Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Fair Group er resertifisert som Miljøfyrtårn 24. mai 2023 Vi er stolte av å kunne meddele at vi har blitt resertifisert som Miljøfyrtårn for tre nye år! Vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert for første gang i 2020, og ved å motta resertifisering for også de neste tre årene viser det at vår miljøstandard og våre rutiner samsvarer med sertifiseringens kriterier og bidrar til bærekraftig utvikling. Dermed kan vi dokumentere at kriterier til arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall og utslipp er tilfredsstilt. Fair Group har som mål å være helt klimanøytrale innen utgangen av 2025, og denne anerkjennelsen bekrefter at vi er på god vei mot målet. Nye, grønne lokaler I januar 2023 flyttet vi ut av våre gamle lokaler på Torshov, og inn i helt nye, moderne og miljøvennlige lokaler i Parallell på Løren i Oslo. Bygget skal sertifiseres med BREEAM-NOR, Norges fremste miljøsertifisering for bygg. Det betyr at alle de viktigste aspektene ved bærekraft er tatt hensyn til; ledelse, helse, innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi – samt forurensing. Foto: Parallell/Skanska Parallell har som fokus å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker trives og blir inspirert til å være produktive og kreative, og derfor skal bygget også sertifiseres i henhold til den internasjonale standarden for helse og velvære i bygg – WELL Building Standard. Denne standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building Standard setter strenge krav til. Parallell har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering som det første prosjektet i Norge. Parallells sterke fokus på miljø og bærekraft var en av hovedårsakene til at vi valgte dette stedet som vårt nye hjem. Vi ønsker å være en del av et miljøbevisst og fremtidsrettet miljø der vi trives og samtidig bidrar til en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål i Miljøfyrtårn-sertifiseringen FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig samfunnsutvikling. Bærekraftsmålene gjelder alle land i verden, og består av 17 overordnede hovedmål og 169 mer spesifikke delmål. Miljøfyrtårn tilbyr sertifisering på miljøledelse. Det betyr at virksomheter må oppfylle kriterier som bidrar til en positiv miljøeffekt. Kriteriene skal adressere hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester har effekt på klima, miljø og arbeidsmiljø. Derfor er det både fokus på direkte påvirkning fra drift og indirekte påvirkning via verdikjeden. I praksis betyr det følgende for Fair: Bærekraftsmål 4 – God utdanning Økonomiske problemer har store, negative konsekvenser for den enkelte. For den det gjelder, senkes livskvaliteten, og eksperter peker på klare sammenhenger mellom økonomiske problemer og helseutfordringer. Det kan i tillegg føre til negative konsekvenser for både familie og sosialt nettverk. Derfor er det forebyggende arbeidet viktig. I Fair jobber vi for å skape bedre forståelse og kunnskap om personlig økonomi. Når flere får oversikt over egen økonomi, blir det lettere å ta kloke valg som forhindrer økonomiske problemer. For å lykkes med dette, må terskelen senkes for å tilegne kunnskap om privatøkonomi. Vi formidler kontinuerlig råd, tips og deler innsikt som kan gjøre at flere kan ta gode og bærekraftige økonomiske valg. Bærekraftsmål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst Det er avgjørende med tillit mellom aktører som handler med hverandre. Bedrifter og organisasjoner må ha tiltro til at de mottar betaling for sine varer og tjenester. Om mange av oss ikke klarer å betale regningene våre, vil konsekvensene være dramatiske for bedriftene som venter på betaling. Derfor er et viktig mål å sørge for at bedrifter, på en hensiktsmessig måte for begge parter, får betalt av sine kunder. Hvis betalingstiden er for lang, risikerer bedriften å gå overende grunnet manglende likviditet. Det får store konsekvenser for næringslivet og senker tilliten til det finansielle systemet. Bærekraftsmål 10 – Mindre ulikhet Vi må redusere ulikheter for å sørge for bedre folkehelse og styrke samfunnets robusthet. Som en ansvarlig og seriøs aktør innen inkasso, ønsker vi å bidra til å redusere folks økonomiske problemer. Dette gjør vi gjennom lavere salærer enn bransjen ellers, i tillegg til at vi gir de som skylder penger flere muligheter til å gjøre opp. Vi skal ikke være et selskap som er urimelige mot den som skylder penger, men gi de de beste mulighetene til å betale et inkassokrav uten å gjøre situasjonen verre. Bærekraftsmål 13 – Stoppe klimaendringene Årlig sendes det ut millioner av papirbrev fra inkassoselskapene. Dette har store negative konsekvenser for miljøet, som følge av papirforbruket. I tillegg kommer de indirekte utslippene fra transport og distribusjon. Vi mener at disse utsendelsene er unødvendige. Derfor er vi forkjempere av å forenkle og digitalisere prosessen. Både for å redusere miljøbelastningen, men også gjøre prosessen enklere for de som skylder penger. I dag er så mye som mulig av Fairs distribusjon og kommunikasjon digital. Se mer om vårt bærekraftsoppdrag her . Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Teknologi og valg av vannmålere 11. november 2021 Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Utgangspunktet for de nyeste vannmålerne, er at de alle bruker en Wireless M-Bus kommunikasjonsprotokoll. Innsamling av målerverdier kan gjennomføres ved hjelp av Wireless M-Bus kommunikasjon på flere måter. Her er tre av dem: 1. Kommunikasjonshjelp med innbyggernes strømmåler Vannmåleren sender data til strømmåleren, som igjen sender alle dataene til det lokale nettselskapet. Nettselskapet videresender vanndataene videre til kommunen. 2. Drive by Kommunen kan kjøre rundt for eksempel en gang i måneden eller en gang pr. år for å innhente vannverdier. Det gjøres med en bil med antenne eller radiomast, og som har kontakt med vannmålerne mens bilen beveger seg i de ulike gatene. Dataene lagres og blir sendt til kommunen (skal testes i en pilot i Oslo, brukes sammen med andre metoder i Danmark). 3. Bruk av kommunikasjonsteknologi ved måling Kommunikasjonsteknologien LoRa Wan / Narrow Band IoT henter verdiene rett fra vannmåleren. LoRa Wan krever master satt opp i terrenget for datainnhenting (som et lokalt «stort» wifinett). Narrow Bant IoT bruker etablert infrastruktur (GSM) f.eks fra Telenor eller Telia i Norge for datainnhenting Teknologi ved valg av vannmålere- fordeler og ulemper Flere av disse løsningene kan kombineres, men bruk av strømmåleren krever en avtale med det lokale nettselskapet og innsettelsen av et MUC-kort i hver strømmåler. Valg av LoRa Wan krever installasjon av master satt opp i terrenget, mens Narrow Band IoT krever et IoT-abonnement. De ulike teknologiene har i tillegg ulike fordeler og ulemper. Erfaringsmessig vil det i noen tilfeller være dårlig kommunikasjon mellom strømmåler og vannmåler, grunnet for eksempel avstander og bygningsstruktur. Målsetningen er å velge en teknologi eller en blanding av disse, slik at alle verdiene fra alle vannmålerne til enhver tid er tilgjengelige for kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Fair Group AS inngår strategisk samarbeid med BRANG Oy 6. oktober 2020 Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Partene skal også jobbe for å få fotfeste i det svenske markedet. Samarbeidet gjør det felles tjenesteutvalget til Fair og BRANG tilgjengelig for nordiske selskaper. Begge selskap opererer etter de samme prinsippene knyttet til rettferdighet, integritet og gjennomsiktighet. Hos oss kan du være trygg på at ditt kundeforhold blir ivaretatt. BRANG og Fair opplever begge sterk vekst i sine respektive markeder, og vi forventer ytterligere synergier i et samarbeid. Fair Group AS i korte trekk: Fair er et rettferdig teknologiselskap etablert i 2018. Vårt mål er å levere løsninger som er mer effektive og rettferdige for våre kunder og deres kunder. Våre ansatte har bred kompetanse og erfaring innenfor fagfeltene distribusjon, fakturering, finans og inkasso. Denne kompetansen har vi brukt når vi har satt sammen vårt tjenestespekter. Når vi har bygget tjenestene våre har vi hatt sluttkunden i fokus, og bygget alle våre tjenester med tanke på hvordan man kan ivareta de som skal betale for en vare eller tjeneste. Vi stilte oss spørsmålet om hvordan vi selv, som sluttkunde, ønsker å bli behandlet, hvilke kostnader ville vi akseptert og i hvilke digitale flater kunne vi tenkt å gjøre opp for oss på en enkel, trygg og effektiv måte. Resultatet er teknologisk nyvinning. Vi har en markedsledende teknologisk plattform der vi har bygget fremtidens multikanal og inkassosystem. Fair leverer en modell tilpasset våre kunders behov og ønsker. Modellen baserer seg på rettferdig behandling, enten det er lave kostnader for utsettelse av betaling, trinnvis belastning av inkassosalærer eller gode prosesser for stans av innfordringsprosessen dersom din kunde kommer med en innsigelse. Vi skreddersyr en løsning som passer deg og din bedrifts behov. Myndighetene gir innfordringsselskapene rammene for hvor mye det maksimalt kan koste å gå til inkasso. Å belaste dine kunder maksimale satser på innfordring har blitt en bransjestandard. Dette bør være et valg du og ditt selskap tar, ikke innfordringspartneren. Vi gir deg valgfrihet, god kundebehandling og lavere kundefrafall. BRANG i korte trekk: BRANG Oy er et voksende, moderne faktura- og inkassobyrå. Vi tar ekstra hensyn til kvaliteten, detaljene og gjennomsiktigheten i våre tjenester. BRANG er et finsk selskap som spesialiserer seg på fakturering av livssyklustjenester. Vi håndterer fakturering, regnskap og gjeldsinndrivelse for våre kunder. BRANG-ansatte er fokusert på å finne løsninger for å sikre at virksomheten din går bra: betalinger avregnes i henhold til instruksjonene og i tide. BRANG tilbyr tjenester til selskaper i alle størrelser. BRANG gir omfattende rådgivning og veiledning til sine kunder i alle aspekter av fakturering, betalingsopplegg, betalingsovervåking og inkasso. Å stole på BRANG betyr at selskapets økonomiske forhold er i gode hender. BRANG er bygget på solid, omfattende ekspertise av pionerer fra ulike sektorer: GF Money Oyj, St1 Finance Oy, Tilitoimisto Kärnä Oy og toppledelsen i BRANG. Rettferdige skritt fremover! www.brang.fi Kontaktinformasjon: Arto Kallio Co-Founder & Business Director, BRANG Oy +358 50 3004 417 arto.kallio@brang.fi Christian Aandalen Partner, Fair Group AS +47 92419329 ca@fair.no Relatert

Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. PSD2 og open banking vil føre til at låneboken blir sunnere 10. mai 2022 Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. – Måten mange vurderer kreditt på i dag hører ikke hjemme i 2022 , svarer Vegard Skaar Haveland på spørsmål om hvordan PSD2 og open banking kan påvirke det satte og vante innen kreditt og risiko. Gjennom sin rolle som Payment Lead for Norden og Baltikum i Tink, et selvstendig fintech-selskap i Visakonsernet, samt som styremedlem i organisasjonen Fintech Norway, har Haveland fulgt utviklingen innen open banking tett de siste årene. Vegard Skaar Haveland – De offentlige tjenestene og kildene du har tilgang til i land som Norge og Sverige er absolutt gode, men du får ikke oppdatert informasjon om en kundes aktuelle økonomiske situasjon. Hvis en person har fått seg ny jobb, høyere lønn eller, på motsatt side, mistet jobben, så dukker ikke dette opp i en lånesøknad , påpeker han. – Med open banking kan du verifisere inntektskilden øyeblikkelig, se bruksmønstre og fange opp en helt annen finansiell atferd enn ved å bare se på utdaterte tall. Det vil gi et bedre grunnlag for å ta kredittbeslutninger , utdyper han. Transaksjonsdata sier mye om deg som person Med PSD2 og open banking får kredittselskapene nye og mer nøyaktige verktøy for å bedømme hvorvidt de skal innfri en lånesøknad eller ei. – Det finnes mye verdifull informasjon i transaksjonsdata, som sier mye om deg som person. I land som Sverige, som ikke har gjeldsregistre slik vi nå har fått i Norge, kan transaksjoner blant annet røpe mye om andre lån du har. Men også her til lands kan transaksjonsdata bidra til å gi et mer nyansert bilde av, og en mer komplett fortelling om, en person enn hva dataene i gjeldsregistrene kan , sier Haveland. Han trekker frem inntektskilder og inntektsstrømmer som et særskilt interesseområde. – Med transaksjonsdata får du et mye tydeligere bilde på kundens ulike inntektsstrømmer, utøver lønnsinntekt. I Norge er det mange som har andre inntektskilder enn bare lønnen, eksempelvis inntekt fra utleie av bolig eller faste bidrag fra familiemedlemmer, som naturlig nok vil påvirke denne personens totale kredittverdighet , forklarer han. Haveland mener disse verktøyene kan bidra til å redusere både mislighold og kostnader knyttet til utstedelse av lån, og samtidig gjøre det enklere å si ja til kredittverdige kunder som ellers kanskje ser noe svakere ut på papiret. – Med de riktige dataene kan du filtrere bort søkere som er mer risky enn de fremstår, og samtidig gi de som fortjener å bli sett tilgang til mer riktig. Det vil føre til at låneboken blir sunnere. Open data kan fremdeles gi et konkurransefortrinn Haveland trekker frem at det fremdeles også finnes kommersielle muligheter ved å inkludere transaksjonsdata i kredittvurderingene. – Selv om PSD2 ikke lenger er et nytt konsept, og open data har blitt brukt i kredittmarkedet i flere år, er det jo fortsatt sånn at markedet beveger seg sakte. Aktører som bruker denne typen data vil kunne se på søkere på en annen måte og vurdere risikoen knyttet til dem annerledes. Det vil gi et konkurransefortrinn i form av at de kan tilby lån og kreditt til personer andre ikke tar inn, eller bedre vilkår til enkelte kunder , sier han. Ekstremt mye data Haveland mener årsaken til at utviklingen innen open banking ikke har gått raskere enn den har gjort er sammensatt av flere faktorer. Blant annet er både tilgangen på APIer og kvaliteten på informasjonen betydelig bedre i dag enn for bare to år siden. – Men først og fremst skyldes det nok at vi snakker om ekstremt mye data. For å bruke denne informasjonen på en god måte må man være gode på og gruppere og presentere den, og det har ikke vært styrken til bankene , påpeker han. Open banking er fremdeles noe som er relativt nytt, og det er mange ulike områder å ta for seg. For å bli gode på dette, understreker Haveland, kreves det at man sitter i dataflyten, utvikler gode produkter i samspill med kunder og at man lærer seg faget. – Jo mer data vi prosesserer, jo flinkere blir vi på å berike og presentere disse dataene. Nå har vi endelig kommet så langt at selskaper som Tink har blitt gode nok på databehandling, i stor nok skala, til at vi er klare for å virkelig gi merverdi. Det tror jeg er en av hovedgrunnene til at vi nå ser en taktendring i utviklingen. Relatert

Help Center English Polski Deutsch Français + More We are Fair Fair is a name that places demands on us as a debt collection company. Since 2018, we have given consumers the best conditions to pay their debt collection claims and close their case and ensured lower churn rates for companies. At Fair, we are committed to providing fair, innovative and market-leading solutions to make it easier to manage debt collection and invoice distribution. We understand that debt collection can be a difficult and stressful process, so we strive to make it as easy and efficient as possible for both consumers and creditors. Our experienced team is dedicated to providing the best possible service to ensure that all our customers' needs are met. Fair Group consists of two subsidiaries: Fair Collection and Fair Distribution. In addition, we offer a range of services in cooperation with our partners. Frequently Asked Questions How do I pay? If you wish to pay, you can do this by logging in to the Customer Portal. Here, you will get several payment options. You can request payment information, pay the claim in your online bank or use the payment button to get directly to payment via bank card or Vipps. Can I get a payment deferral or help with downpayment? In the vast majority of cases, we can agree on a deferred payment deadline or the option to pay the debt collection case in instalments. Use the options in the Customer Portal to apply for a repayment agreement or request a payment deferral. Please note that this service is not available if you have only received a debt collection notice. Please also note that additional costs may be incurred in connection with a deferral or instalment arrangement. What we can promise you as a consumer is that the costs of such arrangements will be lower than normal instalment fees. We will only charge a fee per instalment. Such a repayment agreement will always give you an overview and control, and know how much you have to pay until everything is settled. I disagree with the claim. What do I do? If you disagree with the bill, or believe that you have not ordered the product or service, you can register this in the Customer Portal . You should do this as soon as possible. We will communicate this to the seller and stop the debt collection process until further notice. We will inform you about the seller's position on your objection. If we confirm that you are obliged to pay the debt and there is no doubt that you owe the amount, we can resume the debt collection process and you will be given a new payment deadline. If there is doubt as to whether the bill is correct, the seller may request that the disagreement be considered by the small claims court. When registering an objection, you will be able to tick off various options that are suitable for your objection. You can and should also write a comment in the comments section with other information. Here it is important that you also communicate what you have done so far and what contact you have had with the creditor. It is also important that you describe the objection as carefully and precisely as possible. Email +47 9551 2000

Etableringstakten av nye selskaper i Norge er på et svært lavt nivå, og går gradvis nedover. Bare i april ble det etablert 43 prosent færre AS’er sammenliknet med januar. Dette vil skade verdiskapningen i Norge på sikt og er alarmerende for et allerede presset næringsliv. Konkursstatstikk: Nesten halvering av nye selskaper i Norge i april – fremtidig verdiskapning i fare 17. mai 2020 Etableringstakten av nye selskaper i Norge er på et svært lavt nivå, og går gradvis nedover. Bare i april ble det etablert 43 prosent færre AS’er sammenliknet med januar. Dette vil skade verdiskapningen i Norge på sikt og er alarmerende for et allerede presset næringsliv. Nedgang i antall nyetableringer er svært lav i april sammenliknet med januar 2020. Totalt ble det etablert 1 963 aksjeselskaper og 2 739 enkeltmannsforetak i april 2020. Tilsvarende tall fra eksempelvis januar viser at 3484 og 3865 nye aksjeselskaper og enkelmannsselskaper ble etablert. Årsaken er fremtidsfrykt og at de økonomiske problemene som følge av koronakrisen setter en stopper for etableringsviljen. Netto tilvekst av selskaper er dermed mye lavere i 2020 enn den har vært på lenge på tross av at antall konkurser er på et lavt nivå. Dette vil skade verdiskapningen i Norge på sikt og er alarmerende for et allerede presset næringsliv. Oslo og Viken er fylkene, tilsvarende for ledighetstallene, som er hardest rammet av nedgangen i nyetableringer. I Oslo ble det i januar i år etablert 952 foretak, mens det i april i år ble etablert 558 foretak, ifølge Brønnøysundregistrene. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. Det er ikke unaturlig at Skatteetaten starter opp igjen med konkurspågang når tmva for termin 1 og 2 skal innbetales, og vi forventer at dette vil bidra til at konkurstallene stiger kraftig. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni. Samtidig skal norske selskaper betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger tilnærmet samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. Tirsdag denne uken var 389 900 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er 18 500 færre en forrige uke. Den siste uken er 8 100 personer registrert seg som nye arbeidssøkere hos NAV (1 700 færre enn forrige uke). Dette er det laveste nivået siden smittevernstiltakene ble iverksatt 12. mars. Konkursene blir større I uke 20 2020 er det registrert 60 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 71 konkurser. Denne uken gikk blant annet Trysilelva restaurant, Soon Bil & Båt og Pontis cafe og pizzeria Kvinesdal i konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1429 (se tabell under). Det er en nedgang på 5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 21 konkurser som berørte 41 ansatte og selskap med 137 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert

Sertifiseringen betyr at konsernet har oppfylt kravene til styringssystem for informasjonssikkerhet og at Fair treffer nødvendige tiltak for å beskytte sensitiv informasjon mot uautorisert adgang og endringer. Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Sertifiseringen betyr at konsernet har oppfylt kravene til styringssystem for informasjonssikkerhet og at Fair treffer nødvendige tiltak for å beskytte sensitiv informasjon mot uautorisert adgang og endringer. Dette gjelder både digital informasjon, papirdokumenter og fysiske verdier til kollegaers kunnskap. ISO/IEC 27001 er den internasjonale standarden for ledelsessystemer for informasjonssikkerhet og hjelper virksomheter med å beskytte sensitiv informasjon, styrke tillit og møte krav i GDPR. – I en stadig mer digitalisert verden er cybersikkerhet helt avgjørende, særlig for oss som leverandør av fakturadistribusjon og inkasso ettersom vi håndterer store mengder personopplysninger og finansielle data hver eneste dag. Dette kan gjøres oss til et mål for cyberangrep, og derfor har vi implementert en robust cybersikkerhetsstrategi for å beskytte informasjonen vi behandler og sikre tilliten fra våre kunder og samarbeidspartnere, sier daglig leder i Fair Distribution, Marius Gylseth. Ved å bli sertifisert har Fair forpliktet seg til årlige revisjoner fra erfarne og uavhengige revisorer for å vurdere, utfordre og videreutvikle styringssystemet for informasjonssikkerhet. Dette sikrer at sikkerhetstiltakene forblir effektive, relevante og tilpasset et trusselbilde i stadig endring. Dette sikrer også at Fair har gode verktøy for å identifisere og håndtere trusler og sårbarheter. Emeline Eirika Østmo Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Relatert

For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. BPS Nord: – Fair er flinke til å komme med raske og gode løsningsforslag 15. mai 2023 For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. Hver gang en bil uten gyldig bombrikke passerer en bomstasjon i Nordland eller Troms og Finnmark, er det BPS Nords mandat å sende faktura for passeringen. – For oss er det viktigste at faktureringen er kostnadseffektiv, og at vi når ut til kundene på en god måte. Vi ønsker å møte kundene på de flatene hvor de befinner seg. Derfor må vi ha en samarbeidspartner med gode systemer og rutiner for å treffe kundene i flere ulike kanaler , sier administrerende direktør Erling Bortne. Som regionalt bompengeselskap skal BPS Nord i utgangspunktet ikke tjene penger – i stedet er deres rolle å finansiere bompengeprosjekter i landets nordligste fylker. – For å finansiere disse prosjektene må vi ha inntekter, og disse inntektene kommer fra bompasseringer. Fra og med 2022 skjedde det en endring, da det ble bestemt at vi kun skal fakturere fullprispasseringer, altså de uten Autopass-avtale og bombrikke. Som et resultat av dette er fakturavolumet vårt kraftig redusert, fordi de aller fleste har en bombrikke. Da er det enda viktigere at de fakturaene som sendes ut faktisk blir betalt. Naturlig å bruke profesjonell aktør For å sikre høy effektivitet og løsningsgrad har BPS Nord alltid benyttet seg av eksterne aktører for å håndtere fakturautsendelser og inkassokrav. – Faktura og inkasso er tjenester jeg mener det er naturlig å hente inn fra profesjonelle aktører. Du skal ha stålkontroll på regelverk og rammene rundt, du må ha gode systemer og du må bygge solide prosesser for å sikre at pengene blir betalt , kommenterer Bortne. I 2019 inngikk bompengeselskapet en avtale med Fair om utsendelse av fakturaer, og året etter ble også innfordring av utestående krav innlemmet i avtalen. Men det var først etter at Fair hadde danket ut flere store konkurrenter. – Vi er omfattet av loven om offentlig anskaffelse, og sendte derfor oppdraget ut på anbud. Fair viste seg å være svært konkurransedyktige, til tross for at de på den tiden var et ganske ferskt selskap , sier Bortne. – Det var muligens et sjansespill å satse på en så liten aktør, men alle har jo vært små en gang. Fair hadde den rette kompetansen, erfarne folk og et godt kostnadsnivå. De var også veldig “på hugget”, og det er noe vi er opptatt av. Erling Bortne, administrerende direktør i BPS Nord Dyktig kundesenter Fire år etter oppstarten er Bortne og BPS Nord godt fornøyde med partnerskapet de har bygget opp med Fair. – For det første er de godt frempå når det gjelder teknologi og innovasjon. De har gode systemer, som snakker godt med våre andre systemer, og en oversiktlig portal som gjør det enkelt å hente ut statistikker, bearbeide informasjonen og følge opp kundene våre. I tillegg kan de alt det prosessuelle knyttet til inkasso, lovverk og så videre, og har et svært dyktig kundesenter med et sterkt fokus på å hjelpe kundene , begrunner Bortne. Av miljøhensyn ønsker BPS Nord å begrense antallet papirfakturaer, og Fairs fokus på å nå ut til kunder på digitale flater samsvarer derfor godt med selskapets målsettinger. – Fair følger med på endringene som skjer i bransjen, men sørger samtidig for å holde alle muligheter åpne. Bilister som passerer bomstasjoner er jo et snitt av befolkningen, og da vil det naturligvis være en del av dem som ikke er så digitale. Alltid imøtekommende Som en naturlig del av samarbeidet har BPS Nord jevnlige møter med Fair, der de tar opp problemstillinger, fremmer nye ønsker og setter nye forventninger. – Vi er avhengige av å være en organisasjon som kan snu oss fort når rammeforhold og vilkår endrer seg, og da må vi også kunne kreve det samme av våre partnere. Jeg opplever at Fair er flinke til å sette seg inn i våre behov og komme med raske og gode løsningsforslag. De er alltid imøtekommende når vi trenger endringer eller ytterligere informasjon, kommunikasjonen mellom oss er god og de gjør hele tiden små justeringer og endringer for å forbedre seg , sier Bortne. Og kanskje viktigst av alt: – De har en god dialog med kundene, og følger opp de som ikke betaler på en fornuftig og fin måte. De finner løsninger kundene kan leve med, og det er jo i utgangspunktet det vi ønsker: En leverandør som ivaretar kundene, og sikrer at så mange som mulig gjør opp for seg. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Julehandel på kreditt? 6. desember 2022 Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Undersøkelser Kvarud Analyse har gjort for Virke anslår at forbruket på julehandelen vil reduseres med 3,2 prosent i år sammenlignet med fjoråret. De begrunner dette med høy inflasjon og generelt usikre tider i samfunnet. Ikke bruk mer penger enn du har De fleste av oss ønsker å gi våre nærmeste fine julegaver og skape den klassiske julekosen, men dessverre er det ikke alle som får det til. I en fersk undersøkelse fra Ipsos kommer det frem at mange gruer seg til jul som følger av at pengene ikke strekker til . Da er det også grunn til å tro at mange tyr til kredittkortet. Det kan virke fornuftig å benytte kredittkort når du handler på nett, fordi det gir deg mer sikkerhet mot svindel, men det gjør det også lett å bruke mye mer penger enn man har. Husk at kredittkort bare er lånte penger som må betales tilbake. Darja Incedersun, forbrukerøkonom i Nordea, kom med en klar anbefaling i et intervju med TV2 : For all del ikke bruk kredittkort. Har man egentlig ikke råd til det som kjøpes, og bruker kreditt, kan gavene fort bli mye dyrere dersom man ikke betaler ned på gjelden før rentene begynner å løpe . Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nordmenn per 5. desember brukt hele 69 milliarder på kredittkort i år og vi forventer at dette beløpet vil vokse videre frem mot jul og nyttår. Gjeldsregisteret kan også fortelle at norske inkassoforetak hadde til sammen 668 000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av første halvår 2022. Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre egne analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. For å unngå en økonomisk smell i januar, har også Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, et godt tips : – Få oversikt over alle utgiftene dine fremover og sett opp et budsjett for julen, slik at du ikke bruker mer penger enn du har. Relatert

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. – Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursutvikling uke 30: Korona-konkursene har kostet 9 017 ansatte jobben og en omsetning på 8,2 milliarder kroner er borte 27. juli 2020 Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursene blir verre og verre. Siden 12. mars har nesten tre ganger så mange ansatte (9017) mistet jobben som følge av konkurser sammenliknet med tilsvarende periode i 2019 (3444). Tapet av arbeidsplasser etter Norge stengte ned tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Etter Norge stengte ned 12. mars har 1 270 selskapet havnet i skifteretten i Norge, en svak nedgang sammenliknet med 2019. Samtidig er omsetning i selskapene som er slått konkurs i samme periode over 50 prosent høyere i år sammenliknet med 2019 (8,2 milliarder kroner vs 5,4 milliarder kroner). Nesten 20 prosent av denne omsetningen står de fem største konkursene for. På listen over de mest alvorlige konkursene finner vi entreprenørselskapet Bermingrud Entreprenør AS, transportselskapet Vlantana Norge AS, industriselskapet Rapp Bomek AS, mobilverkstedet Mobylife AS, hotellkjeden Maribel. Disse fem konkursene står alene for en tapt omsetning på 1,5 milliarder kroner. Uke 30 inneholdt 34 konkurser, noe som er samme antall som tilsvarende uke i fjor. Også denne uken er størrelsen på konkursene vesentlig større, og de rammer mange flere årsverk. Blant denne ukens større konkurser finner vi Agrinos AS, flere selskaper i konsernet Maribel og Noflix AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Fortsatt er konkursen i sportskjeden Gresvig i februar årets desidert største. I konkursen ble 2 200 ansatte, 95 butikker og en omsetning på 3,2 milliarder kroner omfattet. Tall for uke 30 I uke 30 2020 er det registrert 34 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 34 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2137. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 30 var 313 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 359 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert