Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Teknologi og valg av vannmålere 11. november 2021 Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Utgangspunktet for de nyeste vannmålerne, er at de alle bruker en Wireless M-Bus kommunikasjonsprotokoll. Innsamling av målerverdier kan gjennomføres ved hjelp av Wireless M-Bus kommunikasjon på flere måter. Her er tre av dem: 1. Kommunikasjonshjelp med innbyggernes strømmåler Vannmåleren sender data til strømmåleren, som igjen sender alle dataene til det lokale nettselskapet. Nettselskapet videresender vanndataene videre til kommunen. 2. Drive by Kommunen kan kjøre rundt for eksempel en gang i måneden eller en gang pr. år for å innhente vannverdier. Det gjøres med en bil med antenne eller radiomast, og som har kontakt med vannmålerne mens bilen beveger seg i de ulike gatene. Dataene lagres og blir sendt til kommunen (skal testes i en pilot i Oslo, brukes sammen med andre metoder i Danmark). 3. Bruk av kommunikasjonsteknologi ved måling Kommunikasjonsteknologien LoRa Wan / Narrow Band IoT henter verdiene rett fra vannmåleren. LoRa Wan krever master satt opp i terrenget for datainnhenting (som et lokalt «stort» wifinett). Narrow Bant IoT bruker etablert infrastruktur (GSM) f.eks fra Telenor eller Telia i Norge for datainnhenting Teknologi ved valg av vannmålere- fordeler og ulemper Flere av disse løsningene kan kombineres, men bruk av strømmåleren krever en avtale med det lokale nettselskapet og innsettelsen av et MUC-kort i hver strømmåler. Valg av LoRa Wan krever installasjon av master satt opp i terrenget, mens Narrow Band IoT krever et IoT-abonnement. De ulike teknologiene har i tillegg ulike fordeler og ulemper. Erfaringsmessig vil det i noen tilfeller være dårlig kommunikasjon mellom strømmåler og vannmåler, grunnet for eksempel avstander og bygningsstruktur. Målsetningen er å velge en teknologi eller en blanding av disse, slik at alle verdiene fra alle vannmålerne til enhver tid er tilgjengelige for kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Fair inngår samarbeid med Amnesty International Norge 15. mai 2025 Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Samarbeidet markerer et viktig steg i selskapets forpliktelse til å fremme inkludering, mangfold og likeverd. De siste årene har menneskerettighetene blitt satt på prøve med flere brudd på internasjonal lov og høyere forekomst av undertrykkelse, diskriminering og urettferdighet. Samtidig ser vi også et tilbakeslag for LHBT+ rettigheter i flere land, også i Europa. – Nå i 2025 er det både nødvendig og viktig at vi tar et tydelig standpunkt og bidrar til å snu denne utviklingen. Vi mener det er viktig at bedrifter også tar ansvar for å bidra til et rettferdig samfunn for alle, og derfor ble det naturlig for oss å etablere et tettere samarbeid med Amnesty, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Fra venstre: Eliane Wergeland (Amnesty), Linn Hagen (Amnesty), Kenneth Danielsen (Fair), Jørgen Lindbäck-Larsen (Amnesty) og Christian Aandalen (Fair). Foto: Fair Group Stolt regnbueambassadør Samarbeidet innebærer at Fair blir offisiell regnbueambassadør for Amnesty. Sammen skal de to organisasjonene jobbe for skeives rettigheter og trygghet, både i Norge og globalt. – Vi er glade og stolte over å ønske Fair velkommen som Regnbueambassadør. I en tid hvor skeives rettigheter settes under press både internasjonalt og her hjemme, er det viktig at næringslivet tar tydelig stilling. Fair viser med sitt engasjement at de står opp for likeverd, inkludering og mangfold – ikke bare i ord, men i handling. Deres støtte er avgjørende for vårt arbeid med kampanjen «Trygg hos oss», og vi ser frem til et sterkt og meningsfullt samarbeid i året som kommer, sier markedssjef i Amnesty International Norge, Jørgen Lindbäck-Larsen. Samarbeidet med Amnesty bygger videre på et allerede brennende engasjement for Pride og den rettighetskampen Pride representerer. – I juni hvert år har vi delt ut regnbuearmbånd til ansatte og fylt kontoret med regnbuens farger for å synliggjøre vårt standpunkt og skape internt engasjement. Denne synliggjøringen er viktig, men vi har også et ønske om å være en mer aktiv aktør i kampen for en mer rettferdig verden. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil vi styrke vårt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året, sier Aandalen. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil Fair styrke sitt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året. Foto: Fair Group Aandalen fremhever at Fair skal være en arbeidsplass der alle skal føle seg trygge, sett og verdsatt uansett hvem de er: – Vi har forpliktet oss til å være en forkjemper for mangfold, inkludering og likeverd. Dette inkluderer å bygge en arbeidskultur som kjennetegnes av respekt, åpenhet og like muligheter for alle. Vi jobber derfor kontinuerlig for å sikre at alle våre ansatte føler seg velkommen og trygge uavhengig av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet, eller andre minoritetsmarkører. Sammen med Amnesty skal vi løfte kunnskapsnivået hos både ledere og ansatte i Fair og avdekke hvordan vi kan bli bedre på å kultivere mangfoldet. En viktig dag for mange Samarbeidet mellom Fair og Amnesty lanseres like før en dag som betyr mye for mange. På Norges nasjonaldag feirer vi Norge som en selvstendig og demokratisk nasjon, men 17. mai er også en viktig dato internasjonalt. Flere steder i verden markeres dagen som den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. I 2004 valgte Verdens helseorganisasjon (WHO) 17. mai som merkedag, fordi det var på denne datoen i 1990 at homofili ble tatt ut av den internasjonale listen over psykiske lidelser. 17. mai er derfor en dag som fremhever betydning av likeverd, felleskap og inkludering, både i Norge og store deler av verden. Christian Aandalen (t.v.) og Jørgen Lindbäck-Larsen signerer avtalen som offisielt starter samarbeidet. Foto: Fair Group Arbeidet for LHBT+ rettigheter er enda ikke over I mer enn 64 land og stater er homofili kriminalisert og i elleve land risikerer du dødsstraff for å like noen av samme kjønn. I 20 europeiske land kreves det at transpersoner gjennomgår irreversibel sterilisering før de kan endre juridisk kjønn, og hatkriminalitet er utbredt. Homofili ble lovlig i Norge i 1972 og i 2016 ble transpersoner sikret retten til endring av juridisk kjønn. Likevel viser undersøkelser at skeive opplever lavere livskvalitet, mer ensomhet og mer økonomisk usikkerhet enn majoriteten, og nesten halvparten av ikke-heterofile har opplevd diskriminering. Det er en høy generell aksept i Norge for LHBT+ personer, men skeive er likevel utsatt for hatkriminalitet. Året etter Pride-terroren i Oslo 25. juni 2022 var det økning på 43,7 prosent i antall anmeldelser av kriminelle handlinger motivert av hat på bakgrunn av seksuell orientering. Angrepet under Pride og den potensielle økningen i hatkriminalitet er en smertefull påminnelse om viktigheten av å samarbeide for et tryggere og inkluderende samfunn for minoriteter i Norge. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Fair Group er resertifisert som Miljøfyrtårn 24. mai 2023 Vi er stolte av å kunne meddele at vi har blitt resertifisert som Miljøfyrtårn for tre nye år! Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Dermed kan vi dokumentere at kriterier til arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall og utslipp er tilfredsstilt. Fair Group har som mål å være helt klimanøytrale innen utgangen av 2025, og denne anerkjennelsen bekrefter at vi er på god vei mot målet. Nye, grønne lokaler I januar 2023 flyttet vi ut av våre gamle lokaler på Torshov, og inn i helt nye, moderne og miljøvennlige lokaler i Parallell på Løren i Oslo. Bygget skal sertifiseres med BREEAM-NOR, Norges fremste miljøsertifisering for bygg. Det betyr at alle de viktigste aspektene ved bærekraft er tatt hensyn til; ledelse, helse, innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi – samt forurensing. Foto: Parallell/Skanska Parallell har som fokus å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker trives og blir inspirert til å være produktive og kreative, og derfor skal bygget også sertifiseres i henhold til den internasjonale standarden for helse og velvære i bygg – WELL Building Standard. Denne standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building Standard setter strenge krav til. Parallell har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering som det første prosjektet i Norge. Parallells sterke fokus på miljø og bærekraft var en av hovedårsakene til at vi valgte dette stedet som vårt nye hjem. Vi ønsker å være en del av et miljøbevisst og fremtidsrettet miljø der vi trives og samtidig bidrar til en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål i Miljøfyrtårn-sertifiseringen FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig samfunnsutvikling. Bærekraftsmålene gjelder alle land i verden, og består av 17 overordnede hovedmål og 169 mer spesifikke delmål. Miljøfyrtårn tilbyr sertifisering på miljøledelse. Det betyr at virksomheter må oppfylle kriterier som bidrar til en positiv miljøeffekt. Kriteriene skal adressere hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester har effekt på klima, miljø og arbeidsmiljø. Derfor er det både fokus på direkte påvirkning fra drift og indirekte påvirkning via verdikjeden. I praksis betyr det følgende for Fair: Bærekraftsmål 4 – God utdanning Økonomiske problemer har store, negative konsekvenser for den enkelte. For den det gjelder, senkes livskvaliteten, og eksperter peker på klare sammenhenger mellom økonomiske problemer og helseutfordringer. Det kan i tillegg føre til negative konsekvenser for både familie og sosialt nettverk. Derfor er det forebyggende arbeidet viktig. I Fair jobber vi for å skape bedre forståelse og kunnskap om personlig økonomi. Når flere får oversikt over egen økonomi, blir det lettere å ta kloke valg som forhindrer økonomiske problemer. For å lykkes med dette, må terskelen senkes for å tilegne kunnskap om privatøkonomi. Vi formidler kontinuerlig råd, tips og deler innsikt som kan gjøre at flere kan ta gode og bærekraftige økonomiske valg. Bærekraftsmål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst Det er avgjørende med tillit mellom aktører som handler med hverandre. Bedrifter og organisasjoner må ha tiltro til at de mottar betaling for sine varer og tjenester. Om mange av oss ikke klarer å betale regningene våre, vil konsekvensene være dramatiske for bedriftene som venter på betaling. Derfor er et viktig mål å sørge for at bedrifter, på en hensiktsmessig måte for begge parter, får betalt av sine kunder. Hvis betalingstiden er for lang, risikerer bedriften å gå overende grunnet manglende likviditet. Det får store konsekvenser for næringslivet og senker tilliten til det finansielle systemet. Bærekraftsmål 10 – Mindre ulikhet Vi må redusere ulikheter for å sørge for bedre folkehelse og styrke samfunnets robusthet. Som en ansvarlig og seriøs aktør innen inkasso, ønsker vi å bidra til å redusere folks økonomiske problemer. Dette gjør vi gjennom lavere salærer enn bransjen ellers, i tillegg til at vi gir de som skylder penger flere muligheter til å gjøre opp. Vi skal ikke være et selskap som er urimelige mot den som skylder penger, men gi de de beste mulighetene til å betale et inkassokrav uten å gjøre situasjonen verre. Bærekraftsmål 13 – Stoppe klimaendringene Årlig sendes det ut millioner av papirbrev fra inkassoselskapene. Dette har store negative konsekvenser for miljøet, som følge av papirforbruket. I tillegg kommer de indirekte utslippene fra transport og distribusjon. Vi mener at disse utsendelsene er unødvendige. Derfor er vi forkjempere av å forenkle og digitalisere prosessen. Både for å redusere miljøbelastningen, men også gjøre prosessen enklere for de som skylder penger. I dag er så mye som mulig av Fairs distribusjon og kommunikasjon digital. Se mer om vårt bærekraftsoppdrag her . Kenneth Danielsen Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Fair Group har Norges mest ansvarlige faktura- og innfordringsprosess. Nå blir Trine Teigland selskapets nye bærekraftsansvarlig. Trine Teigland blir bærekraftsansvarlig i Fair Group 7. desember 2022 Fair Group har Norges mest ansvarlige faktura- og innfordringsprosess. Nå blir Trine Teigland selskapets nye bærekraftsansvarlig. – Vi ser at Fair-modellen har satt tydelige spor i markedet som mest ansvarlig i bransjen. Nå vil vi se på hvordan vi kan løfte arbeidet videre, sier hun. Tall fra SIFO viser at over 700 000 husholdninger i år har fått dårligere økonomi og hele 130 000 husholdninger har fått vesentlig dårligere økonomi. De som har fått dårligere råd har i mye større grad enn andre måttet redusere forbruket. Evnen til å betale regninger, renter og avdrag på lån beskrives som problematisk av over 600 000 husholdninger. Sammenlignet med juni 2021 er andelen som sliter økonomisk økende. Dette har medført dårligere livskvalitet for mange og i tiden som kommer vil omfanget av økonomisk utsatthet avhenge mye av hvordan lånerentene utvikler seg "Siden oppstarten til Fair i 2018 har vi vist vei for bransjen vår med en langt mer ansvarlig inkassomodell. Vi ser samtidig at det er et behov for at vi gjør enda mer for å få folk ut av økonomiske problemer – dette er et alvorlig samfunnsproblem" , sier Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Collection. Teigland kommer fra rollen som porteføljeforvalter i Teigland Eiendom og har i tillegg en rekke styreverv. Teigland har en mastergrad fra University of St. Gallen i Sveits og en bachelor fra Regent’s University i London. "Det aller viktigste er å bidra til at færre får økonomiske problemer i Norge. Vi mener at alle som driver med inkasso kan bidra til en langt mer skånsom inkassoprosess slik at vi demper presset og belastningen for de som har økonomiske problemer" , sier hun. Vil utfordre I løpet av våren 2023 ventes det at Stortinget skal behandle ny inkassolov, som har vært arbeidet med siden 2018. Fair Group og Teigland mener ansvarlig inkasso er langt ifra godt nok regulert i dagens lov og ser frem til forslaget som kommer. "En viktig del av jobben blir å fortsette å utfordre politikerne på hvordan inkassoloven bør bidra til en mer skånsom inkassoprosess for de som sliter mest. Vi synes eksempelvis at bransjens etiske rammeverk – god inkassoskikk – er altfor utydelig", sier hun. I tillegg til salærkuttene fra i fjor sommer, er det ventet at det vil være enkelte innstramninger i inkassoloven knyttet til sammenslåing av krav, saksgangen i inkasso, konserninterne krav, kompetansekrav og annet. Samarbeid Roten til økonomiske problemer er sammensatt, men forskere peker på både på situasjon og oppmerksomhet på temaet i hjemmet samt skolegang og utdanning som to kjerneområder. "Vi mener derfor informasjon og kunnskap er helt sentralt i å løse dette problemet. Men vi kan ikke løse det alene, og vil se på samarbeid for å nå ut med kunnskap til befolkningen", sier hun. Fair Group vil ved økt informasjon og kunnskap rundt økonomiske problemer senke barrieren for å snakke om det som i dag er et svært tabubelagt tema i det norske samfunn. Videre vil bidrag med innsikt i hvem som faktisk sliter med økonomiske problemer til myndigheter og andre samarbeidspartnere sette tema på dagsorden for å gjøre problemene mer løselige. Alternativ innkreving Inkassobransjen har i mange år blitt kritisert for skyhøye salærer og aggressive innkrevingsmetoder. Fair Group lanserte for tre år siden en inkassomodell med lavere salærer, enklere betaling, samt flere og mer fleksible muligheter til å gjøre opp. "Ved å legge på uforholdsmessig store kostnader vil man bare legge ytterligere stener til byrden for de som sliter. Vi var og er eneste inkassoselskap som legger til rette for en mer sosialt rettferdig modell som sikrer at belastningen til de som skylder penger blir så lav som mulig. Jeg er veldig fornøyd med å få Trine med på laget og at vi gjennom arbeidet skal sette en ny standard for ansvarlighet i bransjen vår", sier administrerende direktør Christian Aandalen. Erfaringene fra de første årene i drift viser at lavere salærer har bidratt til å øke løsningsgradene, fordi det blir enklere å gjøre opp. "Dette viser at vi ikke kan stole på bransjens logikk. Det er vi glade for at regjeringen heller ikke gjorde og at de kuttet salærene i fjor", sier han. Økonomiske problemer i Norge Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår at seks prosent av voksne over 16 år har økonomiske problemer, ifølge byråets årlige levekårsundersøkelse. 1 av 5 kan ikke håndtere en uforutsett utgift og over 20 prosent bor i en husholdning med høy boutgiftsbelastning. Økonomiske problemer treffer hardest i lavinntektsgrupper og blant sosialhjelpsmottakere, hvor henholdsvis 1 av 4 og nesten 1 av 2 sier de har det vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. Over fem prosent av befolkningen har registrert betalingsanmerkning, det vil si en inkassosak som ikke har blitt gjort opp over tid. Profil Navn: Trine Teigland Alder: 32 Utdanning: MBA fra St. Gallen i Sveits, bachelorgrad i internasjonal business fra Regents University i London. Arbeidserfaring: Porteføljeforvalter i Teigland Eiendom, styremedlem i Lifecare AS og styremedlem i Balancial AS. Aktuell: Bærekraftsansvarlig i Fair Group Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Samarbeidet med Fair har gitt bompengeselskapet Vegfinans enda bedre kontroll over fakturautsendelsene, og tilgang til nye og kostnadseffektive digitale distribusjonskanaler. Vegfinans: – Jo mindre vi bruker på fakturadistribusjon, jo mer kan vi bruke på veiene 2. februar 2021 Samarbeidet med Fair har gitt bompengeselskapet Vegfinans enda bedre kontroll over fakturautsendelsene, og tilgang til nye og kostnadseffektive digitale distribusjonskanaler. – Det kan potensielt bidra til å korte ned nedbetalingsperioden på bomstasjoner , sier avdelingsleder Birgitte Johansen. Etter en offentlig anbudsrunde valgte bompengeselskapet Vegfinans i august 2020 å inngå et samarbeid med Fair på fakturadistribusjon. I sin vurdering av tilbudet la Vegfinans blant annet vekt på at Fair tilbyr den laveste prisen av alle leverandører, at de har god kjennskap til bompengebransjen og har utviklet en moderne distribusjonsplattform som er fleksibel, stabil og enkel å ta i bruk. Fair foreslo i tillegg en svært god tidsplan, som matchet Vegfinans’ ønske om å komme i gang med produksjonen i løpet av kort tid etter kontraktsignering. Birgitte Johansen, avdelingsleder i Vegfinans – Tidsplanen Fair ga oss var såpass kort at vi, på tross av deres erfaring og kompetanse, var spente på om det faktisk var gjennomførbart. Men de leverte det de lovet, og vi var i drift allerede en uke før tidsfristen, sier avdelingsleder for Vegfinans’ kundesenter , Birgitte Johansen. Første distribusjonsrunde ble gjennomført i september, kun én måned etter at samarbeidsavtalen ble inngått. – På ballen med én gang Vegfinans er et regionalt bompengekonsern på Østlandet, og er eid av fylkeskommunene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark. Med hjemmel i deres samfunnsoppdrag – samt deres visjon om å bli ledende i Norge innen bompengeforvaltning – jobber selskapet for å effektivisere de administrative oppgavene, og kostnadene, knyttet til forvaltning av bompengeprosjekter. Derfor var modernisering og digitalisering av distribusjonen et viktig aspekt da selskapet så seg om etter en ny leverandør av fakturatjenester. – Når vi nå har fått inn Fair som leverandør merker vi at det er stor forskjell på et selskap som er heldigitalt, og et tradisjonelt analogt selskap som har måttet omstille seg for å bli digitalt. Fair har svært høy kompetanse på det digitale, og vi ser fordelene med dette i form av løsningene de tilbyr og deres evne til å snu seg raskt rundt , sier Johansen. Hun trekker særlig frem Fairs utviklingsteam i Latvia, som hun opplever som svært profesjonelle og kompetente. – Hvis vi har vi spørsmål eller utfordringer er utviklingsteamet på ballen med én gang. De forstår våre ønsker og behov, løser problemene effektivt og leverer raskt. Det virker som de har en svært god struktur på det de gjør, og de er flinke til å følge opp dersom det er noe vi har glemt. Digitale utsendelser gir mer penger til vei Med Fairs systemer har Vegfinans fått et mye større mulighetsrom når det kommer til utsendelse av fakturaer. Digitale utsendelser tilbyr større fleksibilitet, og gjør at kundene nå kan motta fakturaer i flere kanaler enn hva de har gjort tidligere. – Printfaktura er fremdeles det dyreste du kan sende, og det at vi har kunnet gå over til så mange digitale utsendelser gjør at vi sparer veldig mye penger , forteller Johansen, og presiserer at dette også kommer kundene til gode: – Distribusjon utgjør en betydelig del av våre driftskostnader. Jo mindre vi bruker på fakturadistribusjon, jo mer kan vi bruke på veiene. Det kan potensielt bidra til å korte ned nedbetalingstiden på bomstasjoner, noe som utvilsomt er positivt for kundene våre. – Har forenklet arbeidsdagen til kundesenteret Også Vegfinans’ kundebehandlere har fått oppleve fordelene av Fairs heldigitale tilnærming til fakturadistribusjon. – Portalen Fair tilbyr er veldig brukervennlig, og har gitt kundesenteret vårt tilgang til veldig mye mer informasjon om fakturautsendelsene våre. Det gjør at vi kan hjelpe kundene våre på en enklere og bedre måte enn før , sier Johansen. Eksempelvis kan kundebehandlerne kan nå bistå kundene med å endre eller slette eFaktura-avtaler, noe de ikke har hatt mulighet til tidligere. I tillegg har de nå større kontroll over når fakturaer sendes, og en fullstendig oversikt over utsendelser i de ulike kanalene. – Denne portalen har forenklet arbeidsdagen til kundesenteret, gitt oss bedre oversikt og kontroll og gjort at kundene våre raskere får ordentlig hjelp , konkluderer avdelingslederen. Ser frem til å utforske nye muligheter Fire måneder etter oppstarten har Johansen en svært positiv oppfattelse av samarbeidet mellom Vegfinans og Fair. – De stiller opp og er veldig gode å samarbeide med på alle nivåer. Selv når vi har spørsmål som nok faller under inkasso fremfor fakturadistribusjon, er Fair alltid behjelpelige og imøtekommende , kommenterer Johansen. Nå ser hun frem til å utforske nye muligheter, etterhvert som relasjonen utvikler seg. – Så langt har vi fokusert på å komme i gang med standard produksjon, men i tilbudsbrevet fra Fair ligger det også muligheter for å utforske nye ting. Det blir spennende å se hvilke fremtidige prosjekter som venter oss, og hva vi kan utrette sammen , sier hun. Viktig med kunder som stiller høye krav – Da vi gikk inn i anbudskonkurransen var vi klar over at Vegfinans er et selskap som stiller høye krav til sine leverandører. For å vinne måtte vi gjøre det vi kan best: Levere en løsning, og teknologi, som forenkler og kostnadseffektiviserer både kundens arbeidsdag og betalernes kundereise , sier CEO i Fair Group, Rune Heimstad. Rune Heimstad, CEO i Fair Group Han presiserer at det er viktig for både Fair og deres kunder at de er best på kvalitet – ikke bare i det daglige og operasjonelle, men også når det kommer til teknologi. – Da er det helt essensielt å ha kunder som Vegfinans med på laget, som hele tiden vil stille krav til oss, pushe oss og minne oss på hvorfor vi vant anbudet. Vi i Fair setter stor pris på tilliten Vegfinans har gitt oss, og vi vil sørge for at vi sammen er best på kvalitet også i tiden fremover , avslutter Heimstad. Relatert

Dejan Maric har vært en del av utviklerteamet hos Fair siden januar 2024. Han er ekspert i plattformen Apache Kafka. Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Dejan Maric har vært en del av utviklerteamet hos Fair siden januar 2024. Han er ekspert i plattformen Apache Kafka. Apache Kafka er et åpent kildekodesystem opprinnelig utviklet av LinkedIn for å håndtere sanntidsdata i enorme mengder. Det brukes av flere store selskaper som Nav, Telenor og Statnett, noe som gjør at en dyp forståelse for systemet er høyt ettertraktet. Maric tok initiativet til å lære seg Apache Kafka da han skulle bytte arbeidsgiver for seks år siden. Da hadde han tre måneder til rådighet for å lære seg systemet som flere kunder viste interesse for å bruke. Med en mastergrad i IT fra Serbia og en solid bakgrunn som utvikler, tok Maric kurs på nettet og begynte å bruke Kafka aktivt på jobb. Deretter utviklet han et eget kurs for å lære bort Apache Kafka. Hva er Apache Kafka? Apache Kafka er en såkalt «Distributed event streaming platform» og er et åpent kildekode-system - det vil si at den er åpen for alle å bruke og distribuere videre. Opprinnelig utviklet for LinkedIn i 2011 og ble open source i 2012. Brukes vanligvis til behandling av datastrømmer og implementering av mikrotjenestearkitektur (flere små uavhengige tjenester). Kafka brukes i dag av tusenvis av selskaper, inkludert 80 prosent av Fortune 100 selskaper og norske selskaper som Nav, Telenor og Statnett. Kilde: Kode24 og Apache Kafka – Da jeg jobbet som konsulent fikk jeg mange spørsmål om Kafka, og jeg begynte å se et mønster i hva folk trengte hjelp med. Etter hvert begynte jeg å dele kunnskapen min gjennom et nettbasert kurs for å hjelpe andre som ville lære seg systemet. Foto: Fair Group/Odd Lautin Som en del av Fairs utviklerteam har Maric hatt muligheten til å bruke sin ekspertise på andre type utfordringer: – Hos Fair kan jeg være med på hele prosessen fra utvikling til implementering. Dette gir meg et helhetsperspektiv, noe som er veldig givende. Erfaringen jeg har fra Kafka hjelper meg å håndtere dataen som kommer inn fra våre kunder på en bedre måte, sier Maric. Ivan Stevanovic er teknologidirektør (CTO) i Fair og understreker hvor verdifull kompetansen hans er: – Dejan har bred erfaring med programvarearkitektur, og er ekstremt dyktig til å forstå komplekse problemer. Dette gjør det mulig å utvikle fremtidssikre løsninger. Med Marics kompetanse og et stort fokus på videreutvikling og samarbeid internt i avdelingen, sikrer Fair at oppdragsgivere og kunder alltid får de beste og mest effektive løsningene. Emeline Eirika Østmo Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 Les saken Relatert

Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Mislighold på 270 millioner i utsatte skatter og avgifter 25. januar 2023 Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Da vi snakket med seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten sommeren 2022, var han positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding av utsatte skatte- og avgiftskrav. Utestående gjeld var redusert med nær 1,2 milliarder, og ingen selskaper hadde den gang falt ut av ordningen som følge av mislighold. Ved utgangen av november 2022, som er de seneste tallene tilgjengelig ved publisering, ser situasjonen noe annerledes ut. Om lag 2.100 avtaler har nå gått ut av ordningen. Av disse er i underkant av 1.500 avtaler fullt nedbetalt, mens litt over 600 avtaler har falt ut som følge av mislighold. Restansen på de misligholdte avtalene er 268,7 millioner kroner. – Dette er kanskje mer i tråd med de forventningene vi hadde. Vi regnet ikke med at alle skulle klare å oppfylle sine forpliktelser, når disse kom på toppen av de ordinære, løpende utgiftene , kommenterer Solheim. Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten (Foto: Skatteetaten/BERRE) Ingen bransjer skiller seg ut Ifølge seksjonssjefen er det ingen spesifikke bransjer som skiller seg markant ut blant avtalene som har blitt misligholdt. – Det er stort sett på det jevne. Om man ser på antall misligholdte avtaler ser vi at bransjer som bygg og anlegg, overnatting, servering og varehandel ligger noe høyere enn de andre, men her har vi også hatt flere avtaler. Prosentmessig skiller de seg ikke ut fra andre bransjer , fastslår han. Ved utgangen av november hadde Skatteetaten fremdeles 3.503 aktive avtaler knyttet til utsatte skatter og avgifter. Samlet utgjør disse avtalene en gjeld på 430 millioner kroner. Det betyr med andre ord at utestående beløp har blitt redusert med ytterligere 810 millioner siden juni. Økning i antall konkursbegjæringer I tråd med utviklingen for korona-avtalene økte også antallet konkursbegjæringer Skatteetaten sendte ut i 2022. Fra august til november ble det sendt ut mellom 200 og 250 konkursbegjæringer i måneden. I de samme månedene året før lå tallene på mellom 150 og 200. – Totalt sett sendte vi rundt 1.500 konkursbegjæringer i 2021. Så langt i år er tallet 2.231, og da har vi ikke fått de endelige statistikkene fra desember ennå. Sammenlignet med i fjor ser vi altså en klar økning, men vi ligger fremdeles på et betraktelig lavere nivå enn normalen , sier Solheim. Han tror tallene vil fortsette å øke utover i 2023. – Vi har neppe nådd toppen. Vi står fast på at vi fortsatt vil ha en moderat oppadgående kurve, men det ser fremdeles ikke ut til at vi vil få noe “big bang”. Alle mislighold blir fulgt opp Solheim understreker at Skatteetaten prøver så godt de kan å være i forkant av konkursene, og følge opp de selskapene som sliter, uavhengig av bransje. – Vi jobber risikobasert, og prioriterer de store aktørene der det er mistanke om økonomisk kriminalitet på toppen av mislighold. Men alle mislighold vil bli fulgt opp. Vi har et tett samarbeid med kontrollmyndigheten i etaten, som jobber kontinuerlig for å avdekke forhold slik at i kan etablere krav. Målet er å få sikret verdier så snart som mulig etter skattekriminalitet , forklarer han avslutningsvis. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. DFØ: – Vi ønsker at alle våre kunder skal over på Fairs løsning 26. april 2023 DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) leverer lønns- og regnskapstjenester til over 90 prosent av statsforvaltningen. Som Statens fagorgan for økonomistyring arbeider direktoratet med om lag 170 kunder, og fungerer mer som et delt servicesenter enn som en ren tjenesteleverandør. Årlig sender de ut mellom 250.000 og 300.000 fakturaer – til både kommunal sektor og næringssektoren, til statlige foretak og privatkunder. I 2021 gikk DFØ ut med en offentlig konkurranse for å finne en ny samarbeidspartner på fakturadistribusjon. Hovedårsaken til dette var et sterkt ønske om å øke den digitale faktureringsraten. – Vi så at vi hadde et altfor høyt papirvolum. Om lag 20 prosent av fakturaene ble sendt via EHF, men dette alternativet gjelder kun for bedrifter. Vi hadde ingen digital løsning for privatpersoner, og synes andelen papirfaktura, på over 80 prosent, var for dårlig. Vi så et sterkt behov for å få med kanaler som e-post, eFaktura og Digipost , utdyper divisjonsdirektør Gøril Aune i DFØs regnskapsdivisjon. – Fair hadde den beste besvarelsen Foruten ønsket om en heldigital løsning som ville bidra til å få opp andelen digitale utsendelser, var det viktig for DFØ å finne en løsning basert på etablerte standarder, slik at de kunne sende data i standardformat. Etter å ha gjennomgått alle besvarelsene fra anbudsrunden, besluttet direktoratet å engasjere Fair som ny samarbeidspartner på fakturautsendelser. – Fair hadde den beste besvarelsen, og den beste kombinasjonen av funksjonalitet og pris. De scoret også veldig høyt på våre tekniske krav, og hadde totalt sett den beste tekniske løsningen , forklarer Aune. Gøril Aune, divisjonsdirektør for regnskapsdivisjonen i DFØ (foto: DFØ) – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. – Veldig på tilbudssiden for å hjelpe Halvannet år inn i samarbeidet beskriver divisjonsdirektøren Fair som en solid tjenesteleverandør, og en meget god faglig sparringspartner. – De har levert alt vi har spurt om. Det oppstår sjelden feilsituasjoner på grunn av Fair, og de få gangene det har oppstått feil har de vært veldig på tilbudssiden for å hjelpe oss. De er kjappe med svar når vi lurer på noe, og er gode på å tenke ut nye løsninger , sier hun. Hun opplever også Fairs system som svært lettvint og brukervennlig. – Vi kan gå inn i portalen og se hvilke kanaler en faktura har gått ut i. Det gir oss god oversikt, vi kan enkelt søke opp det vi trenger og har også innlesing mot vårt system. Her får vi kvitteringsfiler og statistikker, som gjør det lett for oss å følge, opp. Det har vært en stor forbedring for oss , forklarer Aune. Kunder betaler raskere Så langt har samarbeidet levert flere gode og målbare resultater. Samtlige kunder som direktoratet har fått over på Fairs løsning har opplevd økt digitalisering, og resultatene har vært enda bedre enn forventet. – Vi har om lag 20 på løsningen i dag, men det er en kontinuerlig utrulling. Vi ønsker at alle våre kunder som har utgående fakturaer på sikt skal over på Fairs løsning, fordi vi ser at denne er bedre enn det vi har kunnet tilby dem tidligere. Statens mål er mest mulig digital forsendelse, da dette er mer effektivt, kostnadsbesparende og bedre med tanke på miljøet , sier Aune. – Jeg får tilbakemeldinger fra kundene våre om at det er færre purringer nå. Deres kunder får fakturaene raskere, de betaler raskere og det er enklere å betale krav. Vi vet at disse kundene tidligere har etterspurt muligheter for eFaktura og Vipps-betaling, og denne nye løsningen oppleves som en forbedring over hele linjen. Hun legger til at det i stor grad er arbeidet med kundedataene som avgjør utfallet. Jo mer de arbeider med dataene, jo bedre er resultatene. Domstolene gikk fra 15 prosent til 80 prosent digital andel Norges Høyesterett – Vi hadde en veldig god kundecase tidlig. Norges domstoler var en pilotkunde i prosjektet. De hadde en papirandel på hele 85 prosent, mot en digital andel på kun 15 prosent. Etter at de gikk over på Fairs løsning har dette snudd, og de har i dag en digital andel på hele 80 prosent , forteller Aune. Mens domstolenes økning skjedde gradvis over fire måneder, har hun også sett eksempler der helomvendingen skjer nærmest umiddelbart. Hun viser blant annet til en kunde som gikk fra skarve 4 prosent digital andel før skiftet av løsning, til hele 87 prosent kort tid senere. – Det eneste som har vært negativt for oss så langt, er at vi ikke har hatt ressurser til å få enda flere over på løsningen ennå. Men det ligger jo på oss , understreker divisjonsdirektøren. Vinn-vinn-samarbeid Aune tror at også Fair også har fått mye igjen for å samarbeide med DFØ det siste halvannet året. – Gjennom denne avtalen får nok Fair bedre innsikt i offentlig sektor og offentlige behov. Vi pusher nok veldig på markedsstandarder, og tenker veldig generelt veldig standardisert. Det er enkelte krav fra kunder som må hensyntas fordi man er en offentlig etat, og dette er noe Fair har måttet tilpasse seg, forklarer hun. – Så er vi jo også den største tjenestetilbyderen innen offentlig sektor, og er blant annet forvalter av EHF-standarden i Norge. De kravene vi kommer med er med andre ord gjeldende for en veldig stor andel virksomheter i Norge, og vi har en stor kundeportefølje vi tar med oss inn i samarbeidet , legger hun til. – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Konkursutvikling uke 39: Stor konkursvekst siden sommeren – flere røde varselflagg 28. mai 2020 Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Grafen nedenfor viser veksten de siste åtte ukene, og det kan se ut som vi de siste ukene har fått et oppsving i konkurser. Konkursene rammer i stor grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Samtidig er det viktig å presisere at antall konkurser hittil i år er på et lavere nivå enn i fjor. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer bransjer svært ulikt. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Innenfor bygg og anlegg har det lenge vært et lavere antall konkurser enn vanlig. Regjeringen annonserte denne uken at det kommer en kompensasjonsordning for reiselivet og eventbransjen. Et riktig skritt, men ikke nok til å unngå konkurser og kompetanseflukt, mener Sponsor- og Eventforeningen, mens NHO Reiselivs situasjonsanalyse viser lave bookingtall og økt konkursfrykt blant bedriftene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 21 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 800 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9600 arbeidsplasser og 13,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 39 I uke 39 2020 er det registrert 81 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 91 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2620 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 39 var 69 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 29 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. Gevinster ved overgang til elektronisk faktura 14. januar 2021 Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. De flinkeste bedriftene bruker EHF-faktura og utnytter mulighetene i sine ERP-systemer for å automatisere betalingsprosessene. Dette gjør de i stand til å levere bedre kvalitet til en lavere kostnad. Bedriftene får også bedre kvalitet på regnskapet, bedrer styringen av økonomien og begrenser antall feilføringer. For fakturautstedere koster en papirfaktura i snitt 25 kroner å sende, dette inkluderer print, porto og administrative kostnader knyttet til forsendelsen. For fakturautstedere med større volum er utsendelsesprosessen effektivisert gjennom automatisering og volumrabatter ved bruk av distributører til en kost rundt 5 per print faktura. Å sende en EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt koster mellom 10 øre og 1 krone. Dette gir store besparelser også for fakturautstederne. I tillegg til bedriftsøkonomiske innsparinger innebærer en overgang til EHF også samfunnsøkonomiske gevinster. Norges Bank har estimert en besparelse for samfunnet på 25 mrd. kroner i året ifølge PWC. Tidsgevinst ved redusert behov for purring En rapport utarbeidet av Oslo Economics for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet viser at 90 prosent av at alle elektroniske fakturaer betales i tide, sammenlignet med 72 prosent av PDF-fakturaer og 66 prosent av papirfakturaer. I følge PWC sin rapport «Effektiv håndtering av inngående faktura» bruker de beste i snitt 1,15 minutter på å følge opp fakturaer som ikke er godkjent. De kontrollerer manuelt fakturaer hvor forsystem foreslår purring etter faste regler, i tillegg til noe bruk av matching og godkjenning mot innkjøpsordre. De minst effektive bruker i hovedsak manuell oppfølging, og bruker i snitt 4,52 minutter per faktura. Virksomheten som bruker kortest tid på denne prosessen i deres undersøkelse bruker i snitt 0,8 minutter per faktura. Hvordan komme i gang med EHF faktura Gjennomgå selskapets aktiviteter knyttet til sending og mottak av faktura Avklare om ERP/økonomisystemet kan sende og motta EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt Inngå avtale med riktig fakturadistributør som tilbyr Aksesspunkt Kreve EHF som fakturaformat ved inngåelse av nye kunde- og leverandøravtaler Systematisk konvertere gjeldene kunde- og leverandøravtaler til å bruke EHF-faktura Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. Per Fjærestad: – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil 20. april 2022 Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. – Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. Vi ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway – Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer , sier Fjærestad. Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%). I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%: Vestfold og Telemark: 11% Innlandet: 10,9% Troms og Finnmark: 10,3% Viken: 10% – Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi , påpeker Fjærestad. Færre kvinner enn menn er dårlige betalere Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene: 24 til 48 år: 6% 49 til 66 år: 4,1% Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger. – Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner , sier Fjærestad. Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor. Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022. – Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene , mener Fjærestad. Marginale endringer blant AS og ASA Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021. – Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge , kommenterer Fjærestad. Står foran potensielt enda større utfordringer Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger. – Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina , påpeker Fjærestad. – Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker , avslutter han. Relatert