Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. Siri Jensen ansatt som COO i Fair Collection 28. desember 2023 Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. – Dette er en spennende mulighet. Fair er et selskap i rask vekst, og dette er en unik mulighet til å få være med å påvirke og forme fremtiden for vår bransje. Jeg ser frem til å være med å skape de beste opplevelsene for våre kunder og jobbe for bedre løsninger for alle våre oppdragsgivere. Dette er vesentlig for å kunne vokse ytterligere og styrke vår posisjon i markedet , sier Jensen. Foto: Moment Studio Administrerende direktør i Fair Collection, Christian Aandalen ser frem til å få Jensen med på laget. – Med Siri om bord forsterker vi vårt lederteam betraktelig. Dette gjenspeiler våre ambisjoner knyttet til å levere de mest kundesentriske løsningene i markedet, og støtter opp om innovasjon og ekspansjon. Hennes erfaring og dyptgående innsikt vil være avgjørende for å navigere oss gjennom en periode med betydelig vekst, og sikre at vi fortsetter å levere de beste opplevelsene for våre kunder , forteller Aandalen. Siri Jensen tar over stillingen etter Marius Wærsten som, sammen med Marius Gylseth, fremover skal lede arbeidet med å ta Fair inn i nye markeder - først ut er Sverige, før Finland og Danmark følger tett. Siri Jensen tiltrer stillingen i januar 2024. Kenneth Danielsen Relatert

Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert

Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Fair Group er resertifisert som Miljøfyrtårn 24. mai 2023 Vi er stolte av å kunne meddele at vi har blitt resertifisert som Miljøfyrtårn for tre nye år! Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Dermed kan vi dokumentere at kriterier til arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall og utslipp er tilfredsstilt. Fair Group har som mål å være helt klimanøytrale innen utgangen av 2025, og denne anerkjennelsen bekrefter at vi er på god vei mot målet. Nye, grønne lokaler I januar 2023 flyttet vi ut av våre gamle lokaler på Torshov, og inn i helt nye, moderne og miljøvennlige lokaler i Parallell på Løren i Oslo. Bygget skal sertifiseres med BREEAM-NOR, Norges fremste miljøsertifisering for bygg. Det betyr at alle de viktigste aspektene ved bærekraft er tatt hensyn til; ledelse, helse, innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi – samt forurensing. Foto: Parallell/Skanska Parallell har som fokus å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker trives og blir inspirert til å være produktive og kreative, og derfor skal bygget også sertifiseres i henhold til den internasjonale standarden for helse og velvære i bygg – WELL Building Standard. Denne standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building Standard setter strenge krav til. Parallell har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering som det første prosjektet i Norge. Parallells sterke fokus på miljø og bærekraft var en av hovedårsakene til at vi valgte dette stedet som vårt nye hjem. Vi ønsker å være en del av et miljøbevisst og fremtidsrettet miljø der vi trives og samtidig bidrar til en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål i Miljøfyrtårn-sertifiseringen FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig samfunnsutvikling. Bærekraftsmålene gjelder alle land i verden, og består av 17 overordnede hovedmål og 169 mer spesifikke delmål. Miljøfyrtårn tilbyr sertifisering på miljøledelse. Det betyr at virksomheter må oppfylle kriterier som bidrar til en positiv miljøeffekt. Kriteriene skal adressere hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester har effekt på klima, miljø og arbeidsmiljø. Derfor er det både fokus på direkte påvirkning fra drift og indirekte påvirkning via verdikjeden. I praksis betyr det følgende for Fair: Bærekraftsmål 4 – God utdanning Økonomiske problemer har store, negative konsekvenser for den enkelte. For den det gjelder, senkes livskvaliteten, og eksperter peker på klare sammenhenger mellom økonomiske problemer og helseutfordringer. Det kan i tillegg føre til negative konsekvenser for både familie og sosialt nettverk. Derfor er det forebyggende arbeidet viktig. I Fair jobber vi for å skape bedre forståelse og kunnskap om personlig økonomi. Når flere får oversikt over egen økonomi, blir det lettere å ta kloke valg som forhindrer økonomiske problemer. For å lykkes med dette, må terskelen senkes for å tilegne kunnskap om privatøkonomi. Vi formidler kontinuerlig råd, tips og deler innsikt som kan gjøre at flere kan ta gode og bærekraftige økonomiske valg. Bærekraftsmål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst Det er avgjørende med tillit mellom aktører som handler med hverandre. Bedrifter og organisasjoner må ha tiltro til at de mottar betaling for sine varer og tjenester. Om mange av oss ikke klarer å betale regningene våre, vil konsekvensene være dramatiske for bedriftene som venter på betaling. Derfor er et viktig mål å sørge for at bedrifter, på en hensiktsmessig måte for begge parter, får betalt av sine kunder. Hvis betalingstiden er for lang, risikerer bedriften å gå overende grunnet manglende likviditet. Det får store konsekvenser for næringslivet og senker tilliten til det finansielle systemet. Bærekraftsmål 10 – Mindre ulikhet Vi må redusere ulikheter for å sørge for bedre folkehelse og styrke samfunnets robusthet. Som en ansvarlig og seriøs aktør innen inkasso, ønsker vi å bidra til å redusere folks økonomiske problemer. Dette gjør vi gjennom lavere salærer enn bransjen ellers, i tillegg til at vi gir de som skylder penger flere muligheter til å gjøre opp. Vi skal ikke være et selskap som er urimelige mot den som skylder penger, men gi de de beste mulighetene til å betale et inkassokrav uten å gjøre situasjonen verre. Bærekraftsmål 13 – Stoppe klimaendringene Årlig sendes det ut millioner av papirbrev fra inkassoselskapene. Dette har store negative konsekvenser for miljøet, som følge av papirforbruket. I tillegg kommer de indirekte utslippene fra transport og distribusjon. Vi mener at disse utsendelsene er unødvendige. Derfor er vi forkjempere av å forenkle og digitalisere prosessen. Både for å redusere miljøbelastningen, men også gjøre prosessen enklere for de som skylder penger. I dag er så mye som mulig av Fairs distribusjon og kommunikasjon digital. Se mer om vårt bærekraftsoppdrag her . Kenneth Danielsen Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Relatert

Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå. I årets andre måned gikk 360 bedrifter konkurs – en økning på 8,4 prosent sammenliknet med fjoråret. Siden februar 2022 er oppgangen på hele 48 prosent, og konkursomfanget er betydelig. Nå kommer storkonkursene: Tre ganger så store konkurser i februar enn for to år siden 1. mars 2024 Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå. I årets andre måned gikk 360 bedrifter konkurs – en økning på 8,4 prosent sammenliknet med fjoråret. Siden februar 2022 er oppgangen på hele 48 prosent, og konkursomfanget er betydelig. I februar forsvant tre ganger så mye verdiskapning, mer enn tre milliarder kroner, sammenliknet med februar for bare to år siden. - Konkursveksten holder et fortsatt høyt tempo og slår hardt ut i næringslivet. Nå ser vi at storkonkursene kommer – det er et klart sykdomstegn. Større konkurser innebærer at flere ansatte mister jobber, større verdiskapning forsvinner, samt gir mer alvorlige konsekvenser for tilsluttede leverandører , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I februar 2022 stod bedriftene som gikk konkurs for en omsetning på rundt 1 milliard. I 2023 for 2,73 milliarder. I februar i år utgjorde omfanget 3,15 milliarder. På to år har tallet mer enn tredoblet seg. Samtidig har antall konkurser steget med 48 prosent, fra 242 i februar 2022, til 360 konkurser i februar i år. Nesten 2000 ansatte mistet jobben Etter et krevende fjorår for næringslivet, med nesten 4 000 konkurser, viser konkurstallene for februar få tegn til bedring. Omfanget slår hardt ut på husholdningene og antall ansatte som rammes har økt markant på kort tid. Bedriftene som gikk konkurs i februar hadde 1955 ansatte. Mer enn 50 prosent flere enn februar 2023, da 1185 mistet jobben. - Ansatte mister plutselig jobben og skyves ut av arbeidsmarkedet. Det er en tid med mye uro og stor markedsusikkerhet i deler av næringslivet. Arbeidsledigheten er fortsatt stabilt og på et moderat nivå, men mange bedrifter har satt bemanningsbehovet på vent , sier Aandalen. Tall fra NAV viser at arbeidsledigheten har holdt seg på et stabilt nivå, men NAV-sjef Hans Christian Holte spår at ledigheten vil øke utover året. I snitt gikk 17 bedrifter konkurs hver virkedag i februar, tross at måneden er årets korteste. Bygg- og anleggsbransjen stod for flest konkurser. 110 virksomheter gikk konkurs, en økning på 14 prosent fra februar i fjor. Et av selskapene som gikk overende i februar var industrikonsernet Multi Vedlikehold Drift. Selskapet omsatte for 645 millioner kroner og hadde 177 ansatte i 2022, før det i februar måtte avvikle driften. Også den Oslo-baserte snekkerbedriften Tavegg med nær 100 ansatte gikk konkurs. Troms og Vestfold står for størst prosentvis økning i konkurser, med 200 og 66 prosent vekst fra samme måned i fjor. Oslo og Akershus hadde flest konkurser, henholdsvis 62 og 58 konkurser. Startet året med inkassovekst Inkassotallene fortsetter å stige. Tøffere økonomiske tider har gjort at mange sliter med å betale selv de vanligste regningene. I februar så Fair Collection at antall inkassosaker steg med 14,5 prosent, målt mot februar i fjor. - Husholdningene er presset og flere krav går til inkasso. Redusert kjøpekraft som følge av høy prisvekst over tid, rentetopp og svak krone gjør at vi anslår at misligholdsveksten vil fortsette å være sterk gjennom 2024 , sier Aandalen. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursutvikling uke 30: Korona-konkursene har kostet 9 017 ansatte jobben og en omsetning på 8,2 milliarder kroner er borte 27. juli 2020 Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursene blir verre og verre. Siden 12. mars har nesten tre ganger så mange ansatte (9017) mistet jobben som følge av konkurser sammenliknet med tilsvarende periode i 2019 (3444). Tapet av arbeidsplasser etter Norge stengte ned tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Etter Norge stengte ned 12. mars har 1 270 selskapet havnet i skifteretten i Norge, en svak nedgang sammenliknet med 2019. Samtidig er omsetning i selskapene som er slått konkurs i samme periode over 50 prosent høyere i år sammenliknet med 2019 (8,2 milliarder kroner vs 5,4 milliarder kroner). Nesten 20 prosent av denne omsetningen står de fem største konkursene for. På listen over de mest alvorlige konkursene finner vi entreprenørselskapet Bermingrud Entreprenør AS, transportselskapet Vlantana Norge AS, industriselskapet Rapp Bomek AS, mobilverkstedet Mobylife AS, hotellkjeden Maribel. Disse fem konkursene står alene for en tapt omsetning på 1,5 milliarder kroner. Uke 30 inneholdt 34 konkurser, noe som er samme antall som tilsvarende uke i fjor. Også denne uken er størrelsen på konkursene vesentlig større, og de rammer mange flere årsverk. Blant denne ukens større konkurser finner vi Agrinos AS, flere selskaper i konsernet Maribel og Noflix AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Fortsatt er konkursen i sportskjeden Gresvig i februar årets desidert største. I konkursen ble 2 200 ansatte, 95 butikker og en omsetning på 3,2 milliarder kroner omfattet. Tall for uke 30 I uke 30 2020 er det registrert 34 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 34 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2137. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 30 var 313 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 359 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Relatert

I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. – At antallet inkassosaker fortsatt øker, viser at mange husholdninger fremdeles har det krevende. Samtidig ser vi nå en langt mer moderat vekst enn vi har vært vant til. Det tyder på at flere har fått bedre kontroll på økonomien, og at presset ikke lenger øker like raskt som tidligere, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. I fjerde kvartal 2025 var den årlige veksten i inkassosaker tosifret, noe som kan indikere et trendbrudd om at det står bedre til hos flere husholdninger. Dyrtidsindikatoren med kraftig rykk og signaliserer bedring Fairs dyrtidsindikator for første kvartal 2026 indikerer bedre tider og ligger nå på et «OK»-nivå, mot «dyrt» kvartalet før og for ett år siden. Indikatoren beregnes som et kvartalsgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvare- og strømpriser samt antall inkassosaker, der rente og inkassosaker vektes med 70 prosent. Den samlede belastningen, med en uendret rentekomponent og en moderat prisutvikling på sentrale forbruksområder, viser at det står bedre til. Signalet støttes av Statistisk Sentralbyrås (SSB) Økonomisk utsyn 1/2026, som viser at husholdningenes konsum vokste 2,7 prosent i 2025 og ventes å stige ytterligere rundt 3 prosent i 2026. Den forventede veksten drives av reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og SSB anslår at disponibel realinntekt øker med om lag 2,5 prosent i år. Det betyr at flere får bedre råd. Mange fortsatt sårbare for økonomisk press Over 58 000 inkassosaker i løpet av ett kvartal er fortsatt høyt, og dyrtiden har satt varige spor. Til sammenligning var det 21 prosent færre saker tilbake i 2023. Signaler om at ytterligere rentekutt lar vente på seg, vil bidra til å opprettholde dagens kostnadspress. For mange husholdninger betyr det vedvarende belastning, selv om retningen i inkassostatistikken er mer positiv nå enn på lenge. – For husholdninger med stram økonomi skal det lite til før det sprekker. Et uventet strømoppgjør eller en ekstra regning kan være nok. Derfor er det viktig å ikke tolke denne utviklingen som at problemene er løst, men heller som et tegn på bedring - et etterlengtet og tidlig vårtegn, opplyser Jensen. Dersom prisveksten demper seg og renten på sikt kommer ned, vil flere husholdninger kunne merke en reell bedring i hverdagsøkonomien, og det vil da være grunn til mer optimisme. Fortsatt behov for å trå varsom og ta gode økonomiske valg Selv om veksttakten i mislighold for privatpersoner avtar, understreker Fair Collection at fundamentet fortsatt er skjørt for mange etter flere år med høy prisvekst og økte renter – derfor har både husholdninger og långivere grunn til å være varsomme. – Det går litt bedre nå, men å bygge opp økonomiske buffere og unngå unødvendig forbruksgjeld vil være avgjørende for hvordan resten av 2026 utvikler seg for husholdningene, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group: – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng 21. januar 2021 Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group ASA er en av Skandinavias ledende aktører innen selvlagring og minilager. Gjennom merkevarene City Self-Storage og OK Minilager tilbyr konsernet leie av over 100.000 kvadratmeter med lagringsplass i Norge, Sverige og Danmark. Med et stort antall lokasjoner fordelt rundt om i Norge, samt i våre naboland, er Self Storage Group avhengige av effektive og strømlinjeformede prosesser i alle ledd av forretningen – inkludert fakturadistribusjon og inkasso. I desember 2020 valgte derfor selskapet å inngå et samarbeid med Fair. – Fair møtte alle de tekniske kravene vi stilte til alle leverandører vi vurderte på en god måte. Det som primært tippet vektskålen i Fairs favør var deres evner og fleksibilitet i forbindelse med integrasjon av faktura- og inkassofunksjonen opp mot ulike ERP- og fagsystemer , begrunner prosjektleder for Self Storage Group, Oscar Kittel-Nielsen. Den nybakte avtalen gjør at Fair blir selskapets fakturerings- og inkassopartner i hele Skandinavia. Gode systemer og ingen teknologisk gjeld Fairs tilnærming til inkasso og fakturadistribusjon er forankret i effektivisering av betalingsløpet for alle parter, ved hjelp av ny teknologi og automatiserte prosesser. Dette samsvarte godt med Self Storage Groups ønsker og krav. Oscar Kittel-Nielsen, prosjektleder i Self Storage Group – Fair sitter på gode systemer og moderne teknologi, samtidig som de ikke har noen teknologisk gjeld. Det gjør at de kan integrere deres løsninger opp mot våre systemer på en annen måte enn mange andre aktører , sier Kittel-Nielsen. Selv om prosjekter av denne størrelsen alltid vil møte på enkelte utfordringer er prosjektlederen overbevist om at den nye samarbeidspartneren raskt vil finne gode løsninger på de problemene som eventuelt skulle dukke opp. – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng, og vi er trygge på den kompetansen de har, både når det kommer til inkassotjenester og det tekniske, vil gjøre at både vi og våre kunder blir ivaretatt på en god måte , sier han. Fungerer som en adapter mellom ulike systemer Kittel-Nielsen forteller at nettopp sammensetningen av kompetanse og teknologi fra A til Å var det som veide tyngst da minilagerkonsernet så seg om etter en ny leverandør av faktura- og inkassotjenester. – Alle leverandører klarer å distribuere fakturaer, og det samme gjelder inkasso. Det ikke alle klarer er derimot å være sømløst integrert opp mot flere systemer på en gang , sier Kittel-Nielsen, og påpeker at det blir stadig vanligere for selskaper å operere med flere ulike fagsystemer i tillegg til det tradisjonelle ERP-systemet. – Fair fungerer ikke bare som en distributør av bilag og fakturaer, men også som en adapter mellom våre ulike systemer. Det gjør blant at vi ikke trenger å integrere fagsystemene vi bruker innom ERP-systemet vårt, og gir våre kundebehandlere en fullstendig oversikt over viktig informasjon i ett enkelt system. De trenger for eksempel ikke å gå inn i ERP-systemet for å opprette en kreditnota , utdyper han. – Ønsker ikke at våre kunder straffes for en forglemmelse Et annet viktig element for Self Storage Group i valget av Fair var å sikre rettferdig og god behandling av deres kunder. – Vi er opptatt av å ha et godt forhold til våre kunder. Når det er noen som ikke betaler fakturaene sine opplever vi at det i stor grad kan dreie seg om litt distre personer, eller enkelt og greit en forglemmelse. Og vi ønsker naturligvis ikke å bidra til at våre kunder skal straffes med dyre salærer for en forglemmelse , påpeker Kittel-Nielsen. Derfor var det viktig for prosjektlederen å finne en aktør som var fleksible ikke bare på teknologi, men også i innfordringsløpet. – Vi har jo lest en del om Fair i media, og vår kommunikasjon med dem har forsterket vårt inntrykk om at de rett og slett er et litt mer “fair” inkassoselskap , bekrefter han. Spent på å se utviklingen Nå ser Kittel-Nielsen frem til å følge utviklingen i det nybakte samarbeidet, etterhvert som de interne prosessene blir mer og mer strømlinjeformede. – Jeg er sikker på at vi vil få veldig mye ut av dette når alt er på plass, og jeg er spent på å se hvor mye vi vil spare på dette i lengden – både når det kommer til tid og penger , sier han. Christian Aandalen i Fair deler Kittel-Nielsens entusiasme for partnerskapets fremtid: Christian Aandalen, partner i Fair Group – Vi er svært fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Self Storage Group. Dette er en oppdragsgiver som utfordrer, og som har et sterkt fokus på kundeopplevelse. Vi opplever at vi deler mange av de samme verdiene, og at vi har det samme tankesettet. Vi gleder oss til å komme i gang med leveransen! Relatert

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt. Færre, men større konkurser: Næringslivet under press fra flere kanter 1. april 2026 I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt: Mars alene står for over halvparten av det samlede omsetningstapet i årets første kvartal – rett i overkant av 5 milliarder kroner av et samlet tap på omtrent 9 milliarder. Dette skjer samtidig som Norges Bank i forrige rentemøte varslet at renten kan øke ytterligere, og ikke kuttes, slik mange hadde ventet seg ved inngangen til året. – Færre konkurser er isolert sett positivt, men statistikken forteller en mer alvorlig historie: tapene er langt større og flere ansatte rammes. Næringslivet møter et kostnadsbilde som er vanskeligere enn mange hadde sett for seg, og nå som håpet om rentekutt er blitt til frykt for renteøkning, er det grunn til å følge utviklingen nøye fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Store selskaper faller – og tapene vokser Flere ansatte er berørt og bedriftene som går konkurs er mer etablerte, noe som gjenspeiles i omsetningstapet på 5 milliarder kroner i mars mot under 2 milliarder i fjor. To av månedens konkurser illustrerer dette: Bertelsen & Garpestad, et stort entreprenørselskap med milliardomsetning, og investeringsplattformen Folkeinvest, har begge meldt oppbud etter store tap. – Ringvirkningene blir mer omfattende når store og etablerte bedrifter faller. Leverandørkjeder ryker, prosjekter stoppes og flere ansatte mister jobben, sier Jensen. Presset i bygg og anlegg er ikke helt over Trenden har samlet sett vært positiv i bygg- og anleggsbransjen gjennom årets første kvartal, men i mars jevner det seg ut med 80 konkurser - en nedgang på svake 4 prosent fra i fjor. Bransjen har vært preget av høye konkursnivåer i flere år, og mange sårbare aktører har falt fra. Den positive trenden gjennom året er ikke nødvendigvis et bedringstegn, men kan like gjerne være en indikasjon på at presset forskyves mot de mer etablerte virksomhetene, som fortsatt opererer i et marked preget av lav ordreinngang og svak boligbygging. Serveringsbransjen snur – markant økning i mars Det var 44 bedrifter i serveringsbransjen som gikk konkurs i mars, en økning på nesten 60 prosent fra samme periode i fjor og et klart brudd med den positive trenden i årets to første måneder. Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks viser at 41 prosent av nordmenn tror privatøkonomien vil være dårligere om 12 måneder. For en bransje med høye faste kostnader og lave marginer kan fallende forbrukertillit treffe raskt og direkte. – Serveringsbransjen har kjempet hardt for å tilpasse seg et krevende kostnadsbilde, men hoppet i mars tyder på at presset er tilbake. Bransjer med lave marginer og høye faste kostnader er spesielt sårbare når det kommer nye sjokk utenfra, og når fire av ti nordmenn samtidig venter dårligere privatøkonomi, er serveringsstedene særlig utsatt, sier Jensen. Et krevende bakteppe – renten kan stige videre Norges Banks pengepolitiske rapport fra 25. mars viser at prisveksten er bredt basert og ikke ventes ned til 2-prosentmålet før i 2029. Krigen i Midtøsten er vurdert som en sentral driver bak de kraftige økningene i energiprisene, som igjen øker kostnadspresset i en rekke næringer. – Mange av faktorene man håpet skulle bedre seg har i stedet forverret seg. Høyere rente enn ventet, eksplosive energipriser og global usikkerhet er en tøff kombinasjon for bedrifter som allerede opererer med stramme marginer. Vi er bekymret for konkurstallene i månedene som kommer, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert