I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Nå har konsernet nådd en betydelig milepæl i bærekraftarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024 – ett år før den oppsatte fristen i 2025. Fair Group når målet om netto-null allerede i 2024 – ett år før tiden 24. januar 2024 I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Samtidig skulle utslippene fra fakturautsendelse kuttes drastisk, hovedsakelig ved hjelp av økt digitaliseringsgrad. Konsernet har nå nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024, ett år før den oppsatte fristen i 2025. Dette markante skrittet er et resultat av Fairs dedikasjon til miljøansvar og innovative tilnærminger til bærekraft. Siden 2021 er det totale klimaavtrykket fra fakturautsendelser redusert med 43 prosent, selv om volumet har økt. Samtidig har kompensasjonsgraden gått fra 0 til 100 prosent i perioden. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk, et viktig arbeid Fair Group vil ha fokus på også for fremtiden. – Gjennom målbevisst innsats og effektive tiltak har konsernet demonstrert sin lederposisjon i bransjen når det gjelder miljøtiltak. Med denne prestasjonen står Fair Group alene i sin bransje som et eksempel til etterfølgelse, sier bærekraftsansvarlig i Fair Group , Trine Teigland. Foto: Fair Group/Moment Studio Fair Groups strategi omfatter både reduksjon av direkte og indirekte utslipp, og kompensasjon gjennom høykvalitets klimakreditter. Dette inkluderer en betydelig innsats for å redusere utslipp fra papirfakturaer, et hovedfokus i deres bærekraftstrategi. Konsernet fortsetter sitt arbeid for å redusere klimaavtrykket ytterligere, og understreker viktigheten av kontinuerlig forbedring og innovasjon i bærekraftsarbeidet. Som en del av dette vil de fortsatt jobbe tett med oppdragsgivere og partnere for å fremme en mer bærekraftig fremtid. 36 millioner bærekraftige fakturaer Fair Distribution, en del av Fair Group, vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. Dette omfatter utslipp fra både digitale faktura og papirfaktura. Selskapet har i tillegg til dette kompensert for direkte utslipp i egen virksomhet (Scope 1), indirekte utslipp fra kjøpt energi (Scope 2), og andre indirekte utslipp i verdikjeden, som transport og innkjøp av varer og tjenester (Scope 3). Fair Group understreker dermed deres helhetlige tilnærming til å oppnå netto null-utslipp. I tillegg til kompenseringen jobbes det aktivt med utslippskutt innenfor hvert scope. Klimakompensert inkasso siden 2021 En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. I 2024 vil Fair Collection utvide sitt bærekraftsarbeid til nye markeder, når de trer inn i de andre nordiske landene med sine tjenester. Denne utvidelsen representerer ikke bare vekst i forretningsvirksomheten, men også en forpliktelse til å opprettholde og fremme bærekraftige praksiser i nye markeder. – Denne prestasjonen representerer ikke bare et løfte oppfylt, men også et håndfast bevis på Fair sitt engasjement for miljøet og en bærekraftig fremtid. Det setter en ny standard for industrien og viser at ambisiøse klimamål kan oppnås med riktig engasjement og handling , sier administrerende direktør i KAPO, Sverre Torjuul. Foto: KAPO Kenneth Danielsen Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. 241.269 nordmenn sto oppført med aktive betalingsanmerkninger ved utgangen av mars. Det er i overkant av 4.000 færre enn i slutten av januar. Antall negative saker pr. person har riktignok økt marginalt i samme periode, fra 5,99 til 6,02. – Uavhengig av pandemi, dyrtid, inflasjon, renter eller generelt høyere kostnader er utviklingen på betalingsanmerkninger stabilt jevn , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. – Et lite unntak er antall betalingsanmerkninger på foretak, og antall negative saker pr. foretak. Her viser tendensen en svak men jevn økning, tilføyer han. Ved slutten av første kvartal sto 85.556 foretak oppført med betalingsanmerkninger, en økning på om lag 1.500 foretak sammenlignet med inngangen til året. Ser man kun på AS og ASA har antall selskaper med betalingsanmerkninger økt fra 54.225 til 55.744 i samme periode. De fleste har mindre, men likevel nok Fjærestad mener det er vanskelig å komme med noen konklusjoner om hvorfor kurven er såpass stabil, til tross for de mange eksterne faktorene som har preget norsk økonomi de seneste årene. – Det eneste som blir stadig tydeligere er at andelen nordmenn som sliter økonomisk holder seg jevn, uavhengig av svingningene i økonomien generelt, kommenterer han. Per Fjærestad er daglig leder i Creditsafe Norway (foto: Moment Studio) Likevel åpner han for at realiteten mange opplever kan være en annen enn hva tallene viser. – Det er klart at økonomien påvirker oss. Høye renter, inflasjon og økte matvarepriser gjør at de aller fleste merker det på lommeboka. Vi har mindre penger å rutte med, og må stramme inn livreima. Men de fleste har likevel nok. Vi blir fattigere, men ikke fattige. Vi drar fortsatt på ferie, og kjøper fortsatt ny bil. Det er bare litt færre ferier og en litt billigere bil , utdyper han. Mørketall Fjærestad påpeker at betalingsanmerkninger først kommer for de som virkelig sliter økonomisk, og at det er denne gruppen som holder seg stabil. – Tallene tilsier at de fl este personene i denne gruppen sannsynligvis ville endt opp der uavhengig av det overordnede økonomiske bildet , sier han. Statistikkene har riktignok én svakhet: – Vi må ta høyde for at det er en skjult gruppe her, nemlig de som sliter såpass at de ikke har tilgang til kredittmarkedet i utgangspunktet. De som er aller vanskeligst stilt er trolig en økende gruppe, men det kommer ikke frem i statistikkene. Der er mørketall vi må være klar over og observante på , avslutter Fjærestad. Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Frykter flere vil falle utenfor 11. januar 2023 Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Med det som utgangspunkt vil 2023 bli nok et utfordrende år, tror Per Fjærestad i Creditsafe Norway og Christian Aandalen i Fair. Mange hadde nok håpet at 2022 skulle bli året da vi sakte, men sikkert beveget oss tilbake mot en normalsituasjon – til den kjente og kjære luksus vi har vært privilegerte nok til å nyte i godt over et tiår. I stedet ble det et år preget av krig i Europa, mangel på råvarer, renteøkninger, høyere priser på alt fra dagligvarer til strøm og en generelt strammere økonomi for den gjennomsnittlige nordmann. Hvordan har vi klart oss gjennom året som gikk, og hvordan er fremtidsutsiktene for det nye året? Påvirker først og fremst luksusforbruket for folk flest – Tallenes tale er relativt klar , sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway. – Det går dårligere med økonomien, men ikke forferdelig. For folk flest er det først og fremst luksusforbruket som rammes av økte renter og høyere priser, men så har du en liten gruppe som ikke har midler til å henge med på denne utviklingen. Christian Aandalen, CEO i Fair Group, stemmer i: – Det er ingen tvil om at alle disse faktorene, som inflasjon, renter, energipriser og økning i kommunale avgifter har gått utover privatøkonomien til folk. Heldigvis er den største gruppen som har blitt truffet av dette folk som i utgangspunktet skal kunne tåle det. Samtidig tror jeg nok at vi vil se en del husholdninger som ikke greier å tilpasse forbruket sitt tidsnok, og som derfor vil slite i året som kommer , sier han. Aandalen viser til at flere eksperter pekte til at vi trolig ville se et lavere forbruk under tradisjonelle handledager, som Black Week i november og i førjulstiden. Resultatene viser tvert imot at nordmenn opprettholdt forbruket, og i november og første halvdel av desember steg den samlede kredittkortgjelden til det norske folk. – Vi trodde folk skulle bruke mindre. Realiteten viste seg å være at vi fremdeles bruker det samme, men på grunn av inflasjon sitter vi igjen med 10% mindre , sier han. Husholdningenes utfordringer gjenspeiles i næringslivet Utfordringene husholdningene måtte takle i året som gikk, og da særlig i årets andre halvdel, gjenspeiles også i næringslivet. Etter to år med kontinuerlig nedgang i antall konkurser så vi allerede i første kvartal en tendens til at ting var i ferd med å forandre seg. Siden sommeren har konkurstallene bare steget, og selv om vi fremdeles er et godt stykke unna nivået fra før pandemien så vi en betydelig økning i 2022, sammenlignet med året før. – Da pandemien kom forventet mange et konkursras, men i ettertid ser vi at de tradisjonelle forutsetningene for konkurser ikke ble møtt. Pandemien påvirket først og fremst inntjeningen til norske bedrifter, men nå ser vi at de nye krisene som har kommet i etterkant påvirker kostnadene. Og det er da konkursene kommer , sier Fjærestad. Ser tydelig at antall inkassosaker øker Kostnader blir et viktig stikkord for både husholdninger og bedrifter også i 2023. Norsk næringsliv vil møte på stadig høyere kostnader, og en naturlig konsekvens av dette vil være at virksomhetene øker prisene. Dette vil igjen påvirke husholdningene som, grunnet den økonomiske situasjonen, vil få stadig mindre å rutte med. – Vi har det generelt bra i Skandinavia sammenlignet med resten av verden, og enda bedre i Norge. Vi har lavere inflasjon og en større buffer blant privatpersoner som vi nå bruker av. Så langt har vi fått juling så det holder, men vi har tålt det. Spørsmålet er om vi greier å gå alle ti rundene , kommenterer Fjærestad. – Ut ifra de frampekene jeg ser på inkassosiden tror jeg dette kommer til å bli et utfordrende år, både for AS Norge og for husholdningene. Selv når jeg justerer for veksten vi har hatt i Fair ser jeg tydelig at antallet inkassosaker økte mot slutten av fjoråret, og det er nok et bilde vi vil se ut i år også. Jeg frykter at flere vil falle utenfor i 2023 , oppsummerer Aandalen. Fjærestad påpeker at vi heller ikke må glemme at verdensøkonomien tross alt har en betydning også for oss her i Norge. – Økonomien til land i hele verden tatt noen tøff e slag de seneste årene, først med pandemien og så med alt dette som har kommet i ettertid. Nå ser vi også en tikkende bombe i Kina, der det også er lavkonjunktur. Når de begynner å slite vil det utvilsomt påvirke oss her i Norge også, og da begynner det å se skikkelig mørkt ut , avslutter Fjærestad. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Mange nordmenn sliter med å betale regningene sine, og bruken av forbrukslån og kredittkort har økt betraktelig de siste månedene. Fredag morgen kom ferske tall som viser en prisoppgang de siste tolv månedene på 6,7 prosent. Nå frykter mange husholdninger hvordan sommeren blir. Sterk kredittvekst blant norske forbrukere – forventer at feriepengene brukes annerledes i år 16. juni 2023 Mange nordmenn sliter med å betale regningene sine, og bruken av forbrukslån og kredittkort har økt betraktelig de siste månedene. Fredag morgen kom ferske tall som viser en prisoppgang de siste tolv månedene på 6,7 prosent . Nå frykter mange husholdninger hvordan sommeren blir. – Privatøkonomien til folk flest er hardt presset. Vi ser 40 prosent flere inkassosaker mot forbrukere enn for ett år siden og husholdningene merker virkelig renteeffekten og høy prisvekst. Mange får ikke endene til å møtes og vi tror at husholdningene vil bruke feriepengene for sommeren 2023 annerledes enn vanlig , sier Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group. Norske husholdninger hadde en samlet forbruksgjeld på 156,4 milliarder kroner i mai . Styringsrenten er satt opp fra 0,75 prosent til 3,25 prosent på ett år og fra april til mai steg matvareprisene 2,4 prosent. Den neste høyeste månedsendringen Statistisk Sentralbyrå (SSB) noen gang målt . Spår taktskifte i gjeldsbetaling Juni er den store feriepenge-måneden der nordmenn flest opplever å få et betydelig større beløp enn vanlig inn på konto. Historisk sett har trenden vært at forbrukerne bruker mye av feriepengene til å nedbetale gjeld. Nå kan den skyhøye prisveksten bryte trenden, fordi husholdningene må dekke løpende kostnader og regninger, istedenfor å nedbetale gjeld. Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group – Tidligere år har vist at forbrukerne bruker feriepengene som et viktig virkemiddel for å nedbetale gjeld. I år frykter vi at den kloke trenden blir kraftig endret, fordi kostnadsnivået blant husholdningene er så høyt. Mange finansierer ferien på kreditt og kortsiktige lån, men mange har rett og slett ikke råd. Det kan få skremmende konsekvenser utover høsten , spår Teigland. Fair Group har tre tips til hvordan husholdningene bør prioritere feriepengene-bruken: Nedbetal dyr gjeld og kortsiktige lån : Det kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Sett av en buffer for uforutsette utgifter : Ekstra feriepenger på konto gir en anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Fortsetter man å sette av et moderat fast beløp hver måned vil det snart danne grunnlag for en mer solid og robust privatøkonomi. Lag et feriebudsjett : Noe av feriepengene kan og bør brukes på nettopp ferie, men planlegg med et godt feriebudsjett. Da blir det enklere å få oversikt over forbruket i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Kenneth Danielsen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Maik gratulerer sin største kunde Norgesnett, som et av energibransjens mest effektive nettselskaper i Norge. Norgesnett er et av de mest effektive nettselskapene i Norge 18. juni 2021 Maik gratulerer sin største kunde Norgesnett, som et av energibransjens mest effektive nettselskaper i Norge. Nettselskapet Norgesnett ligger langt over bransjegjennomsnittet når det gjelder kostnadseffektivitet, viser tall fra NVE. Ved hjelp av blant annet MAFI-tjenester fra MAIK, kan de holde driftskostnadene nede, samtidig som effektiviteten øker. Norgesnett har økt effektivitet Norgesnett kan skryte av gode driftsresultater når regnskapet for 2020 skal gjøres opp. Faktisk viser beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at nettselskapet har en kostnadseffektivitet på 113,8 prosent. Bare seks andre nettselskaper i Norge har oppnådd en høyere effektivitetsprosent enn dette. Om et selskap blir beregnet til å ha en prosent over 100, er det mer effektivt enn gjennomsnittet i bransjen. Dermed er Norgesnett langt over bransjestandarden. Med høy kostnadseffektivitet kan Norgesnett tilby lavere nettleie til sine kunder. MAIK leverer alle MAFI-tjenester til Norgesnett i dag. Det vil si måling, avregning, fakturering, innfordring og inkassotjenester. I tillegg tar vi oss av kundeinformasjonssystemet og driften av det. Gevinsten er lavere driftskostnader, mer effektiv drift og lavere risiko for virksomheten. Løsningen er skreddersydd nettselskapets behov og ønsker. Maik leverer service og tjenester til Norgesnett Som totalleverandør har vi spesialisert oss på service og tjenester til energibransjen. Vi kan levere hele den økonomiske næringskjeden, fra strømkunden får faktura til nettselskapet mottar oppgjør. Med MAIK på laget kan nettselskapet frigjøre egne ressurser, slik at de heller kan bruke tiden sin på selskapets kjernevirksomhet. For Norgesnett jobber vi hardt med å sikre inntjening til en lavere kostnad enn om de skulle stått for disse tjenestene selv. Det er mulig ved hjelp av vår spisskompetanse, men også på grunn av stordriftsfordelene ved at vi anskaffer og drifter systemer på vegne av mange selskaper. Dette nyter alle våre kunder godt av og gir dem de laveste sluttkundekostnadene i Norge. Med strukturelle endringer i energibransjen parallelt med en sterk økning i digitalisering på alle fagområder, vil det kreve nytenkning og fokusert ledelse på kjerneaktiviteter. Alt utover kjerneaktivitet bør vurderes utført av samarbeidspartnere med bransjekompetanse. Lurer du på om vi kan hjelpe din bedrift med å bli mer effektive? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat eller en gratis kalkyle med hvilke besparelser ditt selskap kan oppnå. Sigvart Andersen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Hva kredittfolket kan lære av spill 14. april 2023 Nobelprisvinner Robert Schiller ynder å si at det er tre måter å lage prognoser på: Ved hjelp av avanserte matematiske modeller, av typen som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank bruker Ved hjelp av historiefortelling fra folk som meg: Putin gjorde slik og sånn, noe som måtte få dramatiske konsekvenser, og nettopp derfor måtte dette skje Ha’kke peiling! Hvorpå Schiller sier noe utrolig interessant: “Unge professorer på mitt universitet, Yale, tyr til den siste metode. Dette er professorer i økonomi som har sett seg lei på at de mest ansette og velbegrunnede prognoser gjentatte ganger slår fullstendig feil.” Første gang jeg tok denne tilnærmingen til prognosearbeid i risikodiskusjoner var i 2019. Få måneder senere, slo koronapandemien inn over verden. Oljeprisen var en tid kraftig negativ. Ingen hadde forutsett noe slikt, bare få måneder og uker i forveien. I 2022 fikk vi helt uventet en russisk invasjon av Ukraina, med tilhørende skyttergravskrig à la første verdenskrig. I skrivende stund står vi foran den største tankskrigen i Europa siden andre verdenskrig. Hvem kunne ha spådd noe slikt? Mest urovekkende for oss bankfolk er imidlertid at tre amerikanske banker av ikke ubetydelig størrelse nylig har gått overende. En onsdagskveld satt jeg godt forspent i TV-stolen med noe godt i glasset, mens den amerikanske sentralbanksjefen avga vitnemål for den amerikanske Kongressen. Du vet, det var de sedvanlige forsikringene om hvor sunn og sterk amerikansk økonomi var. Kanskje var det behov for flere renteløft i nær fremtid? Bankenes ve og vel ble ikke nevnt med annet enn noen beroligende ord i forbifarten. Everything is Hunky Dory Dagen derpå ble det meldt om at en bank jeg aldri hadde hørt om, Silicon Valley Bank (SVB), hadde finansielle vansker. En bank med om lag 2.500 milliarder kroner under forvaltning, og kontorer i London, Tel Aviv og Stockholm. Fredag ettermiddag var jeg nok en gang forskanset i TV-stolen, da meldingen om at SVB var stengt ned flimret over TV-skjermen. I vår tid kan en bank få ryktet sitt ødelagt i sosiale medier i løpet av en dag eller to. Flukten av kritiske innskudd deretter tar bare noen tastetrykk. Alle disse tre begivenhetene – korona, krig og bankkollaps – kom helt uventet. Ut av det blå. Derfor er det kanskje ikke så dumt å ta Schillers tredje vei: Fremtiden er vanskelig å spå. Det at verden er uforutsigbar gjør at man må behandle sine prognoser på en litt mer sofistikert måte enn før. Vi ville miste forstanden hvis vi sa at absolutt alt var mulig. Scenarioer som at UFO-er kommer og henter barna mine i morgen må alle kunne utelukkes. Men gitt at du har et begrenset antall veldefinerte scenarier, med tilhørende sannsynligheter for at de skal realiseres, er det mulig å organisere dem i form av en sannsynlighetsfordeling av typen Gausskurve. En metode som er så vanlig at vi kaller gaussen for en normalfordeling. Det meste sannsynlige scenariet – kanskje et som er skapt av Norges Banks finurlige modeller – utgjør selve midtpunktet på kurven. Andre scenarier danner symmetriske haler hvor de minst sannsynlige utfall ligger ytterst i halene. Krakk-scenarier ytterst til venstre, bonanza på ytre høyre fløy. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen Med denne tilnærmingen får du en langt mer fornuftig tilnærming til fremtidige utviklingstrekk enn ved å bare stirre deg blind på en prognose. For det første blir du ikke spesielt overrasket over at noe uventet skjer. Jeg gjorde denne tilnærmingen i 2019, hvorpå det var innafor to standardavvik av mitt historiske tallmateriale at oljeprisen en eller annen gang i fremtiden kunne gå i null. Derfor var det intet sjokk for meg å se negative oljepriser sommeren 2020, etter at koronapandemien slo inn. Slikt bare skjer. En periode med negative oljepriser var ikke verdens undergang, eller en “svart svane” som mange omtalte den som. Det var kun et utfall litt langt ut på venstresiden i oljeprisens normalfordeling. Shit happens En annen fin ting er at du slutter å sutre hver gang den beste gjetningen din på et nøkkeltall, eller en børskurs, slår feil. Det kan godt være at din gjetning var den mest sofistikerte og sannsynlige prognosen. Du hadde bare uflaks. Spesielt viktig er denne betraktningsmåten for investorer. Sett at du spiller Blackjack (eller 21). Hvis du går videre på 17, og trekker et nytt kort, bør du normalt tape, fordi det er overveiende sannsynlig at du trekker et kort med tallverdi over fire. Hvis du da mot formodning trekker en treer, og får en nærmest uovervinnelig hånd, vil du som rutinert kortspiller forstå at dette ikke var et klokt valg, men at du hadde griseflaks. En innbilsk investor, som har flaks i aksjemarkedet ved å tjene penger på en elendig investering, vil imidlertid fort tro han er genial, og gå tungt inn på en lignende satsing med potensielt ruinerende resultater – rett og slett fordi han ikke så forskjell på flaks og dyktighet. Kredittfolk har også mye å lære av poker. Vi som kommer fra Magnus Carlsens hjemland tenker nok først og fremst på sjakk som vårt læringsverktøy, men her er det for lite psykologi og for mye matte. Nei, bridge eller poker har langt mer likhetstrekk fra det virkelige, litt rotete, liv vi alle lever når vi tar våre beslutninger. For å sette deg ved et pokerbord må du ha egenkapital i form av sjetonger. Du må følge spillets regler som om de var fastsatt av Finanstilsynet, og du må betale for hver hånd (en ante) så lenge du sitter der. Du kan da ikke bare spille på de absolutt beste kort. Du må ta noen sjanser underveis, fordi det er så dyrt å sitte ved bordet. Akkurat som i en bank: Du har egenkapital, strenge regler og det koster mye bare å holde dørene åpne med store staber som sørger for at alle regler overholdes. Du overlever ikke som bank hvis du kun tar de mest solide engasjementene. I Texas Hold‘em poker er det også to risikoer som enhver kredittoffiser kan gjenkjenne. Den første er at du bare ser dine egne kort, ikke de andres. Prøver min motpart i kontraktsforhandlinger å lure meg (bløffe), eller kan jeg satse mine sjetonger (gi ham lån) i håp om gevinst? Dessverre er det også sånn at folk kan forandre karakter. De fleste som begår underslag har som oftest havnet i en økonomisk knipe lenge etter at de fikk lån av banken din. Den andre risikoen bringer oss tilbake til prognosearbeidet: Ingen vet hvor haren hopper, eller hva slags kort som skjebnen legger ut på bordet. Kort som kan endre sannsynligheten for mislighold av et lån radikalt. Da oljeprisen gikk i null var det et sjokk for alle i oljebransjen (og dets kreditorer), som aldri hadde tenkt på denne eventualiteten. Da rentene steg kraftig i fjor, mistet mange ESG-satsinger mye av sin nåverdi, da deres forventede inntektsstrømmer lå så langt ut i fremtiden at de ble rammet av kraftige neddiskonteringer. En ny bankkrise truer nå USA. Regionale banker, som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd, og har for lite egenkapital. Bakgrunnen til at bankene har havnet i dette uføre, er at daværende president Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største bankene. En gledelig positiv overraskelse. Litt som å få en treer når du går videre på 17 i Blackjack. Deretter satset bankene tungt på å få like mye flaks i fremtiden. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatida. Hemningsløs vekst i utlån var det, blant annet i Silicon Valley Bank (SVB). Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjoner. Det er lett å kritisere disposisjonene til SVB, men hele Bay Area, rundt storbyen San Francisco, fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i San Francisco har falt det siste året, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av vestkysten av USA preges i disse dager av nedgangstider. Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Også våre politikere har mye å lære av poker. På forventningsbasis var det kanskje fornuftig å investere tungt i norske batterifabrikker i fjor sommer. Imidlertid har skjebnen spilt et kort fra USA (Inflation Reduction Act), og fra Kina (et betydelig prisfall på bilbatterier), som har endret sannsynligheten for at våre satsinger noensinne blir lønnsomme. Så får vi bare håpe at politikerne er gode nok pokerspillere til å forstå når det blir fornuftig å kaste kortene. I pokerturneringer på høyt nivå kastes fire av fem hender underveis, nettopp fordi at de proffe skjønner at oddsen endres kontinuerlig. Ingen kritikk av det å satse på batterifabrikker i fjor, men det er helt uansvarlig å ikke ta de nye kort innover seg – slik pokerspillere tvinges til. 2023 blir et krevende år for de fleste kredittfolk. Lav kredittvekst tvinger bankene til å ta ubehagelig mye risiko om de skal kunne rettferdiggjøre å drifte som normalt (beholde sin plass ved bordet). Kredittfolk må ha et våkent øye for at oddsen for konkurs hos en kunde kan endre seg over natta (nye kort legges ut av skjebnen), i en situasjon hvor du ikke kan vite hva slags kort lånekundene har på hånda, eller hvordan de kommer til å reagere på de nye begivenheter. Det vanskeligste blir å overtale folk til å stoppe et fallert byggeprosjekt, fremfor å fore en dårlig hånd med stadig nye sjetonger. Mitt råd: Slå det i hjel fortest mulig, akkurat som en profesjonell pokerspiller ville ha gjort. Som regel er det første tap det minste! Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Konkursutvikling uke 39: Stor konkursvekst siden sommeren – flere røde varselflagg 28. mai 2020 Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Grafen nedenfor viser veksten de siste åtte ukene, og det kan se ut som vi de siste ukene har fått et oppsving i konkurser. Konkursene rammer i stor grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Samtidig er det viktig å presisere at antall konkurser hittil i år er på et lavere nivå enn i fjor. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer bransjer svært ulikt. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Innenfor bygg og anlegg har det lenge vært et lavere antall konkurser enn vanlig. Regjeringen annonserte denne uken at det kommer en kompensasjonsordning for reiselivet og eventbransjen. Et riktig skritt, men ikke nok til å unngå konkurser og kompetanseflukt, mener Sponsor- og Eventforeningen, mens NHO Reiselivs situasjonsanalyse viser lave bookingtall og økt konkursfrykt blant bedriftene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 21 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 800 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9600 arbeidsplasser og 13,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 39 I uke 39 2020 er det registrert 81 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 91 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2620 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 39 var 69 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 29 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Informasjon angående eFaktura JTTB-sanering 2. november 2021 Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. Totalt antall forbrukerkunder tilknyttet eFaktura er i overkant av 3.9 millioner. Pr 29.10.2021 har i overkant av 3,5 mill. forbrukerkunder inngått JTTA-samtykke. Banker har informert Bits om at det er vanskeligere enn først antatt å forklare og få sluttkundene til å inngå JTTA-samtykke. Med over 370 000 aktive forbrukerkunder uten JTTA-samtykke har Bits besluttet å justere fristene for full sanering av JTTB-funksjonaliteten til 15.5.2022. Oppdatert plan er dermed som følger: Endringer som trer i kraft 1.12.2021: Avtalefangst for JTTB (også benevnt «eFaktura 1.0») skrus av i alle betalingsflater. Kunder uten JTTA-samtykke vil etter 1.12.2021 ikke kunne melde seg på eFaktura fra nye utstedere (JTTB-avtalefangst er ikke lenger mulig). Forhandlere (innsendere) som ikke har tilrettelagt for JTTA-oppslag vil ikke kunne sende eFakturakrav til nye kunder. Endringer som trer i kraft 15.5.2022: Alle eFakturaer basert på JTTB-funksjonalitet sendt til forbrukere som ikke har samtykket til JTTA, vil bli avvist i eFaktura-tjenesten. Etter 15.5.2022 vil dermed aktive JTTB-kunder uten JTTA-samtykke ikke lenger motta eFaktura-betalingskrav. Forhandler (innsendere) vil få avvist innsending av eFaktura-krav til kunder som ikke har inngått og registrert JTTA-samtykke i koblingsenheten. Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. Konkursspøkelset svever over byggebransjen: Snart 1000 konkurser hittil i år 1. november 2024 I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Det er en nedgang på 14 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 381 bedrifter gikk konkurs. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. – Konkursutviklingen i næringslivet er preget av store kontraster. Selv om konkursnivået samlet sett er høyt, ser vi betydelige bransjeforskjeller. Noen sektorer opplever sterk vekst og har utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft, mens andre sliter med lav aktivitet, og må permittere eller si opp ansatte. Likevel er dette tredje måneden på rad vi ser en nedgang i det totale konkursomfanget. Det kan tyde på at vi vitner et næringsliv på bedringens vei , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group Så langt i 2024 har totalt 3266 selskaper gått konkurs, en økning på 3 prosent sammenlignet med 3161 konkurser på samme tid i fjor. Oktober-konkursene fører til at 1531 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 1,9 milliarder går tapt. Lenge til byggemarkedet friskmeldes I løpet av året har 901 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gått konkurs. – Den negative konkursutviklingen i bygg- og anleggsbransjen ser ikke ut til å avta, og er et tydelig tegn på de økonomiske utfordringene bransjen står i. Få aktører klarer å opprettholde lønnsom drift og mange har i lang tid følt konkurspøkelset sveve over dem , sier Aandalen. Bygg- og anleggsselskaper stod for rundt en femtedel av konkursomfanget i oktober. I slutten av måneden måtte byggevarekjeden Maxbo sende permitteringsvarsel til rundt 60 ansatte. Selskapet har rundt 70 prosent av omsetningen sin fra nyboligmarkedet, som har ligget med brukket rygg i snart to år. Redusert kjøpekraft rammer varehandelen Høy inflasjon og en økt styringsrente har over tid gjort boliglån dyrere for mange, noe som igjen har redusert husholdningenes kjøpekraft. Dette har ført til at forbrukerne i større grad prioriterer nødvendige kjøp. – Folk er mer forsiktige, og holder et strammere grep om lommebøkene sine. Husholdningene dropper å kjøpe eller reduserer bruken av varer som ikke oppleves nødvendige. Varehandelsbedriftene havner i en krevende limbo, med økte kostnader på både frakt, varer og lønn, noe som slår ut på lønnsomheten, men sjeldent kan videreføres til sluttkunden , sier Aandalen. Blant bedriftene som gikk konkurs i oktober er flere av butikkene i hagemøbelkjeden Oakland, det tidligere børsnoterte biotech-selskapet Circa Group og frossenmat-kjeden Iceland, som etablerte seg i Norge i 2018. Store svingninger i fylkes-Norge – konkursnedgang i de store fylkene Det er i oktober store konkurssvingninger i fylkes-Norge, som gjenspeiler de økonomiske utfordringene deler av bedrifts-Norge står i, og skaper usikkerhet for arbeidsplasser og lokalsamfunn. I Vestland er det sammenliknet med tilsvarende periode i fjor en konkursnedgang på 49 prosent. I Oslo var det en prosentnedgang på 36 prosent. Blant fylkene med konkursvekst, hadde Agder 45 prosent flere konkurser, mens Buskerud og Østfold hadde henholdsvis 41 og 40 prosent flere konkurser, mot oktober i fjor. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. Konkursutvikling uke 34: Tre korona-faktorer holder konkurstallene kunstig lave 24. august 2020 Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. 45 selskaper gikk konkurs i uke 34, en nedgang på 34 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge er nå nede på et svært lavt nivå, men vi anser sannsynligheten som høy for at det snart kommer et konkursras. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august stenger 30. september. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Skatteetaten har gitt norske virksomheter utsettelse på de to første innbetalingene av merverdiavgift i 2020, i tillegg til andre utgifter. Regjeringen foreslo i juni at det skal innføres en ny fleksibel utsettelsesordning for skatter og avgifter fra 1. juli til 31. desember 2020 for de som opplever likviditetsproblemer som følge av koronasituasjonen. Antall konkurser har en sammenheng med etableringstakten og antallet aktive selskaper. I andre kvartal 2020 ble 14 965 selskaper etablert i Norge, 18,7 prosent færre enn i første kvartal og 6,9 prosent færre enn i andre kvartal 2019. Antallet nye ASer er kraftig ned fra første kvartal, men noe opp sammenliknet med Q2 2019. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslepet av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har over 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,6 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse frem over innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 34 I uke 34 2020 er det registrert 45 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2279 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 34 var 8 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 175 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursutvikling august: Detaljhandelen i knestående – 61 prosent flere konkurser enn på samme tid i fjor 1. september 2023 283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursveksten fortsetter for norsk næringsliv, med en vekst på over 30 prosent i august. Spesielt utmerker detaljhandelen seg, hvor antallet konkurser nesten er doblet i august. Bransjen treffes hardt av sterk inflasjon, svak krone og kraftig renteoppgang. – Detaljhandelen presses av det som fremstår som en «perfect storm», hvor kombinasjonen av renteoppgang, inflasjon og ufordelaktig valuta sammen drar bransjen ned. Våre analyser viser konkursøkning hver eneste måned så langt i år og nesten en dobling i august , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I detaljhandelen inngår virksomheter som selger varer eller tjenester til forbruker, unntatt større varer som motorvogn. Inflasjonen i Norge var ved utgangen av juli på 5,4 prosent, én euro og én dollar kostet henholdsvis 11,59 kroner og 10,66 kroner ved utgangen av august. Den norske styringsrenten ligger i dag på 4,0 prosent, opp fra 0,5 prosent ved starten av 2022. Tydelig taktskifte i detaljhandelen Den første måneden etter sommeren ble en skrekkmåned for detaljhandelen, hvor antall konkurser var nesten dobbelt så mange sammenliknet med august 2022 (86 prosent). Samtidig viser sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå at varehandelen falt med 0,8 prosent fra juni til juli. Totalt førte konkursene til at over 1100 ansatte på landsbasis mistet jobben, 161 av disse jobbet innen detaljhandelen. Nylig fortalte Norsk Sportsbransjeforening om stappfulle varelagre og omsetningsnedgang, hvor blant annet XXL trekkes frem som en av aktørene som sliter mest. Også byggevarekjeden Maxbo har kommunisert utfordringer med svekkende salg og etterspørselsreduksjon i privatmarkedet. Flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen 59 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i august, det utgjør én av fem konkurser totalt. I sommer meldte Byggenæringens Landsforbund om en uholdbar situasjon og ba om møte med regjeringen for å få hjelp. – Få setter nå i gang nye prosjekter og usikkerheten er stor. I snitt gikk daglig mer enn to aktører innen bygg og anlegg konkurs i august. Konkursrisikoen truer særlig de små- og mellomstore aktørene hvor mange opplever at store andeler av oppdragene har forsvunnet , sier Aandalen. Over 20 prosent flere bedrifter i bygg- og anleggsbransjen har gått konkurs i 2023, målt mot samme tid i fjor. SSBs produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet ble nylig lagt frem. Volumindeksen kommer månedlig og måler utviklingen i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen. De ferske tallene viser en brutal nedgang på 2,4 prosent for juli-måned. Krisetall i Innlandet Det er store regionale forskjeller og Innlandet opplevde et særlig stort konkursras i august 2023, med en oppgang på 167 prosent (24 konkurser). Likevel er det storfylket Viken som står for flest konkurser, med 59 meldte konkursåpninger i måneden som gikk. I Trøndelag doblet antall konkurser seg, mens Vestfold og Telemark hadde en konkursvekst på 114 prosent. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.