Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. God sommer! 1. juli 2020 Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. Første halvår 2020 har vært svært innholdsrikt, og vi lister her opp noen av høydepunktene: Økt antall ansatte fra 14 til 15 (mange flere på vei rett over sommeren) Utviklet ny betalingsløsning for B2B markedet Vunnet to av de største anbudene på distribusjonstjenester Signert avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres (totalt håndterer vi nå 20 millioner fakturaer per år) Etablert oss som en seriøs konkurrent til store betalingsselskap Vært tilstede som den mest fremtredende stemmen i mediene av alle betalingsselskap i Norge (mer enn dobbelt så mange artikler som nærmeste konkurrent) Flyttet til nye større lokaler (ja, vi flytter minimum hvert år) Jobbet med ny inkassolovgivning for å sikre et rettferdig tilsnitt på ny salærmodell (kom ikke helt i mål, men et godt stykke på veien) For andre halvår 2020 ligger listen høyt. Da skal vi: Signere avtaler på innfordring slik at vi dobler antall saker vi håndterer fra dagens volum Signere avtaler som gjør at vi skal håndtere ytterligere 10 millioner fakturaer Etablere virksomhet i Sverige Kommunisere flere av de større samarbeidene vi har inngått første kvartal Lansere nye tjenester som gjør hverdagen enklere for våre kunder Vi har vokst som selskap, og skal nå ta selskapet fra oppstart til oppskalering. Det betyr at vi i tiden fremover vil ha et enormt behov for talent, og vi vil gjerne høre fra deg dersom du er flink og er brennende opptatt av ESG. Vil du vite mer, send gjerne en mail til karriere@fair.no . Mulighetene er uendelige, markedet enormt og vi har lyst til å gjøre en forskjell. Vi takker alle våre medarbeidere for den harde innsatsen de har lagt ned i første halvår, og ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter en riktig god sommer! Hilsen alle oss i Fair Relatert

Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Større og mer alvorlige inkassosaker – nordmenn skylder 114 milliarder kroner i inkasso 12. mars 2021 Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var det registrert mottatt 9,7 millioner inkassosaker i Norge, ned fra 10,1 millioner saker ved utgangen av 2019. Samtidig skylder nordmenn stadig over 114 milliarder kroner, mot 108 milliarder kroner ved utgangen i 2019. – Vi har gjennom korona-krisen sett at antallet inkassosaker har gått noe ned, men det bekymrer klart at sakene blir større og større. Det vitner om at de reelle problemene for folk som skylder penger er større enn tidligere , sier Christian Aandalen i Fair. Ved utgangen av første halvår i fjor var det også 114 milliarder kroner i utestående inkassosaker i Norge. Det vil si at utestående beløp var mer eller mindre uendret gjennom andre halvår i fjor. Antallet registrerte saker hvor betalingsoppfordring var sendt i andre halvår var 4,3 millioner mot 5,4 millioner saker i første halvår. – Historisk oppstår flere inkassosaker før sommeren enn etter. I andre halvår ble det registret mer enn en million færre saker enn i første halvår – samtidig som totalbeløpet var uendret. De som sliter med økonomiske problemer får stadig større problemer – da spiller det liten rolle at antallet saker er ned , sier han. Sum innkasserte midler passere 40,6 milliarder kroner ved utgangen av 2020, mot 38,6 milliarder kroner ved utgangen av 2019. Samtidig er innkasserte midler ned 11 prosent fra første halvår. – Det kan virke som kravene blir vanskeligere å løse, og at koronakrisen begynner å gi utslag i dårligere løsningsgrader for inkassoselskapene. Vi er urolige for fortsettelsen. Med gode støtteordninger til bedriftene og privatpersoner mener vi at vi ikke har sett den fulle effekten av korona-krisen. Dette supplert med en forventning om økte renter vil gi store utslag i tallene om ett år , sier han. Nesten fire av ti kroner av den totale innfordringsmassen er gebyrer og salærer. Kuttene som er gjennomført i inkassosalærene virker dermed foreløpig ikke inn på tallene. – Når sakene i tillegg har blitt større, kan det tyde på at det er salærkutt på de største sakene som vil kunne ha en effekt for de som sliter mest , avslutter han. Relatert

Antall konkurser i norsk byggenæring falt med en tredjedel i august sammenlignet med samme måned i fjor. Samtidig er tre av månedens fire største konkurser Oslo-baserte byggselskaper, og for første gang på over ett år går to selskaper overende med mer enn 100 millioner kroner i omsetning. Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Antall konkurser i norsk byggenæring falt med en tredjedel i august sammenlignet med samme måned i fjor. Samtidig er tre av månedens fire største konkurser Oslo-baserte byggselskaper, og for første gang på over ett år går to selskaper overende med mer enn 100 millioner kroner i omsetning. Bildet er en byggenæring der bredden puster lettere – mens toppene fortsatt raser. Nedgangen kommer nesten utelukkende fra bygg I august 2026 ble det registrert 206 konkurser i Norge, mot 261 i august 2025. Det er en nedgang på 21 prosent, og det laveste august-tallet siden 2022. Nedgangen er svært konsentrert. Bygg og anlegg står alene for 25 av de 55 færre konkursene. Antall konkurser i oppføring av bygninger mer enn halveres, fra 37 til 16, mens spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet faller fra 35 til 30. For byggenæringen samlet er 48 konkurser i august det laveste nivået målt i august etter pandemiårene – godt under 60 i 2023, 70 i 2024 og 73 i 2025. – Vi ser tydelig at trykket på små og mellomstore byggselskaper letter, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. – Etter to og et halvt år med høye renter, dyre materialer og lav boligbygging har mange av de svakeste aktørene allerede falt fra. De som er igjen møter et marked som gradvis er blitt litt lettere å drive i. Utenfor bygg og anlegg er bildet i august overraskende stabilt. Varehandelen, som lenge har vært pekt på som en utsatt næring, holder seg tett på fjorårsnivået: detaljhandelen ender på 29 konkurser (mot 27), mens engroshandelen faller lett fra 13 til 11. Eiendomsvirksomhet er også uendret, med 20 konkurser mot 19 i august i fjor. Innen serveringsbransjen fortsetter den langsomme forbedringen: 22 konkurser i august, ned fra 30 i samme måned i fjor (–27 prosent). Det er det laveste august-tallet for serveringsvirksomhet siden 2022. Også transportsektoren har en tydelig nedgang, fra 8 til 5 konkurser (–38 prosent), mens faglige og tekniske tjenester (arkitekt, ingeniør og teknisk rådgivning) halveres fra 10 til 5. Færre, men mye større konkurser Selv om det totale antallet faller, øker størrelsen på selskapene som går konkurs. Snittomsetningen per konkursrammet selskap i august 2026 er 7,5 millioner kroner, mot 6,3 millioner i august 2025 – en økning på 20 prosent. Antall konkurser med omsetning over 50 millioner går fra fire til sju, og for første gang på lenge har måneden også to konkurser med omsetning over 100 millioner kroner. Utviklingen gjelder ikke én enkelt bransje – de tunge sakene er fordelt på både bygg, handel og eiendom. Likevel er byggenæringen mest synlig i toppen. Fem av månedens ti største konkurser er byggselskaper, ledet an av JK Entreprenørservice AS i Oslo (213,6 mill. kr i omsetning, 15 ansatte) og F8 Entreprenør AS (Oslo, 107,5 mill.). I tillegg kommer Mercur VVS Entreprenør AS (Oslo, 69,0 mill.) og FVS Entreprenør AS (Ørland i Trøndelag, 65,3 mill., 28 ansatte). De tre øvrige på topp sju er alle engroshandelselskaper: Cycle Service Nordic AS i Bærum (93,1 mill.), Max Fritid Engros AS i Rauma (76,5 mill.) og Kontorrama AS i Oslo (61,1 mill.). – Vi ser konturene av et to-delt marked, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. – I bygg har bredden begynt å hente seg inn, og færre små håndverksbedrifter går overende. Men de større entreprenørselskapene med lange prosjektløp og tunge balanser sliter fortsatt. Det er de gamle, uinnfridde kontraktene fra 2023 og 2024 som utløser konkursene i toppen nå. Og innen engroshandelen ser vi en egen dynamikk der lagerbeholdninger fra pandemiårene og svak krone fortsatt tynger de største aktørene. Geografien viser et delt land Åtte av tolv fylker har færre konkurser enn i august i fjor. Størst prosentvis nedgang er i Innlandet (–64 prosent, fra 14 til 5), Rogaland (–50 prosent), Vestfold og Telemark (–44 prosent hver) og Vestland (–42 prosent). Buskerud og Møre og Romsdal skiller seg ut i motsatt retning. Buskerud går fra 7 til 16 konkurser (+129 prosent), fordelt på Drammen, Ringerike, Lier, Hole, Flå og Øvre Eiker. Møre og Romsdal øker fra 8 til 11. Oslo og Akershus, som samlet står for 38 prosent av alle konkursene i august, ligger tilnærmet uendret. Sannsynlige forklaringer Fair Collection peker på tre bakenforliggende forhold som samsvarer med bildet i tallene: rentekuttene fra Norges Bank gjennom vinteren og våren, en klar økning i igangsettingen av nye boligprosjekter fra og med andre kvartal, og at mange av de svakeste selskapene i næringen allerede er borte etter tre år med krevende marked. Effektene av dette treffer bredden av småbedrifter først, mens større selskaper med lengre prosjektsykluser henter seg saktere inn. – Vi tror ikke dette er slutten på konkursbølgen i bygg, men vi tror vi ser starten på en normalisering, sier Jensen. – De store fallene vi ser i august handler i stor grad om selskaper som har blødd i lang tid, og de vil fortsette å komme utover høsten. Men grunnvolumet – de mange små konkursene som har preget statistikken hver måned siden 2023 – er i ferd med å avta. Utsikter Fair Collection venter at september og oktober vil vise en tilsvarende delt utvikling: en avtakende bredde av konkurser i håndverk og små byggefirmaer, men fortsatt enkelte tunge konkurser i entreprenørleddet. Dersom rentebanen holder og boligmarkedet fortsetter å ta seg opp, kan 2026 ende som det første året siden 2022 med lavere konkurstall enn året før i byggenæringen. – Det viktigste for norsk næringsliv nå er at kontantstrømmen kommer tilbake i verdikjeden, sier Jensen. – Rentekutt hjelper, men konkursene i august minner oss om at gammel gjeld ikke forsvinner selv om markedet snur. Kenneth Danielsen Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Relatert

Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Konkursutvikling uke 25: Nesten tre ganger flere mistet jobben i konkurs etter Erna stengte landet 22. juni 2020 Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Den siste måneden har gitt en konkursvekst på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Midten av mai markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 25 gikk 83 selskaper konkurs i Norge, og siste måned er 332 selskaper slått konkurs (289). Konkursene blir alvorligere og alvorligere. Siden Norge stengte ned som følge av korona-krisen, har 6 564 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurs. Tilsvarende tall for 2019 var 2 518. Det betyr at 261 prosent flere har mistet jobben i denne perioden i år sammenliknet med 2019. Omsetningen til selskapene som er slått konkurs etter 12. mars i år er omtrent 80 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. På fredag vedtok Regjeringen å sette ned inkassosalærene, men i hovedsak for krav under 500 kroner. Dette er et tiltak som i liten grad vil bremse den misligholdbølgen vi forventer til høsten. Det er kutt i salærer på større saker som er nødvendig for å lette gjeldsbyrden for dem som faktisk trenger det ettersom mislighold av store krav skjer fordi man har betalingsproblemer. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk skolefotografen Ariel Foto AS og et av Norges eldste reisebyråer, Espnes Reiser AS konkurs. Begge selskaper var hardt rammet av korona-krisen. Forrige uke gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Til nå i år har 16,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 78 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 25 I uke 25 2020 er det registrert 83 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1829. Det er en nedgang på nesten tre prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 25 med 25 konkurser. Relatert

Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Frykter flere vil falle utenfor 11. januar 2023 Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Med det som utgangspunkt vil 2023 bli nok et utfordrende år, tror Per Fjærestad i Creditsafe Norway og Christian Aandalen i Fair. Mange hadde nok håpet at 2022 skulle bli året da vi sakte, men sikkert beveget oss tilbake mot en normalsituasjon – til den kjente og kjære luksus vi har vært privilegerte nok til å nyte i godt over et tiår. I stedet ble det et år preget av krig i Europa, mangel på råvarer, renteøkninger, høyere priser på alt fra dagligvarer til strøm og en generelt strammere økonomi for den gjennomsnittlige nordmann. Hvordan har vi klart oss gjennom året som gikk, og hvordan er fremtidsutsiktene for det nye året? Påvirker først og fremst luksusforbruket for folk flest – Tallenes tale er relativt klar , sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway. – Det går dårligere med økonomien, men ikke forferdelig. For folk flest er det først og fremst luksusforbruket som rammes av økte renter og høyere priser, men så har du en liten gruppe som ikke har midler til å henge med på denne utviklingen. Christian Aandalen, CEO i Fair Group, stemmer i: – Det er ingen tvil om at alle disse faktorene, som inflasjon, renter, energipriser og økning i kommunale avgifter har gått utover privatøkonomien til folk. Heldigvis er den største gruppen som har blitt truffet av dette folk som i utgangspunktet skal kunne tåle det. Samtidig tror jeg nok at vi vil se en del husholdninger som ikke greier å tilpasse forbruket sitt tidsnok, og som derfor vil slite i året som kommer , sier han. Aandalen viser til at flere eksperter pekte til at vi trolig ville se et lavere forbruk under tradisjonelle handledager, som Black Week i november og i førjulstiden. Resultatene viser tvert imot at nordmenn opprettholdt forbruket, og i november og første halvdel av desember steg den samlede kredittkortgjelden til det norske folk. – Vi trodde folk skulle bruke mindre. Realiteten viste seg å være at vi fremdeles bruker det samme, men på grunn av inflasjon sitter vi igjen med 10% mindre , sier han. Husholdningenes utfordringer gjenspeiles i næringslivet Utfordringene husholdningene måtte takle i året som gikk, og da særlig i årets andre halvdel, gjenspeiles også i næringslivet. Etter to år med kontinuerlig nedgang i antall konkurser så vi allerede i første kvartal en tendens til at ting var i ferd med å forandre seg. Siden sommeren har konkurstallene bare steget, og selv om vi fremdeles er et godt stykke unna nivået fra før pandemien så vi en betydelig økning i 2022, sammenlignet med året før. – Da pandemien kom forventet mange et konkursras, men i ettertid ser vi at de tradisjonelle forutsetningene for konkurser ikke ble møtt. Pandemien påvirket først og fremst inntjeningen til norske bedrifter, men nå ser vi at de nye krisene som har kommet i etterkant påvirker kostnadene. Og det er da konkursene kommer , sier Fjærestad. Ser tydelig at antall inkassosaker øker Kostnader blir et viktig stikkord for både husholdninger og bedrifter også i 2023. Norsk næringsliv vil møte på stadig høyere kostnader, og en naturlig konsekvens av dette vil være at virksomhetene øker prisene. Dette vil igjen påvirke husholdningene som, grunnet den økonomiske situasjonen, vil få stadig mindre å rutte med. – Vi har det generelt bra i Skandinavia sammenlignet med resten av verden, og enda bedre i Norge. Vi har lavere inflasjon og en større buffer blant privatpersoner som vi nå bruker av. Så langt har vi fått juling så det holder, men vi har tålt det. Spørsmålet er om vi greier å gå alle ti rundene , kommenterer Fjærestad. – Ut ifra de frampekene jeg ser på inkassosiden tror jeg dette kommer til å bli et utfordrende år, både for AS Norge og for husholdningene. Selv når jeg justerer for veksten vi har hatt i Fair ser jeg tydelig at antallet inkassosaker økte mot slutten av fjoråret, og det er nok et bilde vi vil se ut i år også. Jeg frykter at flere vil falle utenfor i 2023 , oppsummerer Aandalen. Fjærestad påpeker at vi heller ikke må glemme at verdensøkonomien tross alt har en betydning også for oss her i Norge. – Økonomien til land i hele verden tatt noen tøff e slag de seneste årene, først med pandemien og så med alt dette som har kommet i ettertid. Nå ser vi også en tikkende bombe i Kina, der det også er lavkonjunktur. Når de begynner å slite vil det utvilsomt påvirke oss her i Norge også, og da begynner det å se skikkelig mørkt ut , avslutter Fjærestad. Relatert

Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. Økte strømpriser kan føre til en presset likviditet hos kraftleverandørene 1. mars 2022 Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. – Dette kommer til å gi utslag i at flere misligholder regningene sine, som igjen legger press på kraftbransjen som i dag opererer med svært lave marginer , sier Christian Aandalen, partner i inkassoselskapet Fair og samarbeidspartner av Energi Salg Norge. – Vi som jobber med innfordring, og våre kunder, har i lang tid vært vant til at de aller fleste kraftkunder gjør opp for seg. Dette skyldes selvfølgelig at strøm er viktig for enhver husstand. Det har historisk vært lite mislighold knyttet til strømkrav, og når en kunde først går til inkasso løser langt over 90 prosent seg ila de første tre månedene. Christian Aandalen i Fair Group Fair har tall som så langt i år viser en moderat økning i inkassosaker på strøm, og totalt er det nå 10 prosent flere inkassosaker på strøm i januar 2022 mot januar 2021. Det er et større problem at kravene er over dobbelt så store som på samme tid i fjor, og dette kan gjøre at likviditeten kommer under press. Det er dermed viktig at bransjen følger med på utviklingen i mislighold i tiden fremover, og gjør tiltak for å sikre kontantstrømmen fra sine kunder. Fire tiltak som vil avhjelpe på situasjonen Kredittsjekk av alle nye kunder Tilrettelegge for enkel betaling gjennom eFaktura, Vipps og kort Ha gode, strømlinjeformede prosesser for å minne kundene på at de har ubetalte regninger gjennom sms varslinger, purringer og i siste instans inkasso Gå i dialog med kundene deres dersom de ikke betaler. De aller fleste har et ønske om å gjøre opp, og vil strekke seg langt for å få det til Fremover er det forventet å se en oppblomstring i misligholdet i Norge. Dette skyldes høye strømpriser, økte renter og økt inflasjon. Dette vil ikke først og fremst treffe kraftbransjen, da dette er kunder gjør opp kravene på strøm tidlig. Dette vil først og fremst gi utslag i mislighold av enkle fakturakrav (eks. netthandel, bompenger og parkering), men om det blir enda tøffere tider vil det også smitte over på strøm. Relatert

Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Konkursstatstikk uke 19: Sommerens store test for næringslivet nærmer seg. På én uke i juni skal norske selskaper betale flere titalls milliarder kroner til staten 11. mai 2020 Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Dette vil gi oss et bedre bilde av hvor hardt Norge er rammet. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni, samtidig som norske selskaper skal betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut, antallet konkurser har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 761 konkurser, noe som er en økning på 35% fra samme måned i fjor. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. I løpet av uke 18 (27. april til 3. mai) er det kommet inn 12 300 nye søknader om dagpenger. Dette er ned fra 15 100 søknader i uke 17. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 423 500 søknader om dagpenger. Positive momenter på likviditetssituasjonen i selskapene er utsatt betaling av arbeidsgiveravgift, samt at koronakrisen gjør at selskaper som har betalt mer i mva enn de har tatt inn fra sine kunder, kan føre dette mot statens krav fra 1. termin. Konkursene blir større I uke 19 2020 er det registrert 73 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 77 konkurser. Denne uken gikk blant annet sushirestauranten Lille Asia i Hedgehaugsveien, ledernettverket Leith Society og Bermingrud Entreprenør konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1369. Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 20 konkurser som berørte 110 ansatte og selskap med 477 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert

261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. August med 10 prosent færre konkurser: Nå ser bedriftene lysere på fremtiden 1. september 2025 261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. – Vi ser tegn til at presset på norske bedrifter letter noe. Utsiktene til rentekutt bidrar til mer optimisme i markedet. Vi opplever at flere virksomheter nå har større tro på høsten og merker at det er bedre tider, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. 899 arbeidstakere ble omfattet av konkursene i august, og 1,4 milliarder kroner i verdiskapning forduftet. Over 15 konkurser hver dag i 2025 Så langt i 2025 har 2 508 selskaper gått konkurs, fire prosent færre enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det betyr likevel at rundt 15 selskaper går over ende hver eneste virkedag. Norges Banks forventningsundersøkelse for tredje kvartal viser at både økonomer og arbeidslivets parter venter lavere lønns- og prisvekst fremover. Samtidig tror over 30 prosent av næringslivslederne på bedre lønnsomhet i egen bedrift det neste året – en økning på 2,2 prosentpoeng fra forrige kvartal. – Etter to tøffe år merker vi et stemningsskifte i næringslivet. Flere bedrifter ser nå lysere på høsten, og ytterligere rentekutt kan gi den «vitamininnsprøytningen» mange trenger for å dempe konkurstakten. Samtidig er nivået fortsatt høyt, og mange har måttet gi opp hittil i år, sier Jensen. Inkasso- og fakturahåndteringsselskapet Fair utarbeider hver måned en analyse av konkursutviklingen i norsk næringsliv. Akershus tar over «konkurs-tronen» fra Oslo Oslo har historisk vært det fylket med flest konkurser, men i august hadde Akershus flere konkurser og større tapt omsetning enn hovedstaden. I Akershus gikk 44 bedrifter konkurs med en samlet omsetning på 185 millioner kroner, mens 39 virksomheter i Oslo sto for 160 millioner. – At Akershus nå topper statistikken, er uvanlig. Vi må tolke det med varsomhet, men det kan tyde på at det økonomiske presset i randsonene rundt Oslo er blitt merkbart sterkere, sier Jensen. Blant de største konkursene i Akershus i august var tradisjonsrike Schrader Gartneri på Nesodden, som etter over 100 år måtte stenge dørene. 18 ansatte mistet jobben. Også Tag Bygg Kompetanse i Bærum gikk over ende, og 24 ansatte ble rammet. Taktskifte innen detaljhandelen – 13 prosent nedgang Et annet lyspunkt er utviklingen i detaljhandelen. Etter å ha vært hardt rammet på toppen av rentenivået, gikk det 13 prosent færre butikker konkurs i august i år sammenlignet med samme måned i fjor. – Detaljhandelen er en god indikator på husholdningenes økonomi. At vi ser færre konkurser her kan være et tidlig tegn på at forbrukerne handler mer igjen, mye drevet av optimisme til den økonomiske fremtiden, sier Jensen. Sesongjusterte tall fra SSB viser at detaljhandelen steg med 0,6 prosent i juli måned. Klesbutikker og elektronikkbutikker spesielt, bidro til vekst denne måneden med økt omsetningsvolum. Emeline Eirika Østmo Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Vi er svært glade for å ha tiltrukket oss nok et teknisk talent når Huge Holand startet som Director of Integrations & Support 1. desember. Møt vår nye Director of Integrations & Support 13. desember 2022 Vi er svært glade for å ha tiltrukket oss nok et teknisk talent når Huge Holand startet som Director of Integrations & Support 1. desember. Han har 9 års erfaring i bransjen og har tidligere jobbet med produktutvikling, systemintegrasjoner og prosjektledelse. I Fair vil han være et bindeledd mellom våre kunder, partnere og leverandører. Huge valgte Fair som sin nye arbeidsplass med et ønske om å bidra til videre utvikling og vekst, og være med på reisen vår som et effektivt og smidig team, som setter kunden i fokus. Vi ønsker Huge varmt velkommen til oss i Fair! Relatert

307 bedrifter gikk konkurs i desember. I årets siste måned var rundt 30 prosent av virksomhetene som meldte oppbud knyttet til bygg- og anlegg. Bomstopp for byggebransjen: 30 prosent av konkursene innen bygg og anlegg 1. januar 2024 307 bedrifter gikk konkurs i desember. Totalt har 3771 bedrifter gått konkurs i løpet av 2023, det er en oppgang på 35 prosent sammenliknet med fjoråret, viser tall fra Fair Collection. I årets siste måned var rundt 30 prosent av virksomhetene som meldte oppbud knyttet til bygg- og anlegg. - Konkurstakten er skremmende høy, med økning i både omfang og antall. Virksomheter med årelang erfaring har på kort tid blitt satt ut av spill. Trenden har styrket seg gjennom hele året og ser ikke ut til å avta. Et betydelig antall bedrifter må nok dessverre starte 2024 med å melde oppbud , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antallet bedrifter som gikk konkurs i desember var 307, det er 13 prosent flere konkurser enn desember i fjor, og det høyeste antallet desember-konkurser på over tre år. Konkursvekst hver eneste måned i 2023 Samlet gikk 3771 bedrifter overende i 2023, en oppgang på 34,7 prosent sammenlignet med fjoråret, da 2799 bedrifter gikk konkurs. Konkursveksten gjelder i alle sektorer, men spesielt en bransje dominerer konkursstatistikken – 27 prosent av konkursene i året som gikk var innen bygg- og anleggsvirksomhet. - Tallene for byggebransjen tegner et skremmende bilde av en bransje i dyp krise. Maskinene står bom stille, bygningsarbeidere mister jobben og ingen nye prosjekter igangsettes. Mange bedriftseiere har lenge holdt ut og håpet på bedre tider, men prognosene fremover er svært usikre , sier Aandalen. Nyboligsalget er knusktørt og salg av nye boliger har falt 29 måneder på rad, viser tall fra Boligprodusentene . Marginene spises opp på restaurantene Kjøpekraften har falt betraktelig i 2023 og SSB rapporterte om en oppgang i konsumprisindeksen på 4,8 prosent i november, målt mot samme periode i fjor. Det slår ut på aktiviteten for restaurant- og serveringsbransjen, som kan se tilbake på et svært varierende år. - Prisveksten gjør at privatpersoner og husholdningene har mye mindre å rutte med. Det må prioriteres hardere fremover. Restaurantbesøk oppfattes ikke av mange som en nødvendighet, og er en utgiftspost mange vil kutte i fremover. Januar og februar er allerede tradisjonelt stille for serveringsbransjen, men i 2024 kan det bli enda mer ekstremt. Flere vil falle utenfor den kommende tiden , sier Aandalen. 44 serveringsbedrifter gikk konkurs i desember, en oppgang på 25 prosent mot samme periode i fjor. I 2023 måtte 436 serveringsbedrifter legge ned bestikket og totalt er konkursveksten på 26 prosent mot 2022. Forundret over den høye aktiviteten i norsk økonomi Styringsrenten har i løpet av 2023 bykset opp 1,75 prosentpoeng, fra 2,75 til 4,5. Tross de mange rentehevingene, går norsk økonomi totalt sett overraskende godt, men konkursveksten tegner konturene av mer krevende tider. - Når folk flest har reallønnsnedgang og må håndtere økte kostnader fra alle kanter, vil regnestykket til slutt ikke gå opp , sier Aandalen. Arbeidsledigheten har holdt seg på et normalt nivå rundt 3,7 prosent, men den økonomiske aktiviteten er ventet å synke, noe som vil føre til økende arbeidsledighet. Mer optimistisk når renten settes ned Til overraskelse for mange valgte Norges Bank å sette opp styringsrenten til 4,5 prosent rett før jul. Nå må husholdningene forvente enda strammere privatøkonomi inntil renten settes ned. - Renteoppgangen har begynt å vise tegn til nedkjøling og ønsket effekt, men det har sin pris. Vi ser økning i antall inkassosaker, og de tre foregående månedene har inkassotallene våre vokst med 40 prosent. Husholdningene har problemer med å betale regningene til forfall. Trenden vil vi nok vare en stund og vendepunktet blir når sentralbanken starter å sette renten ned , sier Aandalen. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Inkassoutvikling første halvår 2021 5. oktober 2021 I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Økningen i inkassogjelden var på marginale 0,5 prosent, men om man titter nærmere på tallene ser man at hovedstolen (originalkravet) har gått ned, mens det er gebyrer og renter som driver oppgangen. Norske husholdninger og norsk næringsliv har vært flinke til å gjøre opp for seg gjennom pandemien, og har betalt nesten 64 milliarder kroner i inkassogjeld de siste atten månedene. En av de store inkassoforetakene unnlot ved en feil å innrapportere 271.600 saker under utførelse. Disse sakene representerte i overkant av 1 milliard kroner i fordringsmasse til inndrivelse og 982.000.000 kroner i hovedstol til inndrivelse. Dette er nå tatt med i tallene for første halvår. – Nesten fire av ti kroner til inkasso er gebyrer og salærer til inkassobyråene. Dette er nok et bevis på at vi må gjøre noe med størrelsen på salærene i bransjen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Han legger til: – Under korona har nordmenn vært flinke til å betale på gjelden sin. Det er et stort paradoks at det da er bransjens gebyrer som driver veksten i inkassogjeld. Inkassostatistikk Det var nesten 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av juni (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020 En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Relatert