Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Konkursutvikling uke 36: Trosset spådom om bransjedød – nesten ingen konkurser i reiseliv 7. september 2020 Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Til tross for at det har vært ventet konkursras og masseoppsigelser i norsk reiseliv som følge av koronakrisen, har tallene latt vente på seg. Siden 12. mars er kun 13 overnattingsaktører og 20 reisebyråer slått konkurs. Det er samlet kun to prosent av konkursene etter Norge stengte ned. Selv om tallene er høyere enn i 2019 er de fortsatt på et lavt nivå. Dette står i skarp kontrast til en fersk medlemsundersøkelse fra NHO som viser en stigende konkursfrykt i reiselivet. 34 prosent, eller over 1 av 3, mener det er en reell risiko for konkurs. Det samme tallet var 25 prosent i slutten av juni. Ifølge NHO skyldes den økte frykten de nye smittevernsrestriksjonene fra myndighetene, reiserestriksjoner og skjenkestopp ved midnatt. Selv om det til nå har vært få konkurser i reiseliv, kan det være at frykten har bygget seg opp parallelt. Regjeringen har etablert en tilskuddsordning på 250 millioner kroner for reiselivsnæringen til å gjennomføre omstillingsprosjekter som gjør dem i stand til å tilpasse seg den krevende situasjonen under korona-krisen. Fristen for søknad er 15. september. I tillegg har Stortinget redusert momsen for reiselivet fra 12 til 6 prosent frem til 31. oktober. Ifølge regjeringen jobbes det med ytterligere tiltak for reiselivet. Blant overnattingsaktørene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi hoteller som Maribel, P-Hotels Bergen og Bjørnafjorden Hotell. 61 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 36), mot 86 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 20,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og mer enn 16 250 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 797 arbeidsplasser og 12,2 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. De største konkursene i uke 36 var konkursene i CS Renhold AS (146 ansatte), Madmo Transport AS (82 ansatte) og Nybygg Oslo AS (43 ansatte). Disse konkursene berørte alene 271 arbeidsplasser. Tall for uke 36 I uke 36 2020 er det registrert 61 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 82 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2410 (se tabell under). Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 36 var nesten 2,5 ganger høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 145 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser.  Konkursutvikling august: Sommeren kronet med mageplask for næringslivet – konkursvekst på over 50 prosent 1. september 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser. – Sommerens oppblomstring av konkurser fortsatte i august. Basert på de siste månedene er vi inne i et trendskifte med sterk konkursvekst og høsten ser ikke lovende ut , sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten over 50 prosent i august De siste fire månedene har gitt en markant oppblomstring av konkurser i Norge, legger vi de offisielle konkurstallene til grunn. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 140 i august i fjor. Så langt i år har 1974 selskaper gått konkurs, nesten 15 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor Serveringsbransjen og detaljhandelen drar opp antallet I august gikk 27 serveringsvirksomheter konkurs, nesten dobbelt så mange som i august i fjor. I tillegg bidro detaljhandelen til den største veksten i antall nye konkurser. Bygg– og anleggsbransjen er fortsatt den bransjen som er mest utsatt for konkurser, men i august endte fasiten på omtrent det samme nivået som i august 2021. Konkursene øker i størrelse I august ble konkursene større og mer alvorlige, noe som er en fortsettelse på trenden fra tidligere i år. Virksomhetene som gikk konkurs i august omsatte for omtrent 1,1 milliarder kroner, opp 86 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette øker gjennomsnittskonkursen med vel 22 prosent. 726 ansatte ble berørt av månedens konkurser. Oslo og Viken dominerer De regionene med høyest næringstetthet drar også opp konkurstallene i august. I Oslo var det nesten dobbelt så mange konkurser i august i år sammenliknet med i fjor, også Viken hadde sterk konkursvekst. Derimot er det Troms og Finnmark som så langt i år har hatt den høyeste konkursveksten, med 141 konkurser sammenliknet med 58 i tilsvarende periode i fjor. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg som økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at inkasso både i bedrift og privat knyttet til strøm vil øke sterkt, og at dette vil sette store spor i konkurstallene, naturlig nok med store regionale forskjeller. De regionene som er truffet hardest av strømkrisen er også de med størst næringstetthet. Denne saken ble også fanget opp av NTB, og andre mediehus. – https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137 Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Administrerende Direktør Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert

Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Egil Årrestad: – Nå har den positive trenden snudd 23. januar 2023 Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021. Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,27 prosent, ser Egil Årrestad i Gjeldsregisteret at vi nå ser et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – og en trend han tror vil fortsette utover i 2023. – Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på lufta i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull , sier Årrestad. Mange har fremdeles god kontroll på økonomien Kredittkortgjeld som ikke er forfalt, er på mange måter en “pulsmåler” for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen her nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien. – Ut ifra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når tegningen kommer, sier Årrestad. – Som forventet fikk vi et lite hopp i kredittkortbruken i november, trolig i sammenheng med “Black Week”, og at mange har slått til på ulike tilbud. Derfor er det positivt å se at kredittkortgjelden sank fra november til desember. Det tyder på at de fl este har god kontroll på økonomien til tross for økt forbruk, og har nok i reserve til å betale ned gjelden før den blir rentebærende. I desember 2021 utgjorde ikke-rentebærende kredittkortgjeld totalt 22 milliarder kroner. I desember 2022 hadde dette tallet økt til 24,2 milliarder, med en topp på 25,6 milliarder i november. Spørsmålet nå er hvordan denne utviklingen vil arte seg i 2023, og om andelen rentebærende kredittkortgjeld vil øke. Rentebærende forbruksgjeld har økt etter sommeren Utviklingskurven for rentebærende forbruksgjeld skiller seg markant fra kredittkortgjelden. Totalt for 2022 hadde vi en nedgang i rentebærende forbruksgjeld på 1,9 milliarder kroner, fra 128,1 milliarder i desember 2021 til 126,2 milliarder i desember i fjor. Til tross for den positive utviklingen for året totalt sett, viser trenden nå tydelig at den rentebærende forbruksgjelden i befolkningen øker. Fra juni, da gjelden var på sitt laveste med 123,9 milliarder, og frem til og med desember i fjor vokste gjelden med hele 2,6 milliarder – en økning på 2,2%. – Pandemien gjorde at folk var forsiktige med å ta opp forbrukslån. Behovet var også lavere, på grunn av koronarestriksjoner på reise og uteliv, og dette gjorde at både forbruk og gjeld ble redusert. Dette fulgte oss delvis inn i 2022, men i sommer snudde det, og ut ifra samfunnsutviklingen vi ser nå tyder alt på at gjelden vil fortsette å øke, sier Årrestad. – Nå er det flere som sliter, og en del trenger kanskje et verktøy for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Derfor velger de å ta opp forbrukslån. Jeg håper disse har evne til å betale i tide, slik at dette ikke går over til å bli gjeldsproblemer. Men med tanke på det høye kostnadsnivået husholdningene opplever, er nok dette en indikasjon på at flere trolig vil få betalingsproblemer utover våren. Høyest gjeld i Finnmark og på Øvre Romerike Om man ser på gjeldsfordelingen på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad. Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret. Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år. Relatert

Møt Suman, en av våre to nye tekniske leveringsspesialister. Vi ønsker Suman velkommen! 7. mars 2023 Møt Suman, en av våre to nye Technical Delivery Specialists. Suman er en 27 år gammel informatikk- og IT-utdannet mann fra Nepal med fire års erfaring fra bank- og finansavdelingen i CAS Total Solutions. I løpet av denne tiden jobbet Suman tett med fjorten A-klasse banker i Nepal, og fikk praktisk erfaring med å implementere og integrere Finacle kjernebankløsninger. På det personlige plan liker Suman å utforske naturen og utfordre seg fysisk gjennom aktiviteter som fotturer og sykling. Han finner glede i å fordype seg i naturen og lytte til lyden av fugler i deres naturlige habitat. Som Technical Delivery Specialist spiller Suman en viktig rolle i å integrere kundeprosjekter i programvaresystemet, samarbeide med kundene for å forstå deres unike behov og sikre at prosjektet leveres i tide og av høyeste kvalitet. Han vil også gi kontinuerlig støtte til kunder gjennom hele utviklingsprosessen, og adressere eventuelle problemer eller bekymringer som kan oppstå. Suman ble tiltrukket av selskapet, ikke bare på grunn av sin iver etter å utforske det finansielle domenet og bygge på tidligere erfaring på området, men også fordi han liker utfordringen med å møte kundenes unike behov. Vi ønsker Suman velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

I første kvartal gikk 703 selskaper konkurs i Norge, ned nesten 30 prosent sammenliknet med første kvartal 2020. I Oslo gikk 42 selskaper konkurs – omtrent halvparten sammenliknet med mars i fjor. For serveringsbransjen er konkursfallet i mars overraskende på nesten 50 prosent. Konkursutvikling mars: Hovedstadsparadokset: Landets strengeste smitteverntiltak og halvering av antallet konkurser 7. april 2021 I første kvartal gikk 703 selskaper konkurs i Norge, ned nesten 30 prosent sammenliknet med første kvartal 2020. I Oslo gikk 42 selskaper konkurs – omtrent halvparten sammenliknet med mars i fjor. For serveringsbransjen er konkursfallet i mars overraskende på nesten 50 prosent. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringsliv ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter dvalen inn mot påske. Samlet for første kvartal gikk 703 selskaper konkurs, mot 967 i første kvartal i fjor. Det er i mars i år registrert 276 konkurser – 65 færre enn i fjor da det ble registrert 341 konkurser samme måned. Paradoks 1 Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har sammen med byrådet i hovedstaden innført landets strengeste smitteverntiltak. Byen er realiteten nedstengt, med store konsekvenser for uteliv, restauranter, hoteller og butikker. Samtidig viser ny konkursstatistikk at antallet konkurser i hovedstaden i mars er omtrent halvparten av i mars 2020 – 42 konkurser mot 72 i mars i fjor. Ifølge NAVs siste arbeidsmarkedsanalyser er 6,4 prosent av Oslo-borgerne helt arbeidsledige ved utgangen av mars. Paradoks 2 Nedstenging av Norge har ført til en dyp krise i store deler av serverings- og overnattingsbransjene. Men i mars i år gikk kun tre serveringssteder konkurs i Oslo. Størst var Stovner Restaurantdrift som blant annet drev restauranten O’Learys i Oppegård. Totalt gikk 25 serveringssteder konkurs i mars 2021, mot hele 45 konkurser i denne bransjen i fjor. Det betyr at nedgangen i antallet konkurser er nesten 50 prosent for serveringsbransjen i mars i år. Med alkoholforbud for hele landet i påsken er det naturlig å tenke at tallene vil bli sterkt påvirket de neste månedene. Andre halvår skummelt Regjeringen foreslo i slutten av januar å forlenge den midlertidige ordningen med forenklet betalingsutsettelse av skatt og avgift ut juni 2021. Også statens kompensasjonsordning er forlenget til ut juni 2021. Vi forventer en bratt konkursvekst etter sommeren som følge av at utsettelsene av skatt og avgift opphører rett før sommerferien, mulig avslutning av kompensasjonsordningen og et forventet større trykk fra skatteetaten når samfunnet åpner opp. Stadig flere ledige Navs ledighetstall for mars viser stadig flere ledige – i mars ble det registrert 3 900 flere arbeidssøkere på Nav. Ved utgangen av mars er det nå registrert 211 700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Dette utgjør 7,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er ifølge Nav de høyeste antallet siden september i fjor. 79 607 var permitterte og søkte om dagpenger i løpet av mars. Relatert

Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursstatistikk uke 21: Over 50 prosent flere jobbtap etter konkurser 24. mai 2020 Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor. Totalt for året har over 10 200 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser (inkludert Gresvig-konkursen), mot over 6 500 for tilsvarende periode i fjor. Det innebærer at 56 prosent flere ansatte har mistet jobben som følge av konkurs enn i 2019. I forrige uke (21) mistet 764 ansatte jobben som følge av konkurser i Norge, mot 216 i tilsvarende uke i 2019. I uke 21 var det to virksomheter innen utleie av arbeidskraft til bygg og anlegg, samt vaktmestertjenester som dro opp tallet på antallet ansatte rammet av konkursene. Sist uke gikk 68 bedrifter konkurs, sammenliknet med 90 i tilsvarende uke fjor, men i år påvirket Kristi Himmelfart konkurstallene som følge av en fridag denne uken. Så langt i år er konkurstallene i Norge noe lavere sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. Det er ikke unaturlig at Skatteetaten starter opp igjen med konkurspågang når mva for termin 1 og 2 skal innbetales, og vi forventer at dette vil bidra til at konkurstallene stiger kraftig. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni. Samtidig skal norske selskaper betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger tilnærmet samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. Tirsdag denne uken (19.mai) var 372 500 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er 17 400 færre enn uken før. Så langt i mai har det blitt 48 500 færre arbeidssøkere, ifølge NAV. I serviceyrker hvor eksempelvis frisører inngår faller ledigheten som følge gjenopptak av aktivitet. Tall for uke 21 I uke 21 2020 er det registrert 68 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Denne uken gikk blant annet Vipas AS, Vaktia AS og Restaurant Compagniet Sør konkurs. Disse konkursene berørte alene 525 ansatte. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1497 (se tabell under). Det er en nedgang på seks prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 21 med 17 konkurser som berørte 300 ansatte Forrige uke var det 13 konkurser innen servering, og tallet øker fra uke til uke. Størst var konkursen i Restaurant Compagniet Sør i Kristiansand. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 75 392 søkt om dagpenger under permittering (per 20. mai), eller 52% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 30 prosent har søkt om dagpenger, mens varehandel har 25 prosent andel som søkere av dagpenger. Relatert

I 2020 kommer Fair til å distribuere over 15 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Hvilke valg man tar når det kommer til distribusjonskanal kan være avgjørende for om kundene dine betaler på forfall eller ikke. Betalingsgrad for ulike fakturakanaler 12. mai 2020 I 2020 kommer Fair til å distribuere over 15 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Hvilke valg man tar når det kommer til distribusjonskanal kan være avgjørende for om kundene dine betaler på forfall eller ikke. Nye kanaler popper stadig opp, og den siste trenden vi har sett er utsendelse av sms hvor sluttkunden selv bestemmer hvordan man ønsker å gjøre opp. Kort, Vipps, eFaktura eller ePostfaktura er alle populære valg. Grafen viser betalingsgraden for ulike fakturakanaler. Den klart dårligste kanalen er print, tett fulgt av Digipost. Fair sine tall viser at eFaktura er en veldig god kanal for utsendelser, og med eFaktura 2.0 ja takk til alle har man en veldig god digital kanal hvor man treffer de fleste personer i Norge. «At Fair nå kan bekrefte hypotesen om at regninger på papir har dårligere betalingsgrad er svært godt nytt, som bekrefter det vi i Vipps lenge har trodd. Det har aldri vært enklere å sende regninger digitalt enn nå, og vi håper de aller fleste bedrifter nå velger dette som sin hovedkanal for fakturering fremover» , sier Jonathan Mylvaganam, produktsjef for regninger i Vipps, som legger til at Vipps lenge har jobbet for å gjøre papirfakturaen utrydningstruet. Gjennom helt ny teknologi overvåker Fair betalingsgraden på de ulike fakturakanalene i sanntid. Dette for å hjelpe våre kunder å ta de beste beslutningene når det gjelder utsendelseskanal. Mange av våre kunder ønsker at vi starter oppfølgingen med e-postfaktura, og med gode fallback løsninger for de som ikke åpner e-posten ser vi at denne kanalen gir veldig gode resultater. «Vi ser at valgene man gjør i en oppstartsfase ofte følger selskapene gjennom år, uten at det blir gjort endringer underveis. Hvert år dukker det opp nye fakturakanaler, og vi forventer at det fremover vil være et økende utvalg av digitale kanaler man som kunde kan velge mellom. Det viktigste verktøyet vi bruker når vi rådgir våre kunder, er innsikten Fair BI gir oss når det gjelder betalingsgrad på de ulike kanalene. Vi bruker kun minutter på å endre kanalvalg, og dette gir store utslag på betalingsgraden. Dette monitorerer vi løpende» , sier Igors Spodariks, leder for fakturasupport i Fair Distribution. Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. Konkursvekst i juni 2024: 37 prosent flere selskaper konkurs siste tre årene – nå går flere virksomheter konkurs enn før pandemien 1. juli 2024 Konkurstallene for juni 2024 viser en betydelig økning i konkurstakten i Norge. Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. - Den vedvarende økonomiske usikkerheten fortsetter å skape store utfordringer for mange norske bedrifter. Både inkasso- og konkursstatistikken vitner om at næringslivet får stadig større problemer, og vi går inn i sommeren med et konkursomfang på et langt høyere nivå sammenliknet med de siste årene , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Jevn konkursvekst siste årene Fasiten for første halvår i år viser at hele 2073 selskaper gikk konkurs i Norge, sammenliknet med 1921 i første halvår i fjor. Det er en konkursvekst på nesten 44 prosent sammenliknet med første halvår for tre år siden, og seks prosent over 2019. - Gjennom pandemien falt konkursomfanget betraktelig, hvor antall konkurser i 2021 var bemerkelsesverdig lavt. Siden 2021 er omfanget nå opp over 40 prosent og på nivåer over 2019. Denne utviklingen tror jeg det er få som har fått med seg , sier Aandalen. Flere bransjer er rammet Bygg- og anleggssektoren er historisk sett den største enkeltbransjen i konkursstatistikken, og utgjør vanligvis mellom 20 og 30 prosent av antall konkurser. Ofte preges bransjen av høy etableringstakt, svak økonomi og krevende garanti- og likviditetskrav. I juni gikk 108 virksomheter konkurs i denne bransjen – det innebærer at tre av ti konkurser kommer i denne bransjen. - Bransjen har over lang tid vært preget av lavere aktivitet og finansielle utfordringer, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig for mange aktører. Basert på statistikken er det behov for å se på hvordan rammebetingelsene kan styrkes for bransjen , sier han. Tall fra Boligprodusentene gir håp for nyboligmarkedet, som etter mange måneder med reduksjon viser tegn til utflating. 34 serveringssteder gikk over ende i juni i år. Store konkurser preger markedet Som Fair rapporterte på i slutten av mai, blir konkursene større og mer alvorlige. I løpet av årets fem første måneder har verdier for 15,9 milliarder gått tapt, det er 83 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor, da 8,7 milliarder i verdi ble barbert bort. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (337). Konkursomfanget er likevel ti prosent høyere enn snittet av september-konkursene de siste fem årene. Serveringsbransjen utpeker seg med sterk konkursvekst - 41 serveringssteder gikk konkurs i september, 37 prosent flere enn i fjor. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og er ti prosent høyere enn gjennomsnittet i tilsvarende måned de siste fem årene. Vi ser at konkursene er større, flere ansatte rammes og omsetning i milliardklassen forsvinner. Stadig flere serveringssteder står på kanten og presses av en sterk kostnadsvekst over tid , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Sammenliknet med snittet av antall konkurser i september de siste fem årene, er årets konkursomfang i september ti prosent høyere, fra 291 i september 2019, til 332 september i år. Konkursene i september førte til at 1847 ansatte går en usikker tid i møte. Hittil i 2024 har totalt 2939 selskaper gått konkurs, en økning på seks prosent sammenlignet med 2780 konkurser på samme tid i fjor. Én milliard kroner tapt i verdiskapning i serveringsbransjen hittil i 2024 291 serveringsvirksomheter har gått konkurs hittil i år, mer enn 1,5 serveringssteder hver eneste virkedag i 2024. Disse konkursene har ført til en tapt omsetning på over én milliard kroner. – Konkursveksten i restaurantbransjen vitner om at den samlede kostnadsveksten har blitt for stor over tid for bransjen, gjennom økte matvarepriser, husleie og finansieringskostnader. Det krever mye av restaurantene å overføre disse kostnadene til gjestene – og flere klarer ikke dette , sier Aandalen. Pandemien gjorde at mange ansatte i serveringsbransjen enten skiftet yrke eller forlot Norge. Det har også skapt mangel på arbeidskraft. I NAVs Bedriftsundersøkelse for 2024 blir bransjen vurdert som en av næringene med strammest arbeidsmarked i landet, med mangel på over 600 servitører og 1250 kokker. Husholdningene øker forbruksgjelden Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, økte til 134,5 milliarder kroner i august, viser tall fra Gjeldsregisteret . Det siste året har denne gjelden vokst med 6,2 prosent, mot 126,5 milliarder kroner i august 2023. – Det høye opptaket av forbruksgjeld er et faretegn. Til tross for solide lønnsoppgjør vitner økt gjeldsopptak at husholdningene tyr til usikret kreditt for å finansiere løpende forbruk , sier Aandalen. Bare rester igjen av kjent Oslo-restaurant Blant de konkursrammede serveringsstedene, var Restaurant Rest, drevet av kjendiskokk Jimmy Øien, som tidligere er tildelt Michelin-guidens Young Chef Award. I en uttalelse etter konkursen sa Øien: «Etter covid og nedstengninger, long-covid i likviditeten, strømkriser og dyrtid er det nå tid for å stenge dørene». Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert