I dag trer regjeringens endring av inkassoforskriften i kraft. Det medfører flere endringer i gebyrer og salærer. Nye purregebyrer og salærer fra 1. oktober 2. oktober 2020 I dag trer regjeringens endring av inkassoforskriften i kraft. Det medfører flere endringer i gebyrer og salærer. Purregebyrer og gebyrer for inkassovarsel halveres fra 70 til 35 kroner. Egeninkassosalæret settes til 105 kroner. Salærnivåene reduseres med mellom 10 og 50 prosent avhengig av kravets størrelse. Salærnivåene for de minste kravstørrelsene reduseres mest, mens de største kravstørrelsene reduseres minst. Vedtaket innebærer også en innføring av tre nye salærklasser for krav opp til 2500 kroner (0-500 kroner, 501-1000 kroner og 1001-2500 kroner). Endringene ble vedtatt i statsråd 19. juni. Regjeringens mål var å få ned gebyrbelastningen på forbrukerne, spesielt i en krisetid. De nye, reduserte nivåene på purregebyrer, inkassovarsel og salærer slår inn for krav med forfall etter 1. oktober, men vi i Fair startet med nye salærer på alle krav mottatt etter 1. oktober. Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring er regulert i Inkassoforskriften § 1-2 og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Regjeringen jobber også med en ny inkassolov, og endringene i inkassoforskriften vil gjelde til den nye inkassoloven og -forskriften er på plass. Se regjeringens pressemelding for en fullstendig oversikt over alle endringer i gebyrer og salærer. Relatert

Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Hva kredittfolket kan lære av spill 14. april 2023 Nobelprisvinner Robert Schiller ynder å si at det er tre måter å lage prognoser på: Ved hjelp av avanserte matematiske modeller, av typen som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank bruker Ved hjelp av historiefortelling fra folk som meg: Putin gjorde slik og sånn, noe som måtte få dramatiske konsekvenser, og nettopp derfor måtte dette skje Ha’kke peiling! Hvorpå Schiller sier noe utrolig interessant: “Unge professorer på mitt universitet, Yale, tyr til den siste metode. Dette er professorer i økonomi som har sett seg lei på at de mest ansette og velbegrunnede prognoser gjentatte ganger slår fullstendig feil.” Første gang jeg tok denne tilnærmingen til prognosearbeid i risikodiskusjoner var i 2019. Få måneder senere, slo koronapandemien inn over verden. Oljeprisen var en tid kraftig negativ. Ingen hadde forutsett noe slikt, bare få måneder og uker i forveien. I 2022 fikk vi helt uventet en russisk invasjon av Ukraina, med tilhørende skyttergravskrig à la første verdenskrig. I skrivende stund står vi foran den største tankskrigen i Europa siden andre verdenskrig. Hvem kunne ha spådd noe slikt? Mest urovekkende for oss bankfolk er imidlertid at tre amerikanske banker av ikke ubetydelig størrelse nylig har gått overende. En onsdagskveld satt jeg godt forspent i TV-stolen med noe godt i glasset, mens den amerikanske sentralbanksjefen avga vitnemål for den amerikanske Kongressen. Du vet, det var de sedvanlige forsikringene om hvor sunn og sterk amerikansk økonomi var. Kanskje var det behov for flere renteløft i nær fremtid? Bankenes ve og vel ble ikke nevnt med annet enn noen beroligende ord i forbifarten. Everything is Hunky Dory Dagen derpå ble det meldt om at en bank jeg aldri hadde hørt om, Silicon Valley Bank (SVB), hadde finansielle vansker. En bank med om lag 2.500 milliarder kroner under forvaltning, og kontorer i London, Tel Aviv og Stockholm. Fredag ettermiddag var jeg nok en gang forskanset i TV-stolen, da meldingen om at SVB var stengt ned flimret over TV-skjermen. I vår tid kan en bank få ryktet sitt ødelagt i sosiale medier i løpet av en dag eller to. Flukten av kritiske innskudd deretter tar bare noen tastetrykk. Alle disse tre begivenhetene – korona, krig og bankkollaps – kom helt uventet. Ut av det blå. Derfor er det kanskje ikke så dumt å ta Schillers tredje vei: Fremtiden er vanskelig å spå. Det at verden er uforutsigbar gjør at man må behandle sine prognoser på en litt mer sofistikert måte enn før. Vi ville miste forstanden hvis vi sa at absolutt alt var mulig. Scenarioer som at UFO-er kommer og henter barna mine i morgen må alle kunne utelukkes. Men gitt at du har et begrenset antall veldefinerte scenarier, med tilhørende sannsynligheter for at de skal realiseres, er det mulig å organisere dem i form av en sannsynlighetsfordeling av typen Gausskurve. En metode som er så vanlig at vi kaller gaussen for en normalfordeling. Det meste sannsynlige scenariet – kanskje et som er skapt av Norges Banks finurlige modeller – utgjør selve midtpunktet på kurven. Andre scenarier danner symmetriske haler hvor de minst sannsynlige utfall ligger ytterst i halene. Krakk-scenarier ytterst til venstre, bonanza på ytre høyre fløy. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen Med denne tilnærmingen får du en langt mer fornuftig tilnærming til fremtidige utviklingstrekk enn ved å bare stirre deg blind på en prognose. For det første blir du ikke spesielt overrasket over at noe uventet skjer. Jeg gjorde denne tilnærmingen i 2019, hvorpå det var innafor to standardavvik av mitt historiske tallmateriale at oljeprisen en eller annen gang i fremtiden kunne gå i null. Derfor var det intet sjokk for meg å se negative oljepriser sommeren 2020, etter at koronapandemien slo inn. Slikt bare skjer. En periode med negative oljepriser var ikke verdens undergang, eller en “svart svane” som mange omtalte den som. Det var kun et utfall litt langt ut på venstresiden i oljeprisens normalfordeling. Shit happens En annen fin ting er at du slutter å sutre hver gang den beste gjetningen din på et nøkkeltall, eller en børskurs, slår feil. Det kan godt være at din gjetning var den mest sofistikerte og sannsynlige prognosen. Du hadde bare uflaks. Spesielt viktig er denne betraktningsmåten for investorer. Sett at du spiller Blackjack (eller 21). Hvis du går videre på 17, og trekker et nytt kort, bør du normalt tape, fordi det er overveiende sannsynlig at du trekker et kort med tallverdi over fire. Hvis du da mot formodning trekker en treer, og får en nærmest uovervinnelig hånd, vil du som rutinert kortspiller forstå at dette ikke var et klokt valg, men at du hadde griseflaks. En innbilsk investor, som har flaks i aksjemarkedet ved å tjene penger på en elendig investering, vil imidlertid fort tro han er genial, og gå tungt inn på en lignende satsing med potensielt ruinerende resultater – rett og slett fordi han ikke så forskjell på flaks og dyktighet. Kredittfolk har også mye å lære av poker. Vi som kommer fra Magnus Carlsens hjemland tenker nok først og fremst på sjakk som vårt læringsverktøy, men her er det for lite psykologi og for mye matte. Nei, bridge eller poker har langt mer likhetstrekk fra det virkelige, litt rotete, liv vi alle lever når vi tar våre beslutninger. For å sette deg ved et pokerbord må du ha egenkapital i form av sjetonger. Du må følge spillets regler som om de var fastsatt av Finanstilsynet, og du må betale for hver hånd (en ante) så lenge du sitter der. Du kan da ikke bare spille på de absolutt beste kort. Du må ta noen sjanser underveis, fordi det er så dyrt å sitte ved bordet. Akkurat som i en bank: Du har egenkapital, strenge regler og det koster mye bare å holde dørene åpne med store staber som sørger for at alle regler overholdes. Du overlever ikke som bank hvis du kun tar de mest solide engasjementene. I Texas Hold‘em poker er det også to risikoer som enhver kredittoffiser kan gjenkjenne. Den første er at du bare ser dine egne kort, ikke de andres. Prøver min motpart i kontraktsforhandlinger å lure meg (bløffe), eller kan jeg satse mine sjetonger (gi ham lån) i håp om gevinst? Dessverre er det også sånn at folk kan forandre karakter. De fleste som begår underslag har som oftest havnet i en økonomisk knipe lenge etter at de fikk lån av banken din. Den andre risikoen bringer oss tilbake til prognosearbeidet: Ingen vet hvor haren hopper, eller hva slags kort som skjebnen legger ut på bordet. Kort som kan endre sannsynligheten for mislighold av et lån radikalt. Da oljeprisen gikk i null var det et sjokk for alle i oljebransjen (og dets kreditorer), som aldri hadde tenkt på denne eventualiteten. Da rentene steg kraftig i fjor, mistet mange ESG-satsinger mye av sin nåverdi, da deres forventede inntektsstrømmer lå så langt ut i fremtiden at de ble rammet av kraftige neddiskonteringer. En ny bankkrise truer nå USA. Regionale banker, som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd, og har for lite egenkapital. Bakgrunnen til at bankene har havnet i dette uføre, er at daværende president Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største bankene. En gledelig positiv overraskelse. Litt som å få en treer når du går videre på 17 i Blackjack. Deretter satset bankene tungt på å få like mye flaks i fremtiden. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatida. Hemningsløs vekst i utlån var det, blant annet i Silicon Valley Bank (SVB). Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjoner. Det er lett å kritisere disposisjonene til SVB, men hele Bay Area, rundt storbyen San Francisco, fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i San Francisco har falt det siste året, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av vestkysten av USA preges i disse dager av nedgangstider. Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Også våre politikere har mye å lære av poker. På forventningsbasis var det kanskje fornuftig å investere tungt i norske batterifabrikker i fjor sommer. Imidlertid har skjebnen spilt et kort fra USA (Inflation Reduction Act), og fra Kina (et betydelig prisfall på bilbatterier), som har endret sannsynligheten for at våre satsinger noensinne blir lønnsomme. Så får vi bare håpe at politikerne er gode nok pokerspillere til å forstå når det blir fornuftig å kaste kortene. I pokerturneringer på høyt nivå kastes fire av fem hender underveis, nettopp fordi at de proffe skjønner at oddsen endres kontinuerlig. Ingen kritikk av det å satse på batterifabrikker i fjor, men det er helt uansvarlig å ikke ta de nye kort innover seg – slik pokerspillere tvinges til. 2023 blir et krevende år for de fleste kredittfolk. Lav kredittvekst tvinger bankene til å ta ubehagelig mye risiko om de skal kunne rettferdiggjøre å drifte som normalt (beholde sin plass ved bordet). Kredittfolk må ha et våkent øye for at oddsen for konkurs hos en kunde kan endre seg over natta (nye kort legges ut av skjebnen), i en situasjon hvor du ikke kan vite hva slags kort lånekundene har på hånda, eller hvordan de kommer til å reagere på de nye begivenheter. Det vanskeligste blir å overtale folk til å stoppe et fallert byggeprosjekt, fremfor å fore en dårlig hånd med stadig nye sjetonger. Mitt råd: Slå det i hjel fortest mulig, akkurat som en profesjonell pokerspiller ville ha gjort. Som regel er det første tap det minste! Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Relatert

Fair Collection har styrket sin posisjon som et av Norges mest suksessfulle og lønnsomme vekstselskaper ved å bli kåret til DN Gaselle 2024. Fair Collection er kåret til DN Gaselle 2024 29. oktober 2024 Fair Collection har styrket sin posisjon som et av Norges mest suksessfulle og lønnsomme vekstselskaper ved å bli kåret til DN Gaselle 2024. Hvert år presenterer Dagens Næringsliv sin liste over de beste norske vekstbedriftene. Gasellene representerer Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter, og det stilles strenge krav for å oppnå denne prestisjetunge statusen. Noen av kravene for å bli en gaselle er at bedriften må ha levert godkjente regnskaper, minst doblet omsetningen over fire år og unngått negativ vekst. Fair Collection har ikke bare oppfylt disse kravene, men har også vist eksepsjonell vekst med en omsetning på 54 millioner kroner og en vekst på 254,50 % de siste tre årene, noe som har sikret selskapet en plass blant årets Gaselle-bedrifter. – Å bli kåret til DN Gaselle er en stor og betydningsfull anerkjennelse av det harde arbeidet og dedikasjonen vårt team har vist. Dette bekrefter at vår innovative tilnærming til inkassobransjen ikke bare er etisk riktig, men også forretningsmessig smart. Vi er stolte av å lede an i en bransjeendring som setter mennesker først , sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Kåret til et av Europas raskest voksende selskaper Tidligere i år ble selskapet kåret til et av Europas raskest voksende selskaper av Financial Times. « FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2024 » er en høytidelig liste over de tusen europeiske selskapene som har oppnådd den høyeste vekstraten i inntekter mellom 2019 og 2022. Listen utarbeides årlig av Financial Times og analysebyrået Statista, og er en anerkjennelse av raskt voksende selskaper i Europa. Listen publiseres på nett og i papirutgaven av Financial Times. Med en total vekstrate på 3596,6 % og en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 233,1 % i perioden 2019-2022, er Fair Collection rangert som nummer 27 i Europa. Blant norske selskaper ligger de på førsteplass, og i bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er Fair Collection rangert som nummer 4. En visjon om endring i inkassobransjen Siden oppstarten i 2018 har Fair Collection utfordret status quo i inkassobransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på løsninger som fungerer for alle involverte parter. Denne tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Fair Collections vekst er et bevis på at en etisk tilnærming kan være både lønnsom og bærekraftig. Emeline Eirika Østmo Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i tredje kvartal 2025. Sammenlignet med samme periode i fjor har veksten vært på 37 prosent, mens økningen fra andre kvartal i år ligger på 16 prosent. Dette kan tyde på at betalingsevnen til et økende antall norske bedrifter har blitt svekket. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i tredje kvartal 2025. Sammenlignet med samme periode i fjor har veksten vært på 37 prosent, mens økningen fra andre kvartal i år ligger på 16 prosent. Dette kan tyde på at betalingsevnen til et økende antall norske bedrifter har blitt svekket. – Økningen vi ser viser at flere bedrifter står i en krevende likviditetssituasjon. Mange opplever nok at det vedvarende kostnadspresset begrenser handlingsrommet, slik at selv små, uforutsette hendelser raskt kan føre til betalingsproblemer og drive saker til inkasso, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. NHO har tent varsellampen for norsk næringsliv NHOs siste medlemsundersøkelse viser at markedsutsiktene for norsk næringsliv er svekket. Bare 23 prosent av bedriftene oppgir at markedssituasjonen er god, mens like mange vurderer den som dårlig. Utsiktene fremover peker også nedover. Majoriteten venter forverring de neste seks månedene. Pessimismen er særlig tydelig i bygg- og industrinæringene, mens sjømat og finans trekker snittet opp. Regionalt er situasjonen mest utfordrende i Østfold, Trøndelag og Buskerud, mens Rogaland og Vestland peker seg ut som de mest optimistiske fylkene. Samtidig viser undersøkelsen at mange bedrifter fortsatt planlegger å holde sysselsettingen oppe, noe som tyder på en viss tilpasningsevne tross svakere markedsutsikter. – NHOs ferske analyse bekrefter mye av det vi ser i våre data. Flere bedrifter er betydelig presset, men forsøker å tilpasse seg ved å holde aktiviteten og sysselsettingen oppe. Risikoen er at flere etter hvert får problemer med å betjene sine forpliktelser, sier Jensen. Tror utfordrende tider skaper nye muligheter Selv om det er mørke skyer på himmelen, bidrar det til at flere ser behovet for å tenke nytt og omstille seg. I en rapport fra Computas kommer det frem av næringslivets investeringsvilje i digitalisering er høy. Spesielt har kunstig intelligens for alvor har fått en sentral plass i mange virksomheters strategi. – Selv under et sterkt økonomisk press ser vi at norske bedrifter finner løsninger, tilpasser seg markedet og utvikler mer digitaliserte tjenester. Evnen til å kombinere kostnadskontroll med nye inntektsmuligheter vil være avgjørende for å redusere risikoen for mislighold fremover, avslutter Jensen. Mer optimisme å spore hos Norges Bank I midten av september satt Norges Bank, noe uventet, ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Like før rentekuttet meldte over 400 bedriftsledere i Norges Banks Regionale nettverk-rapport , om stabile vekstutsikter og jevn sysselsettingsvekst. Dette er i tråd med bankens egne forventninger, og var nok en medvirkende årsak til rentebeslutningen. Rapporten viser at produksjonsveksten ventes å holde seg «ganske stabil» fra tredje til fjerde kvartal. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Norgesnett, et av de største nettselskapene i Norge, ble nylig kåret av NVE til Norges mest effektive nettselskap. En av våre kunder ble nylig kåret av NVE til Norges mest effektive nettselskap 25. januar 2024 En av våre kunder, Norgesnett, blant de største nettselskapene i Norge, ble nylig kåret av NVE til Norges mest effektive nettselskap. Norgesnett er langt mer effektiv enn andre nettselskap, og slår NVEs forventning til lønnsomme nettselskap med 14 prosent. – Nøkkelen til vår økte effektivitet er hardt, målrettet arbeid med å redusere kostnader, minimere tap av energi i nettet og proaktive vedlikeholdstiltak for å redusere strømavbrudd, sier administrerende direktør Vidar Kristoffersen i Norgesnett. Ett av tilltakene Norgesnett har valgt er å outsource deler av tjenestene sine for å øke effektiviteten. En annen av våre kunder, Rollag, til tross for å være blant de minste nettselskapene i Norge, utmerker seg positivt i analysen og viser seg å være mer effektive enn gjennomsnittet . Nettselskaper har ansvaret for å levere strøm til kundene sine på en sikker, pålitelig og kostnadseffektiv måte, et ansvar som er nøye regulert av myndighetene. For å sikre at alle nettselskaper kontinuerlig streber etter å levere høy kvalitet til lavest mulig pris for nettkundene, gjennomgår selskapenes effektivitet en jevnlig evaluering og sammenligning. Vi i Maik er en totalleverandør av tjenester for nettselskaper, og vårt tjenestespekter inkluderer måling, avregning, fakturering, innfordring, inkasso, kundesenter og konsulenttjenester. Norgesnett har valgt å outsource måleverdihåndtering, avregning, fakturering, innfordring og inkasso, samt benytter vår ekspertise innen konsulent- og prosjektarbeid ved behov. – Med Maik har vi mye kompetanse uten å ha alle ressursene selv, vi har dermed "flere kollegaer" å spille på , sier avdelingsleder Therese Nordnes i Norgesnett. Den måten Maik leverer tjenester på, er av stor nytte både for store og små selskaper. Istedenfor å ansette alle ressursene internt, noe som ville medført betydelige lønnskostnader, gir vår tilnærming selskapene friheten til å leie inn ressurser etter behov. Marte Fløien Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Konkursutvikling februar: Utelivet ikke rammet av korona-konkurser: Kun én nattklubb i Fredrikstad gikk konkurs i februar blant norske utesteder 1. mars 2021 Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringslivet ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter vinterdvalen fra forrige måned. Det er i februar i år så langt registrert 256 konkurser – 99 færre enn i fjor da det ble registrert 355 konkurser samme måned. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i februar i år var på omtrent 13 – ned fra 18 per dag i februar 2020. Ett år med krise – hva nå? Siden 12. mars 2020 har Norge vært mer eller mindre stengt, med enorme konsekvenser for den norske befolkningen og norsk næringsliv. Vi har ikke sett utslag av krisen i konkurstallene – noe som bekymrer for fremtiden. Med en robust, norsk nasjonaløkonomi har Regjeringen gjennom løpende korona-tiltak sikret støtte til utsatte grupper og næringsliv. Vi frykter at ett år med krise har bygget opp et voldsomt stort etterslep av virksomheter på konkursens rand. Vi forventer at dette vil gi store utsalg når myndighetene kutter det kunstige åndedrettet til næringslivet gjennom støttepakker. Korona-krisen ikke synlige i konkurstallene Samtlige bransjer har et fall i antallet konkurser i februar. Kanskje mest overraskende er likevel at serveringsbransjen – som en av hardest rammede bransjene – viser stor nedgang i antallet konkurser. I februar gikk 23 serveringssteder konkurs, to tredjedeler av de 33 i februar 2020. Nattklubben Liv Nightclub AS i Fredrikstad var det eneste utestedet på listen over selskaper som gikk overende i februar i år. En annen krise-utsatt bransje er overnattingssteder; I februar gikk kun fire slike konkurs. Lavest antall konkurser på 13 år Ikke siden 2008, da gikk 135 selskaper konkurs, har det vært et lavere antall konkurser i februar måned, til tross for at samfunnet har vært mer eller mindre stengt i ett år, siden 12. mars 2020. Vanligvis ligger konkurstallene på mellom 300-400 per måned i februar måned. Det er likevel viktig å huske at vi enda ikke ser de forventede ettervirkningen av covid-19, som bygger seg opp nå. Nye økonomiske tiltak Regjeringen foreslo ved inngangen til februar nye økonomiske tiltak for å demme opp for virkningene av korona-krisen. De nye tiltakene beløper seg på 16,3 milliarder kroner, og er rettet mot permitterte, unge og studenter. Et sentralt enkelttiltak i krisepakken for næringslivet er en forlengelse av kompensasjonsordningen til 1. april for omsetningsfall, som det bevilges fire milliarder kroner til. I tillegg setter Regjeringen av 1 milliard til lokalt næringsliv i kommuner spesielt utsatt. Agder med størst nedgang I Agder gikk kun 14 selskaper konkurs i februar, nesten 2/3 av de vel 22 i februar 2020. Viken topper listen med 66 konkurser, Oslo med 42 og Rogaland med 24. Det er de samme fylkene som var på toppen av konkurslisten i fjor også, men vi ser en nedgang i antall konkurser sammenlignet med februar 2020 da det ble registrert 82 konkurser i Viken, 72 i Oslo og 37 i Rogaland. Saken ble også omtalt i DN, se saken her . Relatert

I sterk konkurranse med ni andre inkassoselskaper er vi er stolte av å kunne meddele av vi har vunnet kontrakten på innfordringstjenester for Horten kommune. Fair vinner anbud på Horten kommune 24. oktober 2022 I sterk konkurranse med ni andre inkassoselskaper er vi er stolte av å kunne meddele av vi har vunnet kontrakten på innfordringstjenester for Horten kommune. Horten kommune gjennomførte nylig en anbudskonkurranse på innfordringstjenester. Ti leverandører ble vurdert, og Fair Collection stakk av med seieren. De innsendte tilbudene ble vurdert på pris og kvalitet, og Fair Collection stakk av med seieren. En avgjørende faktor for dette var lavere inkassosalærer. Avtalen, som går over to år (med to års opsjon), vil føre til at flere innbyggere slipper unna med lavere kostander, noe som vil komme lokalsamfunnet til nytte gjennom økt kjøpekraft. For oss som er opptatt av en rettferdig inkassosaksgang er dette gledelige nyheter. Vi mener denne kontrakten viser vi at det er behov for å redusere salærene ytterligere. Horten kommune skriver i sin begrunnelse at Fair Collection AS samlet sett hadde det tilbudet med best forhold mellom pris og kvalitet Vi gleder oss til samarbeidet! Relatert

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Forrige ukes konkurser viser at selskapene som ender i skifteretten blir stadig større. Samtidig har det siden januar vært en firedobling i husholdningene som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Konkursstatistikk uke 16: To røde flagg for betalingsevnen i Norge 21. april 2020 Forrige ukes konkurser viser at selskapene som ender i skifteretten blir stadig større. Samtidig har det siden januar vært en firedobling i husholdningene som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Begge er indikatorer på alvorlige betalingsproblemer i tiden som kommer. Tallene kommer fra offentlige registre, Creditsafe og Data Factory. Konkursene blir større I uke 16 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I uke 16 2019 var det registrert 16 konkurser, men det var også påskeuken i fjor. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1170. Det er en nedgang på 5,4% prosent fra året før. Antall ansatte omfattet i konkursene i uke 16 er 710. Så langt i år er nesten 7800 ansatte omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 36% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet i overkant av 5700 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i uke 16 omsatte for til sammen 369 millioner kroner. Så langt i år har omsetning på 12,5 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er en dobling fra 2019. I uke 16 gikk selskaper som markedsundersøkelsesselskapet Epinion, restaurantkjeden Taco Republica, kleskjeden Masai Clothing og transportselskapet Kolsrud Transport konkurs. Vår vurdering Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. Den første konkursbølgen lar venter på seg, og antallet konkurser holder seg relativt stabilt sammenliknet med 2019 Henvendelser knyttet til betalingsutsettelser og delbetalinger har firedoblet seg siden januar viser tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i uke 16 rammer hovedstaden hardest med 531 tapte arbeidsplasser. Saken er omtalt i Finansavisen, og ble også en del av økonominyhetene 20.04 . Relatert

Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. FDC skifter navn til Fair Group 10. mai 2019 Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. Som følge av endringen vil også våre datterselskaper endre navn. Nedenfor ligger oversikten over navnebyttene: FDC AS -> Fair Group AS (Org nr 919 191 074) FDC Technology AS -> Fair Distribution AS (Org nr 918 270 434) FDC Norge AS -> Fair Collection AS (Org nr 920 999 360) «Vi synes ikke FDC var riktig dekkende for virksomheten vår, og er stolte av å presentere vårt nye navn. Det spiller fortsatt på at vi skal være rettferdige ovenfor kunder og sluttkunder, men forteller også at vi ikke driver kun med inkasso. Fair dekker virksomheten godt, og vi ser frem til å drive videre under et samlet navn for hele gruppen» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert