Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Konkursutvikling uke 26: Stengte restauranter ga konkurstoppen 29. juni 2020 Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Innlandet og Nordland har alle en økning i antall konkurser siden Norge stengte ned 12. mars i år (se detaljer nedenfor). Størst har konkursveksten vært i Vestfold og Telemark med hele 27 prosent, med totalt 94 konkurser (74). Både i Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark kan konkursveksten i stor grad tilskrives økning i konkurser innen serveringsbransjen. I begge fylkene er konkursveksten i bransjen opp med minst 60 prosent. I Nordland skyldes økningen en blanding av flere konkurser innen bygg og anlegg, og servering. I Innlandet gikk flere enn dobbelt så mange serveringssteder konkurs sammenliknet med fjoråret. Det var også en økning i konkurser i detaljhandelen på over 50 prosent. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk det børsnoterte selskapet Hudya Group AS og det kontroversielle selskapet Det Norske Kartselskapet AS konkurs. Til nå i år har nesten 16,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 76 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 26 I uke 26 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 105 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1900 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 26 med 18 konkurser. Relatert

Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Forventet nedgang i Black Friday-handelen 22. november 2022 Black Friday er en årlig handledag som finner sted den fjerde fredagen i november med opprinnelse fra 1960-tallets USA. Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen hvor utsalgssteder tilbyr utvalgte salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. I Norge ble Black Friday introdusert den 26. november 2010 av Norwegian Outlet (i dag kalt Oslo Fashion Outlet) i Vestby, tett fulgt av Komplett.no som første nettbutikk. I høst har vi opplevd økning i kostnader for tjenester og produkter som strøm, drivstoff og enkelte basis matvarer. På toppen av dette kommer økt inflasjon og heving av renten. Dette gjør direkte utslag for lommeboken. Husholdninger i Norge har gjennomgående fått dårligere råd. Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Dermed kan det se ut som handelsstanden får en tøff start på årets julehandel, noe som kan holde seg ut november og frem mot jul dersom prognosene på renter og kostnadsnivå ellers slår til. Virke anslår for 2022, i samarbeid med Kvarud Analyse, at det vil bli handlet for rundt 3,2 milliarder kroner på Black Friday , ned i overkant av 11 % fra normalårene 2018 og 2019 (snittomsetningen per handledag under Black Week antas å ligge 22 prosent over snittomsetningen per dag ellers i november). Konkursveksten i norsk næringsliv var i tredje kvartal i år på over 21 prosent, og vi ser at den sterke konkursveksten fortsetter utover høsten. I oktober måned gikk 296 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 244 i oktober i fjor. Mange butikker og nettbutikker er helt avhengig av en god julehandel for å legge grunnlag for bærekraftig drift gjennom vinter og vår. Næringen har historisk brukt de siste to måneder av året på å gå i pluss (derav Black Friday – tidspunktet hvor årets regnskapstall gikk fra rødt til svart), og med lavere omsetning (og kanskje viktigere, lavere inntjening med nedsatte priser grunnet kamp om omsetning og kunder) gjennom julehandelen kan vi få en vår hvor flere aktører kan oppleve utfordringer / med økte konkurser. Relatert

Logg inn For deg som har en inkassosak hos Fair Logg inn For deg som er kreditor Logg inn For deg som er kunde av Fair Distribution Logg inn For brev fra Maik Inkasso For deg som har en inkassosak hos Maik Inkasso Logg inn For deg som er kreditor Logg inn

I tredje kvartal 2024 ble 14 prosent flere ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 I tredje kvartal 2024 ble 14 prosent flere ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Husholdningenes finansielle kapasitet har vært presset over tid, og dette gir utslag i det økte misligholdet. – Omfanget inkasso i samfunnet er en tidlig indikator på alvorlige, økonomiske problemer. Vi ser nå flere småkrav gå til inkasso. Veksten i misligholdet vitner om tøffe tider for mange, og et tiltakende antall husholdninger som går en krevende vinter i møte , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Fair Groups inkassostatistikk viser at økningen kommer fra oppdragsgivere innen de fleste bransjer, blant annet telefoni, strøm, barnehage og bompenger. Gjennomsnittlig hovedstol i tredje kvartal viser en økning på fem prosent, sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Venter på rentekutt Høye renter og økte levekostnader er drivkreftene bak de økonomiske utfordringene mange opplever. Norges Bank har lenge latt styringsrenten forbli på 4,5 prosent for å bremse inflasjonen. Mens mange har håpet på rentekutt før jul viser prognosene fra sentralbanksjefen kutt tidligst i første kvartal 2025. – Stadig flere makter ikke å betjene gjelden sin. Dette bekreftes av det økende inkassoomfanget, som er et speilbilde av de stramme økonomiske forholdene mange nordmenn opplever , sier Aandalen. Seniorenes økonomiske helse på bedringens vei I tredje kvartal utgjør gruppen over 70 år 6,7 prosent av det totale antallet inkassosaker, ned fra 8,7 prosent samme periode i fjor – en reduksjon på hele 23,2 prosent. Blant aldersgruppen mellom 40-49 år har den relative andelen inkassosaker økt med 7,1 prosent mot tilsvarende periode i fjor. – Den eldre delen av befolkningen har over tid økt kredittappetitten. Denne aldersgruppen utgjør nå en mindre andel av totalomfanget i inkassostatistikken. Utviklingen må sees på over tid for å kunne fastslå seniorenes inkassostatus, men dette kan være de første positive tegnene til bedring , sier Aandalen. Dyrtidsindikatoren stiger i tredje kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne og bekrefter at husholdningene opplever stadig mer økonomisk press. I tredje kvartal har indikatoren beveget seg fra et "OK"-nivå i andre kvartal til et "Dyrt"-nivå, hovedsakelig drevet av økningen i antall inkassosaker. Høye renter, stigende priser på nødvendighetsvarer og flere husholdninger i økonomisk trøbbel har gjort hverdagen vanskeligere for mange. Dyrtidsindikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Tyr til kredittkort for å håndtere utgiftene Også utviklingen i forbruksgjeld bekrefter at husholdningene er under press. Sammenliknet med samme periode i fjor, viser tall fra Gjeldsregisteret at den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden, ikke-forfalt «kredittkortgjeld», er opp 9,8 prosent, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. I Gjeldsregisterets analyse fremheves det at flere enn vanlig har latt sommerens kredittkortfakturaer gå til forfall, og det pekes på utfordringene dette kan medføre inn mot vinteren. – Kostnadsveksten har gjort at flere har opplevd reallønnsnedgang. Mange kommer til kort med å dekke løpende kostnader, og tar opp forbrukslån eller benytter i større grad kredittkort. Gjeldsutviklingen kan tyde på at flere har havnet i en ond spiral, og har utfordringer med å betale tilbake disse lånene. Det er bekymringsverdig , sier Aandalen. Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, gikk i september opp med hele 2,5 milliarder kroner til 137,1 milliarder kroner. Lysere fremtidsutsikter Til tross for økt inkassoomfang, er det indikasjoner på at situasjonen kan stabilisere seg i tiden fremover. I SSBs økonomiske analyse for « Konjunkturutvikling i norsk og internasjonal økonomi » forventes det at norske husholdningenes disponible realinntekt ventes å ta seg klart opp i månedene fremover. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på 16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Konkursoppgang på 16 prosent – julehandelen kan gi nyåret en tøff start 1. desember 2024 I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Det hviler en kjølig skygge over norsk næringsliv idet vinterkulden setter inn. November har vært en utfordrende måned, særlig for enkelte bransjer. Fair Group frykter et konkursras på nyåret, når husholdningenes desember-utgifter og julehandel skal gjøres opp. – Et stort antall bedrifter har problemer med å møte det høye kostnadsbildet og måtte gi opp i november. Til tross for 16 prosent konkursoppgang, går vi nå inn i en periode med sterk omsetning i enkeltbransjer. Den store spenningen blir å se hvordan julehandelen slår ut på nyåret, og om husholdningene er robuste nok til å håndtere kostanden som bygges opp i desember, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. November-konkursene fører til at 986 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 2,8 milliarder kroner går tapt. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, mot samme periode i fjor. Økt forbruksgjeld bekymrer før julehandelen Ifølge Hovedorganisasjonen Virke vil hver nordmann bruke i gjennomsnitt 24 900 kroner på julehandelen – både gaver, mat og drikke. Desember er den viktigste handlemåneden for bedriftene, og månedsomsetningen er 22 prosent høyere i desember enn gjennomsnittet for årets øvrige måneder. – Julehandelen kan gi et nødvendig pusterom og glede for bedrifter som lenge har jobbet i motbakke, særlig detaljhandelen og serveringsbransjen. Vi frykter at det bare blir en midlertidig hvilepute. Mange har brukt opp sparepengene og handler på kreditt. Næringsdrivende må forberede seg på en krevende start på det nye året, sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av «forfalt kredittkortgjeld» og forbrukslån, økte med 7,9 milliarder kroner i oktober og ligger nå på over 137,4 milliarder kroner. Fundamentet fortsatt bristet for byggebransjen 102 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i november. Totalt stod denne konkursandelen for rundt 28 prosent av november-konkursene, og er opp 23 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Norges Bank fremhever i sin nylig publiserte finansiell stabilitet-rapport at andelen bedriftskonkurser vil øke i tiden fremover, og da spesielt i eiendomsbransjen. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og fungerer som en indikator på den økonomiske helsetilstanden i næringslivet. For mange virksomheter i byggebransjen har det vært alvorlig sykdom lenge. Vi tror denne bransjen må forberede seg på at markedet er endret, og tilpasse seg et økonomisk landskap preget av høyere rente og lavere etterspørsel. I tillegg til at de høye kostnadsnivåene er kommet for å bli, sier Aandalen. Boligprodusentenes forening rapporterte i oktober 40 prosent nedgang i igangsettelse av nybygg, mot oktober 2024, og uttalte av salget fortsatt er på svært lavt nivå, men at man ser tegn på en forsiktig bedring. Konkursoppgang i tre av fire fylker Tre av fire fylker opplevde en økning i konkursomfanget i november. I Akershus økte konkursomfanget med 50 prosent i november, mens Buskerud så en drastisk økning på 140 prosent, og Troms hadde en økning på 89 prosent. Det er store geografiske forskjeller mellom fylkene, men felles for alle fylkene er at innbyggerne er eksponert for en styringsrente som har ligget fast på 4,5 prosent siden desember i fjor. – Norges Bank har utsatt rentekuttene, og folk blir mer tilbakeholdne med pengebruken inntil de ser at renten faktisk går ned. Først når renten reduseres, vil vi merke en tydelig forbedring i husholdningenes økonomi, spesielt for dem med høy gjeldsbelastning, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Færre, men større konkurser: Næringslivet under press fra flere kanter 1. april 2026 Les saken Tredje måned på rad med fall i serveringsbransjen 1. mars 2026 Les saken 17 prosent færre konkurser enn i fjor og laveste nivå siden pandemien 2. februar 2026 Les saken Relatert

Fair Collection har blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av næringslivsavisen Financial Times for tredje året på rad, først i 2024, deretter i 2025 og nå igjen i 2026. Fair vokser raskest i Europa – for tredje året på rad! 5. mars 2026 Fair Collection har blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av næringslivsavisen Financial Times for tredje året på rad, først i 2024, deretter 2025 og nå igjen i 2026. Med en total vekstrate på 313,1 prosent og en sammensatt årlig vekstrate på (CAGR) på 60,5 prosent i perioden 2021 til 2024 er Fair Collection rangert som nummer 298. Blant de norske selskapene på listen er Fair på sjetteplass, og i bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er selskapet rangert som nummer 33. For tiende året på rad har Financial Times offentliggjort « FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2026», en prestisjetung liste over Europas raskest voksende selskaper. Rangeringen er utarbeidet i samarbeid med analysebyrået Statista, og fremhever de tusen selskapene med høyest inntektsvekst mellom 2021 og 2024. Listen publiseres både digitalt og i papirutgaven av Financial Times. Selskaper fra over 30 land i Europa kan delta. Fair Collection ble etablert i 2018 med ambisjoner om å endre inkassobransjen, og er i dag Norges tredje største inkassoselskap målt i volum. Siden oppstarten har Fair Collection utfordret status quo i bransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på å finne løsninger som fungerer godt for alle involverte parter. Denne rettferdige tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Emeline Eirika Østmo Relatert

Som et inkassoselskap er vår fremste oppgave å sørge for at markedet kan yte kreditt med sikkerhet for at pengene blir betalt. Det betyr enkelt sagt at man må betale for det man har kjøpt. Vi strekker ut en hånd til de som skylder penger 18. mars 2020 Som et inkassoselskap er vår fremste oppgave å sørge for at markedet kan yte kreditt med sikkerhet for at pengene blir betalt. Det betyr enkelt sagt at man må betale for det man har kjøpt. Vi har imidlertid siden torsdag formiddag 12. mars vært i beredskap for å hjelpe de som skylder penger og som har kommet i en vanskelig situasjon. Vi forstår at det i disse tider er stor usikkerhet, og ønsker å tilrettelegge for en smidigst mulig gjennomføring av våre oppdrag. I samarbeid med våre oppdragsgivere kommer vi i tiden fremover til å stanse all rettslig pågang, i påvente av at skoler og arbeidsplasser igjen skal åpne. Vi gjør det enkelt for deg med utfordringer å be om betalingsutsettelser eller avdragsordninger, og kommer i denne perioden også til å fryse alle salærer i disse tilfellene. Dette på toppen av at vi allerede tilbyr halve kostnader når man ender opp til inkasso hos oss. Vi jobber også aktivt med våre kunder for å se på andre mulige lettelser. Relatert

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. Fair Distribution er tildelt kontrakt på distribusjonstjenester for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) de neste tre årene 19. mars 2021 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. De leverer lønns- og regnskapstjenester til rundt 90 prosent av statsforvaltningen, og har også ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. DFØ startet sin innkjøpsprosess på distribusjonstjenester 02.01.2021, og 04.03.2021 fikk Fair tilsendt tildelingsbrevet. Natt til tirsdag gikk klagefristen ut, og vi kan med glede meddele at Fair Distribution har blitt tildelt kontrakten. Om tildelingen sier DFØ følgende: På tildelingskriteriet kvalitet er valgte leverandør vurdert å ha den beste løsningen basert på beskrivelser i løsningsforslaget. De viser gjennomgående i sitt tilbud til svært utdypende besvarelser som gir DFØ god innsikt i løsningens funksjonalitet. Oppfyllelse av kravene bekreftes også ved demonstrasjon av løsningen. Valgte leverandør leverer en løsning som er fleksibel, og som gir DFØ tilpasningsmuligheter etter våre behov. Løsningen tilgjengeliggjør solid flerfirmafunksjonalitet og gir mulighet for DFØ til å drifte løsningen selv. Valgte leverandør er i tillegg vurdert som beste leverandør på grunn av at de gir dyp tilgang til data, som tilfredsstiller DFØs informasjons- og analysebehov, inkludert et ferdig analyseverktøy i løsningen. Når det gjelder underkriteriet gjennomføring har leverandørenes plan for etableringsfasen og leveransefrist blitt vurdert. Valgte leverandør viser en detaljert og god plan som beskriver ulike faser i prosjektet, med tidsfrister for leveransen av løsningen. DFØs forslag til fremdriftsplan bekreftes, men valgte leverandør skiller seg fra de andre leverandørene ved at de sannsynliggjør en kortere leveransefrist og viser stor fleksibilitet i planen. Etter en totalvurdering av tildelingskriteriene er Fair Distribution vurdert til å være den beste leverandøren «Vi setter stor pris på tilbakemeldingen fra DFØ, og er utrolig fornøyd med at vi vinner denne kontrakten. Fra anbudet kom ut til vi nå signerte har dette vært en av de prioriterte satsningsområdene våre. DFØ er en utrolig spennende oppdragsgiver som kommer til å utfordre oss i de kommende årene. Dette befester vår posisjon som den ledende leverandøren av distribusjonstjenester i Norge» sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Om avtalen Avtalen strekker seg over to år. Fair Distribution vil i denne perioden distribuere fakturaer for DFØ i følgende formater: Print Avtalegiro eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 EHF E-postfaktura SMS faktura Digipost Relatert

Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. FDC skifter navn til Fair Group 10. mai 2019 Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. Som følge av endringen vil også våre datterselskaper endre navn. Nedenfor ligger oversikten over navnebyttene: FDC AS -> Fair Group AS (Org nr 919 191 074) FDC Technology AS -> Fair Distribution AS (Org nr 918 270 434) FDC Norge AS -> Fair Collection AS (Org nr 920 999 360) «Vi synes ikke FDC var riktig dekkende for virksomheten vår, og er stolte av å presentere vårt nye navn. Det spiller fortsatt på at vi skal være rettferdige ovenfor kunder og sluttkunder, men forteller også at vi ikke driver kun med inkasso. Fair dekker virksomheten godt, og vi ser frem til å drive videre under et samlet navn for hele gruppen» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert

Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Teknologi og valg av vannmålere 11. november 2021 Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Utgangspunktet for de nyeste vannmålerne, er at de alle bruker en Wireless M-Bus kommunikasjonsprotokoll. Innsamling av målerverdier kan gjennomføres ved hjelp av Wireless M-Bus kommunikasjon på flere måter. Her er tre av dem: 1. Kommunikasjonshjelp med innbyggernes strømmåler Vannmåleren sender data til strømmåleren, som igjen sender alle dataene til det lokale nettselskapet. Nettselskapet videresender vanndataene videre til kommunen. 2. Drive by Kommunen kan kjøre rundt for eksempel en gang i måneden eller en gang pr. år for å innhente vannverdier. Det gjøres med en bil med antenne eller radiomast, og som har kontakt med vannmålerne mens bilen beveger seg i de ulike gatene. Dataene lagres og blir sendt til kommunen (skal testes i en pilot i Oslo, brukes sammen med andre metoder i Danmark). 3. Bruk av kommunikasjonsteknologi ved måling Kommunikasjonsteknologien LoRa Wan / Narrow Band IoT henter verdiene rett fra vannmåleren. LoRa Wan krever master satt opp i terrenget for datainnhenting (som et lokalt «stort» wifinett). Narrow Bant IoT bruker etablert infrastruktur (GSM) f.eks fra Telenor eller Telia i Norge for datainnhenting Teknologi ved valg av vannmålere- fordeler og ulemper Flere av disse løsningene kan kombineres, men bruk av strømmåleren krever en avtale med det lokale nettselskapet og innsettelsen av et MUC-kort i hver strømmåler. Valg av LoRa Wan krever installasjon av master satt opp i terrenget, mens Narrow Band IoT krever et IoT-abonnement. De ulike teknologiene har i tillegg ulike fordeler og ulemper. Erfaringsmessig vil det i noen tilfeller være dårlig kommunikasjon mellom strømmåler og vannmåler, grunnet for eksempel avstander og bygningsstruktur. Målsetningen er å velge en teknologi eller en blanding av disse, slik at alle verdiene fra alle vannmålerne til enhver tid er tilgjengelige for kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr fra og med 1. januar 2024 28. desember 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. januar 2024 på 12,50 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. januar 2024 øker forsinkelsesgebyret fra 460 kroner til 470 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Relatert

Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte 13. september 2020 Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Siden 12. mars har 226 serveringsvirksomheter gått konkurs, det er litt under to konkurser per arbeidsdag de seks månedene vi har lagt bak oss. Det er innebærer en konkursvekst på 23 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Bransjen selv spår en kraftig forverring gjennom høsten. Ifølge NHO reiseliv spår 47 prosent av medlemmene konkurs før året er omme. Det er tall på nivåer fra mars i år, da Norge stengte ned. Blant serveringsvirksomhetene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi selskap som Bølgen & Moi Kristiansand, Lille Asia, Zuppa Matbørsen og Taco Republica. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 58 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 37), mot 67 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 400 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med nesten 9000 arbeidsplasser og 12,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 37 I uke 37 2020 er det registrert 58 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2468. Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 37 var 18 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 32 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert