Hold deg oppdatert på økonomi og inkasso med siste nytt fra Fair. Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 31. juli 2025 Les saken Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 Les saken Inkasso med mennesket i fokus 20. mai 2025 Les saken Fair inngår samarbeid med Amnesty International Norge 15. mai 2025 Les saken Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press 1. mai 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Vis mer Nyheter

Er du journalist og ønsker å komme i kontakt med oss? Her finner du all den informasjonen du trenger. Kenneth Danielsen Kommunikasjonsrådgiver, Fair Collection Send e-post Christian Aandalen Adm. dir., Fair Group Send e-post Rune Heimstad Daglig leder, Fair Distribution Send e-post r Pressekontakter Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken En tredjedel færre konkurser i mars sammenliknet med samme periode i fjor 3. april 2024 Les saken Nå kommer storkonkursene: Tre ganger så store konkurser i februar enn for to år siden 1. mars 2024 Les saken Vis mer Pressemeldinger Presserom

Logg inn Fakturahåndtering uten kundefrafall Vi leverer en helintegrert modell for fakturering og innfordring for både privat og offentlig sektor. Dette gir deg som oppdragsgiver en samarbeidspartner som jobber for at du skal få raskere betalt og færre inkassosaker. Alt med et sterkt fokus på bærekraft og rettferdig behandling av dine kunder. Se våre tjenester Abonner på vårt månedlige nyhetsbrev! Nyheter Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. Les saken

264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 31. juli 2025 264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. – Vi ser tegn til bedring i næringslivet, drevet av lavere prisvekst og rentekutt. Færre ansatte og lavere omsetning rammes av konkursene denne måneden, enn på samme tid i fjor. Det tyder på at det først og fremst er de mest sårbare aktørene som nå forsvinner. For de som har klart å tilpasse seg det nye kostnadsnivået, ser vi økt stabilitet og større motstandskraft, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 2250 selskaper gått konkurs, en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det tilsvarer i snitt 11 færre konkurser per måned enn i 2024. Sports- og fritidssektoren under press: Kraftig konkursøkning Etter høy aktivitet og sterk vekst under pandemien, har det vært krevende for sports- og fritidssektoren de siste årene. I juli gikk 11 selskaper i dette segmentet konkurs, mot 3 på samme tid i fjor, en økning på hele 266 prosent. – Høye renter har svekket etterspørselen blant husholdningene, samtidig som kraftig kostnadsvekst har presset prisene opp. For mange aktører i sports- og fritidssektoren, som er avhengige av opplevelsessalg og sesongbasert omsetning, har dette vært en krevende kombinasjon. Dette er bedrifter med lav motstandskraft i utgangspunktet, som gjør at effekten av rente- og kostnadsøkningen slår ekstra hardt ut, sier Jensen. Blant virksomhetene som gikk konkurs, var særlig aktører innen E-sport og padel representert. Lyspunkter blant de klassiske konkurslokomotivene Bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen står tradisjonelt for de største utslagene i konkursstatistikken. Til tross for at konkursomfanget fortsatt er høyt, viser begge bransjer i juli en mer positiv utvikling, med en konkursnedgang på rundt 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. – Det er positivt å se nedgang i konkursene innen bransjer som tradisjonelt er blant de mest utsatte. Mange aktører har klart å tilpasse seg et strammere kostnadsbilde og mer uforutsigbare markedsforhold. Det tyder på økt robusthet og bedre styring blant flere virksomheter i både bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen, sier Jensen. Hittil i år har 15 prosent færre bygg- og anleggsbedrifter gått konkurs sammenliknet mot fjoråret, og 10 prosent færre innen detaljhandelen. Store geografiske ulikheter i konkursutviklingen – Oslo med høyest vekst Oslo har den største relative konkursveksten i juli, med en oppgang på 60 prosent. Etterfulgt av Vestfold med konkursvekst på 30 prosent, og Troms med 20 prosent flere konkurser enn samme måned i fjor. For fylkene Nordland (-46 prosent) og Telemark (-42 prosent) viser juli en betydelig reduksjon i antall konkurser. Raskere markedsvisninger gjør det viktig å være spesielt årvåken Fair Collection forventer at konkursnivået vil holde seg stabilt fremover, men at omfanget vil falle gjennom høsten og vinteren. – Konkursomfanget i juli bekrefter at mange bedrifter fortsatt har lav økonomisk motstandskraft. Markedet preges av raskere endringer og økt usikkerhet. Det virker som det er en tydeligere «survival of the fittest»-dynamikk nå. De mest robuste virksomhetene klarer seg, mens de sårbare har kortere tid til å håndtere stram økonomi før de faller fra, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 31. juli 2025 Les saken Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Siste nytt

Siden 2018 har vi gitt forbrukerne de beste forutsetningene til å betale sine inkassokrav og avslutte sin sak. Mottatt brev fra Fair Collection? I Kundeportalen kan du få mer informasjon om kravet, betale, søke om betalingsutsettelse, sende innsigelse og mer. Trenger du hjelp står vi klare til å hjelpe deg! Logg inn Betal nå Nyheter Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. Les saken Se flere spørsmål og svar Jeg er uenig i kravet. Hva gjør jeg? Hvis du er uenig i regningen, eller mener at du ikke har bestilt varen eller tjenesten, kan du registrere dette i Kundeportalen. Dette bør du gjøre så fort som mulig. Vi vil videreformidle dette til selger og stanse inkassoprosessen inntil videre. Vi vil informere deg om hvilke standpunkt selger har til din innsigelse. Hvis vi får bekreftet at du er forpliktet til å betale gjelden og det ikke er tvil om at du skylder beløpet, kan vi gjenoppta inkassoprosessen, og du vil få en ny betalingsfrist. Er det tvil om regningen er riktig kan selger be om at uenigheten behandles i forliksrådet. Du vil ved registrering av innsigelse kunne krysse av ulike alternativer som passer for din innsigelse. Du kan og bør også skrive en kommentar i kommentarfeltet med andre opplysninger. Her er det viktig at du også meddeler hva du har gjort så langt og hvilken kontakt du har hatt med kreditor. Det er også viktig at du beskriver innsigelsen så nøye og presist som mulig. Hva bør jeg gjøre når jeg har fått et inkassokrav? Det er mange grunner til at du kan havne i en situasjon der en regning har gått til inkasso. Heldigvis er det flere ting du kan gjøre for å få kontroll igjen. Hvis du har en regning som har gått til inkasso er det lurt å ta tak i den så fort som mulig. Vi ønsker å hjelpe deg med å løse saken og her har du noen råd for hvordan du skal få dette til: Sett deg inn i saken din Først og fremst er det viktig å finne ut hvem kravet er fra og hvilket beløp det er snakk om. Sjekk også hva kravet gjelder. Har du et inkassokrav hos oss kan du logge deg inn i Kundeportalen og få en oversikt over saken din. Hvis du har mulighet til å betale inkassokravet er det lurt å gjøre det med en gang. På Kundeportalen kan du få betalingsinformasjon, link direkte til våre betalingsløsninger. Er beløpet for stort til å betale alt med engang kan du dele opp betalingen eller utsette betalingsfristen. Trenger du mer informasjon om regningen og saken? Hvis du trenger mer informasjon om kravet og regningen kan du se fakturakopien i Kundeportalen og få oversikt over hvilke brev eller meldinger vi har sendt deg. Du kan også få oversikt over hvilke omkostninger som har påløpt og når de neste påløper. Trenger du mer informasjon om inkassoprosessen? Det er ikke alltid like lett å forstå alt som skjer i en inkassoprosess eller hva de forskjellig uttrykkende betyr. Vi har forsøkt å forklare inkassoprosessen og alt som skjer og kan skje i vår FAQ, slik at du kan forstå dette litt lettere. Denne FAQen er tilgjengelig for deg når du logger deg på Kundeportalen , og der kan du enkelt søke på det du lurer på. Følg opp saken Om du har fått registrert en nedbetalingsavtale eller utsettelse med betalingsfrist bør du passe på at du betaler avdragene eller beløpet i tide. Hvis ikke vil avtalen bli opphevet og du vil måtte betale hele det gjenstående kravet. Da kan det også påløpe mer kostnader. Få hjelp med økonomirutiner Inkasso er ikke verdens undergang, men får du flere krav bør du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med å lage gode rutiner for din økonomi. Det finnes mange nettsider som kan hjelpe deg, og du kan også ta kontakt med NAV for å få hjelp. Er du uenig i inkassokravet? Husk å gi beskjed til de du kjøpte varen eller tjenesten av, eller direkte til oss, hvis du er uenig. Om