For åttende år på rad har den anerkjente næringslivsavisen Financial Times offentliggjort listen over de raskest voksende selskapene i Europa, og i år har Fair Collection kommet med på den prestisjetunge listen. Fair Collection kåret til et av Europas raskest voksende selskaper 4. mars 2024 For åttende år på rad har den anerkjente næringslivsavisen Financial Times offentliggjort listen over de raskest voksende selskapene i Europa, og i år har Fair Collection kommet med på den prestisjetunge listen. «FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2024» er en høytidelig liste over de tusen europeiske selskapene som har oppnådd den høyeste vekstraten i inntekter mellom 2019 og 2022. Listen utarbeides årlig av Financial Times og analysebyrået Statista, og er en anerkjennelse av raskt voksende selskaper i Europa. Listen publiseres på nett og i papirutgaven av Financial Times. Med en total vekstrate på 3596,6 prosent og en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 233,1 prosent i perioden 2019-2022, er Fair Collection er rangert som nummer 27 i Europa . Blant de norske bedriftene er selskapet på førsteplass. I bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er Fair Collection rangert som nummer 4. - Vi er dypt ydmyke og utrolig stolte over å motta denne anerkjennelsen fra Financial Times. Vår vekst er et direkte resultat av vårt teams hardtarbeidende innsats og vår forpliktelse til å drive virksomhet på en måte som er rettferdig for alle involverte parter. Denne utmerkelsen bekrefter vår tro på at det er fullt mulig å være en lønnsom virksomhet samtidig som man opprettholder høye etiske standarder , sier administrerende direktør i Fair Collection, Christian Aandalen. Fair Collection ble etablert i 2018 med ambisjoner om å endre inkassobransjen, og er i dag et av Norges største inkassoselskaper målt i antall oppdrag. Siden oppstarten har Fair Collection utfordret status quo i bransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på å finne løsninger som fungerer godt for alle involverte parter. Denne rettferdige tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Kenneth Danielsen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. PSD2 og open banking vil føre til at låneboken blir sunnere 10. mai 2022 Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. – Måten mange vurderer kreditt på i dag hører ikke hjemme i 2022 , svarer Vegard Skaar Haveland på spørsmål om hvordan PSD2 og open banking kan påvirke det satte og vante innen kreditt og risiko. Gjennom sin rolle som Payment Lead for Norden og Baltikum i Tink, et selvstendig fintech-selskap i Visakonsernet, samt som styremedlem i organisasjonen Fintech Norway, har Haveland fulgt utviklingen innen open banking tett de siste årene. Vegard Skaar Haveland – De offentlige tjenestene og kildene du har tilgang til i land som Norge og Sverige er absolutt gode, men du får ikke oppdatert informasjon om en kundes aktuelle økonomiske situasjon. Hvis en person har fått seg ny jobb, høyere lønn eller, på motsatt side, mistet jobben, så dukker ikke dette opp i en lånesøknad , påpeker han. – Med open banking kan du verifisere inntektskilden øyeblikkelig, se bruksmønstre og fange opp en helt annen finansiell atferd enn ved å bare se på utdaterte tall. Det vil gi et bedre grunnlag for å ta kredittbeslutninger , utdyper han. Transaksjonsdata sier mye om deg som person Med PSD2 og open banking får kredittselskapene nye og mer nøyaktige verktøy for å bedømme hvorvidt de skal innfri en lånesøknad eller ei. – Det finnes mye verdifull informasjon i transaksjonsdata, som sier mye om deg som person. I land som Sverige, som ikke har gjeldsregistre slik vi nå har fått i Norge, kan transaksjoner blant annet røpe mye om andre lån du har. Men også her til lands kan transaksjonsdata bidra til å gi et mer nyansert bilde av, og en mer komplett fortelling om, en person enn hva dataene i gjeldsregistrene kan , sier Haveland. Han trekker frem inntektskilder og inntektsstrømmer som et særskilt interesseområde. – Med transaksjonsdata får du et mye tydeligere bilde på kundens ulike inntektsstrømmer, utøver lønnsinntekt. I Norge er det mange som har andre inntektskilder enn bare lønnen, eksempelvis inntekt fra utleie av bolig eller faste bidrag fra familiemedlemmer, som naturlig nok vil påvirke denne personens totale kredittverdighet , forklarer han. Haveland mener disse verktøyene kan bidra til å redusere både mislighold og kostnader knyttet til utstedelse av lån, og samtidig gjøre det enklere å si ja til kredittverdige kunder som ellers kanskje ser noe svakere ut på papiret. – Med de riktige dataene kan du filtrere bort søkere som er mer risky enn de fremstår, og samtidig gi de som fortjener å bli sett tilgang til mer riktig. Det vil føre til at låneboken blir sunnere. Open data kan fremdeles gi et konkurransefortrinn Haveland trekker frem at det fremdeles også finnes kommersielle muligheter ved å inkludere transaksjonsdata i kredittvurderingene. – Selv om PSD2 ikke lenger er et nytt konsept, og open data har blitt brukt i kredittmarkedet i flere år, er det jo fortsatt sånn at markedet beveger seg sakte. Aktører som bruker denne typen data vil kunne se på søkere på en annen måte og vurdere risikoen knyttet til dem annerledes. Det vil gi et konkurransefortrinn i form av at de kan tilby lån og kreditt til personer andre ikke tar inn, eller bedre vilkår til enkelte kunder , sier han. Ekstremt mye data Haveland mener årsaken til at utviklingen innen open banking ikke har gått raskere enn den har gjort er sammensatt av flere faktorer. Blant annet er både tilgangen på APIer og kvaliteten på informasjonen betydelig bedre i dag enn for bare to år siden. – Men først og fremst skyldes det nok at vi snakker om ekstremt mye data. For å bruke denne informasjonen på en god måte må man være gode på og gruppere og presentere den, og det har ikke vært styrken til bankene , påpeker han. Open banking er fremdeles noe som er relativt nytt, og det er mange ulike områder å ta for seg. For å bli gode på dette, understreker Haveland, kreves det at man sitter i dataflyten, utvikler gode produkter i samspill med kunder og at man lærer seg faget. – Jo mer data vi prosesserer, jo flinkere blir vi på å berike og presentere disse dataene. Nå har vi endelig kommet så langt at selskaper som Tink har blitt gode nok på databehandling, i stor nok skala, til at vi er klare for å virkelig gi merverdi. Det tror jeg er en av hovedgrunnene til at vi nå ser en taktendring i utviklingen. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Giving Tuesday er den internasjonale dagen for giverglede. Over hele verden bruker mennesker første tirsdag etter kjøpefestene, Black Friday og Cyber Monday, til å gi en ekstra gave til sin hjertesak. Giving Tuesday 28. november 2022 Giving Tuesday er den internasjonale dagen for giverglede. Over hele verden bruker mennesker første tirsdag etter kjøpefestene, Black Friday og Cyber Monday, til å gi en ekstra gave til sin hjertesak. Vi i Fair er opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet, og har besluttet å gi av tiden vår til en sak som betyr noe ekstra for oss. I år har vi besluttet at vi kommer til å dedikere en halv arbeidsdag pr ansatt til å hjelpe til som frivillige på Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og som ønsker å hjelpe de til å skape et bedre liv for seg og sine, «hjelp til selvhjelp». Fattighusets målgruppe er mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosialklienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Vi synes Fattighuset gjør en fremragende jobb for å hjelpe sin målgruppe, og ønsker å støtte dette arbeidet med tiden vår. Vi ser frem til å bidra, og 21. desember stiller vi opp for å hjelpe til. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Konkursstatistikk uke 17: To uker med konkursvekst 26. april 2020 Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Saken er også omtalt i Dagens Næringsliv Konkursene blir større I uke 17 2020 er det registrert 69 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I uke 17 2019 var det registrert 54 konkurser. Så langt i 2020 er det registrert 1239 konkurser i Norge (se tabell under). Det er en nedgang på 4,2% prosent fra året før. Antall arbeidstakere omfattet i konkursene i uke 17 er 343, og så langt i år er over 8100 arbeidstakere omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 40% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet i underkant av 5800 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i uke 17 omsatte for til sammen 232 millioner kroner. Så langt i år har omsetning på 12,8 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er nesten en dobling fra 2019. I uke 17 gikk selskaper som Garderobe Mannen (Åre organisering AS), restauranten Bacchus Spiseri i Oslo og Kongsberg Elbil Transport konkurs. Stortinget fattet 24. april et vedtak til midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven). Målet med loven er å hjelpe selskaper i en vanskelig økonomisk situasjon, slik at det skal bli færre konkurser. Loven skal gjelde midlertidig, men det er grunn til å tro at hovedprinsippene vil bli videreført i permanent lovgivning etter at de eventuelt er avstemt mot EUs regler (direktiv 2019/1023). Vår vurdering 16% av konkursene i uke 17 var knyttet til restaurantbransjen, og vi forventer at denne bransjen vil stå for majoriteten av konkursene fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. To uker på rad med konkursvekst indikerer videre problemer for norsk økonomi. Løsningsgraden på inkassosaker holder seg relativt stabil, men det er fortsatt stor pågang på å utsette eller delbetale krav. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i uke 17 rammer Østlandet hardest med 164 tapte arbeidsplasser. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. – Flere selskaper viser at de har lært å håndtere press. Vi ser store forbedringer for byggebransjen, som historisk dominerer konkursstatistikken. Det gir oss grunn til å tro på en mer stabil utvikling for norsk næringsliv fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Totalt gikk 323 virksomheter konkurs i Norge i september, tre prosent færre enn i september 2024. Verdiskapningstapet var på 1,6 milliarder kroner mot 2,7 milliarder kroner året før, noe som indikerer at færre store virksomheter går konkurs. Også antall ansatte som rammes er betydelig ned fra i fjor, 1066 i september mot 1847 personer i fjor. Bedriftene tilpasser seg – forventer drahjelp av lavere renter For årets første ni måneder er konkursomfanget omtrent fire prosent lavere enn i fjor. Samtidig har størrelsen og omfanget på konkursene falt betydelig – så langt i år er omfanget på konkursene 5,5 milliarder kroner lavere enn første ni måneder i 2024. Sammenlignet med årets første kvartal (1 038 konkurser), peker utviklingen i september og de siste månedene i en klart positiv retning (845 konkurser i Q3). – Vi ser at flere selskaper har blitt flinkere til å ta grep tidlig. Det gir grunn til optimisme. Samtidig vet vi at usikkerheten fortsatt er høy, og tror at evnen til å tilpasse seg raskt vil være avgjørende fremover, sier Jensen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har norsk økonomi fått et løft i 2025, drevet av høy reallønnsvekst, lav inflasjon og ekspansiv finanspolitikk. En lavere styringsrente vil samtidig dempe presset for gjeldstunge bedrifter. Tegn til bedring i bygg og anlegg Bygg- og anleggsbransjen har over tid vært preget av lav etableringstakt, stramme likviditetskrav og reduserte investeringer i bolig og infrastruktur. 102 virksomheter i bygg- og anleggsektoren gikk konkurs i september 2025. Det er seks prosent færre enn samme måned i fjor. For perioden januar til september er nedgangen på 12 prosent. Etter en lang periode med motvind, ser vi nå en tydelig bedring. Ifølge Boligprodusentenes forening ble det igangsatt 17 prosent flere nye boliger i august enn året før. Et eksempel er konkursen i Velbygd Prosjekt AS. Selskapet, med høyest omsetning blant konkurssakene i september, pekte på høye byggekostnader, renter og svakt nyboligsalg som avgjørende faktorer. Servering og handel: Færre konkurser – men fortsatt sårbare Serveringsbransjen hadde 36 konkurser i september, ned fra 41 i fjor. Detaljhandelen hadde 32. Bedre kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked gir støtte, men mange aktører opererer med begrensede marginer som gjør det vanskeligere å overleve. – Vi ser at tjenesteytende næringer som servering og handel har fått et løft, særlig på grunn av økt kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked, sier Jensen. Bransjene nyter godt av lavere inflasjon, høyere reallønn og økt forbruk. På den andre siden vil mange fortsatt være sårbare på grunn av lave buffere og høy konkurranse. Emeline Eirika Østmo Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Mislighold på 270 millioner i utsatte skatter og avgifter 25. januar 2023 Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Da vi snakket med seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten sommeren 2022, var han positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding av utsatte skatte- og avgiftskrav. Utestående gjeld var redusert med nær 1,2 milliarder, og ingen selskaper hadde den gang falt ut av ordningen som følge av mislighold. Ved utgangen av november 2022, som er de seneste tallene tilgjengelig ved publisering, ser situasjonen noe annerledes ut. Om lag 2.100 avtaler har nå gått ut av ordningen. Av disse er i underkant av 1.500 avtaler fullt nedbetalt, mens litt over 600 avtaler har falt ut som følge av mislighold. Restansen på de misligholdte avtalene er 268,7 millioner kroner. – Dette er kanskje mer i tråd med de forventningene vi hadde. Vi regnet ikke med at alle skulle klare å oppfylle sine forpliktelser, når disse kom på toppen av de ordinære, løpende utgiftene , kommenterer Solheim. Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten (Foto: Skatteetaten/BERRE) Ingen bransjer skiller seg ut Ifølge seksjonssjefen er det ingen spesifikke bransjer som skiller seg markant ut blant avtalene som har blitt misligholdt. – Det er stort sett på det jevne. Om man ser på antall misligholdte avtaler ser vi at bransjer som bygg og anlegg, overnatting, servering og varehandel ligger noe høyere enn de andre, men her har vi også hatt flere avtaler. Prosentmessig skiller de seg ikke ut fra andre bransjer , fastslår han. Ved utgangen av november hadde Skatteetaten fremdeles 3.503 aktive avtaler knyttet til utsatte skatter og avgifter. Samlet utgjør disse avtalene en gjeld på 430 millioner kroner. Det betyr med andre ord at utestående beløp har blitt redusert med ytterligere 810 millioner siden juni. Økning i antall konkursbegjæringer I tråd med utviklingen for korona-avtalene økte også antallet konkursbegjæringer Skatteetaten sendte ut i 2022. Fra august til november ble det sendt ut mellom 200 og 250 konkursbegjæringer i måneden. I de samme månedene året før lå tallene på mellom 150 og 200. – Totalt sett sendte vi rundt 1.500 konkursbegjæringer i 2021. Så langt i år er tallet 2.231, og da har vi ikke fått de endelige statistikkene fra desember ennå. Sammenlignet med i fjor ser vi altså en klar økning, men vi ligger fremdeles på et betraktelig lavere nivå enn normalen , sier Solheim. Han tror tallene vil fortsette å øke utover i 2023. – Vi har neppe nådd toppen. Vi står fast på at vi fortsatt vil ha en moderat oppadgående kurve, men det ser fremdeles ikke ut til at vi vil få noe “big bang”. Alle mislighold blir fulgt opp Solheim understreker at Skatteetaten prøver så godt de kan å være i forkant av konkursene, og følge opp de selskapene som sliter, uavhengig av bransje. – Vi jobber risikobasert, og prioriterer de store aktørene der det er mistanke om økonomisk kriminalitet på toppen av mislighold. Men alle mislighold vil bli fulgt opp. Vi har et tett samarbeid med kontrollmyndigheten i etaten, som jobber kontinuerlig for å avdekke forhold slik at i kan etablere krav. Målet er å få sikret verdier så snart som mulig etter skattekriminalitet , forklarer han avslutningsvis. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

På under to år har Marcus Selte Svenkerud (25) gått fra å være kundebehandler til å bli Sales Executive. Med sterk interesse for forretningsutvikling og evne til å se muligheter, har han klatret internt i et selskap som satser på unge talenter og som verdsetter intern mobilitet. Fra kundebehandler til Sales Executive: Marcus’ karriereise i Fair 25. november 2025 Når unge arbeidssøkere ser etter en jobb i dag, handler det ofte om mer enn bare lønn og tittel: Utvikling, mening og muligheten til å forme egen karriere står også høyt på ønskelisten. Marcus’ karrierereise i Fair illustrerer hva som kan skje når ambisjoner blir sett og verdsatt. På under to år har Marcus Selte Svenkerud (25) gått fra å være kundebehandler til å bli Sales Executive. Med sterk interesse for forretningsutvikling og evne til å se muligheter, har han klatret internt i et selskap som satser på unge talenter og som verdsetter intern mobilitet. Tidlig interesse for forretningsutvikling Som mange unge i starten av karrieren, var Marcus usikker på hvilken retning han skulle ta. Til tross for noe usikkerhet rundt veivalg, ble gnisten for forretningsutvikling og forståelse tent allerede på videregående, blant annet etter et skolebesøk fra Innovasjon Norge. – Det var veldig inspirerende å få besøk av Innovasjon Norge, fordi vi fikk både utvikle og presentere egne prosjektideer. Dette ga meg en ny forståelse av hvordan ideer kan vokse og tas videre, noe som var både spennende og gøy, sier Marcus. Sales Executive, Marcus Selte Svenkerud fikk mersmak på bedriftsforståelse og forretningsutvikling. Foto: Fair Group Etter videregående flyttet han til Oslo for å ta en bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsforståelse ved Høyskolen Kristiania. Studievalget ble styrt av ønsket om å forstå hvordan ulike bransjer fungerer: – Jeg hadde lyst til å forstå hvordan ulike bransjer er organisert og hva som gjør at noen lykkes bedre enn andre. Det ble en slags ledetråd da jeg skulle bestemme meg for en studieretning, forklarer han. En fot innenfor Da Fair Collection trengte flere kundebehandlere, hoppet Marcus på muligheten til å jobbe i et ungt og voksende selskap innen fakturering og inkasso. I 2023 fikk Marcus stillingen som kundebehandler hos Fair Collection hvor han skulle ta imot henvendelser fra Fairs kunder og sikre at de skulle få den beste kundeopplevelsen. – Jeg startet hos Fair, nettopp fordi jeg ble inspirert av muligheten til å bli en del av et selskap i vekst. Det å få bidra i et innovativt miljø, hvor jeg samtidig kunne være med på å forme mitt eget ansvarsområde ga meg motivasjon og eierskap. Erfaringen som kundebehandler ga ham et solid fundament for å forstå kundenes behov, og innsikt i hvordan sterke relasjoner og god forretningspraksis går hånd i hånd. Marcus valgte å jobbe hos Fair på grunn av muligheten til å få jobbe i et selskap i sterk vekst. Foto: Fair Group Kun seks måneder senere ble han teamleder for en nyopprettet avdeling i selskapet: Fakturaservice. Tidligere var inkasso og fakturaservice samlet på en enkelt avdeling, men flere i selskapet, inkludert Marcus, så potensialet i å skille dem. Sammen utviklet de en ny struktur som tydeliggjorde ansvarsområder og effektiviserte arbeidet. – Jeg syntes det var fornuftig å dele opp avdelingen for å gjøre ansvarsfordelingen tydeligere. Oppdeling har gjort oss i stand til å jobbe mer målrettet og effektivt, samtidig som vi kan gi bedre støtte både eksternt og internt. Fakturaservice og Inkasso Kundesenteret til Fair er delt inn i fakturaservice og inkasso: Fakturaservice håndterer reskontro, fakturasupport og kundehenvendelser før saker går til inkasso. Her svarer ofte kundebehandlerne på vegne av oppdrasggiver. Inkassoavdelingen tar i mot henvendelser knyttet til saker som har gått til inkasso. Fanget interessen til kommersiell direktør Det tok ikke lang tid før Marcus skulle ta enda et nytt steg i karrieren. Da Espen Birketveit kom inn selskapet som kommersiell direktør i 2025, fikk han høre om Marcus’ innsats og ambisjoner. Han tok deretter kontakt, og oppfordret Marcus til å søke på den nyopprettede stillingen som Sales Executive. – Marcus fanget min interesse gjennom solide leveranser som Teamleder hos Operations, kombinert med verdifull erfaring fra kundemøter og sterke personlige egenskaper, sier Birketveit og fortsetter: – Jeg ser også store fordeler ved å rekruttere internt, da de gjerne allerede har inngående kjennskap til både organisasjonen og tjenestene våre. CCO, Espen Birketveit tok kontakt med Marcus og oppfordret han til å søke på stillingen som Sales Executive. Foto: Odd Lautin Marcus hadde tidligere uttrykt et ønske om å jobbe med salg hos Fair, og opplevde det som meningsfullt å bli sett og lyttet til. – Det ga meg både motivasjon og en bekreftelse på at ambisjonene mine ble tatt på alvor, påpeker Marcus. Marcus opplevde det som meningsfullt å bli sett og lyttet til, ettersom det ga en bekreftelse på at ambisjonene hans ble tatt på alvor. Foto: Fair Group I dag jobber Marcus med både eksiterende oppdragsgivere og nysalg. Han trives med at salgsrollen handler om mer enn å selge et ferdig produkt, og at han kan kombinere interessen for forretning, relasjonsbygging og kreativitet i hverdagen. – For meg handler salg om å forstå oppdragsgivers behov og bedrift, bygge tillit, og utvikle løsninger som gir verdi for begge parter. I den nye stillingen får jeg vært med på en strategisk prosess der jeg bidrar til å skape skreddersydde løsninger, noe som gir meg muligheten til å bruke kompetansen min på en mer allsidig måte. En kultur for utvikling Marcus’ karrierereise illustrerer hvordan Fair er en arbeidsplass der ambisiøse unge profesjonelle får muligheter til å bygge en spennende karriere i finansbransjen. – Vi tror at de fleste mennesker blomstrer når de får rom til å vokse, både faglig og personlig. Når vi kan utvikle oss i takt med egne ambisjoner og styrker, skaper det mening og arbeidsglede, noe som igjen gir gode resultater. Å beholde og videreutvikle talentene våre er helt avgjørende for å sikre bærekraftig vekst, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen mener at det er viktig å gi kollegaer muligheten til å blomstre. Det er bra for både personlige arbeidsglede og bedrift. Foto: Moment Studio Fair ønsker å være en arbeidsgiver som investerer i sine medarbeidere. Gjennom en kultur preget av modighet, innovasjon og inkludering, skapes en kultur der kollegaer føler seg trygge til å dele ideer, utfordre det etablerte og vokse i sine roller. Emeline Eirika Østmo Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Fair Group kjøper kildekoden til UnicornBox, et skybasert inkassosystem, og tar fullt eierskap til teknologien bak tjenestene sine. Oppkjøpet av tjenesten gir nå selskapet friheten til å utvikle mer brukervennlige løsninger til fordel for både oppdragsgivere og sluttbrukere. Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Fair Group kjøper kildekoden til UnicornBox, et skybasert inkassosystem, og tar fullt eierskap til teknologien bak tjenestene sine. UnicornBox er utviklet av Unicorn Solutions, og Fair har leid dette systemet siden oppstarten av inkassovirksomheten. Oppkjøpet av tjenesten gir nå selskapet friheten til å utvikle mer brukervennlige løsninger til fordel for både oppdragsgivere og sluttbrukere. Samtidig legges grunnlaget for Nordisk vekst, som en ledende teknologileverandør innen finansielle tjenester. – Oppkjøpet betyr at vi nå eier all teknologi som brukes i konsernet. Det styrker uavhengigheten og gjør oss mer fleksible til å innovere. Med alt samlet under ett tak kan vi utvikle løsninger som gjør det enklere for sluttkundene å betale og holde oversikt, samtidig som oppdragsgiverne kan tilby en mer effektiv og kundevennlig håndtering, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. En plattform for kundetilpassede løsninger Fair Group har raskt etablert seg som en innovativ aktør i finansbransjen. Selskapet fokuserer på teknologiutvikling, særlig innen fakturahåndtering og inkasso, og eier, drifter og videreutvikler nå all teknologi som benyttes i konsernet. – Vi ønsker å være den mest kundeorienterte aktøren i bransjen. Med egen teknologiplattform kan vi bygge løsninger in-house og vise at finansielle tjenester kan gjøres på en mer moderne, effektiv og rettferdig måte, sier Aandalen. Teknologi og innovasjon står sentralt i Fair Groups tjenestetilbud. Ved å eie hele verdikjeden kan selskapet raskt teste nye funksjoner, forbedre brukeropplevelsen og tilpasse tjenestene til ulike markeder. Oppkjøpet av UnicornBox gjør det mulig å integrere flere digitale løsninger og skape en helhetlig plattform for både kunder og samarbeidspartnere. Vokser videre i Norden Som en del av Fairs vekststrategi og for å møte økt kundetilfang bygger selskapet opp virksomheten i Sverige. Satsingen i Norden styrker Fairs posisjon i eksisterende markeder og legger grunnlaget for ytterligere ekspansjon. – Sverige gir oss tilgang til sterke innovasjonsmiljøer og verdifull kompetanse som gjør oss i stand til å skalere smartere og mer effektivt. Vår ambisjon er å bli den ledende leverandøren innen finansielle løsninger og tilby tjenester som fungerer sømløst på tvers av hele Norden, avslutter Aandalen. Kenneth Danielsen Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Den 1. januar i år ble rentesatsen økt til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 % Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr fra og med 1. januar 2024 28. desember 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. januar 2024 på 12,50 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. januar 2024 øker forsinkelsesgebyret fra 460 kroner til 470 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler (spoofing) fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Vi ønsker å gjøre alle våre kunder oppmerksomme på dette og ber om at dere utviser ekstra forsiktighet. Se eksempel på slike meldinger under. Hva er "spoofing"? Spoofing er en teknikk som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse. For å utføre spoofing på telefon bruker svindlerne en programvare som maskerer det originale nummeret de ringer fra. Dermed kan samtalen se ut som at den kommer fra et norskt nummer, noe som ofte vekker mer tillit enn utenlandske numre. Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre. Hvis nummeret ditt skulle bli spoofet, betyr det ikke at mobilen din har blitt hacket. Kilde: Telenor Hva du bør gjøre Sjekk alltid avsenders e-postadresse: Våre e-poster sendes kun fra e-postadresser som slutter med " @fair.no" . Ikke trykk på lenker: Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg fra mistenkelige e-poster eller tekstmeldinger. Logg deg inn i Kundeportalen via hjemmesiden vår for å se om du har noen aktive saker hos Fair Collection, da er du sikker på at du havner på rett sted. Slett e-posten og SMS-en umiddelbart: Ikke svar på eller samhandle med slike meldinger. Kontakt oss direkte: Hvis du er usikker på om en e-post/SMS er ekte, ta kontakt med oss på telefon før du foretar deg noe. E-poster og SMS-er som utgir seg for for å være fra Fair Collection ser ofte slik ut: Denne e-posten kommer ikke fra Tommy i Fair Collection. E-postadressen tilhører ikke vårt offisielle domene, og mottakernavn og -adresse samsvarer ikke. Ikke svar på denne. Denne tekstmeldingen ser helt ekte ut, men kommer ikke fra Fair Collection. Ikke trykk på lenken, logg inn via hjemmesiden vår. Denne e-posten er ikke fra Fair Collection. E-postadressen avslører at den er falsk, og vi ser noen merkelige oversettelser fra engelsk. Denne e-posten er heller ikke fra Fair Collection. Adressen kan ved første øyekast se ekte ut, men den tilhører ikke oss. Vi jobber aktivt med å forhindre slike svindelforsøk og beskytte våre kunders sikkerhet. Vi tar slike hendelser på høyeste alvor og undersøker dette nærmere. Kundeservice Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.