For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. PSD2 åpner dørene for å tenke nytt om kreditt 9. mai 2022 For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. Slik oppsummerer gründer og daglig leder Alf Gunnar Andersen i det uavhengige fintech-selskapet Horde viktigheten av PSD2, open banking og trygg deling av transaksjonsdata. Alf Gunnar Andersen, gründer og daglig leder i Horde Andersen, som også er styreleder i organisasjonen Fintech Norway, mener vi fremdeles har til gode å seden virkelige effekten av betalingstjenestedirektivet, som ble innført i 2019. – Formålet med PSD2 er å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse, og denne innovasjonen vil forhåpentligvis være til det bedre for både næringslivet og forbrukerne . Bedre kontroll over egen økonomi, gjeld og lånemuligheter Gjennom sitt arbeid i Horde, har Andersens fokus først og fremst vært rettet mot forbrukeraspektet vedPSD2 og open banking. – Ved hjelp av transaksjonsdata kan privatpersoner få tilgang til informasjon som gir dem langt bedre kontroll over egen økonomi og gjeld, og et bedre bilde av hvorvidt de kan påta seg en ny økonomisk forpliktelse , sier han. Via forbrukertjenester som Hordes app kan privatpersoner enkelt få tilgang til objektive data og tilbakemeldinger om både store og små økonomiske beslutninger – alt fra om du kan tjene på å flytteforsikringer og boliglån til hvorvidt de bør droppe byturen og i stedet betale ned på et kredittkort somhar blitt rentebærende. – Ved å få tilgang til denne informasjonen får du tidligere signaler på om du begynner å slite, og kan dermed ta grep før det går veldig galt. På motsatt side kan denne informasjonen vise et mer personifisert bilde av din privatøkonomi, og åpne nye muligheter for kreditt og lån hos foretak som benytter seg av transaksjonsdata i kredittvurderingen. Har manglet “wow”-faktoren Til tross for de mange mulighetene open banking bringer med seg, er ikke Andersen overrasket over atdet har tatt lang tid å rulle ut de praktiske aspektene ved PSD2-direktivet. – For det første er det kun åtte selskaper i Norge, utenom bankene selv, som har posisjonen til å brukedataene som blir tilgjengelig ved å åpne opp systemene på en god måte. For det andre har ikke teknologien vært helt der den bør være. Da får man ikke den “wow”-faktoren, og det dreper innovasjonen før den kommer i gang , sier han, og legger til: – Jeg tror dette også har vært litt av intensjonen til bankene. Det har vært mye trenering på detteområdet når det kommer til å finne gode løsninger. Transaksjonsdata er gullet deres, så hvorfor skal dedele det med andre? Men det er ikke deres data, det er kundens. Mener mangelen på konsekvenser er “helt banal” I henhold til PSD2 var bankene pålagt å tilpasse og åpne sine systemer senest 12 måneder etter at direktivet trådte i kraft, men nå, tre år senere, er det fremdeles enkelte banker som har mye å gå på når det kommer til tilrettelegging for deling av data. – Faktum er at du er pliktig til å levere ut denne informasjonen i henhold til norsk lov. Å ikke ha dettepå plass er med andre ord et lovbrudd, og det er helt banalt at det så langt ikke har fått større konsekvenser for de som ikke etterlever lovverket , sier Andersen. – Det å ikke være compliant med PSD2 er like alvorlig som å ikke være compliant med GDPR, og det er Finanstilsynets mandat å følge opp dette. Nå ser det heldigvis ut til at de endelig har begynt å varsle ombøter , fortsetter han. Styrelederen i Fintech Norway mener interesseorganisasjonen har spilt en viktig rolle i å sørge for at PSD2 og open banking nå får det fokuset det fortjener. – Mange fintech-selskaper er redde for hva bankene vil si dersom vi er kritiske – vi må jo tross alt samarbeide med dem – men vi har har vært villige til å løfte debatten opp i media , poengterer han. PSD2-innovasjoner kan gi ringvirkninger i andre bransjer Andersen fastslår at det er helt nødvendig å øke innovasjonstakten, og utvikle bedre løsninger både forforbrukerne og selskaper som tilbyr lån eller kjøp på kreditt. – Vi har sett at vi ligger litt bakpå i Europa, sammenlignet med store big tech-selskaper som Google og Facebook. I tillegg begynner krypto for alvor å utfordre. Hvis ikke vi gjør noe for å øke innovasjonstakten vil vi tape på sikt, og med PSD2 har vi åpnet opp dørene for å tenke nytt rundt betaling og kreditt. Det vil også gi ringvirkninger ut i andre bransjer. Som et eksempel på disse ringvirkningene viser Andersen til inkassobransjen, som han tror kan gå gjennom et skifte i årene fremover. – Med utviklingen innen betalingsløsninger, digitale og programmerbare penger og smartkontrakter på blockchain som kan automatisere prosessen med å trekke penger basert på spesifiserte forhold og hendelser, kan innkreving i fremtiden bli langt enklere. Det kan bidra til å utfordre inkassobransjen, i form av et lavere antall inkassosaker og et redusert behov for tjenestene de tilbyr , forklarer han. Han understreker riktignok at han ikke tror inkassoselskapene vil forsvinne, og at det vil alltid være etbehov for dem. – Men kanskje vil det være større behov for andre aktiviteter enn selve innkrevingen. Ved å benytte seg av mulighetene i PSD2 kan inkassoselskapene for eksempel fange opp kunder som begynner å slite tidlig, og forhindre at privatpersoner havner i en uhåndterlig situasjon. Relatert

Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. –Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger og vi er i en posisjon der vi faktisk kan bidra til å redusere skam og stress. Inkasso bør være en arena der vi gir de i en vanskelig situasjon muligheten til å få kontrollen tilbake, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Omtrent halvparten av oss vil få en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet og til enhver tid er det mellom 15 til 20 prosent av befolkningen som oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Forskning viser at det er en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. En svensk studie avdekker at nesten en av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv og Livskvalitetsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) fant ut at personer med usikret gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån, oftere rapporterer lav livskvalitet. Dette gjelder selv når man kontrollerer for andre faktorer som inntekt, alder og arbeidsstatus. På motsatt side er god kontroll på økonomien en positiv bidragsyter og er forbundet med god livskvalitet. – Dette viser at økonomi og psykisk helse henger tett sammen og derfor bør vi som bransje ta mer ansvar, påpeker Jensen. Forebygging utenfor helsesektoren Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), slår fast at forebygging av psykiske helseproblemer også må foregå utenfor helsesektoren og bør inkluderes på mange samfunnsområder, dette er Jensen enig i. Daglig leder for Fair Collection, Siri Jensen, mener inkasso bør være en arena som gir folk muligheten til å få kontrollen tilbake. Foto: Odd Lautin – Mange av oss blir urolige dersom vi får et inkassokrav, og kontakten med inkassoselskaper kan dessverre oppleves som kald og lite fleksibel. Vi tror at bransjen kan bidra til en mer positiv utvikling ved å tilby realistiske betalingsplaner, rimelige gebyrer og viktigst av alt: empatisk kommunikasjon, sier hun og fortsetter: – Det er fullt mulig å kombinere effektiv innfordring med empati. Når vi møter mennesker med respekt og forståelse, ser vi også at flere faktisk er villige til å gjøre opp. Dette gir bedre resultater for både de menneskene det gjelder, men også for innkreving. Fair Collection mener at hele bransjen har et forbedringspotensial og etterlyser en bredere samtale om inkassobransjens rolle i forebygging av psykisk uhelse og håper at flere selskaper vil være med på å løfte temaet. – Vi må undersøke hvordan vi kan hindre psykiske plager i forbindelse med gjeld og betalingsproblemer. Det handler om å ta ansvar og bruke innsikten vi finner til å bidra aktivt til en bedre folkehelse, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Relatert

Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Møt Jonas! 12. juli 2023 Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Med over seks års erfaring i inkassobransjen har Jonas opparbeidet seg en bred kompetanse innen kundebehandling, saksbehandling og som bevillingshaver i Kredinor. I sin nåværende rolle hos oss er Jonas ansvarlig for den rettslige prosessen, hvor han tar seg av de juridiske aspektene knyttet til våre saker. Han sikrer at alle nødvendige rettslige trinn blir fulgt, og jobber tett med våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring. Jonas valgte å bli en del av Fair fordi han søkte nye utfordringer og ble tiltrukket av måten vi i Fair tenker og ønsker å bygge opp selskapet på. Han deler vårt syn på rettferdig inkasso og ønsker å være med på å skape en positiv endring i bransjen. Vi er glade for å ha Jonas ombord og er sikre på at hans erfaring og engasjement vil fortsette å bidra til å styrke vårt team og sikre at vi fortsetter å levere høy kvalitet i vårt arbeid. Velkommen! Kenneth Danielsen Relatert

Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Konkursutvikling uke 28: Nesten dobbelt så mange konkurser i koronautsatte bransjer i andre kvartal 12. juli 2020 Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Det var nesten dobbelt så mange konkurser i de mest koronautsatte bransjene i andre kvartal sammenliknet med første. Totalt var det 99 konkurser i andre kvartal i utvalgte bransjer som reiseliv, undervisning, film og underholdning (se oversikt under), mot 52 i første kvartal. Tjenestetilbudet til nordmenn rammes hardt fra første til andre kvartal. Det er en kraftig økning i konkurser innenfor sektorer som normalt sett er lite rammet av konkurser. Antall konkurser innenfor reisebyråvirksomhet stiger med hele 300% fra første til andre kvartal. Andre rammede bransjer er (konkursvekst i parentes) film (200%), kunstnerisk virksomhet (167%), sport- og fritidsaktiviteter (100%), undervisning (73%) og helsetjenester (67%) Antall konkurser så langt i år er litt under 5% lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig er konkursene mye større (67% høyere omsetning) og rammer mange flere ansatte (68% flere ansatte rammet til nå i år). Det er store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Blant denne ukens større konkurser finner vi Kleven Verft AS, ABK Bemanning AS og Roomservice konkurs. Til nå i år har nesten 17,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 28 2020 er det registrert 65 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 64 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2047 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 28 med 17 konkurser. Relatert

Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. 2023 blir betydningsfullt for inkassobransjen 19. januar 2023 Kronikk av Christine Spersrud, bransjeleder i Virke Finans Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. Mange i bransjen venter i spenning på ny inkassolov, som er like om hjørnet. De siste signalene Virke har fått er at loven vil kommet i løpet av 2023. I den forbindelse kan vi forvente mediedebatt og politisk oppmerksomhet rundt bransjen. Da blir det desto viktigere å markere seg som en seriøs bransje som ønsker å finne gode løsninger for de med mye uoppgjort gjeld. Hvis det er en ting vi kan være sikre på, så er det at en debatt om rammevilkår for inkassobransjen helt sikkert vil munne i et forbrukerperspektiv og med et fokus på sårbare grupper med mye og uoversiktlig gjeld. Inkassoportal – vinn-vinn for hele samfunnet I den forbindelse tror jeg arbeidet med en inkassoportal blir svært viktig. Fordi det er det viktigste verktøyet vi har for å hjelpe denne sårbare gruppen. I dag må du som privatperson sende epost til alle 77 inkassoselskaper og be om innsyn i gjelden din for å få en helhetlig oversikt. Det er en jobb som kan virke overveldende for de som står i en vanskelig økonomisk situasjon. En inkassoportal vil gi disse personene mulighet til å få en samlet oversikt over all gjeld oppsummert på ett sted, det vil gjøre jobben lettere for gjeldsrådgivere i NAV, og det vil gjøre arbeidet lettere for inkassoselskapene som bruker mye tid og kapasitet på å svare ut disse enkelthenvendelsene. En slik portal vil komme hele samfunnet til gode. I dag finnes det opp til flere gjeldsregistre der man kan få oversikt over usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld. Barne- og familiedepartementet har foreslått at også pantesikret gjeld, slik som boliggjeld og bilgjeld, bør inkluderes i gjeldsregistrene. Det er positivt, men Virke synes at også inkassogjeld på sikt bør være en del av gjeldsinformasjonsforskriften, slik at alt i fremtiden kan bli samlet på samme sted. En inkassoportal vil være god hjelp på vei til et helhetlig gjeldsregisterlovverk for fremtiden. Det vil gjøre det enklere for finansforetak å vurdere sine kunders gjeld mer presist, og fatte riktige beslutninger når de er i kontakt med mennesker med mye gjeld. Det vil også gi folk bedre økonomisk oversikt og kontroll. Et viktig samfunnsoppdrag I dag har nordmenn 115 milliarder kroner i inkassogjeld, en økning på 50 mrd kr de siste ti årene. Vi går dessuten inn i et år der folk opplever vanskeligere tider i sin privatøkonomi på grunn av høye strømpriser, økte priser på dagligvarer og høyere boligrente. Dette vil være bakteppet for diskusjonen når inkassoloven legges frem. Utfordringen for bransjen blir å vise frem vårt viktige samfunnsoppdrag oppi alt dette; nettopp at vi krever inn gjeld som ikke er betalt inn til fristen. Dette er en kritisk funksjon i en velfungerende økonomi, og særlig for en økonomi som i stadig større grad blir mer avhengig av kreditt. De senere årene har det blitt langt lettere for hver og en å få kreditt. Nye innovative og digitale kredittløsninger har banet vei, og de skal vi heie frem. Norge er på toppen over de mest kontantfrie samfunn i verden. Det er et digitalt fortrinn som gir muligheter for fremtiden, og som det må bygges videre på. Samtidig må vi minne om at det er viktig for stabiliteten i kredittmarkedene at folk betaler tilbake gjelden som er tatt opp på kreditt. Det er viktig for alle bedrifter som tilbyr varer og tjenester på kreditt, for at de skal gå rundt. Det er et viktig økonomisk prinsipp at hvis man tar opp lån eller kjøper noe på kreditt, så skal det betales tilbake. Forenkling og forståelig regelverk Når Virke har diskutert inkassoloven med beslutningstakere og myndighetene har vi vært tydelige på at det må være enkelt for næringslivet å følge nye lover og regler, og at den nye loven bør være tilpasset en digitalisert arbeidshverdag. Vi har utvist bekymring for at loven blir på et detaljnivå som gjør det mer komplisert for selskapene å drive inkasso, og særlig når det kommer til punktet om sammenslåing av krav. Nytt regelverk bør være tilpasset gode digitale løsninger. Dersom dette punktet blir realisert, ønsker vi en tett dialog med Justisdepartementet på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Vi er opptatt av at en forskrift må presentere en god og forståelig løsning for alle våre selskaper. Tettere samarbeid med fintech-bransjen I Virke skal vi til neste år jobbe med en strategisk satsing rettet mot fintech-bransjen. Vi ser at selskaper som driver innenfor open finance, blant annet betalingstjenester, naturlig hører hjemme hos oss. Skal Virke være relevante i årene fremover, må vi være frempå når det gjelder teknologi og digitalisering. Derfor starter vi en strategisk satsing nå rettet mot teknologiselskaper som har særlig interesse av å være tettere tilknyttet handel og retail. Vi ønsker å synliggjøre mye tydeligere våre teknologi-medlemmer – vi har faktisk 2500 av dem innenfor IKT, rådgivning og finans. Målet er å skape synergier på tvers av bransjer, lage gode møteplasser og finne et fellesskap der dere kan møtes og utforske kommersielle muligheter. Mer om dette vil komme i begynnelsen av året.For inkassobransjen vil det bety at dere vil få muligheten til å bli tettere knyttet opp mot interessante partnere innenfor teknologi og fintech. Vi har allerede sikret oss et samarbeid neste år med Fintech Norway som samler rundt 50 av de fremste fintech-selskapene i landet. Et spennende år i vente Virke har i dag 51 inkassomedlemmer, av totalt 77 selskaper med inkassokonsesjon. Det betyr at vi vil være en viktig stemme det neste året når inkassoloven kommer på plass. Vi har sett en halvering i antall inkassoselskaper det siste tiåret og bransjen har vært gjennom nedbemanninger og konsolideringer. Straks skal den viktigste rammebetingelsen presenteres, som skal diktere vilkårene for bransjene for fremtiden. 2023 kan definitivt bli et viktig merkeår som setter videre retning for inkassobransjen. Christine Spersrud (Virke Finans) Relatert

Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS velger Fair Distribution 19. juni 2019 Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Avtalen løper i tre år med et fakturavolum på 2 til 4 millioner fakturaer per år. Fairs leveranse skal bidra til å digitalisere Vegamot og Bompengeselskapet Nord AS sin distribusjon i størst mulig grad. Samarbeidet starter umiddelbart, med oppstart av leveranse i løpet av måneden. «Fair har den nyeste multikanalen for distribusjon av fakturaer og dokumenter i markedet, og har stor kompetanse innenfor dette. Vi er veldig fornøyde med at de tar utfordringene med å få oss i produksjon på kun en måned» , sier Jørgen Dahlberg, Driftssjef Vegamot AS. «Dette er en svært viktig kontrakt for oss, og vår første kontrakt innen offentlig sektor. Bompengeselskaper er et viktig satsningsområde for oss, og vi er veldig fornøyde med at vi vant denne kontrakten. Vegamot og Bompengeselskapet Nord er en samarbeidspartner som vil utfordre oss med sine høye forventninger til leveransekapasitet og driftskvalitet, og vi gleder oss til levere på disse forventningene» , sier Rune Heimstad, CEO Fair Group. Om Vegamot AS Vegamot er ett av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i 5 regionale selskap. Vegamot har i Stortingets vedtak fått ansvar for å administrerere alle bompengeprosjekt i fylkene Trøndelag samt Møre og Romsdal. Om Bompengeselskapet Nord AS Bompengeselskap Nord er et regionalt bompengeselskap for Nordland, Troms og Finnmark fylke. Selskapet eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, herunder også forvaltning av bompengemidler og annen virksomhet som har en naturlig sammenheng med forannevnte virksomhet. Selskapets bompengeprosjekter skal legges til egne aksjeselskaper som eies av selskapet. Relatert

I november 2022 gjennomførte ReMidt IKS og Innherred Renovasjon IKS, via et felles innkjøpssamarbeid, et anbud på distribusjon av fakturaer og utsendelser. I januar 2023 ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. ReMidt og Innherred Renovasjon går til Fair Distribution 8. februar 2023 ReMidt IKS og Innherred Renovasjon IKS er interkommunale renovasjonsselskap i Trøndelag og Møre og Romsdal med ansvar for til sammen 26 kommuner. I november 2022 gjennomførte de, via et felles innkjøpssamarbeid, et anbud på distribusjon av fakturaer og utsendelser. I januar 2023 ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Det beste forholdet mellom pris og kvalitet I sin vurdering av tilbudet la ReMidt og Innherred Renovasjon blant annet vekt på gode rapporter, at Fair tilbyr den laveste prisen av alle leverandører og har utviklet en moderne distribusjonsplattform som er fleksibel, stabil og enkel å ta i bruk.I samarbeidet vil Fair jobbe for å øke andelen av digitale fakturaer. Både for å treffe kundene der de er for enkel betaling, men også fordi digitale utsendelser koster en brøkdel av print. Og det er med på å minske presset på miljøet. «Signeringen av ReMidt og Innherred viser at vår strategiske satsning mot kommunal og offentlig sektor gir resultater, og at våre løsninger blir godt mottatt» sier daglig leder, Rune Heimstad, i Fair Distribution. Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 31. august 2021 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Han er godt vant til å jobbe med komplekse kunder og kundeoppgaver, og hans erfaring med bransjen fra tidligere konsulentarbeid gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Morten har allerede gjennomført sine første kundemøter, og er godt i gang. Fair er allerede en av de største fakturadistributørene i Norge, gjennom Fair Distribution, og Morten vil i starten jobbe hovedsakelig i dette segmentet. -- Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Morten. For oss er det viktig å tiltrekke oss medarbeidere med rett kompetanse, og erfaringen han bringer inn i Fairs kommersielle team utfyller oss på en god og spennende måte. Gjennom ansettelsen av Morten viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Vi ønsker Morten riktig varmt velkommen! Relatert

Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Konkursutvikling uke 36: Trosset spådom om bransjedød – nesten ingen konkurser i reiseliv 7. september 2020 Bransjen alle spådde død under korona er nesten ikke synlig i konkurstallene. Siden Norge stengte 12. mars har kun 20 reisebyråer og 13 overnattingsselskaper gått konkurs. Det er kun 0,85 prosent og 1,3 prosent av de totalt 1 532 konkursene siden midten av mars. Til tross for at det har vært ventet konkursras og masseoppsigelser i norsk reiseliv som følge av koronakrisen, har tallene latt vente på seg. Siden 12. mars er kun 13 overnattingsaktører og 20 reisebyråer slått konkurs. Det er samlet kun to prosent av konkursene etter Norge stengte ned. Selv om tallene er høyere enn i 2019 er de fortsatt på et lavt nivå. Dette står i skarp kontrast til en fersk medlemsundersøkelse fra NHO som viser en stigende konkursfrykt i reiselivet. 