det er uenigheter rundt kravet, er det viktig med dialog, slik at både du, selger og vi finner best mulig løsning sammen. Ønsker du å registrere en innsigelse kan du gjøre det ved å logge deg inn på Kundeportalen . Hvordan kan jeg få tak i en fakturakopi? Ved å logge deg inn i Kundeportalen med BankID får du oversikt over alle dine aktive og avsluttede inkassosaker hos oss. På hver sak vil du få en oversikt over kravet, hvilke brev vi har sendt deg og hvor mye salær som er lagt til. Merk at vi ikke har oversikt over eventuelle utestående krav hos andre inkassobyråer. Får du ikke logget inn med BankID, søk på BankID i denne FAQen og vi vil hjelpe deg der. Ofte stilte spørsmål Få gratis hjelp med utestående inkassokrav Vi kartlegger din gjeldssituasjon og ser om vi kan finne en bedre økonomisk løsning på din gjeld enn den du har i dag. Tjenesten er helt gratis og tilbudet du eventuelt får er uforpliktende. Les mer og søk I samarbeid med Abonner på vårt månedlige nyhetsbrev! English? Polski? Deutsch? Français? Visit our International Help Center

I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Fair Groups Dyrtidsindikator peker derimot fortsatt mot et «OK»-nivå, støttet av lav arbeidsledighet og få tegn til alvorlige gjeldsbetalingsproblemer blant norske husholdninger. – Vi ser en delt privatøkonomi. Reallønnsvekst og lav ledighet har hjulpet mange, men allikevel er det mange som sliter. Dette gjelder spesielt husholdninger uten noe økonomisk sikkerhetsmargin. For dem kan selv små prisøkninger føre til mislighold, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Utviklingen viser at presset er skjevt fordelt blant aldersgrupper. Eldre, over 70 år har økt sin andel med 9 prosent siden i fjor, og unge voksne i alderen 18-29 med 7,5 prosent. Samtidig har andelen blant 60-69-åringer gått ned med 7 prosent. – Selv om aldersspennet mellom 30 og 60 står for den desidert største andelen av misligholdet, peker utviklingen på at sårbare grupper kjenner på presset, fortsetter Jensen. Regionale forskjeller forsterker bildet. Oslo og Akershus står for over 40 prosent av sakene i perioden. Sammenlignet med samme periode i 2023 er dette en skremmende utvikling, da andelen var vesentlig lavere i begge fylker. I fjor var det derimot en tilsvarende prosentandel som i år. Finnmark, Agder og Vestland har sett en kraftig økning, og Finnmark alene har hatt en vekst på hele 203 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Kredittkortbruken øker i takt med presset Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld i slutten av mai var på 174,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået siden før pandemien. Økningen er særlig knyttet til kredittkortbruk, mens den rentebærende delen av gjelden har vært stabil. – Veksten i forbruksgjeld tyder på at flere benytter seg av kreditt i en presset hverdag. Det gir for mange en kortsiktig løsning på en betalingsutfordring, og kan skape et langsiktig problem. Risikoen for varig gjeldsbelastning øker, sier Jensen. Nesten halvparten har utsatt en regning En Norstat- undersøkelse utført for Refinansiering.no viser at 48 prosent av nordmenn har unnlatt å betale minst en regning det siste året. En av fem har mindre enn 10 000 kroner i oppsparte midler, og blant de med tre eller flere barn er det kun en av fem som har klart å betale alle regninger i tide. – Undersøkelsen korrelerer med våre tall. Mange husholdninger er på etterskudd og har lite å gå på. Det er en tydelig sammenheng mellom lave reserver og risiko for mislighold som skaper et vedvarende press, sier Jensen. Dyrtidsindikator fortsatt på “OK”, men lavere renter vil ikke komme alle til fordel Fair Groups Dyrtidsindikator peker mot et “OK”-nivå. Strømprisene har økt jevnt gjennom våren, og styringsrenten har blitt holdt på 4,5 prosent frem til den nylig ble satt ned. Matprisene steg kun marginalt i andre kvartal, og det har nok bidratt til å dempe presset. Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne basert på kvartalgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. I andre kvartal holder indikatoren seg på et "OK" nivå, men går opp noe fra første kvartal. – I første omgang vil nok rentekutt hjelpe de med boliglån og ikke de uten bolig som i utgangspunktet er den hardest pressede gruppen. Dette er bekymringsfullt da det illustrerer at lavinntektsgrupper er mer utsatt for prispress enn for renteeffekter, sier Jensen. Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet peker på høy gjeld som en viktig sårbarhet i Norge, som gjør de uten særlig økonomisk buffer mest utsatt. Dette forklarer utviklingen i andre kvartal, der økningen i inkassosaker, kredittbruk og lav bufferkapasitet danner et bilde av en økonomi der forskjellene vokser. – Det er en fragmentert økonomi uten én typisk forbruker. Mange klarer seg godt, men en stor andel er sårbare for små endringer. En stor andel har høy gjeld og lite å gå på, og blir derfor ekstra sårbare ved inntektsbortfall og økte utgifter. Rentekutt vil hjelpe noen, men ikke alle, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Siste nytt

Fair er ofte ute i media for å snakke om forskjellige økonomiske temaer. Her får du en full oversikt. – Vil slite 1. april 2025 | Dagbladet Børsen Inkassoselskap slår norsk Trump-alarm. Les mer (+) Konkursrammede venter 15 måneder på lønn fra Nav: – Vi beklager 19. mars 2025 | Dagens Næringsliv Navs utbetalinger til ansatte som blir rammet av konkurs økte med 30 prosent fra 2023 til 2024, og er nå rekordhøyt. Utbetalingene tar tid. Les mer (+) Inkassostrid om høyere gebyrer: – Bør kuttes 13. mars 2025 | Dagens Næringsliv Inkassogigantene Kredinor og Intrum ber om å få lov til å øke inkassogebyrene kraftig. Nå møter de motbør både hos Forbrukerrådet og i egne rekker. Les mer Henter inkassotopp fra konkurrent 13. mars 2025 | FinansWatch Helene Sælen-Årrestad går fra Kredinor til Fair Collection, der hun blir leder for inkasso. Les mer Kronikk: – Et skremmebilde fra Norges to største inkassoselskaper 10. mars 2025 | FinansWatch – Det er jo naturlig nok utfordrende for hele bransjen at de desidert største aktørene beveger seg i utakt med politiske myndigheter, skriver Siri Jensen i Fair Collection. Les mer – Makspris på strøm er en korttenkt løsning med alvorlige følger 4. februar 2025 | Europower Eirik Erstad mener «Norgespris» er et uklokt forslag, og kaller det for statssubsidiert fastpris. Les mer (+) Datterselskaper får nye ledere 26. november 2024 | FinansWatch Fair Distribution og Fair Collection får nye sjefer. Les mer Nær 1000 konkurser i byggebransjen 1. november 2024 | Dagbladet Børsen – Konkursspøkelset svever over bygg- og anleggsbransjen, fastslår inkassotopp Christian Aandalen. Les mer (+) Creditsafe-sjefen etter nye konkurshopp innen bygg og anlegg: – Bransjen er som en tankbåt på feil kurs 2. september 2024 | EiendomsWatch Daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe har vanskelig for å se at det vil gå mot lysere tider med det første for bygg- og anleggsbransjen. Heller ikke Christian Aandalen i Fair Group ser lyspunkter. Les mer Punktert: – Alvorlig utvikling 1. august 2024 | Dagbladet Børsen Over 1000 ansatte mistet jobben da 252 virksomheter gikk konkurs i juli. Les mer Konkursomfanget øker - krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 | Finansavisen Konkursomfanget øker, hittil i år har 2.325 bedrifter gått konkurs og bilbransjen sliter ifølge Fair Collection. Les mer Nødrop: – Blir ekstremt 8. april 2024 | Dagbladet Børsen Inkassotopper mener unge nordmenn har nådd smertegrensen: – Det er bekymringsfullt, sier bransjeaktør om ferske inkassotall. Les mer To norske fintechbedrifter på prestisjetung liste 5. april 2024 | FinansWatch Financial Times kårer hvert år Europas raskest voksende selskaper. I år har to norske fintechbedrifter gjort sitt avtrykk på listen. Les mer (+) Antall konkurser øker i Troms 1. mars 2024 | iTromsø Inkassoselskapet Fair Collection har sammenlignet utviklingen i antall konkurser nasjonalt. Les mer Fair Group lanserer kreditorsertifisering 29. februar 2024 | FinansWatch Fair Group lanserer sertifiseringen «Ansvarlig Kreditor» som selskapet håper skal bidra til en det de mener er en rettferdig inkassoprosess. Les mer Økning i inkassosaker tross redusering i nordmenns gjeldsvekst 23. februar 2024 | Adresseavisen Gjeldsveksten er på vei nedover, men likevel er det flere som misligholder regningene sine. Les mer Fair Collection ser en januar-økning på 41 prosent i konkurser 1. februar 2024 | FinansWatch – Inntil renten kuttes, er det lite lys i tunellen. Les mer (+) Staten vil øke gebyr med 40 prosent: – Veltes over på folk flest 1. februar 2024 | Dagens Næringsliv Mens stadig flere sliter med dyrtid og høye renter, vil justisminister Emilie Enger Mehl innføre en saftig gebyrøkning for behandling av saker i forliksrådet. Les mer Fair Group utvider i Norden 30. januar 2024 | FinansWatch Inkassoselskapet skal gjennom 2024 og 2025 etablere virksomhet i Sverige, Danmark og Finland. Les mer Fair Collection ansetter ny driftsdirektør 29. desember 2023 | FinansWatch Inkassobyrået Fair Collection ansetter Siri Jensen som ny driftsdirektør. Les mer – En fallitterklæring fra Intrum 27. desember 2023 | Finansavisen Intrum bør teste lavere salærer, skriver Rune Heimstad i Fair Collection. Les mer Kredinor-sjefens avgang må ikke stå i veien for inkassobransjens utvikling 13. desember 2023 | Finansavisen Inkassobransjen må redusere salærene for de største kravene, skriver Rune Heimstad i Fair Collection. Les mer Inkassoskred: – Kan bli en ordentlig nyttårssmell 12. desember 2023 | VG Stadig flere sliter med å betale regningene sine. Og det er før den verste julestria. Les mer – Få tegn til bedring 1. desember 2023 | Dagbladet Børsen Hver dag i 2023 har omkring 15 bedrifter gått konkurs. Lite tyder på at bedre tider er på vei. Les mer Konkursveksten fortsetter i november 1. desember 2023 | FinansWatch Hittil i 2023 har 3464 norske selskaper gått over ende, nesten 24 prosent flere sammenliknet med samme periode i fjor, viser tall fra Fair Collection. Les mer Vis mer Fair i media

Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. I juni satt Norges Bank styringsrenten ned fra 4,5 prosent til 4,25 prosent, på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. Satsene for forsinkelsesrenten skal være Norges Bank sin styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet med virkning fra og med 1.januar og fra 1. juli. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven . Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,5 prosent siden 1. januar 2024. Fra og med1.juli 2025 er forsinkelsesrenten redusert til 12,25 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr , også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Fra og med 1. juli 2025 er gebyret på 460 kroner. Emeline Eirika Østmo Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring reguleres av inkassoforskriften og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Gebyrer og salærer 1. juli 2025 Sist oppdatert: Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring reguleres av inkassoforskriftens kapittel 1 og 2 og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Innhold på denne siden: Gjeldende satser Inkassosalær Purring og inkassovarsel Forsinkelsesrente Forsinkelsesgebyr Rettsgebyr Gjeldende grunnsatser Gjeldende gebyrer Inkassosalær Inkassosatsen er det maksimale beløpet som brukes til utregning av inkassosalær. Inkassosatsen ble i statsråd 20. desember 2018 besluttet fryst til 700 kroner i påvente av ny inkassolov . – Når inkassobransjen sparer penger på grunn av automatisering, bør det føre til lavere inkassosalærer. I påvente av arbeidet med nye regler om inkassosalærene, mener jeg det er riktig at satsene ikke økes mens dette arbeidet pågår , sa daværende justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara. Under ser du kravsspesifikke satser. Maksimalt salær for enkle saker Maksimalt salær for tyngre saker Purregebyr og inkassovarselgebyr Retten til å kreve purregebyr og størrelsen på gebyret er regulert i inkassoforskriften kapittel 1 , og justeres parallelt med inkassosatsen. For betalingspåminnelse og inkassovarsel kan kreditor kreve et beløp tilsvarende 1/20 av inkassosatsen. Under ser du de gjeldende maksimale purregebyrene. Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Dersom det ikke er oppgitt en forfallsdato på fakturaen beregnes forsinkelsesrenten tidligst 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, pluss minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 01.07.25 på 12,25% p.a. Forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 01.07.25 på 460kr. Rettsgebyr Rettsgebyr (ofte forkortet til 1 R) er en sats for utregning av gebyr for visse offentlige tjenester, spesielt brukt for utregning av gebyr i domstolene. Retten til å kreve rettsgebyr er regulert i rettsgebyrloven . 1 R er satsen som brukes til utregning av gebyret og justeres en gang per år. Satsen for rettsgebyr justeres med virkning fra og med 1. januar hvert år. Den gjeldende satsen ser du i den øverste tabellen på denne siden.

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Satsene fra og med 1. juli 2024 forblir uendret på 12,5 prosent. Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Norges Bank kunngjorde 19. juni at de besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og dermed blir det heller ingen endring i forsinkelsesrenten. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endringer i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, med virkning henholdsvis fra og med 1. januar og 1. juli. Størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Siden styringsrenten har forblitt uendret vil heller ikke forsinkelsesrenten justeres. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2024 uendret på 12,50 prosent p.a. Endringer i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 1. juli 2024 uendret på 470 kroner. Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». Fair Group lanserer klima- og kreditorsertifiseringer 29. februar 2024 I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». «Netto Null»-sertifiseringen er utviklet for å anerkjenne og motivere selskaper til å aktivt jobbe for å redusere sitt karbonavtrykk, med det endelige målet om å oppnå netto null utslipp. Denne sertifiseringen er utviklet i samarbeid med KAPO, og gjelder for alle fakturaer sendt gjennom Fair Distribution og Fair Collection. «Ansvarlig Kreditor»-sertifiseringen setter en ny standard for inkassopraksis gjennom å fremme lavere salærer og mer rettferdige innfordringsmetoder. Denne sertifiseringen er designet for oppdragsgivere som benytter vår modell med reduserte kostnader for sluttkunde. – Ved å introdusere disse sertifiseringene for våre oppdragsgivere tar vi aktive skritt for å forme en mer bærekraftig og etisk fremtid innen finansielle tjenester. Vi tror at forretning ikke bare handler om fortjeneste, men også om å påta seg et større ansvar for kloden og samfunnet, forteller bærekraftsansvarlig i Fair Collection, Trine Teigland. Sertifiseringene vil gis til oppdragsgivere som benytter seg av Fairs tjenester, og med det tar et standpunkt til klima og økonomiske utfordringer. – Disse sertifiseringene vil fungere på samme måte som andre sertifiseringer. Mottaker vil kunne benytte dette til å fronte sitt arbeid for en mer bærekraftig og rettferdig tilværelse, og det vil komme tydelig frem på diplomene hvor stort CO2-utslipp mottakeren har kompensert for, samt hvor mye de har spart forbrukerne for i salærer, forklarer Teigland. – Gjennom å motta synlige anerkjennelser for sitt arbeid vil mottakerne kunne vise til og dokumentere konkrete tiltak de gjør. Fullstendig klimakompensert i 2024 Fair Group har nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet, hvor hele konsernet når målet om å bli fullt ut klimakompensert allerede i 2024 – ett år før den planlagte tiden. Dette smitter også positivt over på oppdragsgiverne. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk. Fair Distribution vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. Mens vi venter på ny inkassolov I 2018 startet et offentlig utvalg arbeidet med ny inkassolov, og to år senere ble et forslag lagt frem. Fremdeles har det ikke skjedd endringer i dagens inkassolov, som har vært gjeldende siden 1989. Fair har i flere år kjempet aktivt for en ny inkassolov, og ønsker nå å oppmuntre kreditorer til å ta et standpunkt med sertifiseringen «Ansvarlig Kreditor». – Med «Ansvarlig Kreditor» håper vi flere kreditorer ser viktigheten av at en ny inkassolov med lavere forskriftsfestede salærer kommer på plass. Dette er en anerkjennelse til de aktørene som har tatt ansvar ved å redusere salærene og benytte en mer rettferdig praksis i innfordringsprosessen, sier Teigland. Forbruksforskningsinstituttet SIFO rapporterte i september i fjor om en kraftig økning i forskjellene blant den norske befolkningen. En av fem husholdninger befinner seg i kategorien «ille ute». – Vi ser en markant økning i inkassotallene, som er en god indikator på usikkerhet og økonomiske utfordringer. Nå viser tilbakemeldinger fra husholdningene at situasjonen er svært krevende for mange. Våren blir beinhard, og vi tror mange nå ser gjennom hvordan de aktivt kan styrke sin privatøkonomi, sa Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection i en pressemelding. Rapporten viste videre at 20 prosent hadde brukt sparepenger til å dekke utgifter det siste året og andelen husholdninger som hadde lånt penger til utgifter var nær tredoblet, fra 8 til 21 prosent. Fair håper at kreditorsertifiseringen skal bidra til at flere tar del i kampen for en mer rettferdig inkassoprosess. De første diplomene vil bli delt ut allerede i løpet av første kvartal i år. Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Hva kredittfolket kan lære av spill 14. april 2023 Nobelprisvinner Robert Schiller ynder å si at det er tre måter å lage prognoser på: Ved hjelp av avanserte matematiske modeller, av typen som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank bruker Ved hjelp av historiefortelling fra folk som meg: Putin gjorde slik og sånn, noe som måtte få dramatiske konsekvenser, og nettopp derfor måtte dette skje Ha’kke peiling! Hvorpå Schiller sier noe utrolig interessant: “Unge professorer på mitt universitet, Yale, tyr til den siste metode. Dette er professorer i økonomi som har sett seg lei på at de mest ansette og velbegrunnede prognoser gjentatte ganger slår fullstendig feil.” Første gang jeg tok denne tilnærmingen til prognosearbeid i risikodiskusjoner var i 2019. Få måneder senere, slo koronapandemien inn over verden. Oljeprisen var en tid kraftig negativ. Ingen hadde forutsett noe slikt, bare få måneder og uker i forveien. I 2022 fikk vi helt uventet en russisk invasjon av Ukraina, med tilhørende skyttergravskrig à la første verdenskrig. I skrivende stund står vi foran den største tankskrigen i Europa siden andre verdenskrig. Hvem kunne ha spådd noe slikt? Mest urovekkende for oss bankfolk er imidlertid at tre amerikanske banker av ikke ubetydelig størrelse nylig har gått overende. En onsdagskveld satt jeg godt forspent i TV-stolen med noe godt i glasset, mens den amerikanske sentralbanksjefen avga vitnemål for den amerikanske Kongressen. Du vet, det var de sedvanlige forsikringene om hvor sunn og sterk amerikansk økonomi var. Kanskje var det behov for flere renteløft i nær fremtid? Bankenes ve og vel ble ikke nevnt med annet enn noen beroligende ord i forbifarten. Everything is Hunky Dory Dagen derpå ble det meldt om at en bank jeg aldri hadde hørt om, Silicon Valley Bank (SVB), hadde finansielle vansker. En bank med om lag 2.500 milliarder kroner under forvaltning, og kontorer i London, Tel Aviv og Stockholm. Fredag ettermiddag var jeg nok en gang forskanset i TV-stolen, da meldingen om at SVB var stengt ned flimret over TV-skjermen. I vår tid kan en bank få ryktet sitt ødelagt i sosiale medier i løpet av en dag eller to. Flukten av kritiske innskudd deretter tar bare noen tastetrykk. Alle disse tre begivenhetene – korona, krig og bankkollaps – kom helt uventet. Ut av det blå. Derfor er det kanskje ikke så dumt å ta Schillers tredje vei: Fremtiden er vanskelig å spå. Det at verden er uforutsigbar gjør at man må behandle sine prognoser på en litt mer sofistikert måte enn før. Vi ville miste forstanden hvis vi sa at absolutt alt var mulig. Scenarioer som at UFO-er kommer og henter barna mine i morgen må alle kunne utelukkes. Men gitt at du har et begrenset antall veldefinerte scenarier, med tilhørende sannsynligheter for at de skal realiseres, er det mulig å organisere dem i form av en sannsynlighetsfordeling av typen Gausskurve. En metode som er så vanlig at vi kaller gaussen for en normalfordeling. Det meste sannsynlige scenariet – kanskje et som er skapt av Norges Banks finurlige modeller – utgjør selve midtpunktet på kurven. Andre scenarier danner symmetriske haler hvor de minst sannsynlige utfall ligger ytterst i halene. Krakk-scenarier ytterst til venstre, bonanza på ytre høyre fløy. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen Med denne tilnærmingen får du en langt mer fornuftig tilnærming til fremtidige utviklingstrekk enn ved å bare stirre deg blind på en prognose. For det første blir du ikke spesielt overrasket over at noe uventet skjer. Jeg gjorde denne tilnærmingen i 2019, hvorpå det var innafor to standardavvik av mitt historiske tallmateriale at oljeprisen en eller annen gang i fremtiden kunne gå i null. Derfor var det intet sjokk for meg å se negative oljepriser sommeren 2020, etter at koronapandemien slo inn. Slikt bare skjer. En periode med negative oljepriser var ikke verdens undergang, eller en “svart svane” som mange omtalte den som. Det var kun et utfall litt langt ut på venstresiden i oljeprisens normalfordeling. Shit happens En annen fin ting er at du slutter å sutre hver gang den beste gjetningen din på et nøkkeltall, eller en børskurs, slår feil. Det kan godt være at din gjetning var den mest sofistikerte og sannsynlige prognosen. Du hadde bare uflaks. Spesielt viktig er denne betraktningsmåten for investorer. Sett at du spiller Blackjack (eller 21). Hvis du går videre på 17, og trekker et nytt kort, bør du normalt tape, fordi det er overveiende sannsynlig at du trekker et kort med tallverdi over fire. Hvis du da mot formodning trekker en treer, og får en nærmest uovervinnelig hånd, vil du som rutinert kortspiller forstå at dette ikke var et klokt valg, men at du hadde griseflaks. En innbilsk investor, som har flaks i aksjemarkedet ved å tjene penger på en elendig investering, vil imidlertid fort tro han er genial, og gå tungt inn på en lignende satsing med potensielt ruinerende resultater – rett og slett fordi han ikke så forskjell på flaks og dyktighet. Kredittfolk har også mye å lære av poker. Vi som kommer fra Magnus Carlsens hjemland tenker nok først og fremst på sjakk som vårt læringsverktøy, men her er det for lite psykologi og for mye matte. Nei, bridge eller poker har langt mer likhetstrekk fra det virkelige, litt rotete, liv vi alle lever når vi tar våre beslutninger. For å sette deg ved et pokerbord må du ha egenkapital i form av sjetonger. Du må følge spillets regler som om de var fastsatt av Finanstilsynet, og du må betale for hver hånd (en ante) så lenge du sitter der. Du kan da ikke bare spille på de absolutt beste kort. Du må ta noen sjanser underveis, fordi det er så dyrt å sitte ved bordet. Akkurat som i en bank: Du har egenkapital, strenge regler og det koster mye bare å holde dørene åpne med store staber som sørger for at alle regler overholdes. Du overlever ikke som bank hvis du kun tar de mest solide engasjementene. I Texas Hold‘em poker er det også to risikoer som enhver kredittoffiser kan gjenkjenne. Den første er at du bare ser dine egne kort, ikke de andres. Prøver min motpart i kontraktsforhandlinger å lure meg (bløffe), eller kan jeg satse mine sjetonger (gi ham lån) i håp om gevinst? Dessverre er det også sånn at folk kan forandre karakter. De fleste som begår underslag har som oftest havnet i en økonomisk knipe lenge etter at de fikk lån av banken din. Den andre risikoen bringer oss tilbake til prognosearbeidet: Ingen vet hvor haren hopper, eller hva slags kort som skjebnen legger ut på bordet. Kort som kan endre sannsynligheten for mislighold av et lån radikalt. Da oljeprisen gikk i null var det et sjokk for alle i oljebransjen (og dets kreditorer), som aldri hadde tenkt på denne eventualiteten. Da rentene steg kraftig i fjor, mistet mange ESG-satsinger mye av sin nåverdi, da deres forventede inntektsstrømmer lå så langt ut i fremtiden at de ble rammet av kraftige neddiskonteringer. En ny bankkrise truer nå USA. Regionale banker, som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd, og har for lite egenkapital. Bakgrunnen til at bankene har havnet i dette uføre, er at daværende president Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største bankene. En gledelig positiv overraskelse. Litt som å få en treer når du går videre på 17 i Blackjack. Deretter satset bankene tungt på å få like mye flaks i fremtiden. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatida. Hemningsløs vekst i utlån var det, blant annet i Silicon Valley Bank (SVB). Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjoner. Det er lett å kritisere disposisjonene til SVB, men hele Bay Area, rundt storbyen San Francisco, fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i San Francisco har falt det siste året, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av vestkysten av USA preges i disse dager av nedgangstider. Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Også våre politikere har mye å lære av poker. På forventningsbasis var det kanskje fornuftig å investere tungt i norske batterifabrikker i fjor sommer. Imidlertid har skjebnen spilt et kort fra USA (Inflation Reduction Act), og fra Kina (et betydelig prisfall på bilbatterier), som har endret sannsynligheten for at våre satsinger noensinne blir lønnsomme. Så får vi bare håpe at politikerne er gode nok pokerspillere til å forstå når det blir fornuftig å kaste kortene. I pokerturneringer på høyt nivå kastes fire av fem hender underveis, nettopp fordi at de proffe skjønner at oddsen endres kontinuerlig. Ingen kritikk av det å satse på batterifabrikker i fjor, men det er helt uansvarlig å ikke ta de nye kort innover seg – slik pokerspillere tvinges til. 2023 blir et krevende år for de fleste kredittfolk. Lav kredittvekst tvinger bankene til å ta ubehagelig mye risiko om de skal kunne rettferdiggjøre å drifte som normalt (beholde sin plass ved bordet). Kredittfolk må ha et våkent øye for at oddsen for konkurs hos en kunde kan endre seg over natta (nye kort legges ut av skjebnen), i en situasjon hvor du ikke kan vite hva slags kort lånekundene har på hånda, eller hvordan de kommer til å reagere på de nye begivenheter. Det vanskeligste blir å overtale folk til å stoppe et fallert byggeprosjekt, fremfor å fore en dårlig hånd med stadig nye sjetonger. Mitt råd: Slå det i hjel fortest mulig, akkurat som en profesjonell pokerspiller ville ha gjort. Som regel er det første tap det minste! Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt