Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. Økte strømpriser kan føre til en presset likviditet hos kraftleverandørene 1. mars 2022 Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. – Dette kommer til å gi utslag i at flere misligholder regningene sine, som igjen legger press på kraftbransjen som i dag opererer med svært lave marginer , sier Christian Aandalen, partner i inkassoselskapet Fair og samarbeidspartner av Energi Salg Norge. – Vi som jobber med innfordring, og våre kunder, har i lang tid vært vant til at de aller fleste kraftkunder gjør opp for seg. Dette skyldes selvfølgelig at strøm er viktig for enhver husstand. Det har historisk vært lite mislighold knyttet til strømkrav, og når en kunde først går til inkasso løser langt over 90 prosent seg ila de første tre månedene. Christian Aandalen i Fair Group Fair har tall som så langt i år viser en moderat økning i inkassosaker på strøm, og totalt er det nå 10 prosent flere inkassosaker på strøm i januar 2022 mot januar 2021. Det er et større problem at kravene er over dobbelt så store som på samme tid i fjor, og dette kan gjøre at likviditeten kommer under press. Det er dermed viktig at bransjen følger med på utviklingen i mislighold i tiden fremover, og gjør tiltak for å sikre kontantstrømmen fra sine kunder. Fire tiltak som vil avhjelpe på situasjonen Kredittsjekk av alle nye kunder Tilrettelegge for enkel betaling gjennom eFaktura, Vipps og kort Ha gode, strømlinjeformede prosesser for å minne kundene på at de har ubetalte regninger gjennom sms varslinger, purringer og i siste instans inkasso Gå i dialog med kundene deres dersom de ikke betaler. De aller fleste har et ønske om å gjøre opp, og vil strekke seg langt for å få det til Fremover er det forventet å se en oppblomstring i misligholdet i Norge. Dette skyldes høye strømpriser, økte renter og økt inflasjon. Dette vil ikke først og fremst treffe kraftbransjen, da dette er kunder gjør opp kravene på strøm tidlig. Dette vil først og fremst gi utslag i mislighold av enkle fakturakrav (eks. netthandel, bompenger og parkering), men om det blir enda tøffere tider vil det også smitte over på strøm. Relatert

Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. 30 prosent økning i privat inkasso i tredje kvartal 16. oktober 2023 Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. Det skjer samtidig som våre tall viser en økning i antall inkassosaker i siste kvartal på 30 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. SIFO: Det er ikke over enda SIFO-rapporten «Dyrtid 4» er utarbeidet for å måle hvordan husholdningene påvirkes av dyrtiden, og i rapporten sier 14 prosent av husholdene at de har gått tom for sparepenger i løpet av det siste halvåret. En av fem husholdninger har brukt sparepenger for å håndtere prisstigningen og nesten én av ti har lånt penger til det. Dette er nesten en tredobling (fra 8 til 21 prosent) siden juni/august 2022. Det er barnefamiliene og lavinntekts-husholdningene som kommer dårligst ut i undersøkelsen, og 151.000 husstander (nesten en av fem av husholdningene) har så store økonomiske utfordringer at de kategoriseres som «ille ute». Norges Bank har økt styringsrenten til det høyeste nivået på over et tiår, og husholdningenes økonomiske handlingsrom blir stadig innskrenket. I rapporten sier 49 prosent av boligeiere med boliglån at de er har strammet forbruket for å klare å betjene lånet. Økende forbruksgjeld setter stadig flere i en presset økonomisk situasjon. Rapporten viser at de med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og må ta opp lån for å få endene til å møtes, samtidig som Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden har nådd 155,5 milliarder. Det økte opptaket av kortsiktig forbruksgjeld bekymrer oss. Nå kreves det større aktsomhet og mer bevisste forbrukere. Sliter man økonomisk gjelder det å få kontroll på utgiftene ved å sette opp realistiske budsjetter, samt å søke råd. Generelt stor økning i mislighold i første halvår Finanstilsynet sin halvårsrapport over innrapporterte inkassotall viser en stor økning i antall inkassosaker mot næringslivet. Total inkassogjeld til inndrivelse i Norge ved utgangen av første halvår var 121,4 milliarder kroner – en økning på over fire prosent sammenliknet med utgangen av 2022. Sum innkasserte midler i løpet av første halvår 2023 var på 25 milliarder kroner, en økning på 9,1 prosent sammenlignet med første halvår 2022. Antall inkassosaker under utførelse var på over 6,1 millioner, én prosent flere sammenliknet med utgangen av 2022. 11,5 prosent av inkassosakene er knyttet til forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) og boliglån. Til gjengjeld utgjorde disse kravkategoriene nærmere 65 prosent av samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere. Ifølge Finanstilsynet har inkassogjelden knyttet til boliglån «økt markant» de siste seks månedene. Størst økning i Troms og Finnmark I løpet av tredje kvartal ser vi en svakt negativ utvikling i de fleste fylkene. Den største økningen i inkassosaker fra Q2 til Q3 finner vi i Troms og Finnmark, hvor andelen inkassosaker har økt med 21 prosent. På Østlandet ser vi derimot en positiv utvikling. Viken hadde den største reduksjonen det siste kvartalet på 15 prosent, tett fulgt av Oslo som viser en reduksjon på 13 prosent. De eldre står fortsatt for den største økningen Helt siden tredje kvartal 2021 har inkasso blant de eldre over 70 år vokst kraftig, og trenden ser ikke ut til å avta med det første. Hvis vi sammenligner tredje kvartal i år med samme periode i fjor, ser vi en økning på hele 32 prosent. De unge voksne mellom 18 og 29 år ligger fortsatt som nummer to, men utviklingen blant disse holder seg stabil fra kvartal til kvartal. Størst mislighold blant de mellom 40-49 Den største andelen av misligholdet (23,2 prosent) skjer blant de mellom 40-49 år, tett etterfulgt av gruppen 30-39 år (23,1 prosent) Dette kan ha sammenheng med at disse aldersgruppene er mest aktive når det gjelder å ta opp ny kreditt. Kvinner best betalere 68 prosent av de som skylder penger er menn. I 2021 var dette tallet 66,5 prosent, og har gradvis blitt forverret. Det er åpenbart at kvinner har bedre betalingsmoral enn menn. Våre tall indikerer tydelig at kvinner har bedre økonomisk styring enn menn. Generelt kan én del av forklaringen tenkes å være at menn er mer kredittaktive, som eksempelvis for forbrukslån. Christian Aandalen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Konkursutvikling januar: Ikke siden 80-tallet har så få selskaper gått konkurs i Norge 1. februar 2021 Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Halvering Det kan se ut som konkursene her til lands har tatt seg en vinterpause i årets første måned. Antallet konkurser i januar 2021 endte på nemlig på 178 – sammenliknet med 370 i januar 2020. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i januar i år var på omtrent 9 – ned fra over 18,5 per dag i 2020. Store bransjeutslag Vår gjennomgang viser et stort fall i antallet konkurser i store, viktige bransjer i januar i år. Blant annet har 14 serveringsvirksomheter gått konkurs i januar 2021, mot 47 i januar i fjor. Innen detaljhandel har antallet konkurser falt fra nesten 60 i januar i fjor til rett over 20 i år. Antallet halvert, også omfang Parallelt med fallet i antallet konkurser har også omsetningen for virksomhetene slått konkurs falt. Omsetningen for januar-konkursene i år var på omtrent 990 millioner kroner, mot 1,85 milliarder kroner i januar i fjor. I Oslo har antallet konkurser falt fra 53 til 24, mens på Vestland er antallet konkurser ned fra 40 til 17. Konkurstallene fortsetter å overraske… Januar 2020 var preget av «business as usual», kun to måneder før statsminister Erna Solberg stengte Norge første gang. Gjennom 2020 har antallet konkurser falt sammenliknet med året før. Mens alle eksperter spådde konkursras i 2020, endte antallet i fjor ned med omtrent 10 prosent. …..men det skaper et svært skummelt etterslep Konkursutviklingen i Norge bryter alle naturlover i en krisetid. Vi frykter at det bygger seg opp et stort, skummelt etterslep av konkurser. Det som holder dette igjen, er stadige utvidelser av statlige støtteordninger og grep for å hjelpe bedriftene i næringslivet. 10 000 kroner-spørsmålet er… Hva skjer når staten slipper opp med sine støtteordninger? Regjeringen har etter Stortingets ønske utvidet permitteringstiden til 52 uker, Regjeringen åpnet forrige uke for nye utsettelser av innbetaling av skatter og avgifter, samt omfattende støttepakker for å dekke virksomhetenes kostnader. Det store spørsmålet er hva som skjer med mange av virksomhetene som sliter når de står på bar bakke. Vi venter en ketchup-effekt av konkurser som blir svært krevende å håndtere. Relatert

UtilityCloud har vært Fairs oppdragsgiver siden 2021. Samarbeidet mellom UtilityCloud og Fair innebærer håndtering av store fakturavolumer – i enkelte tilfeller mellom 30.000 og 40.000 fakturaer i måneden på vegne av kundene. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Med sterk vekst, komplekse prosesser og et stort antall sluttkunder er energibransjen avhengig av smidige og pålitelige løsninger for kredittsjekk, fakturadistribusjon og innfordring. For å møte disse behovene har UtilityCloud inngått et tett samarbeid med Creditsafe og Fair Group – to aktører som sammen muliggjør trygg kredittvurdering, helautomatisert betalingsflyt og effektiv håndtering av store transaksjonsvolumer. Om UtilityCloud UtilityCloud utvikler og leverer kundeinformasjonsløsninger (KIS) til strømselskaper i Norge, Sverige og Finland. Løsningene er bygget som en SaaS-plattform bestående av ulike moduler som dekker hele kundereisen – fra måling og avregning til fakturering, inkasso og administrasjon av kunde- og kontraktsdata. – Vi tilbyr en moderne KIS-plattform som hjelper energiselskapene med å digitalisere og effektivisere driften. Det handler både om å automatisere tidkrevende prosesser og å sikre god kundedialog, sier Erik Wangen, Chief Commercial Officer i UtilityCloud. Sentralt i plattformen står samspillet med partnere som bidrar til at alle ledd i betalingsprosessen flyter sømløst. – Fair Group og Creditsafe er sentrale samarbeidspartnere i verdikjeden som leverandører av kredittsjekk, fakturadistribusjon og inkasso, sier han. Erik Wangen er Chief Commercial Officer i UtilityCloud. Foto: Privat En partner i bakgrunnen – med stor effekt Fair Group ble koblet på som samarbeidspartner i 2021, og UtilityCloud beskriver samarbeidet som både effektivt, profesjonelt og verdiskapende. I det daglige er det Fair som håndterer distribusjon av fakturagrunnlaget samt eventuell videre oppfølging med purring og inkasso. For sluttkundene er det imidlertid strømselskapene selv som fremstår som eneste avsender. – Fair er vår underleverandør. Vi sender over fakturagrunnlaget, og de sørger for at det leveres korrekt formatert og via rett kanal – vanligvis som eFaktura, men kundene står fritt til å velge, sier Wangen. Han er også svært fornøyd med prosessen for å komme i gang. – Onboarding-prosessen var effektiv og godt strukturert. Fra første møte til full produksjon tok det kort tid før kunden går live. Vi hadde en tett dialog med Fair og Creditsafe gjennom hele prosessen, noe som sikret en smidig implementering og rask integrasjon med vår KIS-plattform. Kredittsjekk som en integrert del av verdikjeden Kredittsjekk er en naturlig del av betalingsreisen for strømselskapene, og her spiller Creditsafe en viktig rolle. Deres tjenester er fullt integrert i UtilityClouds systemer, og muliggjør helautomatisert kredittvurdering i både privat- og bedriftsmarkedet. – Kredittsjekken skjer automatisk og er tett koblet til kundedialogen hos våre kunder. Med Creditsafe får vi god innsikt, noe som gjør det mulig å redusere risikoen, sier Wangen. Store volumer – strømlinjeformet håndtering Samarbeidet mellom UtilityCloud og Fair Group innebærer håndtering av store fakturavolumer – i enkelte tilfeller mellom 30 000 og 40 000 fakturaer i måneden på vegne av kundene. Hele prosessen er helautomatisert via API-integrasjoner, der Fair henter fakturagrunnlaget direkte fra UtilityCloud, formaterer det og sender det ut i valgt kanal. – Vi har hatt en veldig god dialog med våre kontaktpersoner hos Fair. Det er verdifullt å samarbeide med noen som både har teknisk kompetanse og kommersiell forståelse. Fair har vært tilgjengelige, løsningsorienterte og en viktig sparringspartner for oss i utviklingsløp og videre forbedringer, sier han. Wangen trekker frem hvordan kombinasjonen av høy automatiseringsgrad og tett samarbeid har vært avgjørende for å sikre effektivitet og fleksibilitet i løsningen. – Den største fordelen er kombinasjonen av automatisering og fleksibilitet. Hele prosessen fra kredittsjekk til fakturering og innfordring skjer sømløst, noe som gir strømselskapene en effektiv og brukervennlig løsning. I tillegg bidrar den tette integrasjonen til en pålitelig betalingsflyt, noe som er avgjørende i en bransje med store transaksjonsvolumer. Positiv respons fra sluttkundene Samarbeidet med Fair og Creditsafe har ikke bare effektivisert interne prosesser – det har også gitt strømselskapene økt kontroll og bedre brukeropplevelser. – Ja, vi har fått veldig positive tilbakemeldinger, spesielt på hvor smidig og tidsbesparende løsningen er. Strømselskapene setter stor pris på at fakturering og innfordring er helautomatisert og samtidig tilpasset deres behov. Mange trekker også frem at de har fått bedre innsikt i kredittvurderinger, noe som hjelper dem med å ta bedre beslutninger, avslutter Erik Wangen. En viktig samarbeidspartner Christian Aanddalen, daglig leder i Fair Group AS, har også bare lovord å si om samarbeidet med UtilityCloud . Han forteller at selskapet er en svært viktig samarbeidspartner for Fair, og at man sammen har løst mange utfordringer for selskapenes felles kunder. – Vi opplever samarbeidet med UtilityCloud som svært godt. Vi får den bistanden vi trenger når vi trenger det, og opplever at de har stort fokus på partnerskapet vårt og våre behov, slår han fast. Emeline Eirika Østmo Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. Per Fjærestad: – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil 20. april 2022 Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. – Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. Vi ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway – Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer , sier Fjærestad. Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%). I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%: Vestfold og Telemark: 11% Innlandet: 10,9% Troms og Finnmark: 10,3% Viken: 10% – Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi , påpeker Fjærestad. Færre kvinner enn menn er dårlige betalere Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene: 24 til 48 år: 6% 49 til 66 år: 4,1% Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger. – Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner , sier Fjærestad. Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor. Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022. – Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene , mener Fjærestad. Marginale endringer blant AS og ASA Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021. – Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge , kommenterer Fjærestad. Står foran potensielt enda større utfordringer Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger. – Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina , påpeker Fjærestad. – Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker , avslutter han. Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Den 1. januar i år ble rentesatsen økt til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 % Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . Relatert

Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS velger Fair Distribution 19. juni 2019 Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Avtalen løper i tre år med et fakturavolum på 2 til 4 millioner fakturaer per år. Fairs leveranse skal bidra til å digitalisere Vegamot og Bompengeselskapet Nord AS sin distribusjon i størst mulig grad. Samarbeidet starter umiddelbart, med oppstart av leveranse i løpet av måneden. «Fair har den nyeste multikanalen for distribusjon av fakturaer og dokumenter i markedet, og har stor kompetanse innenfor dette. Vi er veldig fornøyde med at de tar utfordringene med å få oss i produksjon på kun en måned» , sier Jørgen Dahlberg, Driftssjef Vegamot AS. «Dette er en svært viktig kontrakt for oss, og vår første kontrakt innen offentlig sektor. Bompengeselskaper er et viktig satsningsområde for oss, og vi er veldig fornøyde med at vi vant denne kontrakten. Vegamot og Bompengeselskapet Nord er en samarbeidspartner som vil utfordre oss med sine høye forventninger til leveransekapasitet og driftskvalitet, og vi gleder oss til levere på disse forventningene» , sier Rune Heimstad, CEO Fair Group. Om Vegamot AS Vegamot er ett av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i 5 regionale selskap. Vegamot har i Stortingets vedtak fått ansvar for å administrerere alle bompengeprosjekt i fylkene Trøndelag samt Møre og Romsdal. Om Bompengeselskapet Nord AS Bompengeselskap Nord er et regionalt bompengeselskap for Nordland, Troms og Finnmark fylke. Selskapet eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, herunder også forvaltning av bompengemidler og annen virksomhet som har en naturlig sammenheng med forannevnte virksomhet. Selskapets bompengeprosjekter skal legges til egne aksjeselskaper som eies av selskapet. Relatert

Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert

Møt Ivan Stevanovic, en 36 år gammel profesjonell med mer enn 10 års erfaring i teknologibransjen. Møt vår Director of Development & Infrastructure 15. mars 2023 Møt Ivan Stevanovic, en 36 år gammel profesjonell med mer enn 10 års erfaring i teknologibransjen. Han gikk nylig inn i stillingen som Director of Development & Infrastructure, hvor han vil jobbe tett med toppledelsen for å etablere den teknologiske retningen til selskapet. Ivan har en bachelorgrad i Business IT og har tidligere jobbet i noen av de ledende selskapene på feltet, blant annet Mnemonic AS, Sysco, Vipps og BankID BankAxept. Som Director of Development & Infrastructure vil Ivan lede et team av ingeniører og gi veiledning og støtte for å hjelpe dem med å vokse og utvikle sine ferdigheter. Velkommen til Fair, Ivan! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Behovet for internasjonal informasjon har rykket mye høyere opp på agendaen 23. oktober 2023 Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Mens det tidligere kunne være utfordrende å selge og levere varer og tjenester til kunder utenfor Norge uten å få en form for kredittforsikring, er veldig mange norske foretak i dag globale selskaper, med langt større forretningsområder utenfor Norge enn tidligere. Vi eksporterer mer enn tidligere, får flere utenlandske kunder og er mer aktive på det internasjonale markedet. Med hele verden for våre føtter er mulighetene mange, men globaliseringen påvirker også risikobildet, og stiller nye krav om oppdatert informasjon og bedre kjennskap til “nåsituasjonen” i ulike land og markeder. Et godt eksempel på dette er den aktuelle situasjonen i Europa. Krigen i Ukraina, og de medfølgende sanksjonene mot Russland, har ført til at behovet for oppdatert informasjon om leverandører, samarbeidspartnere og kunder, både i og utenfor Norges grenser, har rykket mye høyere opp på agendaen. I tillegg til det eksisterende behovet for kredittopplysninger tilkommer nå i langt større grad behovet for oppdatert og nøyaktig informasjon i forhold til eventuelle sanksjoner, politisk eksponerte personer (PEP), eierskapsstrukturer og verdikjeder. Bildet har endret seg Man kan nok si at vi her i Norge og Norden på mange måter har vært litt naive. Vi har tatt litt større risiko enn hva vi kanskje burde ha gjort, men på grunn av de trygge rammene vi har hatt rundt oss har dette gått fint. Foruten i forbindelse med de store internasjonale krisene, har vi ikke opplevd noen merkbart store tap, og ingen har virkelig følt på strenge krav til å sjekke alt mulig. Hvis det har vært lite informasjon å oppdrive, dyrt å innhente data, eller vi rett og slett ikke har visst hvordan vi skal få tak i dem, har mange derfor valgt å ikke benytte seg av løsninger for å finne ut mer om en potensiell kunde eller leverandør. Bente Thorbjørnsen, Sales Senior Key Account i Creditsafe Norge (foto: Creditsafe) Nå har dette bildet endret seg. Risikobildet er mer sammensatt, og den økonomiske situasjonen gjør at vi har mindre marginer for tap, på både norske og internasjonale kunder. Samtidig har det kommet nye lovpålagte krav som må hensyntas, blant annet i forbindelse med hvitvasking og sanksjoner. Kort oppsummert er det nå viktigere enn noen gang at enda flere sjekker sine internasjonale forretningsforbindelser enda grundigere i tiden fremover. Vi har gått gjennom en liten revolusjon Heldigvis har det skjedd en utrolig utvikling hva gjelder tilgang til informasjon fra hele verden. Tidligere har det vært vanlig med både høye kostnader og lange ventetider for å få tilgang til data og informasjon i andre land. I dag har vi teknologi og løsninger som gir deg tilgang til denne informasjonen umiddelbart. Nå er det ikke lenger noen begrensninger i de teknologiske løsningene på hva som er mulig å få tak i og vise. Riktignok er det fremdeles noen land og regioner der det er veldig lite informasjon tilgjengelig, men i det store og hele har verden åpnet seg opp betraktelig de seneste årene. Det gjør også at vi må ta et lite oppgjør med våre egne fordommer og tidligere erfaringer. Eksempelvis har vi i Creditsafe kunder som har mye aktivitet i Kina. For bare noen år siden ville man kanskje tenkt at det var svært lite informasjon å oppdrive om kinesiske foretak, og at disse dataene ville være nærmest umulig å få tak i. I dag ser vi tvert imot at disse rapportene ofte inneholder mer informasjon enn vi får tak i på norske firmaer. Vi har på mange måter gått gjennom en liten revolusjon når det kommer til løsninger, dekning og tilgang på informasjon, og det har skjedd store endringer bare de siste årene. Store forskjeller fra land til land Samtidig med denne revolusjonen har også forventningene og kravene fra de som bruker kredittopplysningstjenester steget betraktelig. Vi får ofte spørsmål om hvorfor en spesifikk type data ikke er med i rapportene en kunde mottar, og det kjedelige svaret er som oftest at det er store forskjeller på hvilke data som er tilgjengelig fra land til land. Når man beveger seg utenfor Norden vil man raskt oppdage at veldig mange land ikke har krav om å rapportere regnskapstall, noe vi her i Norge tar som en selvfølge. Ikke alle land har et “Brønnøysundregister”, eller lett tilgjengelig informasjon om ulike roller, eierskap, signaturrett og prokura. I disse områdene er man i langt større grad avhengig av å kartlegge hvilke kilder som finnes. Flere av disse landene har en eller annen variant av lovverk eller datakilder – som for eksempel betalingsdata – som kan brukes som erstatning for de datasettene man er vant til. Utfordringen er å kjenne til de ulike forskjellene. Du må derfor legge litt mer tid i arbeidet med å sikre at informasjonen du finner er relevant og oppdatert, og du må kanskje jobbe litt mer med å finne ut hvem som faktisk kan tegne avtaler og selskapets eierstruktur. Med andre ord: Du må gjøre litt mer jobb, og bruke litt mer tid, for å sikre at du har et tilsvarende solid beslutningsgrunnlag som når du vurderer selskaper i de andre nordiske landene. «Hva kan vi gjøre selv?» Det Creditsafe tilbyr, som er helt unikt, er muligheten til å hente og integrere informasjon fra bortimot hele verden i én og samme løsning. Det er det ingen andre som har. Nå er det selvsagt ikke mange selskaper som opererer i 200 forskjellige land, men stadig flere opererer i tre, fem eller ti. Vi vil alltid søke etter alle data som er tilgjengelige, via et bredt spekter av kilder, og gjennom lokal tilstedeværelse i flere regioner. Likevel oppfordrer vi samtidig våre kunder til å spørre: «Hva kan vi gjøre selv?». De som er best på risikovurdering og kreditthåndtering gjør seg godt kjent med landene de opererer i, med den aktuelle situasjonen i landet og lokale forhold. De vet hvilke bransjer som går bra, og hvilke bransjer som har det tyngre. De søker seg frem til makrorapporter fra de store bankene, og statistikkbyråer som gir ut økonomiske rapporter. Selskaper som Creditsafe kan være en viktig partner for å sikre deg dataene du trenger for å bygge et solid beslutningsgrunnlag, men den lokale kjennskapen er et viktig supplement. Fair har siden oppstarten jobbet tett med Creditsafe, og tilbyr i dag deres produkter til alle våre kunder. Gjennom et tett strategisk samarbeid har vi anledning til å tilby våre kunder markedsledende priser på markedets beste kredittopplysningstjeneste. Les mer her. Bente Thorbjørnsen (Creditsafe Norge) Relatert