34 prosent, eller over 1 av 3, mener det er en reell risiko for konkurs. Det samme tallet var 25 prosent i slutten av juni. Ifølge NHO skyldes den økte frykten de nye smittevernsrestriksjonene fra myndighetene, reiserestriksjoner og skjenkestopp ved midnatt. Selv om det til nå har vært få konkurser i reiseliv, kan det være at frykten har bygget seg opp parallelt. Regjeringen har etablert en tilskuddsordning på 250 millioner kroner for reiselivsnæringen til å gjennomføre omstillingsprosjekter som gjør dem i stand til å tilpasse seg den krevende situasjonen under korona-krisen. Fristen for søknad er 15. september. I tillegg har Stortinget redusert momsen for reiselivet fra 12 til 6 prosent frem til 31. oktober. Ifølge regjeringen jobbes det med ytterligere tiltak for reiselivet. Blant overnattingsaktørene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi hoteller som Maribel, P-Hotels Bergen og Bjørnafjorden Hotell. 61 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 36), mot 86 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 20,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og mer enn 16 250 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 797 arbeidsplasser og 12,2 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. De største konkursene i uke 36 var konkursene i CS Renhold AS (146 ansatte), Madmo Transport AS (82 ansatte) og Nybygg Oslo AS (43 ansatte). Disse konkursene berørte alene 271 arbeidsplasser. Tall for uke 36 I uke 36 2020 er det registrert 61 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 82 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2410 (se tabell under). Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 36 var nesten 2,5 ganger høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 145 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser.  Konkursutvikling august: Sommeren kronet med mageplask for næringslivet – konkursvekst på over 50 prosent 1. september 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser. – Sommerens oppblomstring av konkurser fortsatte i august. Basert på de siste månedene er vi inne i et trendskifte med sterk konkursvekst og høsten ser ikke lovende ut , sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten over 50 prosent i august De siste fire månedene har gitt en markant oppblomstring av konkurser i Norge, legger vi de offisielle konkurstallene til grunn. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 140 i august i fjor. Så langt i år har 1974 selskaper gått konkurs, nesten 15 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor Serveringsbransjen og detaljhandelen drar opp antallet I august gikk 27 serveringsvirksomheter konkurs, nesten dobbelt så mange som i august i fjor. I tillegg bidro detaljhandelen til den største veksten i antall nye konkurser. Bygg– og anleggsbransjen er fortsatt den bransjen som er mest utsatt for konkurser, men i august endte fasiten på omtrent det samme nivået som i august 2021. Konkursene øker i størrelse I august ble konkursene større og mer alvorlige, noe som er en fortsettelse på trenden fra tidligere i år. Virksomhetene som gikk konkurs i august omsatte for omtrent 1,1 milliarder kroner, opp 86 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette øker gjennomsnittskonkursen med vel 22 prosent. 726 ansatte ble berørt av månedens konkurser. Oslo og Viken dominerer De regionene med høyest næringstetthet drar også opp konkurstallene i august. I Oslo var det nesten dobbelt så mange konkurser i august i år sammenliknet med i fjor, også Viken hadde sterk konkursvekst. Derimot er det Troms og Finnmark som så langt i år har hatt den høyeste konkursveksten, med 141 konkurser sammenliknet med 58 i tilsvarende periode i fjor. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg som økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at inkasso både i bedrift og privat knyttet til strøm vil øke sterkt, og at dette vil sette store spor i konkurstallene, naturlig nok med store regionale forskjeller. De regionene som er truffet hardest av strømkrisen er også de med størst næringstetthet. Denne saken ble også fanget opp av NTB, og andre mediehus. – https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137 Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Administrerende Direktør Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert