Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. Konkursutvikling mai: Konkursfallet fortsetter – antallet konkurser ned over 30 prosent i mai. Én bransje overrasker stort 1. juni 2021 Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. 219 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 308 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Dette innebærer at konkursfallet gjennom året fortsetter i mai måned. – Konkursstatistikken fortsetter å overraske – bare i mai falt antallet konkurser over 30 prosent. Vi ser at regjeringens støttepakker fungerer godt og at koronakrisen treffer bransjer svært skjevt , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Samtidig med sterkt konkursfall, ligger etableringstakten av nye virksomheter på et jevnt nivå, samt at antallet slettede foretak er kraftig ned. Totalt innebærer dette en kraftig nedgang i konkursandelen i næringslivet. Tiltakende fall Så langt i år har 1179 selskaper gått konkurs i Norge, mot 1616 i tilsvarende periode i fjor. Dette innebærer et samlet fall i antallet konkurser på nesten 30 prosent gjennom årets første fem måneder. – Konkurstallene har falt hver måned gjennom året bortsett fra april. Derfor var det stor spenning til mai-tallene, som viser fortsatt stor nedgang. Konkurstallene fortsetter å overraske og mange må nok endre analysene sine nå , sier Aandalen. Både antallet arbeidstakere og omsetning på foretakene som har måtte kaste inn håndkleet, har gått kraftig ned. Halvering innen servering Koronakrisen treffer norsk næringsliv svært skjevt. Bygg- og anleggsbransjen utgjør omtrent hver tredje konkurs så langt i år, nesten uendret antall på rundt 350-375 konkurser fra januar til mai. Samtidig faller antallet konkurser kraftig i store bransjer som servering, detaljhandel og agentur- og engrosvirksomhet. – En halvering av antallet konkurser innen servering finnes det få gode forklaringer på, bortsett fra regjeringens rause støttepakker. Samtidig er det store fall i konkurser i typiske handelsrelaterte bransjer, som viser at nordmenn har holdt kjøpelysten oppe selv om Norge har vært stengt , sier han. 105 selskaper innen servering gikk konkurs i løpet av årets første fem måneder, mot 214 i tilsvarende periode i fjor. Det innebærer en nedgang på over 50 prosent. Detaljhandelen har hatt en konkursnedgang på 55 prosent. Robuste støttepakker Norsk økonomi er i en særstilling og myndighetens støttepakker rettet mot næringslivet, i tillegg til dekning av faste kostnader og utsettelser av betalinger bidrar til at mange virksomheter står gjennom krisen. – Regjeringen har lykkes med tiltakene for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Det blir spennende å se hvordan utslagene er i den delen av næringslivet som sliter når støttepakkene snart opphører , sier Aandalen. Globalt var BNP ned 4 prosent, mens 2,5 prosent i Norge. Mot slutten av 2020 og i starten av 2021 har trenden snudd og det forventes en sterk rekyl i Norge i år. IMF forventer at vi tar igjen fallet under koronakrisen i løpet av året. Relatert

Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Konkursutvikling januar: Konkurs-comeback i årets første måned – opp 25 prosent fra januar i fjor 1. februar 2022 Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Sterk vekst 222 selskaper gikk konkurs gjennom de første 31 dagene av det nye året. Det er over 25 prosent flere enn i fjor, da rekordfå 178 selskaper gikk konkurs. Fortsatt ligger konkurstallene godt under januar 2020 da 370 selskaper gikk konkurs. Bygg og anlegg opp nesten 50 prosent Bygg- og anleggsbransjen dominerer tradisjonelt konkursstatistikken. I januar stod underbransjene oppføring av bygninger og spesialisert bygg og anleggsvirksomhet for 69 konkurser – 47 prosent flere enn i januar 2021. Omsetningsmessig står konkursene i disse bransjene for over halvparten av total omsetning på konkursrammede virksomheter. Servering og reiseliv står imot Ifølge en undersøkelse fra NHO Reiseliv sliter 31 prosent av reiselivsbedriftene i landet med å betale regningene – og frykter forlengelse av dagens smitteverntiltak. I konkurstallene klarer reiselivet seg bra – kun én virksomhet gikk konkurs i januar og innen serveringsbransjen gikk like mange virksomheter konkurs i januar i år sammenliknet med i 2021. Oslo tilbake Konkursdataene viser at hovedstaden hadde en sterk konkursvekst i årets første måned. 35 selskaper gikk konkurs, mot 23 i januar 2021. Det var konkursvekst i samtlige fylker, unntatt Rogaland og Viken. De vel 222 selskapene som gikk konkurs i januar stod totalt for en omsetning på omtrent en milliard, tilsvarende tall ble observert i januar i fjor. Antall ansatte berørt er 709 sammenliknet med 552. Nye statlige støttemidler Norske myndigheter åpnet forrige uke for en ny runde med kompensasjonsordning til næringslivet, blant de største økonomiske tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe bedrifter har fått redusert aktiviteten sin som følge av koronapandemien. En ny runde med støttepakker kan holde konkurstallene i sjakk også videre. Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken. Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Slutt på videresending av fakturaer fra Digipost til nettbank 22. februar 2023 17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken, som en del av deres nye Open Banking-samarbeid med Neonomics . Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Endringen ble innført for DNB-kunder allerede 1. februar, og vil påvirke øvrige norske banker fra og med 1. mars. Endringene vil også påvirke kunder med inkassosaker hos Fair Collection som mottar faktura i Digipost. Disse endringene innebærer at Digipost standardiserer fakturabehandling på plattformen, uavhengig av hvilken bank du har. Når du mottar en faktura i Digipost kan du benytte deg av den innebygde betalingstjenesten. Det er en fremtidsrettet og sikker tjeneste, som tilbyr betaling fra de fleste norske banker. Sørg for at du har riktig e-postadresse registrert i Digipost, slik at du mottar varsel om nye fakturaer. Slik fungerer den nye Open Banking-løsningen hos Digipost Når du har mottatt en faktura i Digipost og ikke har en aktiv avtale må du gjøre følgende: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Etter at du har valgt bank må du samtykke til at Neonomics kan hente kontoinformasjon og gjennomføre betalingen på dine vegne Deretter vil du bli bedt om å identifisere deg med elektronisk ID slik at Neonomics kan hente kontoer som er registrert på deg Når listen med bankkontoer kommer opp, velger du den du ønsker å betale fra Du vil så komme tilbake til Digipost der du velger bankkonto og trykker “Betal” Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betalingen vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Hvis du har en aktiv avtale: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side ser du en oversikt over dine aktive avtaler, og fra listen velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Du blir så sendt videre til betalingsvinduet i Digipost der du velger hvilken bankkonto du ønsker å betale fra Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betaling vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Kenneth Danielsen Relatert

Fair Solution (tidligere Maik AS) ble etablert i 2003 som datterselskap i Fredrikstad Energi. Siden den gang har både selskapet, og markedet de operer i gått gjennom store endringer. Fair Solution: En viktig brikke i Fair 4. august 2026 Fair Solution (tidligere Maik AS) ble etablert i 2003 som datterselskap i Fredrikstad Energi. Siden den gang har både selskapet, og markedet de operer i gått gjennom store endringer. Fair Solution (da Maik) ble startet som en satsning på tjenestesalg til næringsaktører i energibransjen. Selskapet endte da opp med ansvar for utøvelsen av forretningskritiske tjenester innen måling, avregning, fakturering, og etter hvert også innfordring på vegne av aktører i energibransjen. Med årene klarte selskapet å bli et ledende bransjeselskap med sterk forståelse og kompetanse for energiselskapers behov. En reise som startet i 2003 Maik ble etablert i 2003, med utspring i et stort og rutinert energimiljø på Østlandet. Tanken bak selskapet var ganske vågal for sin tid: Måling, avregning, fakturering og innfordring kunne løses langt mer effektivt og profesjonelt dersom man rendyrket dette til et eget spesialisert selskap. I årene som fulgte, vokste Maik til å bli en ledende, uavhengig fagpartner for nettselskap, strømselskap og fjernvarmeselskap. I dag står selskapet bak tjenester som berører over 250 tusen sluttkunder. Dette er en posisjon som er bygget stein for stein på bransjekunnskap, presisjon og tillit. Neste kapittel: En del av Fair Tidlig 2024 inngikk Fair Group en avtale om å kjøpe 100 prosent av aksjene i tidligere Maik, og Eirik Erstad kom inn som daglig leder. Fair har jobbet målrettet for å samle styrker, kompetanse og teknologi under Fair-paraplyen, og for å markere selskapets plass i Fair, skiftet Maik AS navn til Fair Solution i 2026. Dette har markert starten på en ny fase med økt satsning på teknologidrevne tjenester for energibransjen. Både Fair og Maik kom fra en utfordrerposisjon, med like ambisjoner om å gjøre tjenestene i bransjen mer effektive, digitale og mer rettferdige. Kan tilby mer helhetlige tjenester Fair Solution sørger for at løsninger og prosesser i et stadig mer krevende energimarked fungerer sømløst. Selskapet leverer både egne systemer og løsninger fra samarbeidspartnere, og dekker hele verdikjeden – fra måling av forbruk til pengene er på konto. I et marked preget av rask utvikling, strenge regulatoriske krav og ny teknologi, bidrar Fair Solution til at aktører innen strøm, nett og fjernvarme kan levere effektivt, sikkert og pålitelig til sine sluttkunder. Kombinert med selskapets øvrige tjenester gir dette en unik totalleveranse, der én samarbeidspartner kan håndtere hele prosessen fra måler til oppgjør, med solid bransjekunnskap og høy kvalitet. Oppkjøpet ga Fair Group et sterkt fotfeste i energibransjen, og med Fair Solution på laget samles kreftene, kompetansen øker i hele selskapet, noe som gir Fair muligheten til å tilby bedre, og mer helhetlige tjenester. Emeline Eirika Østmo Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. Kraftig bismak etter sommeren: Rekordvekst i antall inkassosaker – opp 51 prosent i august 8. september 2023 Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. – Nå må nordmenn stålsette seg for tøffe måneder og harde prioriteringer. Mange står i en situasjon der privatøkonomien balanserer på en knivsegg, med mye gjeld og oppbrukte bufferkontoer. Våre analyser viser markante økninger i inkassotallene, som er et farlig forvarsel inn mot høsten , sier Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection AS. August-tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 5,7 milliarder kroner til 155,5 milliarder kroner, en økning på 3,8 prosent, sammenlignet med august 2022. Svak krone sprengte feriebudsjettene Den norske kronen er markant svekket mot andre lands valutaer. I august var kronen hele 16 prosent svakere mot euro sammenliknet med samme måned i fjor. Det førte til at mange nordmenn måtte bruke vesentlig mer penger enn planlagt for å realisere drømmen om utenlandsferie. – Reiselysten har vært stor og mange dro utenlands. Med historisk svak kronekurs har ferieforbruket ligget langt høyere enn husholdningene budsjetterte med. Effekten blir at mange må dekke løpende kostnader med kortsiktig gjeld , sier Danielsen. Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection SSBs reiseundersøkelse for andre kvartal viste en oppgang i antall reiser på 2,3 prosent, samtidig økte utgiftene til reiser med 11,2 prosent fra 2. kvartal i fjor til år. En tredjedel flere inkassosaker hittil i år Inkassotallene fra Fair Collection viser en 30 prosents vekst av inkassosaker i sommermånedene juni, juli og august, sammenliknet med fjoråret. Tilsvarende vekst ser Fair Collection om man sammenlikner så langt i år med i fjor. – De dystre tallene reflekterer at mange har handlet over evne. Vårt råd til de som sliter med inkassosaker er ta kontakt med rådgiverne hos inkassoselskapet. De sitter på kompetanse og erfaring, og hjelper så du får oversikt og finner en løsning , sier Danielsen. Boliglånsrenten slår knockout på husholdningenes økonomi Norges Bank økte i august styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent, som er det høyeste nivået siden 2008. Samtidig er det signalisert en ny renteøkning i september. – De økte boliglånsrentene biter hardere og hardere for hver måned og nedbetaling av boliglånet tar en stadig større del av husholdningsbudsjettet. Kombinert med høy prisvekst og rekorddyre matvarer, er det nesten som at husholdningene settes i sjakk matt av stram økonomi og lite handlingsrom , sier Danielsen. Tall fra SSB viser at konsumprisindeksen er opp 5,4 prosent de siste tolv månedene. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair 19. februar 2024 Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Denne endringen kommer som en del av en større strategisk endring, hvor tidligere Chief Digital Officer Marius Gylseth, sammen med tidligere Chief Operating Officer Marius Wærsten, har fått ansvaret for å ta selskapet inn i nye markeder . Foto: Moment Studio Holand gikk inn i ledergruppen i januar etter ett år i rollen som Director of Implementation & Support. Han har allerede spilt en viktig rolle i flere av selskapets IT-prosjekter, og i sin nye rolle som CPO vil han fokusere på utvikling av flere nye produkter, samtidig som han skal sikre kontinuitet og innovasjon i selskapets eksisterende produktlinje. - Huges bidrag i Fair har så langt vært uvurderlig. Hans evne til å drive innovasjon og implementere effektive strategier er akkurat det vi trenger for å lede vår produktutvikling inn i fremtiden , sier administrerende direktør, Christian Aandalen. Holands opprykk til selskapets CPO markerer starten på et spennende nytt kapittel for Fair. Kenneth Danielsen Relatert

Fire år etter at PSD2 ble innført i Norge og resten av Europa, har direktivet fremdeles ikke kommet seg helt ut av startgropen. Til tross for store ambisjoner vitner utviklingen om manglende kraft i utrullingen av direktivet. Myndighetene har trodd at PSD2 har fungert 28. april 2022 Fire år etter at PSD2 ble innført i Norge og resten av Europa, har direktivet fremdeles ikke kommet seg helt ut av startgropen. Til tross for store ambisjoner vitner utviklingen om manglende kraft i utrullingen av direktivet. – Hele dette PSD2-initiativet, og ambisjonen bak det, handlet om å sette deg som forbruker, bankkunde og rettighetshaver i sentrum for et slags digitalt økosystem som omkretser deg. Du skal ta tilgang til penger, relevant kreditt og alt det du har rett på for å skape et deilig, friksjonsfritt økonomisk liv , sier Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC og tidligere sjef for Bankenes Standardiseringskontor (BSK). Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC (Foto: LinkedIn) Han har fulgt med på utviklingen innen PSD2 og open banking siden han tro inn i rollen som leder for BSK i 2012, og har dannet seg en tydelig mening om hvorfor utrullingen har tatt så lang tid, hvorfor vi begynner å se endringer nå og hvordan den videre utviklingen vil arte seg i fremtiden. – Mens myndighetene jobber for å åpne mer opp i hvem som betjener kundene med ulike løsninger, ønsker bankene å fortsatt ha kontroll og være “portvokter” til hva som skal tilbys, og av hvem. Jeg mener at alle aktører i det lange løp vil tjene på mer åpenhet, men i det korte løp har bankene så klart mer å forsvare enn fintech-selskapene. Det er helt naturlig å åpne opp for deling av data på en trygg måte, så lenge forbrukerne ønsker det , mener han. Ambisjonen om et grenseløst Europa Ambisjonen om et grenseløst Europa Fjørtoft viser til at ambisjonen bak reguleringersom PSD2, og lignende forbrukerfokuserte direktiver som eksempelvis GDPR, er å bygge etgrenseløst digitalt Europa. Det skal være enkelt og trygt å ferdes rundt omkring i Europa, ogbruke penger på europeiske virksomheter. – Myndighetenes ambisjon om et grenseløst Europa er sterk. For å få det indre marked tilå fungere må vi bygge ned grenser, og da er vi avhengige av at informasjon kan deles trygtpå tvers av landegrenser. Det kan ikke være vanskelig for forbrukere å betale når de er iutlandet, eller ved kjøp i en netthandel , utdyper han. – De siste årene har myndighetenes appetitt for å åpne opp for deling av informasjon bare økt. Detvar dette som var motivasjonen bak PSD1, og når de at det ikke fungerte fulgte de opp med PSD2. Rasler med sablene PSD2 ble innført allerede i januar 2018, men det er først det siste året eller to at reguleringene,og de medfølgende effektene, virkelig har fått drakraft – både her i Norge og i det europeiskemarkedet. – Jeg tror myndighetene har trodd at PSD2 har fungert, men det har jo ikke det, sånn rentteknisk. Vi snakker om rundt 5000 europeiske banker som skal åpne opp hvelvet for en haugmed fintech-aktører. De anser det som utrygt, og det har ingen oppside for dem. Derfor har deslept beina sine litt , sier Fjørtoft. Han mener årsaken til at direktivet nå har fått et solid fotfeste handler mer om kraften i utrullingen enn om forbrukermakten. – Myndighetene har endelig har forstått at PSD2 ikke har blitt ordentlig rullet ut. I det siste hardet blitt raslet veldig i sablene om hvordan de vil komme etter bankene med sanksjoner, dersomde ikke legger ting bedre til rette. De har begynt å true med bøter og sanksjoner, og det er meraktivitet fra Finanstilsynet i Norge og lignende myndigheter i EU. Enda mer åpenhet i fremtidige direktiver I tiden som kommer tror Fjørtoft at myndighetenes ambisjon vil være å åpne oppenda mer for innovasjon, og nye aktører som kan spille en rolle i å styrke forbrukermakten og gjørevåre økonomiske liv friksjonsløse. – Når markedet blir mer åpent får vi bedre konkurranse, og bedre konkurranse gir bedreløsninger. PSD2 tok for seg betalingsinformasjon. PSD3 vil nok handle enda mer om åpenhet, og vilnok omfatte kontoer, forsikringer, lån og lignende , sier han. Fra et teknisk perspektiv er dette riktignok en veldig kompleks utfordring. Selv om mangearbeider for økt åpenhet, ønsker ingen at nøkler og sensitiv informasjon skal ligge åpent og fritttilgjengelig. – Derfor må man balansere denne åpenheten for alle involverte parter – deg og meg, etablerteaktører, nye utfordrere og myndighetene som prøver å kontrollere utviklingen. Fjørtoft påpeker også at man for alle etablerte aspekter som utfordres vil ha tradisjonelleaktører som ikke har noen insentiver til å hjelpe til. – Myndighetene ønsker ikke å kjøre over disse etablerte aktørene, og er derfor avhengig avat innovasjonen skjer i sikre og trygge former. Men denne iveren etter å regulere markedet ogforsterke forbrukermakten vil nok bare bli større i årene fremov er, avslutter han. Relatert

Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Den 1. januar i år ble rentesatsen økt til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 % Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . Relatert

Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. En allianse med felles mål Nettalliansen er en sammenslutning av 21 små og mellomstore nettselskap i Norge, som sammen betjener rundt 180 000 nettkunder. Som aksjeselskap eid av nettselskapene selv er formålet å utvikle felles systemer og standardiserte løsninger som effektiviserer driften og gjør det enklere å utveksle informasjon og ressurser på tvers. I arbeidet med å effektivisere fakturadistribusjon valgte Nettalliansen tidligere i år å gjennomføre en konkurranseutsatt anskaffelse. Valget falt på Fair Distribution, som nå leverer fakturadistribusjonstjenester til hele alliansen. – Vi ønsket en solid og fremtidsrettet partner for en felles løsning. Fair svarte godt på alle kravene vi stilte – både teknisk, funksjonelt og bærekraftsmessig, sier Gunnar Bell, leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Gunnar Bell er leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Foto: Nettalliansen Et implementeringsprosjekt i stor skala Samarbeidet med Fair Distribution startet med en pilot hos Jæren Everk i februar. Deretter ble løsningen rullet ut hos de resterende selskapene i løpet av første halvår. Med kun noen få selskaper igjen å implementere i juli, nærmer Fair seg nå distribusjon av over 100 000 fakturaer i måneden for Nettalliansens eiere. – Det å etablere en felles løsning på tvers av 20 selskap på et halvt år er i seg selv en bragd. Fair har styrt prosessen effektivt med støtte fra våre folk. Det har vært lite støy og jevn fremdrift, og småtingene som dukket opp var av typen man lærer av, ikke kritiske feil, sier Bell. Ett av de involverte selskapene har vært Stannum / Tinn Energi AS, og Åsne Barhellestøl, kundekonsulent i Stannum AS, slutter seg til konklusjonen fra Bell. Åsne Barhellestøl er kundekonsulent i Stannum AS, et av selskapene i Nettalliansen. Foto: Privat – Selskapene i Nettalliansen har ganske likt oppsett, men på grunn av forskjellige rutiner var vi mindre like enn vi trodde. Sammen med Fair kom vi frem til gode og effektive felles løsninger, sier hun. Stabil drift og høy digitaliseringsgrad Driftsstabilitet har vært et viktig mål for Nettalliansen. Når det er stille på telefonen og i innboksen til lederen for innkjøp og bærekraft, er det som regel et godt tegn: – Jeg får som regel høre det når ting ikke fungerer. Her har jeg ikke hørt noe. Alt flyter som det skal, og det sier sitt, sier Bell. Samtidig har digitaliseringsgraden økt kraftig. I dag sendes hele 96 prosent av fakturaene digitalt til sluttkunder som faktureres direkte fra nettselskapene. Det er viktig å forstå at man som strømkunde i Norge ikke kan velge sitt eget nettselskap – det bestemmes av hvilket selskap som har konsesjon i området. Derimot står man fritt til å velge strømleverandør. Rundt halvparten av nettkundene i alliansen blir fakturert direkte av nettselskapene, mens resten får nettleien sin viderefakturert gjennom strømleverandøren. Blant kundene som faktureres direkte, er det fortsatt noen som velger papir. Dette gjelder særlig eldre brukere og andre som av ulike grunner ønsker postbasert faktura. – Selv om vi aller helst ønsker digital distribusjon – det er både billigere og mer bærekraftig – er det viktig at kundene har valgfrihet. Noen ønsker fortsatt papir, og det må vi ta hensyn til. Samtidig viser tallene at vi har kommet svært langt med digitaliseringen, sier Bell. En anbudsprosess med tydelig vekting Fair Distribution ble valgt gjennom en offentlig anskaffelsesprosess der kriteriene var klart definerte. 40 prosent av vurderingen var knyttet til økonomi, inkludert prisstruktur og forventede gevinster. Ytterligere 40 prosent ble viet til funksjonelle og tekniske forhold, som rapportering, systemkompetanse, SLA-er og plan for opplæring. De siste 20 prosentene ble vektet på bærekraft, der både strategi og konkrete tiltak – som klimanøytral distribusjon – spilte inn. – Vi la stor vekt på mer enn bare pris. Fair skilte seg ut med høy kompetanse og dokumenterte resultater, spesielt innen bærekraft. Det veide tungt, sier Bell. Standardisering uten tvang Nettalliansen har etablert en felles IT-struktur for sine medlemmer, med standardiserte prosesser og systemer. Samtidig er det rom for fleksibilitet – blant annet har selskapene ulike kontoplaner. – Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, men uten å tvinge noen inn i én mal. Det krever smidige leverandører som Fair, som kan tilpasse seg og samtidig sikre enhetlig kvalitet, avslutter Bell. Emeline Eirika Østmo Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert