Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft: – Fair er veldig gode på å treffe kundene 13. juni 2022 Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft er strømselskapet som har satt seg mål om å snu strømbransjen på hodet. Opprettet som et resultat av to unge entreprenørers ønske om å endre hvordan strømselskapene opererer, har Motkraft på kort tid etablert seg som en disruptor i bransjen. Selskapet skiller seg blant annet ut fra sine konkurrenter ved at det er registrert som en ideell organisasjon, og derfor har et mål om at årsregnskapet skal gå i null. For å bygge opp et mer effektivt system for strømsalg, og oppnå sine mål om å reformere strømbransjen, har Motkraft etablert inngått samarbeid med likesinnede partnere i alle ledd av næringskjeden. En av disse partnerne er Fair, som har blitt tildelt ansvaret for fakturadistribusjon. – Vi vil hjelpe kundene våre med å spare penger og betale en rettferdig pris for strømmen de bruker. Fair er bygget opp på lignende prinsipper, så sånn sett er vi en god match. Det er selvsagt positivt at vi deler mange av de samme verdiene , sier CTO og medgründer Anders Rodem i Motkraft. Anders Rodem (22) og Bjørn Spieler (25) er gründerne bak strømselskapet Motkraft. – Smidig oppstartsprosess Selv om samarbeidet med Fair fremdeles er relativt ferskt, har Rodem et svært godt førsteinntrykk av sin nye partner på fakturadistribusjon. – Fair har vært veldig proaktive hele veien. De er veldig “på”, og er flinke til å følge opp. Vi ble ringt opp støtt og stadig med spørsmål om det var noen problemer, eller om det var noe vi lurte på. Sånne folk liker vi å jobbe med. Om vi mot formodning skulle rukket å bli misfornøyde med noe, tror jeg Fair hadde catchet det før det hadde eskalert , sier han. Rodem beskriver oppstartsprosessen som overraskende smidig. Alle utfordringer ble adressert raskt, og rettet opp før det rakk å bli et problem. – De har møtt de forventninge vi hadde når det gjelder deadlines, og har alltid klart å levere til de tidene som ble satt og gitt. Det er sjelden vare, og ganske imponerende. – Sultne på å finne bedre løsninger Motkraft var i prat med Fair allerede helt i oppstartsfasen, men var da ikke i markedet for å finne en fakturadistributør. Da de ble kontaktet igjen en stund senere, tok Rodem og hans medgründer seg likevel tid til en rask prat om muligheter. – Da skjønte vi raskt at de kunne tilby en god løsning, og at de var sultne, flinke og raske. Med Fair tar det ikke tre uker å få til et møte, det tar kanskje tre timer , sier han. Anders Rodem (Foto: LinkedIn) Spesielt denne sulten etter innovasjon og forbedring er en egenskap Rodem verdsetter høyt. – Vi jobber mye med bransjer der ting går litt tregt. Vi har mange tanker om hvordan vi kan effektivisere og forbedre prosesser, men blir ofte møtt med et sukk. Hos Fair er responsen en helt annen, de spiller videre på de tingene vi tar opp , forteller han. – De er, på lik linje med oss, sultne på å finne bedre løsninger på ting. Selv på fakturering, som tross alt er litt trauste greier. Det er forfriskende å se! 99,99% digitaliseringsgrad Motkraft sender ut om lag 26.000 fakturaer i måneden – bortimot samtlige av dem som eFaktura i nettbank. Automatisk fallback-løsning er Digipost eller epost, fremfor papirfaktura. Det har bidratt til at Motkraft har en digitaliseringsgrad på hele 99,99% på sine fakturautsendelser. – En av Fairs viktigste egenskaper, for vår del, er at de er veldig gode på å treffe kundene. Det er utrolig viktig for et selskap som oss, som har syltynne marginer og voldsomt høy omsetning. Da er vi avhengige av å få inn pengene på en god måte , sier Rodem. – Fair har smarte distribusjonsløsninger som sørger for at kundene våre ser fakturaen de får tilsendt. Det øker betalingsgraden, noe som igjen har effekt på andre ting i virksomheten , legger han til. En god match Nå ser Motkrafts CTO frem til et fortsatt godt samarbeid, som vil gi begge selskaper gode muligheterfor utvikling og innovasjon i tiden fremover. – Vi er veldig glade for å ha fått med oss Fair, som deler vår visjon og vår tankegang, De gjør det vi vil at de skal gjøre, og det er det overraskende få som gjør. I tillegg har de en spennende roadmap med nye features som kommer. Det er tydelig at de utvikler seg, og det setter vi i Motkraft pris på , avslutter Anders Rodem. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

Vipps har lenge jobbet med en løsning for å gjøre det enklere for betalere å gjøre opp inkassosakene sine. Løsningen var klar for ikke lenge siden, og i går lanserte Fair Collection som første innfordringsselskap løsningen for sine kunder. Fair lanserer enklere betaling sammen med Vipps 7. februar 2020 Vipps har lenge jobbet med en løsning for å gjøre det enklere for betalere å gjøre opp inkassosakene sine. Løsningen var klar for ikke lenge siden, og i går lanserte Fair Collection som første innfordringsselskap løsningen for sine kunder. Dette vil gjøre innfordringskostnadene lavere, og det kommer de som skylder penger til gode gjennom lavere gebyrer og salærer. Det vil også bli enklere å følge med på om en faktura er betalt eller ikke, og mest sannsynlig redusere antall saker til inkasso. Jonathan Mylvaganam i Vipps og Marius Gylseth i Fair Marius Gylseth, CDO i Fair Group, kan fortelle følgende om den nye avtalen: «I går, 6.2.2020 gikk våre første brev ut via Vipps sitt API for innfordring. Fair Collection er første innfordringsselskap som har koblet seg opp på løsningen direkte mot Vipps. For oss er det viktig at de som skylder penger kan gjøre opp på en så enkel måte som mulig, og vi er glade for at Vipps nå har lansert løsningen. Som fakturadistributør har vi lenge vært koblet opp mot eFaktura, men vi ser klare fordeler ved å sende dette direkte inn i Vipps sitt nettverk. Løsningen til Vipps vil medføre at flere kommer til å betale regningene sine tidligere, og at vi kan kommunisere bedre med de som skylder penger. Vipps viser stor vilje til å utvikle tjenesten til det beste for sine brukere, og vi tror at vi gjennom deres løsning vil kunne hjelpe de som skylder penger til å betale tidligere. På sikt håper vi at Vipps vil tilgjengeliggjøre fakturakopi, link til portaler og chatløsninger. Når kunden først er logget inn i Vipps, kan vi med sikkerhet vite hvem personen er, og kan således tilby alle våre kundeservicefunksjoner gjennom et API til appen. Vi synes det er gledelig at vi nå får mulighet til å sende ut inkassobrev via eFaktura. Det var en smal sak å koble seg opp på API’et til Vipps, og fra vi fikk beskjed om at løsningen var på plass brukte vi kun noen timer på å gå live. Som fakturadistributør ser vi at betalingsgraden på eFaktura er vesentlig høyere enn på både digipost og postale utsendelser. I noen tilfeller ser vi at det er opp mot 20% poeng forskjell i betalingsgrad mellom eFaktura og postale utsendelser». Gjennom løsningen vil også kravet sendes i alle kanaler hvor eFaktura sendes i dag, noe som gir flere fordeler: En eFaktura er ferdig utfylt, og kan godkjennes med ett tastetrykk i nettbanken For å få tilgang til brevet må mottaker logge seg inn med BankID. Dette gjør at vi med sikkerhet vet om brevet er kommet frem, og om det er lest Brevet som sendes fra Fair vil ha linker til alle våre kundeservicefunksjoner, og mottaker kan selv finne løsningen som passer best på tidspunkt for mottak. Enten kravet betales direkte, man ønsker utsettelse eller avdragsordninger Det er mulig å gjøre endringer i henhold til egne ønsker, både i forhold til betalingsdato og beløp som skal betales "Fair har lenge etterlyst bedre betalingsløsninger for krav som er forfalt. Som et teknologifokusert innfordringsselskap har vi lenge snakket om at det er et paradoks at jo senere man betaler, jo mindre digital kan du være. Dette er en endring som gjør at det blir enklere og mer smidig for folk å gjøre opp gjelden sin" , avslutter Gylseth. Det er flott at inkassoselskaper gjør det enkelt å betale regningene sine i Vipps. Fair har gitt oss mange verdifulle innspill som vi tar med oss når vi skal gjøre det enda enklere for brukerne våre i fremtiden, sier Jonathan Mylvaganam, produktsjef for Regninger i Vipps. Samarbeidet mellom Vipps og Fair går langt tilbake i tid, og begge selskap har verdier som overlapper godt. Våre merkevarer er sterke innenfor betalingssegmentet, og både Vipps og Fair er opptatt av gode, enkle og digitale teknologiske løsninger. Det er også viktig for begge selskap at brukerne opplever at vi vil deres beste og at vi er rettferdige i alt vi gjør. Sammen blir vi bedre, og kan tilby både kundene og brukerne bedre løsninger sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group Relatert

Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. – Totalpakken Fair viste oss var veldig spennende 17. oktober 2022 Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. Da Randaberg kommune skulle finne en ny samarbeidspartner på innfordring tok de kontakt med fire ulike aktører for å finne en løsning som passet dem. – Vi har et nokså godt integrert regnskapssystem, Xledger, og én av de tingene som var viktig for oss var at vår nye inkassopartner har en integrasjon mot dette systemet , forteller Jo Skarstad, fagleder for regnskap i Randaberg kommune. Av de fire forslagene som ble presentert, var det løsningen til Fair som traff best på de kriteriene kommunen hadde. – Det var flere grunner til at vi valgte Fair. Blant annet har de allerede en integrasjon mot Xledger, og jeg tolker dem som ivrige og engasjerte. Det er et relativt nystartet selskap som er litt mer “på”, og de har allerede bevist at de kan gi oss en service vi ikke har fått tidligere. Totalpakken de viste oss var veldig spennende , begrunner Skarstad. Avtalen ble skrevet under i august, og allerede et par uker senere begynte den tekniske testingen av systemene og integrasjonen. Avhengig av et godt forhold til samarbeidspartnerne Med sine drøyt 11.000 innbyggere er Randaberg en relativt liten kommune, og for å sikre at kunnskapskravet på ulike fagområder tilfredsstilles er kommunen avhengig av gode samarbeidspartnere. – Vi må ha et tett og godt forhold til våre partnere slik at vi kan utnytte deres kunnskap og kompetanse, og det opplever jeg at vi har med Fair. De har blant annet lovet oss en fast saksbehandler vi kan forholde oss til, og det er en fordel for oss , sier Skarstad. Han forteller at kommunen bevisst vurderte mindre inkassoselskaper i jakten på god kundeservice. – Personlig har jeg sansen for de litt mindre aktørene, som våger å utfordre det etablerte. Og for en liten kommune er det enklere å få god service hos et lite selskap. De gamle og store er gamle og store, og de fokuserer mer på Oslo og Stavanger enn lille Randaberg , sier den humørfylte faglederen. – Viktig å gjøre ting på en god måte Skarstad og hans kolleger fakturerer samtlige innbyggere i Randaberg i en eller annen sammenheng – enten det dreier seg om barnehage, SFO og kulturskole, kommunale avgifter, helsetjenester eller husleie for kommunale boliger – og har dermed en rekke forskjellige typer kunder og brukere. – Mange av våre kunder har ikke så mye penger, og enkelte greier seg ikke ute på markedet, enten av helsemessige eller praktiske grunner. Vi kan naturligvis ikke la være å foreta innkreving, men det er viktig at vi gjør ting på en god måte. Det er mange hensyn å ta, overfor både innbyggerne og politikerne, om hvordan vi skal gjøre ting , forklarer Skarstad. – Gjelder det for eksempel fakturaer til innbyggere i kommunale boliger er det bokstavelig talt hjemmene deres som står på spill, og som en liten kommune ønsker vi naturligvis å ta vare på våre innbyggere , legger han til. Forlokkende innfordringsmodell Derfor var også Fairs profil og tilnærming til innfordring – rotfestet i det å skape en god og rettferdig prosess for alle involverte parter – viktig for Randaberg kommunes valg av samarbeidspartner. – Modellen Fair viste oss var forlokkende. De har en måte å kreve inn penger på som gjør at det er litt opp til brukerne hvordan de ønsker å gjøre opp for seg. Det er ikke fulle gebyrer med en gang, men i stedet mer fleksibilitet. Ofte er det alt som skal til for at pengene kommer inn , sier Skarstad. – Sånn sett matcher Fairs tilnærming vår egen. Pengene skal inn, men vi er nok litt snillere enn enkelte andre aktører , avslutter han. Relatert

Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. NHC Services: – Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger 15. september 2021 Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. Hver dag finner over 5000 barn veien til en Norlandia eller Kidsa-barnehage, og hver måned sendes ettilsvarende antall fakturaer ut. Faktureringen er det NHC Services AS, NHCs interne regnskapskontor,som tar seg av. På grunn av det store volumet på fakturautsendelser har NHC Services lenge satt bort arbeidet med inkasso til eksterne aktører. – Vi har brukt ekstern aktør på inndrivelse av fordringer i mange år, men har vært semi-fornøyd medsamarbeidet. Vi manglet gode integrasjoner, og det ble mye manuell håndtering fra begge sider. Med mange tusen fakturaer som går gjennom systemet hver måned ble det altfor tidkrevende å følge opp. Det ble litt for mange caser, og litt mange henvendelser om feil fra både selskapet og foreldrene , forklarer leder Elisabeth Dragseth i NHC Services. – De var litt heldige med tidspunktet Da Dragseth ble kontaktet av en av Fair Collections konsulenter i starten av 2021 var hun derfor åpen for å høre på forslag. – Vi var ikke aktivt på jakt etter å bytte, men vi var litt misfornøyde med det vi hadde fra før. Så da Fair tok kontakt var de litt heldige med tidspunktet , kommenterer hun. Initiativet fra Fair overbeviste Dragseth og hennes kolleger om at tiden var inne for å bytte inkassopartner. Det var derimot ikke noen selvfølge at denne nye partneren skulle være Fair. – Da vi bestemte oss for bytte startet vi en prosess der vi hørte med flere forskjellige aktører i markedet for å høre hva de kunne tilby. Til slutt landet vi på Fair , forteller hun. Særlig to faktorer var avgjørende Dragseth viser til to hovedårsaker som var avgjørende for at NHC Services valgte å inngå et samarbeid med Fair. – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper hun. En annen viktig faktor for NHC Services’ valg var Fairs satsning på teknologi og digital utvikling. – Fair virker å være langt fremme med sine løsninger og integrasjoner, og inntrykket vi sitter igjen med etter prosessen med å velge partner er at systemene deres er fullt på høyde med de største aktørene i bransjen. – Raskt på for å finne gode løsninger Samarbeidet mellom NHC Services og Fair er fremdeles ferskt. Likevel er hun godt fornøyd med samarbeidet så langt, Fairs integrasjon i selskapets Visma Business-system og brukervennligheten i dennye brukerportalen. – Oppstarten har fungert veldig greit. Noen hiccups og tekniske utfordringer har det naturligvis vært i starten, men det har vi forståelse for. Vi opplever at Fair håndterer disse utfordringene på en god måte. Utviklerne deres er veldig tett på i prosessen, og er raskt på for å finne gode løsninger dersom de oppdager noen problemer. En av utfordringene Fairs utviklere har måttet takle er strukturen i barnehagene. Daglig leder i hver av de om lag 90 barnehagene skal ha oversikten over egne fakturautsendelser, noe som betyr et stort antallbrukere og segmenteringer på en og samme konto. – Det bød på noen nye utfordringer for oss, men utvi klerne våre kastet seg rundt og fant gode løsninger i systemet , forteller CDO Marius Gylseth i Fair, og legger til: – Samarbeidet med NHC Services nå i oppstartsfasen har vært kjempegodt, og det er gøy å bli utfordret med nye problemstillinger vi må løse. Ikke minst er det fint å se at vi kan løse krav og ønsker rundt funksjonalitet på løpende bånd. Det viser at utviklingen i systemet vårt har blitt gjort riktig fra starten av. Forventer fortsatt godt samarbeid Nå regner NHC Services og leder Elisabeth Dragseth med at det gode samarbeidet vil fortsette i tidenfremover – både på inkasso og etterhvert også fakturautsendelse – og at Fairs tilnærming vil gi etpositivt utslag på betalinger og fordringer. – Jeg forventer at fordringsmassen vår går ned, og at våre avsetninger til tap kan settes ned. Ett år frem i tid regner jeg med at enda flere foreldre betaler, og at færre saker går til inkasso , utfordrer hun avslutningsvis. Relatert

Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Relatert

Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Konkursutvikling uke 25: Nesten tre ganger flere mistet jobben i konkurs etter Erna stengte landet 22. juni 2020 Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Den siste måneden har gitt en konkursvekst på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Midten av mai markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 25 gikk 83 selskaper konkurs i Norge, og siste måned er 332 selskaper slått konkurs (289). Konkursene blir alvorligere og alvorligere. Siden Norge stengte ned som følge av korona-krisen, har 6 564 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurs. Tilsvarende tall for 2019 var 2 518. Det betyr at 261 prosent flere har mistet jobben i denne perioden i år sammenliknet med 2019. Omsetningen til selskapene som er slått konkurs etter 12. mars i år er omtrent 80 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. På fredag vedtok Regjeringen å sette ned inkassosalærene, men i hovedsak for krav under 500 kroner. Dette er et tiltak som i liten grad vil bremse den misligholdbølgen vi forventer til høsten. Det er kutt i salærer på større saker som er nødvendig for å lette gjeldsbyrden for dem som faktisk trenger det ettersom mislighold av store krav skjer fordi man har betalingsproblemer. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk skolefotografen Ariel Foto AS og et av Norges eldste reisebyråer, Espnes Reiser AS konkurs. Begge selskaper var hardt rammet av korona-krisen. Forrige uke gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Til nå i år har 16,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 78 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 25 I uke 25 2020 er det registrert 83 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1829. Det er en nedgang på nesten tre prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 25 med 25 konkurser. Relatert

I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Etter en midlertidig nedgang i fjerde kvartal, peker pilene nå svakt oppover igjen. Likevel viser Fair Groups Dyrtidsindikator at det økonomiske presset på husholdningene er noe lavere – tross vedvarende høye renter og inflasjon. – Økningen er moderat, men omfanget viser vekst som betyr at flere husholdninger opplever en stram økonomi og lite handlingsrom. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Trendbrudd blant eldre: Første økning siden 2023 For første gang siden 2023 øker antallet inkassosaker blant personer over 70 år. Selv om denne aldersgruppen fortsatt står for en liten andel av totalvolumet, markerer økningen et brudd med en ettårig nedgangstrend. I første kvartal stod gruppen over 70 år for 7,3 prosent av det totale inkassoantallet, en økning på to prosent, mot første kvartal i fjor. Sett opp mot fjerde kvartal i 2024 er veksten hele 12 prosent. – Når vi ser at inkassogjelden vokser blant seniorene, er det et tydelig tegn på at også pensjonistene kjenner presset. Trendbruddet kan være starten på en mer krevende periode for de eldre. Majoriteten får en fast utbetalt pensjon, med begrensede påvirkningsmuligheter til å øke inntekten. Det gjør denne gruppen ekstra sårbar for uforutsette utgifter og vedvarende prisøkninger, sier Jensen. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Moment Studio Urovekkende vekst blant unge Den største økningen i inkassosaker er likevel å finne blant unge voksne. For aldersgruppen 18 til 29 år har antallet saker økt med hele syv prosent det siste året. – Unge har ofte lavere inntekt og mindre økonomiske buffere. Når levekostnadene stiger, sier det seg selv at de raskere havner i økonomisk ubalanse. Det gjør dem ekstra sårbare og fører til problemer med å håndtere gjeldsopptak. Utviklingen er bekymringsfull og bør tas på alvor, sier Jensen Dyrtidsindikatoren peker mot lysere tider Fair Groups Dyrtidsindikator, som måler presset på forbrukerne, viser at første kvartal 2025 faller innenfor et «OK»-prisnivå. Dette er en forbedring fra fjerde kvartal 2024, som ble kategorisert som «Dyrt». Det gir grunn til forsiktig optimisme, selv om utfordringsbildet fortsatt er sammensatt. Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Forbruksgjeld på vei opp igjen Tall fra Gjeldsregisteret viser at rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, holder seg relativt stabil på 138,8 milliarder kroner, med en marginal nedgang på 0,1 prosent. Likevel har gjelden vokst betydelig det siste året. Sammenlignet med mars 2024 har nordmenn økt forbruksgjelden med over fem prosent, tilsvarende rundt syv milliarder kroner. Gjeldsregisteret peker på at forbruket typisk stiger før påske og venter at trenden vil fortsette inn i april. – Vi ser at mange fortsatt bruker kreditt for å få hverdagen til å gå rundt. Det er forståelig, men også risikabelt, særlig i en tid hvor rentene fortsatt ligger høyt. Balansegangen mellom å holde hjulene i gang og å unngå gjeldsproblemer er mer krevende enn på lenge, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Vi i Fair Group vil benytte anledningen til å takke alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører for et forrykende år, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! God jul og godt nytt år 20. desember 2021 Vi i Fair Group vil benytte anledningen til å takke alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører for et forrykende år, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Et langt år går mot slutten, og høytiden er rett rundt hjørnet. Dette året ble preget av nedstengning, avstandsbegrensning og antallsbegrensning. På tross av dette, har Fair doblet omsetningen fra i fjor, og vi er godt i rute til å levere en ny dobling neste år. Vi ønsker å takke alle vi har jobbet med for utviklende og krevende diskusjoner, inspirerende innspill, teamarbeid, lagspill og selvfølgelig takke alle våre nye kunder for tilliten. Vi opplever bred oppslutning om visjonen til Fair i markedet, og sammen med våre kunder og samarbeidspartnere sørger vi for at vi hver dag er rettferdige mot de som er i en vanskelig situasjon. Vi gleder oss til et nytt år, der vi skal fortsette utviklingen av Fair Group, våre ansatte og samarbeidspartnere. Tradisjonen tro gir vi en julegave til et veldedig formål, og dette året har våre ansatte besluttet at det er Mental Helse som skal få pengene. Vi ønsker dere alle en fredfull jul, og et godt nytt år! Relatert

Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. –Med de volumene vi opererer med målt opp mot marginene våre er det ekstremt viktig å velge riktig innfordringspartner. Vi traff veldig godt da vi landet på Fair , sier CFO i AutoSync, Hans-Christian Opsund. AutoSync er Norges største AutoPASS-utsteder, med mer enn 1,4 millioner norske bilister som kunder. Dette gir dem en markedsandel på hele 60 prosent av det norske AutoPass-markedet, og det er store volumer de til sammen 36 ansatte håndterer i løpet av et år. Selskapet håndterer 1,9 millioner AutoPASS-brikker, sender ut over 7,5 millioner fakturaer og fakturerer for mer enn 7,2 milliarder kroner årlig. – Om du legger til at den myndighetsregulerte marginen vår er på beskjedne 1,75 prosent samtidig som vi er ansvarlig for hundre prosent av det vi eventuelt måtte tape på fordringene våre skjønner du raskt at gode innkrevingsrutiner er viktig for oss , sier Opsund. Smidig innfordringsprosess – For AutoSync er det viktig med en smidig innfordringsprosess gjennom hele løpet fra faktura til inkasso, og derfor gjennomførte vi en anbudsprosess i 2023 der målet vårt blant annet var å skape en helhetlig kundereise med et digitalt fokus, og med bedre løsninger enn dem vi hadde tidligere. Her leverte Fair Collection det klart mest interessante tilbudet, og når de i tillegg kunne vise til god kompetanse og gode referanser innenfor bransjen var det et enkelt valg å lande på dem. AutoSync gikk i produksjon med fakturadistribusjon 2. oktober 2023, og den første overføringen til inkasso skjedde fire uker senere. Siden den dagen har det daglig gått ut om lag 20.000 fakturaer og 2.000 såkalte soft-purringer (purringer på SMS og e-post) fra Fair på vegne av AutoSync. – Disse tallene anskueliggjør volumene våre på en god måte, og også behovet vårt for gode automatiserte prosesser. Selv små promilleavvik fra det optimale kan komme til å skape et høyt antall uønskede henvendelser som vi trenger å respondere på gjennom chatboten vår, epost eller telefon, og det har vi strengt tatt ikke rigget oss for , sier Opsund. Hans-Christian Opsund er CFO i AutoSync, tidligere Fremtind Service (foto: AutoSync) Lavere tapsprosent Daglig overføres om lag 20.000 fakturagrunnlag fra AutoSync til Fair, som så prosesserer og distribuerer fakturaene. Tre dager over forfall sender Fair ut en soft purring til de som ikke har betalt, på vegne av AutoSync. Dersom betaling fortsatt ikke er registrert innen elleve dager sendes det ut et inkassovarsel, samtidig som Fair overtar videre saksoppfølging. Fair sender videre ut inkassovarsel som første distribusjon til kunden, deretter en soft purring. I de tilfellene hvor saken deretter går til inkasso fryses avtalen, som for AutoSync sin del betyr at man ikke lenger påtar seg kredittrisiko for den aktuelle avtalen. – Dette betyr i klartekst at vi løper en betydelig kredittrisiko i det daglige, da vi jo fakturerer kundene våre etterskuddsvis og som en hovedregel maks én gang i måneden. Tidligere har denne risikoen resultert i et tap på mellom 0,4 og 0,5 prosent av transaksjonsvolumet vårt, som med våre marginer tilsvarer omtrent 25 prosent av omsetningen vår. Etter overgangen til Fair ligger vi foreløpig godt an til en lavere tapsprosent , sier Opsund. Han forteller at det i dialogen mellom AutoSync og Fair skjer en kontinuerlig evaluering av budskapene som kommuniseres ut til kunden og knepp man kan gjøre i prosessen. En enklere bilhverdag – Vi er på mange måter en under-panseret aktør som de fleste av kundene våre ikke tenker så mye på, så for oss er det derfor ekstremt viktig at purrings- og inkassokommunikasjonen vår oppleves som positiv og løsningsorientert. Vi har ikke så mange andre kommunikasjonsflater , sier Opsund. – Samtidig må jeg legge til at vi på sikt har en målsetning om å endre dette, og bli en synligere og mer diversifisert aktør. Med vår sentrale plassering i veifinansierings-økosystemet kombinert med vår sterke posisjon i markedet og det gode innfordringsløpet vi nå har utviklet sammen med Fair ønsker vi å gi våre avtalekunder en enklere bilhverdag gjennom bedre tjenestetilbud og helhetlig kundereise. I denne strategien spiller Fair en viktig rolle med digitalt fokus og god kommunikasjon. Fra eFaktura 1.0 til 2.0 Fair er med andre ord en del av de langsiktige planene hos AutoSync, så vel som dagen i dag. Når det gjelder det siste trekker Opsund fram avviklingen av eFaktura versjon 1.0 i februar 2024 som et godt eksempel på hvilke konkrete resultater AutoSync har oppnådd etter overgangen til Fair. – Vi har sett to veldig klare gevinster etter at vi byttet leverandør høsten 2023. Det ene er kvalitetssikringen av valideringsreglene våre, som kort fortalt går ut på å treffe riktig betalingsmottaker med fakturaene vi distribuerer. Det har vi merket effektene av . – Den andre er gjelder overgangen fra eFaktura 1.0 til 2.0, hvor vi i august 2023, før overgangen til Fair, hadde en fordeling på 45 prosent 1.0 og 55 prosent 2.0-kunder i systemene våre. eFaktura utgjør cirka 50 prosent av distribusjonen vår, og med såpass mange brukere av en eFaktura-løsning som var under avvikling var vi både usikker og urolig for hvordan overgangen skulle gå. Fasiten i dag viser at vi har fått loset de aller fleste trygt over , sier Opsund. Han forteller at eFaktura 1.0 etter implementeringen med Fair utgjorde 1,26 prosent av fakturadistribusjonen til AutoSync i alle kanaler. eFaktura 1.0 ble skrudd av 28. februar 2024, så ingen kunder bruker denne løsningen nå. AutoSync kjørte en kommunikasjonskampanje rettet mot den siste resten av 1.0-brukerne i februar, før løsningen ble avviklet. – Alt i alt vil jeg si at vi er veldig godt fornøyde med valget vi tok i 2023, da vi valgte bort markedslederne til fordel for en fremoverlent utfordrer i markedet, og gikk for Fair som vår innfordringspartner. De har vist seg som en god samarbeidspartner for oss, og de er både imøtekommende og samarbeidsvillige. Vi gleder oss til mange gode år sammen , sier han. eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits' regelverk for tjenesten. Bits er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits' regelverk for tjenesten. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på 16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Konkursoppgang på 16 prosent – julehandelen kan gi nyåret en tøff start 1. desember 2024 I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Det hviler en kjølig skygge over norsk næringsliv idet vinterkulden setter inn. November har vært en utfordrende måned, særlig for enkelte bransjer. Fair Group frykter et konkursras på nyåret, når husholdningenes desember-utgifter og julehandel skal gjøres opp. – Et stort antall bedrifter har problemer med å møte det høye kostnadsbildet og måtte gi opp i november. Til tross for 16 prosent konkursoppgang, går vi nå inn i en periode med sterk omsetning i enkeltbransjer. Den store spenningen blir å se hvordan julehandelen slår ut på nyåret, og om husholdningene er robuste nok til å håndtere kostanden som bygges opp i desember, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. November-konkursene fører til at 986 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 2,8 milliarder kroner går tapt. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, mot samme periode i fjor. Økt forbruksgjeld bekymrer før julehandelen Ifølge Hovedorganisasjonen Virke vil hver nordmann bruke i gjennomsnitt 24 900 kroner på julehandelen – både gaver, mat og drikke. Desember er den viktigste handlemåneden for bedriftene, og månedsomsetningen er 22 prosent høyere i desember enn gjennomsnittet for årets øvrige måneder. – Julehandelen kan gi et nødvendig pusterom og glede for bedrifter som lenge har jobbet i motbakke, særlig detaljhandelen og serveringsbransjen. Vi frykter at det bare blir en midlertidig hvilepute. Mange har brukt opp sparepengene og handler på kreditt. Næringsdrivende må forberede seg på en krevende start på det nye året, sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av «forfalt kredittkortgjeld» og forbrukslån, økte med 7,9 milliarder kroner i oktober og ligger nå på over 137,4 milliarder kroner. Fundamentet fortsatt bristet for byggebransjen 102 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i november. Totalt stod denne konkursandelen for rundt 28 prosent av november-konkursene, og er opp 23 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Norges Bank fremhever i sin nylig publiserte finansiell stabilitet-rapport at andelen bedriftskonkurser vil øke i tiden fremover, og da spesielt i eiendomsbransjen. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og fungerer som en indikator på den økonomiske helsetilstanden i næringslivet. For mange virksomheter i byggebransjen har det vært alvorlig sykdom lenge. Vi tror denne bransjen må forberede seg på at markedet er endret, og tilpasse seg et økonomisk landskap preget av høyere rente og lavere etterspørsel. I tillegg til at de høye kostnadsnivåene er kommet for å bli, sier Aandalen. Boligprodusentenes forening rapporterte i oktober 40 prosent nedgang i igangsettelse av nybygg, mot oktober 2024, og uttalte av salget fortsatt er på svært lavt nivå, men at man ser tegn på en forsiktig bedring. Konkursoppgang i tre av fire fylker Tre av fire fylker opplevde en økning i konkursomfanget i november. I Akershus økte konkursomfanget med 50 prosent i november, mens Buskerud så en drastisk økning på 140 prosent, og Troms hadde en økning på 89 prosent. Det er store geografiske forskjeller mellom fylkene, men felles for alle fylkene er at innbyggerne er eksponert for en styringsrente som har ligget fast på 4,5 prosent siden desember i fjor. – Norges Bank har utsatt rentekuttene, og folk blir mer tilbakeholdne med pengebruken inntil de ser at renten faktisk går ned. Først når renten reduseres, vil vi merke en tydelig forbedring i husholdningenes økonomi, spesielt for dem med høy gjeldsbelastning, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyrer gjorde nordmenn nesten to milliarder kroner fattigere i 2021 28. mars 2022 Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyr i sin rette definisjon er et pengebeløp som kreves inn av en privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal i utgangspunktet dekke de reelle kostnadene ved tjenesten . Det finnes ingen offisielle satser eller grenser for størrelsen på fakturagebyr. Gebyr er regulert i Forbrukerkjøpsloven § 37 . Selger kan bare kreve gebyr for utstedelse av regning i tillegg til kjøpesummen dersom dette følger klart av avtalen I kravet til klarhet ligger det intet vilkår om at gebyret må fremgå av en skriftlig avtale. Vanligvis vil det være tilstrekkelig at det er opplyst om gebyret i skriftlig materiale, f.eks. en prisliste som er forelagt for kjøperen forut for avtaleinngåelsen. Kravet til klarhet vil normalt også være oppfylt hvis selgeren muntlig har gjort kjøperen oppmerksom på gebyret. Når det kommer til innfordring av faktura er dette et fagområde som er godt regulert gjennom inkassoloven. Denne regulerer blant annet de utenrettslige inndrivingskostnadene som inkassogebyr og purregebyr, – som begge er på 35 kroner i 2022. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Forbrukerkjøpsloven inneholder ikke noe om « god fakturaskikk» . Det kan være en viktig årsak til at det tilsynelatende er fritt frem å kreve inn fakturagebyrer uten forankring i reelle kostnader. Det burde, på lik linje som inkasso, være i strid mot god fakturaskikk å bruke fakturametoder som utsetter kjøper for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, herunder høye eller skjulte gebyrer. Høye fakturagebyrer bidrar til å tilsløre den virkelige prisen og rammer først og fremst sårbare forbrukere med lav digital kompetanse. Slike gebyrer er gjerne gjemt bort i standardbetingelser og det er først når fakturaen kommer at man blir oppmerksom på gebyret. Kostnader relatert til utsendelse av faktura kan derfor med fordel gjenspeiles i utsalgsprisen. Dette vil forenkle tilsyn og fremme god konkurranse gjennom full åpenhet om den faktiske kostnaden på produktet som selges. Leverandører som ønsker å motivere kunden til å velge kostnadseffektive betalingsformer som avtalegiro eller e-faktura, vil imidlertid stå fritt til å tilby rabatter ved bestilling. Et annet alternativ er å begrense størrelsen på gebyrene til «selvkostprinsippet» i forbrukerkjøpsloven §37, med forskrift om maksimalt beløp for postlagte fakturaer. Dette kan for eksempel være likelydende med purregebyret på inkassovarsel. Gebyrer for digitalt utsendte fakturaer eller såkalte termingebyrer med marginalkost nær null bør i alle tilfeller forbys. Tar vi utgangspunkt i en rapport utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, kan vi anta at det sendes ut 250 millioner fakturaer hvert år til husholdninger. Av disse er 30 prosent sendt per post. Det tilsvarer 75 millioner papirfakturaer. Legger vi til grunn at halvparten av disse har et gebyr på NOK 50, utgjør dette nesten to milliarder kroner i årlige gebyrkostnader. Som nevnt rammer disse gebyrene skjevt, og spesielt de blant oss med lav digital kompetanse som eldre eller ressurssvake. Politikere og leverandører bør stille seg spørsmålet om rimeligheten ved at disse gruppene skal finansiere lavere priser de som gjerne har mest fra før, eller bidra med en overproporsjonal andel av leverandørens profitt. En fair tilnærming til god fakturaskikk vil derfor, som nevnt, være å belyse alle kostnader ved et kjøp. Dette kan gjøres enkelt ved at prisen som fremkommer inkluderer alle kostnader, også gebyrer. Deretter kan gjerne leverandøren gi rabatt på varen ved for eksempel valg av digital faktura. Dette vil gi forbruker en bedre forståelse av varens faktiske kostnad, og gjøre det lettere å sammenligne priser mellom leverandørene. Det har vært mye skriverier om skjulte kostnader i kraftbransjen den siste tiden. Vi mener tiden er overmoden for å diskutere gebyrene som legges på fakturaer. Relatert