Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Endring i forsinkelsesrenten og rettsgebyret 6. januar 2022 Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Det er satt opp fra kr. 1199,- til kr.1223,-. Gebyret som betales for visse offentlig tjenester er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Så i utgangspunktet vil disse tjenestene, som f.eks forliksklage eller utleggsbegjæring, få en høyere kostnad som igjen faller på skyldnerne. Regjeringen har imidlertid justert multiplikatoren for visse tjenester og anfører i proposisjonen at disse er justert til selvkost etter beregninger fra politiet og domstolene. Endring i multiplikator er følgende: Gebyret for forliksklage reduseres fra 1,15 R til 1,1 R. Gebyret for begjæring om utlegg fra 1,25 R til 1,21 R. Gebyret ved begjæring om tvangsdekning i pengekrav (innregistrering) reduseres fra 2,1 R til 0,4 R. Tilleggsgebyret på 1 R når tvangsdekningen gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 3,1 R til 0,4 R. Utleggsbegjæring er ett av de vanligste tiltakene i vår bransje der vi ikke får til en frivillig betaling og en kostnad som tynger de som sliter aller mest. Her har regjeringen kun satt ned multiplikatoren med 0,04. Med økning i rettsgebyret til kr. 1223,- er det i realiteten kun en reduksjon på kr. 18,92. Dette monner ikke mye for de som har trangest økonomi, så vi oppfordrer regjeringen til å se på disse tjenestene på nytt og alle de andre tjenestene og redusere ytterligere. Vi tror det er mye kostnader som kan reduseres ved bruk av ny teknologi og ikke minst redusere kostpådraget ved endring av tvangsfullbyrdelsesloven ved for eksempel en køordning, slik at skyldnere kan unngå å få flere utleggsbegjæringer på samme sak. Relatert

Fair Collection har nok en gang blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av den anerkjente næringslivsavisen Financial Times, først i 2024 og nå i 2025. Fair Collection vokser raskest i Europa – igjen! 4. mars 2025 Fair Collection har nok en gang blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av den anerkjente næringslivsavisen Financial Times, først i 2024 og nå i 2025. For niende året på rad har Financial Times offentliggjort « FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2025 », en prestisjetung liste over Europas raskest voksende selskaper. Rangeringen er utarbeidet i samarbeid med analysebyrået Statista, og fremhever de tusen selskapene med høyest inntektsvekst mellom 2020 og 2023. Listen publiseres både digitalt og i papirutgaven av Financial Times. Med en total vekstrate på 262,5 prosent og en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 53,6 prosent i perioden 2020-2023 er Fair Collection rangert som nummer 621. Blant de norske selskapene er selskapet på femteplass, og i bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er de rangert som nummer 47. – Vi er utrolig stolte over å bli anerkjent på denne listen for andre år på rad. Det bekrefter at vi har lykkes med vår visjon om å kombinere lønnsom vekst med høye etiske standarder, og at det er fullt mulig å drive en sunn virksomhet samtidig som vi ivaretar både oppdragsgivere og kunder på en rettferdig måte, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Fair Collection ble etablert i 2018 med ambisjoner om å endre inkassobransjen, og er i dag Norges tredje største inkassoselskap målt i volum. Siden oppstarten har Fair Collection utfordret status quo i bransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på å finne løsninger som fungerer godt for alle involverte parter. Denne rettferdige tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Emeline Eirika Østmo Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Satsene fra og med 1. juli 2024 forblir uendret på 12,5 prosent. Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Norges Bank kunngjorde 19. juni at de besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og dermed blir det heller ingen endring i forsinkelsesrenten. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endringer i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, med virkning henholdsvis fra og med 1. januar og 1. juli. Størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Siden styringsrenten har forblitt uendret vil heller ikke forsinkelsesrenten justeres. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2024 uendret på 12,50 prosent p.a. Endringer i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 1. juli 2024 uendret på 470 kroner. Kenneth Danielsen Relatert

Møt Arturs, det nyeste tilskuddet i IT-avdelingen vår. Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 ! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Relatert

I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Etter en midlertidig nedgang i fjerde kvartal, peker pilene nå svakt oppover igjen. Likevel viser Fair Groups Dyrtidsindikator at det økonomiske presset på husholdningene er noe lavere – tross vedvarende høye renter og inflasjon. – Økningen er moderat, men omfanget viser vekst som betyr at flere husholdninger opplever en stram økonomi og lite handlingsrom. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Trendbrudd blant eldre: Første økning siden 2023 For første gang siden 2023 øker antallet inkassosaker blant personer over 70 år. Selv om denne aldersgruppen fortsatt står for en liten andel av totalvolumet, markerer økningen et brudd med en ettårig nedgangstrend. I første kvartal stod gruppen over 70 år for 7,3 prosent av det totale inkassoantallet, en økning på to prosent, mot første kvartal i fjor. Sett opp mot fjerde kvartal i 2024 er veksten hele 12 prosent. – Når vi ser at inkassogjelden vokser blant seniorene, er det et tydelig tegn på at også pensjonistene kjenner presset. Trendbruddet kan være starten på en mer krevende periode for de eldre. Majoriteten får en fast utbetalt pensjon, med begrensede påvirkningsmuligheter til å øke inntekten. Det gjør denne gruppen ekstra sårbar for uforutsette utgifter og vedvarende prisøkninger, sier Jensen. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Moment Studio Urovekkende vekst blant unge Den største økningen i inkassosaker er likevel å finne blant unge voksne. For aldersgruppen 18 til 29 år har antallet saker økt med hele syv prosent det siste året. – Unge har ofte lavere inntekt og mindre økonomiske buffere. Når levekostnadene stiger, sier det seg selv at de raskere havner i økonomisk ubalanse. Det gjør dem ekstra sårbare og fører til problemer med å håndtere gjeldsopptak. Utviklingen er bekymringsfull og bør tas på alvor, sier Jensen Dyrtidsindikatoren peker mot lysere tider Fair Groups Dyrtidsindikator, som måler presset på forbrukerne, viser at første kvartal 2025 faller innenfor et «OK»-prisnivå. Dette er en forbedring fra fjerde kvartal 2024, som ble kategorisert som «Dyrt». Det gir grunn til forsiktig optimisme, selv om utfordringsbildet fortsatt er sammensatt. Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Forbruksgjeld på vei opp igjen Tall fra Gjeldsregisteret viser at rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, holder seg relativt stabil på 138,8 milliarder kroner, med en marginal nedgang på 0,1 prosent. Likevel har gjelden vokst betydelig det siste året. Sammenlignet med mars 2024 har nordmenn økt forbruksgjelden med over fem prosent, tilsvarende rundt syv milliarder kroner. Gjeldsregisteret peker på at forbruket typisk stiger før påske og venter at trenden vil fortsette inn i april. – Vi ser at mange fortsatt bruker kreditt for å få hverdagen til å gå rundt. Det er forståelig, men også risikabelt, særlig i en tid hvor rentene fortsatt ligger høyt. Balansegangen mellom å holde hjulene i gang og å unngå gjeldsproblemer er mer krevende enn på lenge, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 Les saken Relatert

I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. Konkursspøkelset svever over byggebransjen: Snart 1000 konkurser hittil i år 1. november 2024 I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Det er en nedgang på 14 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 381 bedrifter gikk konkurs. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. – Konkursutviklingen i næringslivet er preget av store kontraster. Selv om konkursnivået samlet sett er høyt, ser vi betydelige bransjeforskjeller. Noen sektorer opplever sterk vekst og har utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft, mens andre sliter med lav aktivitet, og må permittere eller si opp ansatte. Likevel er dette tredje måneden på rad vi ser en nedgang i det totale konkursomfanget. Det kan tyde på at vi vitner et næringsliv på bedringens vei , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group Så langt i 2024 har totalt 3266 selskaper gått konkurs, en økning på 3 prosent sammenlignet med 3161 konkurser på samme tid i fjor. Oktober-konkursene fører til at 1531 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 1,9 milliarder går tapt. Lenge til byggemarkedet friskmeldes I løpet av året har 901 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gått konkurs. – Den negative konkursutviklingen i bygg- og anleggsbransjen ser ikke ut til å avta, og er et tydelig tegn på de økonomiske utfordringene bransjen står i. Få aktører klarer å opprettholde lønnsom drift og mange har i lang tid følt konkurspøkelset sveve over dem , sier Aandalen. Bygg- og anleggsselskaper stod for rundt en femtedel av konkursomfanget i oktober. I slutten av måneden måtte byggevarekjeden Maxbo sende permitteringsvarsel til rundt 60 ansatte. Selskapet har rundt 70 prosent av omsetningen sin fra nyboligmarkedet, som har ligget med brukket rygg i snart to år. Redusert kjøpekraft rammer varehandelen Høy inflasjon og en økt styringsrente har over tid gjort boliglån dyrere for mange, noe som igjen har redusert husholdningenes kjøpekraft. Dette har ført til at forbrukerne i større grad prioriterer nødvendige kjøp. – Folk er mer forsiktige, og holder et strammere grep om lommebøkene sine. Husholdningene dropper å kjøpe eller reduserer bruken av varer som ikke oppleves nødvendige. Varehandelsbedriftene havner i en krevende limbo, med økte kostnader på både frakt, varer og lønn, noe som slår ut på lønnsomheten, men sjeldent kan videreføres til sluttkunden , sier Aandalen. Blant bedriftene som gikk konkurs i oktober er flere av butikkene i hagemøbelkjeden Oakland, det tidligere børsnoterte biotech-selskapet Circa Group og frossenmat-kjeden Iceland, som etablerte seg i Norge i 2018. Store svingninger i fylkes-Norge – konkursnedgang i de store fylkene Det er i oktober store konkurssvingninger i fylkes-Norge, som gjenspeiler de økonomiske utfordringene deler av bedrifts-Norge står i, og skaper usikkerhet for arbeidsplasser og lokalsamfunn. I Vestland er det sammenliknet med tilsvarende periode i fjor en konkursnedgang på 49 prosent. I Oslo var det en prosentnedgang på 36 prosent. Blant fylkene med konkursvekst, hadde Agder 45 prosent flere konkurser, mens Buskerud og Østfold hadde henholdsvis 41 og 40 prosent flere konkurser, mot oktober i fjor. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Større og mer alvorlige inkassosaker – nordmenn skylder 114 milliarder kroner i inkasso 12. mars 2021 Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var det registrert mottatt 9,7 millioner inkassosaker i Norge, ned fra 10,1 millioner saker ved utgangen av 2019. Samtidig skylder nordmenn stadig over 114 milliarder kroner, mot 108 milliarder kroner ved utgangen i 2019. – Vi har gjennom korona-krisen sett at antallet inkassosaker har gått noe ned, men det bekymrer klart at sakene blir større og større. Det vitner om at de reelle problemene for folk som skylder penger er større enn tidligere , sier Christian Aandalen i Fair. Ved utgangen av første halvår i fjor var det også 114 milliarder kroner i utestående inkassosaker i Norge. Det vil si at utestående beløp var mer eller mindre uendret gjennom andre halvår i fjor. Antallet registrerte saker hvor betalingsoppfordring var sendt i andre halvår var 4,3 millioner mot 5,4 millioner saker i første halvår. – Historisk oppstår flere inkassosaker før sommeren enn etter. I andre halvår ble det registret mer enn en million færre saker enn i første halvår – samtidig som totalbeløpet var uendret. De som sliter med økonomiske problemer får stadig større problemer – da spiller det liten rolle at antallet saker er ned , sier han. Sum innkasserte midler passere 40,6 milliarder kroner ved utgangen av 2020, mot 38,6 milliarder kroner ved utgangen av 2019. Samtidig er innkasserte midler ned 11 prosent fra første halvår. – Det kan virke som kravene blir vanskeligere å løse, og at koronakrisen begynner å gi utslag i dårligere løsningsgrader for inkassoselskapene. Vi er urolige for fortsettelsen. Med gode støtteordninger til bedriftene og privatpersoner mener vi at vi ikke har sett den fulle effekten av korona-krisen. Dette supplert med en forventning om økte renter vil gi store utslag i tallene om ett år , sier han. Nesten fire av ti kroner av den totale innfordringsmassen er gebyrer og salærer. Kuttene som er gjennomført i inkassosalærene virker dermed foreløpig ikke inn på tallene. – Når sakene i tillegg har blitt større, kan det tyde på at det er salærkutt på de største sakene som vil kunne ha en effekt for de som sliter mest , avslutter han. Relatert

Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Iverksett gode rutiner før krisen treffer 25. april 2022 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Pandemi, vanskelig tilgang på ressurser, strømkrise og energikrise. Så kom Ukraina som en apokalypse av vold og terror som vil prege landet, men også hele Europa og Norge i mange år fremover. Lite vet vi hvordan dette vil påvirke oss det neste året. Hvordan skal ledere i norske bedrifter planlegge for 2022 når alt virker usikkert? Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Hva skal vi gjøre for å gjøre det usikre litt mer sikkert? En metode er å gå systematisk til verks og ta område for område. Det gir en viss ro at vi har tenkt gjennom ulike scenarioer. Når vi i Azets jobber med disse problemstillingene, starter vi på toppen med styrearbeid og daglig ledelse av selskapet. Videre jobber oss gjennom avtalestrukturen, økonomi og regnskap, HR, drift, salg og markedsføring. Tar vi økonomi og regnskap som eksempel, er dette et typisk strukturert område, hvor vi har helt konkrete nøkkeltall å følge. Nøkkeltallene hjelper oss å jobbe strukturert. Her finner vi et interessant nøkkeltall – likviditeten. Altså vår evne til å betale regninger ved forfall, en kjent problemstilling i urolige tider. Gjør vi konkrete tiltak her, kan vi sove godt om natta, til tross for at vi ikke helt vet hvordan verden ser ut om en måned eller to. Nå er alle bedrifter ulike, men en ting er felles: Skal jeg kunne betale mine regninger til forfall, må også mine kunder betale når de skal. Noen er så heldige å få betalt når varene leveres som for eksempel butikk og restaurant (på den annen side får disse gjerne utfordringer med varelager). Mens andre sender faktura og får betalt en gang i fremtiden etter avtale. Risikovurdering og tiltak Hvis vi tar det siste eksempelet kan vi gjøre en risikovurdering. På et litt enklere språk, betyr det av vi leter etter hva som kan gå galt, hvor stor sjansen er for at det går galt og ser på hva vi kan gjøre for å unngå at det går galt. Bruker vi eksempelet vårt over, ser vi på hele prosessen fra du oppretter et prospekt, registrerer et salg, mottar en ordre, ferdigstiller ordren, sender varen, fakurerer, følger opp at den blir betalt og at du har et godt system for hva som skjer om regningen ikke blir betalt. Vil du sove godt om natta, må du gjøre en god risikovurdering av alle trinnene og sette i gang gode tiltak. Du kan hente inn informasjon om kundens evne til å betale før du sender en vare og faktura. Når fakturaen er sendt, må du ha kontroll på hva du til enhver tid har av ubetalte kundefakturaer. Du må ha rutiner og automatikk som sender ut en vennlig påminnelse ved forfall. Hvis den fortsatt ikke blir betalt er nøkkelen faste rutiner som slår inn for å følge opp og som sørger for at pengene kommer inn fra kunden. Har du store kritiske fakturaer, kan du vurdere forhåndsbetaling hvis mulig. Eller om risikoen er veldig stor, kan du vurdere forsikring på utestående kreditt. Det er med andre ord mange tiltak du kan iverksette i forkant. Gjør du en helhetlig vurdering får du en god oversikt over tiltak som passer akkurat for deg. Husk at med rutiner på plass og gode partnere til å hjelpe deg, er din bedrift bedre forberedt på uforutsette hendelser. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursomfanget økte i juli: 21 prosent flere konkurser og krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Nå forsvinner 2,3 milliarder i verdiskapning og 1094 ansatte mister arbeidsplassen. Hittil i år har 2325 bedrifter gått konkurs. - Det høye konkursantallet i sommer vitner om at den økonomiske usikkerheten fortsatt preger norsk næringsliv. Konkursene øker på tvers av flere bransjer, blant annet i bilbransjen, hvor aktiviteten har vært tilnærmet parkert over tid. Fortsetter utviklingen vil det få alvorlige konsekvenser for enda flere arbeidsplasser og norsk næringsliv , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antallet konkurser i juli måned er det høyeste siden 2019. Siden årsskiftet har 2325 selskaper gått konkurs, mot 2130 på samme tid i fjor. En oppgang på ni prosent. Bred konkursvekst – unntatt de største Statistikken for juli viser at virksomheter på tvers av ulike bransjer og sektorer går konkurs. De bransjene med høyest konkursantall historisk, som bygg og anlegg, og servering, hadde alle en nedgang i juli. - Mens de store bransjene ofte har vært drivere for veksten i konkurser, ser vi i sommermåneden motsatt effekt. Nå er det derimot vekst på tvers av sektorer og bransjer, som faktisk overgår en svak nedgang i de største bransjene , sier Aandalen. Tøffere for bilbransjen Bilforhandlere landet over har opplevd punktert omsetning som følge av kraftig svekket kjøpekraft, der færre nordmenn tar seg råd til å bruke penger på bil, økt konkurranse og endrede skatte- og avgiftsregler. I juli gikk blant annet den amerikanske elbilprodusenten Fisker sin norske virksomhet konkurs. Det ble også begjært oppbud i Marcusbil, som var en av landets største bruktbilforhandlere for elbiler. - Økte driftskostnader, stigende renteutgifter og nedgangen i forbrukernes kjøpekraft gjør at husholdningene må prioritere hardere. Da blir det mindre igjen til bilkjøp og oppgraderinger i garasjen , slår Aandalen fast. Totalt gikk 15 selskaper innen handel med og reparasjon av motorvogner konkurs i juli. Det er nesten tredobling fra fjorårets seks konkurser. Byggebransjen venter på rentekutt En femtedel av konkursomfanget i juli tilfaller bygg- og anleggsbransjen. 56 virksomheter gikk konkurs i juli, en marginal nedgang fra fjoråret på 3 prosent. Tall fra SSB viser at prisveksten er på vei ned – det er etterlengtet nytt for bygg- og anleggsvirksomhetene. - Den høye renten har gjort at få nye prosjekter settes i gang, samtidig som bedriftseierne har strevd med betydelig økte byggekostnader, uten at kostnadsveksten i sin helhet kan veltes på kundene. Realiteten for mange har dessverre vært konkurs og ansatte sendes ut på jobbjakt i et krevende marked , sier Aandalen. Tall fra SSB viser at i overkant av 252 000 personer var sysselsatt i bygg- og anleggssektoren, og bransjen er den tredje største næringene i landet, etter varehandelen og helsesektoren. Prisveksten steg med 2,6 prosent i juni, og ifølge SSB er inflasjonen er på sitt laveste nivå på mer enn tre år. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. BPS Nord: – Fair er flinke til å komme med raske og gode løsningsforslag 15. mai 2023 For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. Hver gang en bil uten gyldig bombrikke passerer en bomstasjon i Nordland eller Troms og Finnmark, er det BPS Nords mandat å sende faktura for passeringen. – For oss er det viktigste at faktureringen er kostnadseffektiv, og at vi når ut til kundene på en god måte. Vi ønsker å møte kundene på de flatene hvor de befinner seg. Derfor må vi ha en samarbeidspartner med gode systemer og rutiner for å treffe kundene i flere ulike kanaler , sier administrerende direktør Erling Bortne. Som regionalt bompengeselskap skal BPS Nord i utgangspunktet ikke tjene penger – i stedet er deres rolle å finansiere bompengeprosjekter i landets nordligste fylker. – For å finansiere disse prosjektene må vi ha inntekter, og disse inntektene kommer fra bompasseringer. Fra og med 2022 skjedde det en endring, da det ble bestemt at vi kun skal fakturere fullprispasseringer, altså de uten Autopass-avtale og bombrikke. Som et resultat av dette er fakturavolumet vårt kraftig redusert, fordi de aller fleste har en bombrikke. Da er det enda viktigere at de fakturaene som sendes ut faktisk blir betalt. Naturlig å bruke profesjonell aktør For å sikre høy effektivitet og løsningsgrad har BPS Nord alltid benyttet seg av eksterne aktører for å håndtere fakturautsendelser og inkassokrav. – Faktura og inkasso er tjenester jeg mener det er naturlig å hente inn fra profesjonelle aktører. Du skal ha stålkontroll på regelverk og rammene rundt, du må ha gode systemer og du må bygge solide prosesser for å sikre at pengene blir betalt , kommenterer Bortne. I 2019 inngikk bompengeselskapet en avtale med Fair om utsendelse av fakturaer, og året etter ble også innfordring av utestående krav innlemmet i avtalen. Men det var først etter at Fair hadde danket ut flere store konkurrenter. – Vi er omfattet av loven om offentlig anskaffelse, og sendte derfor oppdraget ut på anbud. Fair viste seg å være svært konkurransedyktige, til tross for at de på den tiden var et ganske ferskt selskap , sier Bortne. – Det var muligens et sjansespill å satse på en så liten aktør, men alle har jo vært små en gang. Fair hadde den rette kompetansen, erfarne folk og et godt kostnadsnivå. De var også veldig “på hugget”, og det er noe vi er opptatt av. Erling Bortne, administrerende direktør i BPS Nord Dyktig kundesenter Fire år etter oppstarten er Bortne og BPS Nord godt fornøyde med partnerskapet de har bygget opp med Fair. – For det første er de godt frempå når det gjelder teknologi og innovasjon. De har gode systemer, som snakker godt med våre andre systemer, og en oversiktlig portal som gjør det enkelt å hente ut statistikker, bearbeide informasjonen og følge opp kundene våre. I tillegg kan de alt det prosessuelle knyttet til inkasso, lovverk og så videre, og har et svært dyktig kundesenter med et sterkt fokus på å hjelpe kundene , begrunner Bortne. Av miljøhensyn ønsker BPS Nord å begrense antallet papirfakturaer, og Fairs fokus på å nå ut til kunder på digitale flater samsvarer derfor godt med selskapets målsettinger. – Fair følger med på endringene som skjer i bransjen, men sørger samtidig for å holde alle muligheter åpne. Bilister som passerer bomstasjoner er jo et snitt av befolkningen, og da vil det naturligvis være en del av dem som ikke er så digitale. Alltid imøtekommende Som en naturlig del av samarbeidet har BPS Nord jevnlige møter med Fair, der de tar opp problemstillinger, fremmer nye ønsker og setter nye forventninger. – Vi er avhengige av å være en organisasjon som kan snu oss fort når rammeforhold og vilkår endrer seg, og da må vi også kunne kreve det samme av våre partnere. Jeg opplever at Fair er flinke til å sette seg inn i våre behov og komme med raske og gode løsningsforslag. De er alltid imøtekommende når vi trenger endringer eller ytterligere informasjon, kommunikasjonen mellom oss er god og de gjør hele tiden små justeringer og endringer for å forbedre seg , sier Bortne. Og kanskje viktigst av alt: – De har en god dialog med kundene, og følger opp de som ikke betaler på en fornuftig og fin måte. De finner løsninger kundene kan leve med, og det er jo i utgangspunktet det vi ønsker: En leverandør som ivaretar kundene, og sikrer at så mange som mulig gjør opp for seg. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert