlandstur. Euroen og dollaren er svært kostbar om dagen. Den nye valutavirkeligheten må legges inn i ferieplanleggingen, sier Aandalen. I skrivende stund koster en amerikansk dollar 10,49 kroner , mens man må ut med hele 11,39 kroner, for en euro . Råd til klok feriepengebruk For å hjelpe nordmenn med å ta smarte økonomiske valg, deler Fair Collection tre råd for hvordan feriepengene kan brukes på en fornuftig måte: Nedbetal dyr gjeld: Start med å betale ned gjeld med høy rente, som kredittkortgjeld og dyre forbrukslån. Dette vil redusere de månedlige utgiftene og bedre den økonomiske situasjonen på sikt. Bygg en buffer: Sett av en del av feriepengene til en buffer for uforutsette utgifter. Dette gir økonomisk trygghet og gjør det enklere å håndtere uventede kostnader som kan dukke opp i fremtiden. Lag et budsjett: Planlegg ferien med et realistisk budsjett. Ved å ha en klar oversikt over forbruket, kan man unngå overforbruk og heller prioritere langsiktige økonomiske mål. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. 17 prosent færre konkurser enn i fjor og laveste nivå siden pandemien 2. februar 2026 Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. Dette er det laveste januar-tallet siden før pandemien, og et tydelig signal om at flere bransjer nå har fått bedre fotfeste etter en turbulent periode. Konkursene i januar representerer fortsatt 2,2 milliarder kroner i tapt omsetning og 1017 berørte ansatte, men utviklingen peker i riktig retning. – Mye tyder på at de mest utsatte virksomhetene allerede har falt fra. Flere bedrifter står nok bedre rustet til å håndtere krevende tider gjennom bedre kostnadskontroll og nødvendige tilpasninger. Vi ser i tillegg en nedgang i konkursomfanget blant de mest sårbare næringene. Det er positivt, men situasjonen i næringslivet kan likevel ikke sies å være friskmeldt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Markant nedgang i de mest utsatte bransjene Flere av bransjene som historisk topper konkursstatistikken, viser nå en tydelig bedring: Bygg og anlegg: 75 konkurser, 15 prosent færre konkurser (ned fra 88) Servering: 38 konkurser, 17 prosent færre konkurser (ned fra 46) Detaljhandel: 23 konkurser, 50 prosent færre konkurser (ned fra 46) – Konkursomfanget i januar viser et kraftigere utslag enn tidligere og bekrefter tendensen vi har sett over tid. De fleste bransjer står sterkere i dag enn for ett år siden, spesielt blant næringene som tradisjonelt topper konkurstallene, sier Jensen. I løpet av 2025 gikk 3 731 virksomheter konkurs. Byggenæringen viser tegn til bedring Etter flere år preget av sviktende boligbygging, utsatte prosjekter og pressede marginer, viser bygg- og anleggsbransjen nå klare tegn til bedring. Konkursfallet i januar er et av de tydeligste signalene så langt. – Bygg- og anleggsbransjen har stått i motvind lenge, men årets tall antyder at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Etter flere år med marginpress fremstår markedet som mer håndterbart, og mange virksomheter er betydelig bedre rustet til å møte svingninger enn tidligere, sier Jensen. Samtidig er mangelen på kvalifiserte fagarbeidere en økende utfordring. Rekrutteringsvansker fører til forsinkelser, økte kostnader og lavere gjennomføringstakt. NHO Byggenæringen advarte før jul om at dette er i ferd med å bli et strukturelt samfunnsproblem hvis utdanningskapasiteten og tilbudet innen fagutdanning ikke økes. Serveringsbransjen sjokkerer med lavere konkurstakt i årets «verste måned» Januar er tradisjonelt den mest krevende måneden for serveringsvirksomhetene, preget av lavere besøkstall, strammere privatøkonomi etter julehandelen og en konkursrisiko som historisk ligger betydelig over årets øvrige måneder. – Konkursomfanget for serveringsvirksomheten for januar markerer et brudd med utviklingen vi har sett de siste årene. Bransjen har vært hardt rammet av bemanningsutfordringer etter pandemien, kombinert med lønnsvekst og dyrere råvarer. At man nå ser en så markant forbedring i årets første, og tradisjonelt mest krevende, måned, gir grunn til forsiktig optimisme for de kommende månedene, sier Jensen. Forventinger til 2026: Stabil rente og bedre likviditet gir optimisme Etter to rentekutt i 2025 holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,0 prosent i slutten av januar, med signaler om at det kan komme gradvise kutt i løpet av 2026. Dette gir en mer forutsigbar økonomisk ramme for bedriftene. – Mindre snakk om renteoppgang kombinert med faktisk rentenedgang i fjor har gitt bedriftene litt mer ro. Samtidig er usikkerheten fortsatt stor, og mange virksomheter avventer nok investeringer. Vi tror mange prioriterer lønnsom drift og likviditet fremfor vekst, sier Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Konkursutvikling uke 38: Årets konkurser dobbelt så store 20. september 2020 Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Mens en gjennomsnittlig konkurs i 2019 rammet 3,36 ansatte og et selskap med 4,6 millioner kroner i omsetning, viser tallene for 2020 brutale tall. Nesten dobbelt så mange ansatte rammes av konkurs (6,51 i snitt), og gjennomsnittlig omsetning på selskapene som går konkurs er nå på nesten 8,2 millioner kroner. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Til nå i år har 2539 aksjeselskap gått konkurs, og det er litt over åtte prosent nedgang siden 2019. Selv om antallet konkurser er færre, slår de langt hardere. Og selv om vi foreløpig ikke har fått et ras i antall konkurser, har vi fått et ras i hvor mange de rammer, og hvor hardt de slår AS Norge. Ifølge NHO øker nå andelen selskap med omsetningssvikt på mer enn 50 prosent for første gang siden april, og det er ingen tvil om at bedriftseiere nå stålsetter seg for en tøff høst. Av konkursene i uke 38 var 27 prosent innen bygg og anlegg, 15 prosent var serveringsvirksomheter og 13 prosent var innen detaljhandel. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 71 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 38), mot 90 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9200 arbeidsplasser og 12,7 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 38 I uke 38 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2539 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 38 var 46 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 42 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert