Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Konkursstatstikk uke 19: Sommerens store test for næringslivet nærmer seg. På én uke i juni skal norske selskaper betale flere titalls milliarder kroner til staten 11. mai 2020 Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Dette vil gi oss et bedre bilde av hvor hardt Norge er rammet. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni, samtidig som norske selskaper skal betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut, antallet konkurser har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 761 konkurser, noe som er en økning på 35% fra samme måned i fjor. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. I løpet av uke 18 (27. april til 3. mai) er det kommet inn 12 300 nye søknader om dagpenger. Dette er ned fra 15 100 søknader i uke 17. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 423 500 søknader om dagpenger. Positive momenter på likviditetssituasjonen i selskapene er utsatt betaling av arbeidsgiveravgift, samt at koronakrisen gjør at selskaper som har betalt mer i mva enn de har tatt inn fra sine kunder, kan føre dette mot statens krav fra 1. termin. Konkursene blir større I uke 19 2020 er det registrert 73 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 77 konkurser. Denne uken gikk blant annet sushirestauranten Lille Asia i Hedgehaugsveien, ledernettverket Leith Society og Bermingrud Entreprenør konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1369. Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 20 konkurser som berørte 110 ansatte og selskap med 477 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert

Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Ble Peppol Aksesspunkt en suksess? 17. november 2022 De av oss som jobbet med bedriftsfakturaer før sommeren 2012, husker godt hvor kaotisk det kunne være å få satt opp en bedrift som mottaker for faktura. Det var en formatjungel der ute å forholde seg til, og flere leverandører som skulle «snakke» sammen for å få dette til. Dette var en ressurs og kostnadskrevende øvelse for de fleste bedrifter. De store innkjøperne la føringer til sine leverandører som måtte ta kosten for å kunne bli leverandør. Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Det er i dag omtrentlig 630.000 bedrifter i Norge, av disse har 424.000 ingen ansatte. Ca 140.000 har inntil 10 ansatte. Ca 50.000 har fra 10 til 50 ansatte, og 9.000 fra 50 til 250 ansatte, og 888 selskaper med over 250 ansatte. ELMA registeret hvor alle Aksesspunkt faktura mottakere er registrert har hatt en stødig vekst siden oppstarten, og bare de siste 12 månedene har veksten økt fra 212.000 til 243.000 mottagere. Og et snitt på over 15 millioner fakturaer sendt per måned siste året. Hvis dere dere spør meg om Aksesspunkt ble en suksess? Ja helt klar, sier daglig leder i Fair Distribution Rune Heimstad. Mange leverandører som leverte bedriftsfaktura var skeptiske til innføringen av Aksesspunkt. Det var nok mer en nervøsitet til tapte inntekter enn til bruken og effektiviseringen dette ga, sier Heimstad. Norge ligger et stykke foran de andre nordiske og europeiske landene ved innføringen av aksesspunkt. Nå får vi bare håpe de snart kommer etter, dette vil gjøre det vesentlig enklere å fakturere nordisk og nedover til Europa. Peppol Aksesspunkt ga en betydelig økonomisk effekt som det er bare å ønske velkommen i resten av Europa også, avslutter Heimstad. Begreper: Aksesspunkt er elektroniske postkontor som sender dokumenter mellom hverandre i Peppol-nettverket. Dokumentene sendes i som EHF XML format (elektronisk handelsfaktura).Det første kravet om bruk av EHF for statlige virksomheter og foretak (elektronisk handelsfaktura) kom 01.07.2012. Fra 01.01.2015 har det samme kravet gjeldt for alle leverandører til kommuner. En faktura er et dokument som regnskapsmessig stadfester et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og er et betalingskrav til kjøperen. En elektronisk faktura er et betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem. ELMA: Elektronisk mottakaradresseregister (ELMA) er et norsk register over foretak som tar i mot dokument i EHF-format. Relatert

Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. Digitalisering - et stort bidrag 26. januar 2022 Over 4.000 trær, tilsvarende et klimaavtrykk på over 7.000 tonn CO2, er det som skal til for å sende ut 20 millioner papirfakturaer. Det er fakturavolumet vi i Fair totalt sendte ut på vegne av våre kunder i 2021. – Med et slikt potensielt klimaavtrykk er det viktig med høy grad av digitalisering , sier leder for distribusjon i Fair, Rune Heimstad. Rune Heimstad, daglig leder i Fair Distribution Fair har en digitaliseringsgrad på 83% på sine utsendelser i 2021. Høy digitaliseringsgrad har en dobbel positiv effekt. Det er bra for miljøet, men vel så viktig er en vesentlig bedre betalingsgrad på digitale fakturaer som bidrar til å begrense den sosiale forurensningen gjennom mislighold av kreditt. I overkant av 3.300 trær og nesten 6.000 tonn CO2 var digitaliseringseffekten av de digitale fakturaene sendt ut av Fair i 2021. Digitalisering er et stort og viktig bidrag til bærekraftmålene, selv om også en digital faktura har klimaavtrykk. – Målet er å øke den digitale utsendelsen med ytterligere 5 prosentpoeng for våre kunder , fortsetter Heimstad Gjennom gode tekniske løsninger, bidrag til å optimalisere våre kunder arbeidsprosesser, og gode kundereiser for betalerne jobber Fair for ytterligere å bidra til økt digitalisering. Fair jobber løpende med ny teknologi og Open Banking (PSD2) vil bidra med mer kostnadseffektive betalingsløsninger og bidra til flere tjenester for økt betalingsgrad i årene som kommer. – Vi gleder oss over høy digitaliserings- og betalingsgrad for våre kunder, og jobber kontinuerlig med å være den beste leverandøren innen fakturadistribusjon i markedet. Vi skal fortsette med bærekraftfokuset, høy digitaliseringsgrad og de beste løsningene for våre kunder , avslutter Heimstad Relatert

Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Detaljhandelen har greid å holde hjulene i gang gjennom et utfordrende år 13. februar 2022 Forskjellene mellom ulike segmenter innen detaljhandelen har jevnet seg ut i 2021, og resultatene er jevnt over bedre enn fryktet. Likevel er det fremdeles enkelte som sliter. Til tross for nye virusvarianter, ulike grader av nedstengning og utfordringer på rad og rekke, oppsummerer bransjepolitisk leder Jarle Hammerstad i Virke Handel 2021 som et “ganske bra” år for den norske detaljhandelen. Jarle Hammerstad i Virke Handel – Året har jevnt over gått bra for de fleste bransjer innen handelen, og det har vært svært få konkurser under koronapandemien. særlig gledelig er det å se at klær og sko nå har tatt seg opp igjen, etter veldig røde tall i 2020 , oppsummerer han. – Reiserelatert handel sliter fortsatt Hammerstad mener detaljhandelen har vært flinke til å holde hjulene i gang under pandemien, etter den kritiske fasen i første og andre kvartal i 2021 – og da særlig i mars og april. – Mange opplevde et stort omsetningstap våren 2020, og igjen våren 2021, men de har klart å løfte seg igjen og har greid å holde omsetningen oppe. Gode hjelpemidler som kompensasjonsordningen og hjelp med permitteringer, kombinert med “klikk og hent”-løsninger og andre tiltak fra bransjen, har gjort at handelsnæringen så langt har kommet seg veldig greit gjennom pandemien , sier han. Unntaket, påpeker Hammerstad, er aktører innen reiserelatert handel. – De som retter seg mot turisme, og da særlig flyplassene og turistbutikker, sliter fortsatt. De har hatt et stort omsetningsfall, og har fremdeles mye å ta igjen. – 40% vekst innen netthandel Lite overraskende er det spesielt veksten innen netthandel som skiller seg ut i 2021. – Trenden fra 2020 fortsetter, og i 2021 så vi 40% vekst innen netthandelen. Det er en ganske markert endring, og selv om den ikke er overraskende er den kanskje enda sterkere enn det vi så tidlig i pandemien , sier Hammerstad. Totalt sett gjennom pandemien har veksten innen netthandel vært på hele 50%. Tidligere har denne veksten primært gagnet utenlandske aktører, men i 2021 har også norske forhandlere flyttet mer av omsetningen sin over på nett. – Det lover godt , mener Hammerstad. – Dette er en utvikling som antageligvis vil fortsette i årene fremover. Vi vil nok ikke se en oppgang på 50% hvert år, men vi vil trolig se en betydelig vekst i netthandel også etter pandemien , mener han. – Ikke lenger det samme bildet som for et år siden Da vi høsten 2020 snakket med direktøren i Virke Handel, Harald Jachwitz Andersen, poengterte han at koronapandemien hadde delt detaljhandelen i to. Mens aktører innen dagligvarehandelen, samt segmentene møbel, interiør, hage og byggevare, så en oppsving i pandemiens første seks måneder, opplevde forhandlere innen klær og sko en umiddelbar nedgang. Ifølge Hammerstad ser vi ikke lenger denne todelingen like tydelig. – Vi har ikke lenger det samme bildet som for et år siden. Det har jevnet seg ut. Mens klær og sko har tatt seg kraftig opp andre halvår, falt dagligvare etter at grensene mot Sverige ble åpnet fra midten av september. Dagligvarehandelen lå an til å tape omsetning i fjerde kvartal, i forhold til samme periode i fjor, men fikk likevel en god desember-måned da det kom nye reiserestriksjoner og grensehandelen stoppet opp igjen litt ut i desember. – Gjenåpningen i september ga umiddelbart utslag, med økning i grensehandelen og nedgang for dagligvare. Da grensene stengte vokste dagligvare med nesten 9%, og fallet på 4-5% nå i høst er nok en forsmak på normalen etter pandemien. Grensehandelen utgjorde mellom 16 og 17 milliarder i 2019, kanskje mer, og selv om bransjen håper å beholde noe mer etter pandemien må de være forberedt på at mye forsvinner ut igjen , sier Hammerstad. – Stor usikkerhet knyttet til nye smitteverntiltak Virkes foreløpige julehandelsstatistikk, en kjøpesenterstatistikk utarbeidet av Kvarud Analyse, viste en julehandel på samme nivå som 2020 pr. uke 50. – Det er bedre enn forventet, med tanke på at julehandelen i 2020 ble svært god. Juleomsetningen kan imidlertid bli skjevt fordelt på grunn av smitteverntiltakene. Utstrakt bruk av hjemmekontor og mindre trafikk til bysentrene, vil med stor sannsynlighet påvirke sentrumshandelen. Dette fanger vi ikke opp med kjøpesentertallene, men tilbakemeldinger fra sentrumsbutikker tyder på mindre trafikk , forteller Hammerstad. Tall fra Virkes medlemsundersøkelse, hentet inn mellom 13. og 15. desember, viste at to av fem butikkledere forventer at de i stor grad vil bli berørt av de seneste smitteverntiltakene. 45% oppga en nedgang i omsetningen de siste to ukene, og 60 prosent forventet lavere omsetning de siste to ukene før jul. Så mange som sju av ti respondenter innen faghandel forventet at omsetningen i desember vil være lavere i 2021 enn i et normalår. – Mer av omsetningen vil etter alt å dømme flytte seg fra sentrumsbutikker til netthandel og kjøpesentre utenfor bysentrene. Det var dette som skjedde i fjor også , påpeker Hammerstad. – Fraktkrisen er en joker for detaljhandelen Foruten utfordringene knyttet til den nye nedstengingen som følge av omikronvarianten av koronaviruset, peker Hammerstad til den pågående fraktkrisen som en joker for detaljhandelen. – Logistikkproblemer og varemangel er et problem som har forplantet seg gjennom hele 2021, og som toppet seg i høst. Vi har sett en betydelig økning i fraktkostnader, og tre av fire detaljhandelsbedrifter opplyser at de har blitt påvirket av utfordringer knyttet til frakten, enten i form av forsinkelser eller økte priser. Det kan nok påvirke resultatet for mange , forklarer han. Bedrifter som importerer varer som elektronikk, klær, møbler og husholdningsartikler fra Asia står særlig utsatt til. – Produktene vi importerer får varer og deler fra forskjellige produsenter, og når det stopper opp ett sted forplanter det seg videre i produksjonskjeden. Lokale nedstengninger i Kina, samt stopp i transporten fra Asia, har gitt store utslag i hele Europa og i USA. Siden i sommer har Vietnam vært særlig hardt rammet, og de står for mye produksjon av varer til norsk forbruk , sier Hammerstad, som ikke tror problemet vil forsvinne med det første. – Fraktkrisen vil nok vare langt ut i 2022 , tror han. Relatert

Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Grønne lokaler Kontorbygget som gir deg energi Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Kombinert med gjennomtenkte løsninger og gode lysforhold byr Parallell på et bedre og friskere arbeidsmiljø. Bygget Bygget er utformet for å gi maksimal utnyttelse av dagslys og tilbyr gode og lyse arbeidsplasser. Kombinert med effektive og fleksible arealplan gir Parallell leietakerne muligheten til å utforme og tilpasse leiearealet selv. Med resepsjon- og velkomstområde, bedriftsrestaurant, møteromssenter og coworking, sykkelparkering med mekkestasjon og sykkeldusj, samt garderobe med håndkleservice og dusjfasiliteter blir arbeidsdagen litt smidigere. Inngangen til bygget ligger vendt ut mot et torg til allmenn benyttelse. Her finner gode sitteplasser, grøntarealer, bysykler, og parkouranlegg. Sammen med utadrettet virksomhet i første etasje legger dette opp til et pulserende nærområde hele døgnet. Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus (foto: Parallell/Skanska) Nabolaget Parallell ligger på Løren, få minutters gange fra det kollektive knutepunktet Økern. Områdene en del av den nye og spennende bydelen Hovinbyen der byliv, jobbliv og familieliv kombineres på sømløst vis. Her kan du jobbe, handle, bo, gå på restaurant og på kino. Lett tilgjengelig kollektivtransport, sykkelstier og gangveier gjør det enkelt å ta seg rundt. Bygget har også enkel adkomst og er meget godt synlig fra Ring3/E6 og Østre Aker vei. På medarbeidernes premisser Hovedfokuset på Parallell er å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker skal trives og bli inspirert til å være produktive og kreative. Derfor skal bygget sertifiseres i henhold til den internasjonale WELL Building-standarden. Prosjektet har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering. Standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building-standarden setter strenge krav til. Et bygg med helhetlig miljøfokus Parallell har mål om BREEAM-NOR Excellent-sertifisering. Det er satt strenge miljøkrav til bygget i hele dets livsløp. Dette omfatter blant annet begrenset bruk av kjemikalier, resirkulering av materialer og energieffektive løsninger. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Miljøhensyn genererer lønnsomhet i form av lavere energikostnader, et sterkt varemerke, og produktive, friske og fornøyde medarbeidere. Informasjon om bygget er hentet fra Parallells egne hjemmesider .

Møt Suman, en av våre to nye tekniske leveringsspesialister. Vi ønsker Suman velkommen! 7. mars 2023 Møt Suman, en av våre to nye Technical Delivery Specialists. Suman er en 27 år gammel informatikk- og IT-utdannet mann fra Nepal med fire års erfaring fra bank- og finansavdelingen i CAS Total Solutions. I løpet av denne tiden jobbet Suman tett med fjorten A-klasse banker i Nepal, og fikk praktisk erfaring med å implementere og integrere Finacle kjernebankløsninger. På det personlige plan liker Suman å utforske naturen og utfordre seg fysisk gjennom aktiviteter som fotturer og sykling. Han finner glede i å fordype seg i naturen og lytte til lyden av fugler i deres naturlige habitat. Som Technical Delivery Specialist spiller Suman en viktig rolle i å integrere kundeprosjekter i programvaresystemet, samarbeide med kundene for å forstå deres unike behov og sikre at prosjektet leveres i tide og av høyeste kvalitet. Han vil også gi kontinuerlig støtte til kunder gjennom hele utviklingsprosessen, og adressere eventuelle problemer eller bekymringer som kan oppstå. Suman ble tiltrukket av selskapet, ikke bare på grunn av sin iver etter å utforske det finansielle domenet og bygge på tidligere erfaring på området, men også fordi han liker utfordringen med å møte kundenes unike behov. Vi ønsker Suman velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

I første kvartal gikk 703 selskaper konkurs i Norge, ned nesten 30 prosent sammenliknet med første kvartal 2020. I Oslo gikk 42 selskaper konkurs – omtrent halvparten sammenliknet med mars i fjor. For serveringsbransjen er konkursfallet i mars overraskende på nesten 50 prosent. Konkursutvikling mars: Hovedstadsparadokset: Landets strengeste smitteverntiltak og halvering av antallet konkurser 7. april 2021 I første kvartal gikk 703 selskaper konkurs i Norge, ned nesten 30 prosent sammenliknet med første kvartal 2020. I Oslo gikk 42 selskaper konkurs – omtrent halvparten sammenliknet med mars i fjor. For serveringsbransjen er konkursfallet i mars overraskende på nesten 50 prosent. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringsliv ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter dvalen inn mot påske. Samlet for første kvartal gikk 703 selskaper konkurs, mot 967 i første kvartal i fjor. Det er i mars i år registrert 276 konkurser – 65 færre enn i fjor da det ble registrert 341 konkurser samme måned. Paradoks 1 Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har sammen med byrådet i hovedstaden innført landets strengeste smitteverntiltak. Byen er realiteten nedstengt, med store konsekvenser for uteliv, restauranter, hoteller og butikker. Samtidig viser ny konkursstatistikk at antallet konkurser i hovedstaden i mars er omtrent halvparten av i mars 2020 – 42 konkurser mot 72 i mars i fjor. Ifølge NAVs siste arbeidsmarkedsanalyser er 6,4 prosent av Oslo-borgerne helt arbeidsledige ved utgangen av mars. Paradoks 2 Nedstenging av Norge har ført til en dyp krise i store deler av serverings- og overnattingsbransjene. Men i mars i år gikk kun tre serveringssteder konkurs i Oslo. Størst var Stovner Restaurantdrift som blant annet drev restauranten O’Learys i Oppegård. Totalt gikk 25 serveringssteder konkurs i mars 2021, mot hele 45 konkurser i denne bransjen i fjor. Det betyr at nedgangen i antallet konkurser er nesten 50 prosent for serveringsbransjen i mars i år. Med alkoholforbud for hele landet i påsken er det naturlig å tenke at tallene vil bli sterkt påvirket de neste månedene. Andre halvår skummelt Regjeringen foreslo i slutten av januar å forlenge den midlertidige ordningen med forenklet betalingsutsettelse av skatt og avgift ut juni 2021. Også statens kompensasjonsordning er forlenget til ut juni 2021. Vi forventer en bratt konkursvekst etter sommeren som følge av at utsettelsene av skatt og avgift opphører rett før sommerferien, mulig avslutning av kompensasjonsordningen og et forventet større trykk fra skatteetaten når samfunnet åpner opp. Stadig flere ledige Navs ledighetstall for mars viser stadig flere ledige – i mars ble det registrert 3 900 flere arbeidssøkere på Nav. Ved utgangen av mars er det nå registrert 211 700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Dette utgjør 7,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er ifølge Nav de høyeste antallet siden september i fjor. 79 607 var permitterte og søkte om dagpenger i løpet av mars. Relatert

Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursstatistikk uke 21: Over 50 prosent flere jobbtap etter konkurser 24. mai 2020 Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor. Totalt for året har over 10 200 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser (inkludert Gresvig-konkursen), mot over 6 500 for tilsvarende periode i fjor. Det innebærer at 56 prosent flere ansatte har mistet jobben som følge av konkurs enn i 2019. I forrige uke (21) mistet 764 ansatte jobben som følge av konkurser i Norge, mot 216 i tilsvarende uke i 2019. I uke 21 var det to virksomheter innen utleie av arbeidskraft til bygg og anlegg, samt vaktmestertjenester som dro opp tallet på antallet ansatte rammet av konkursene. Sist uke gikk 68 bedrifter konkurs, sammenliknet med 90 i tilsvarende uke fjor, men i år påvirket Kristi Himmelfart konkurstallene som følge av en fridag denne uken. Så langt i år er konkurstallene i Norge noe lavere sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. Det er ikke unaturlig at Skatteetaten starter opp igjen med konkurspågang når mva for termin 1 og 2 skal innbetales, og vi forventer at dette vil bidra til at konkurstallene stiger kraftig. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni. Samtidig skal norske selskaper betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger tilnærmet samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. Tirsdag denne uken (19.mai) var 372 500 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er 17 400 færre enn uken før. Så langt i mai har det blitt 48 500 færre arbeidssøkere, ifølge NAV. I serviceyrker hvor eksempelvis frisører inngår faller ledigheten som følge gjenopptak av aktivitet. Tall for uke 21 I uke 21 2020 er det registrert 68 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Denne uken gikk blant annet Vipas AS, Vaktia AS og Restaurant Compagniet Sør konkurs. Disse konkursene berørte alene 525 ansatte. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1497 (se tabell under). Det er en nedgang på seks prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 21 med 17 konkurser som berørte 300 ansatte Forrige uke var det 13 konkurser innen servering, og tallet øker fra uke til uke. Størst var konkursen i Restaurant Compagniet Sør i Kristiansand. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 75 392 søkt om dagpenger under permittering (per 20. mai), eller 52% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 30 prosent har søkt om dagpenger, mens varehandel har 25 prosent andel som søkere av dagpenger. Relatert

I 2020 kommer Fair til å distribuere over 15 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Hvilke valg man tar når det kommer til distribusjonskanal kan være avgjørende for om kundene dine betaler på forfall eller ikke. Betalingsgrad for ulike fakturakanaler 12. mai 2020 I 2020 kommer Fair til å distribuere over 15 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Hvilke valg man tar når det kommer til distribusjonskanal kan være avgjørende for om kundene dine betaler på forfall eller ikke. Nye kanaler popper stadig opp, og den siste trenden vi har sett er utsendelse av sms hvor sluttkunden selv bestemmer hvordan man ønsker å gjøre opp. Kort, Vipps, eFaktura eller ePostfaktura er alle populære valg. Grafen viser betalingsgraden for ulike fakturakanaler. Den klart dårligste kanalen er print, tett fulgt av Digipost. Fair sine tall viser at eFaktura er en veldig god kanal for utsendelser, og med eFaktura 2.0 ja takk til alle har man en veldig god digital kanal hvor man treffer de fleste personer i Norge. «At Fair nå kan bekrefte hypotesen om at regninger på papir har dårligere betalingsgrad er svært godt nytt, som bekrefter det vi i Vipps lenge har trodd. Det har aldri vært enklere å sende regninger digitalt enn nå, og vi håper de aller fleste bedrifter nå velger dette som sin hovedkanal for fakturering fremover» , sier Jonathan Mylvaganam, produktsjef for regninger i Vipps, som legger til at Vipps lenge har jobbet for å gjøre papirfakturaen utrydningstruet. Gjennom helt ny teknologi overvåker Fair betalingsgraden på de ulike fakturakanalene i sanntid. Dette for å hjelpe våre kunder å ta de beste beslutningene når det gjelder utsendelseskanal. Mange av våre kunder ønsker at vi starter oppfølgingen med e-postfaktura, og med gode fallback løsninger for de som ikke åpner e-posten ser vi at denne kanalen gir veldig gode resultater. «Vi ser at valgene man gjør i en oppstartsfase ofte følger selskapene gjennom år, uten at det blir gjort endringer underveis. Hvert år dukker det opp nye fakturakanaler, og vi forventer at det fremover vil være et økende utvalg av digitale kanaler man som kunde kan velge mellom. Det viktigste verktøyet vi bruker når vi rådgir våre kunder, er innsikten Fair BI gir oss når det gjelder betalingsgrad på de ulike kanalene. Vi bruker kun minutter på å endre kanalvalg, og dette gir store utslag på betalingsgraden. Dette monitorerer vi løpende» , sier Igors Spodariks, leder for fakturasupport i Fair Distribution. Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. Konkursvekst i juni 2024: 37 prosent flere selskaper konkurs siste tre årene – nå går flere virksomheter konkurs enn før pandemien 1. juli 2024 Konkurstallene for juni 2024 viser en betydelig økning i konkurstakten i Norge. Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. - Den vedvarende økonomiske usikkerheten fortsetter å skape store utfordringer for mange norske bedrifter. Både inkasso- og konkursstatistikken vitner om at næringslivet får stadig større problemer, og vi går inn i sommeren med et konkursomfang på et langt høyere nivå sammenliknet med de siste årene , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Jevn konkursvekst siste årene Fasiten for første halvår i år viser at hele 2073 selskaper gikk konkurs i Norge, sammenliknet med 1921 i første halvår i fjor. Det er en konkursvekst på nesten 44 prosent sammenliknet med første halvår for tre år siden, og seks prosent over 2019. - Gjennom pandemien falt konkursomfanget betraktelig, hvor antall konkurser i 2021 var bemerkelsesverdig lavt. Siden 2021 er omfanget nå opp over 40 prosent og på nivåer over 2019. Denne utviklingen tror jeg det er få som har fått med seg , sier Aandalen. Flere bransjer er rammet Bygg- og anleggssektoren er historisk sett den største enkeltbransjen i konkursstatistikken, og utgjør vanligvis mellom 20 og 30 prosent av antall konkurser. Ofte preges bransjen av høy etableringstakt, svak økonomi og krevende garanti- og likviditetskrav. I juni gikk 108 virksomheter konkurs i denne bransjen – det innebærer at tre av ti konkurser kommer i denne bransjen. - Bransjen har over lang tid vært preget av lavere aktivitet og finansielle utfordringer, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig for mange aktører. Basert på statistikken er det behov for å se på hvordan rammebetingelsene kan styrkes for bransjen , sier han. Tall fra Boligprodusentene gir håp for nyboligmarkedet, som etter mange måneder med reduksjon viser tegn til utflating. 34 serveringssteder gikk over ende i juni i år. Store konkurser preger markedet Som Fair rapporterte på i slutten av mai, blir konkursene større og mer alvorlige. I løpet av årets fem første måneder har verdier for 15,9 milliarder gått tapt, det er 83 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor, da 8,7 milliarder i verdi ble barbert bort. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (337). Konkursomfanget er likevel ti prosent høyere enn snittet av september-konkursene de siste fem årene. Serveringsbransjen utpeker seg med sterk konkursvekst - 41 serveringssteder gikk konkurs i september, 37 prosent flere enn i fjor. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og er ti prosent høyere enn gjennomsnittet i tilsvarende måned de siste fem årene. Vi ser at konkursene er større, flere ansatte rammes og omsetning i milliardklassen forsvinner. Stadig flere serveringssteder står på kanten og presses av en sterk kostnadsvekst over tid , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Sammenliknet med snittet av antall konkurser i september de siste fem årene, er årets konkursomfang i september ti prosent høyere, fra 291 i september 2019, til 332 september i år. Konkursene i september førte til at 1847 ansatte går en usikker tid i møte. Hittil i 2024 har totalt 2939 selskaper gått konkurs, en økning på seks prosent sammenlignet med 2780 konkurser på samme tid i fjor. Én milliard kroner tapt i verdiskapning i serveringsbransjen hittil i 2024 291 serveringsvirksomheter har gått konkurs hittil i år, mer enn 1,5 serveringssteder hver eneste virkedag i 2024. Disse konkursene har ført til en tapt omsetning på over én milliard kroner. – Konkursveksten i restaurantbransjen vitner om at den samlede kostnadsveksten har blitt for stor over tid for bransjen, gjennom økte matvarepriser, husleie og finansieringskostnader. Det krever mye av restaurantene å overføre disse kostnadene til gjestene – og flere klarer ikke dette , sier Aandalen. Pandemien gjorde at mange ansatte i serveringsbransjen enten skiftet yrke eller forlot Norge. Det har også skapt mangel på arbeidskraft. I NAVs Bedriftsundersøkelse for 2024 blir bransjen vurdert som en av næringene med strammest arbeidsmarked i landet, med mangel på over 600 servitører og 1250 kokker. Husholdningene øker forbruksgjelden Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, økte til 134,5 milliarder kroner i august, viser tall fra Gjeldsregisteret . Det siste året har denne gjelden vokst med 6,2 prosent, mot 126,5 milliarder kroner i august 2023. – Det høye opptaket av forbruksgjeld er et faretegn. Til tross for solide lønnsoppgjør vitner økt gjeldsopptak at husholdningene tyr til usikret kreditt for å finansiere løpende forbruk , sier Aandalen. Bare rester igjen av kjent Oslo-restaurant Blant de konkursrammede serveringsstedene, var Restaurant Rest, drevet av kjendiskokk Jimmy Øien, som tidligere er tildelt Michelin-guidens Young Chef Award. I en uttalelse etter konkursen sa Øien: «Etter covid og nedstengninger, long-covid i likviditeten, strømkriser og dyrtid er det nå tid for å stenge dørene». Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert