Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Konkursutvikling januar: Konkurs-comeback i årets første måned – opp 25 prosent fra januar i fjor 1. februar 2022 Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Sterk vekst 222 selskaper gikk konkurs gjennom de første 31 dagene av det nye året. Det er over 25 prosent flere enn i fjor, da rekordfå 178 selskaper gikk konkurs. Fortsatt ligger konkurstallene godt under januar 2020 da 370 selskaper gikk konkurs. Bygg og anlegg opp nesten 50 prosent Bygg- og anleggsbransjen dominerer tradisjonelt konkursstatistikken. I januar stod underbransjene oppføring av bygninger og spesialisert bygg og anleggsvirksomhet for 69 konkurser – 47 prosent flere enn i januar 2021. Omsetningsmessig står konkursene i disse bransjene for over halvparten av total omsetning på konkursrammede virksomheter. Servering og reiseliv står imot Ifølge en undersøkelse fra NHO Reiseliv sliter 31 prosent av reiselivsbedriftene i landet med å betale regningene – og frykter forlengelse av dagens smitteverntiltak. I konkurstallene klarer reiselivet seg bra – kun én virksomhet gikk konkurs i januar og innen serveringsbransjen gikk like mange virksomheter konkurs i januar i år sammenliknet med i 2021. Oslo tilbake Konkursdataene viser at hovedstaden hadde en sterk konkursvekst i årets første måned. 35 selskaper gikk konkurs, mot 23 i januar 2021. Det var konkursvekst i samtlige fylker, unntatt Rogaland og Viken. De vel 222 selskapene som gikk konkurs i januar stod totalt for en omsetning på omtrent en milliard, tilsvarende tall ble observert i januar i fjor. Antall ansatte berørt er 709 sammenliknet med 552. Nye statlige støttemidler Norske myndigheter åpnet forrige uke for en ny runde med kompensasjonsordning til næringslivet, blant de største økonomiske tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe bedrifter har fått redusert aktiviteten sin som følge av koronapandemien. En ny runde med støttepakker kan holde konkurstallene i sjakk også videre. Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken. Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Slutt på videresending av fakturaer fra Digipost til nettbank 22. februar 2023 17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken, som en del av deres nye Open Banking-samarbeid med Neonomics . Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Endringen ble innført for DNB-kunder allerede 1. februar, og vil påvirke øvrige norske banker fra og med 1. mars. Endringene vil også påvirke kunder med inkassosaker hos Fair Collection som mottar faktura i Digipost. Disse endringene innebærer at Digipost standardiserer fakturabehandling på plattformen, uavhengig av hvilken bank du har. Når du mottar en faktura i Digipost kan du benytte deg av den innebygde betalingstjenesten. Det er en fremtidsrettet og sikker tjeneste, som tilbyr betaling fra de fleste norske banker. Sørg for at du har riktig e-postadresse registrert i Digipost, slik at du mottar varsel om nye fakturaer. Slik fungerer den nye Open Banking-løsningen hos Digipost Når du har mottatt en faktura i Digipost og ikke har en aktiv avtale må du gjøre følgende: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Etter at du har valgt bank må du samtykke til at Neonomics kan hente kontoinformasjon og gjennomføre betalingen på dine vegne Deretter vil du bli bedt om å identifisere deg med elektronisk ID slik at Neonomics kan hente kontoer som er registrert på deg Når listen med bankkontoer kommer opp, velger du den du ønsker å betale fra Du vil så komme tilbake til Digipost der du velger bankkonto og trykker “Betal” Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betalingen vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Hvis du har en aktiv avtale: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side ser du en oversikt over dine aktive avtaler, og fra listen velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Du blir så sendt videre til betalingsvinduet i Digipost der du velger hvilken bankkonto du ønsker å betale fra Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betaling vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Kenneth Danielsen Relatert

Fair Solution (tidligere Maik AS) ble etablert i 2003 som datterselskap i Fredrikstad Energi. Siden den gang har både selskapet, og markedet de operer i gått gjennom store endringer. Fair Solution: En viktig brikke i Fair 4. august 2026 Fair Solution (tidligere Maik AS) ble etablert i 2003 som datterselskap i Fredrikstad Energi. Siden den gang har både selskapet, og markedet de operer i gått gjennom store endringer. Fair Solution (da Maik) ble startet som en satsning på tjenestesalg til næringsaktører i energibransjen. Selskapet endte da opp med ansvar for utøvelsen av forretningskritiske tjenester innen måling, avregning, fakturering, og etter hvert også innfordring på vegne av aktører i energibransjen. Med årene klarte selskapet å bli et ledende bransjeselskap med sterk forståelse og kompetanse for energiselskapers behov. En reise som startet i 2003 Maik ble etablert i 2003, med utspring i et stort og rutinert energimiljø på Østlandet. Tanken bak selskapet var ganske vågal for sin tid: Måling, avregning, fakturering og innfordring kunne løses langt mer effektivt og profesjonelt dersom man rendyrket dette til et eget spesialisert selskap. I årene som fulgte, vokste Maik til å bli en ledende, uavhengig fagpartner for nettselskap, strømselskap og fjernvarmeselskap. I dag står selskapet bak tjenester som berører over 250 tusen sluttkunder. Dette er en posisjon som er bygget stein for stein på bransjekunnskap, presisjon og tillit. Neste kapittel: En del av Fair Tidlig 2024 inngikk Fair Group en avtale om å kjøpe 100 prosent av aksjene i tidligere Maik, og Eirik Erstad kom inn som daglig leder. Fair har jobbet målrettet for å samle styrker, kompetanse og teknologi under Fair-paraplyen, og for å markere selskapets plass i Fair, skiftet Maik AS navn til Fair Solution i 2026. Dette har markert starten på en ny fase med økt satsning på teknologidrevne tjenester for energibransjen. Både Fair og Maik kom fra en utfordrerposisjon, med like ambisjoner om å gjøre tjenestene i bransjen mer effektive, digitale og mer rettferdige. Kan tilby mer helhetlige tjenester Fair Solution sørger for at løsninger og prosesser i et stadig mer krevende energimarked fungerer sømløst. Selskapet leverer både egne systemer og løsninger fra samarbeidspartnere, og dekker hele verdikjeden – fra måling av forbruk til pengene er på konto. I et marked preget av rask utvikling, strenge regulatoriske krav og ny teknologi, bidrar Fair Solution til at aktører innen strøm, nett og fjernvarme kan levere effektivt, sikkert og pålitelig til sine sluttkunder. Kombinert med selskapets øvrige tjenester gir dette en unik totalleveranse, der én samarbeidspartner kan håndtere hele prosessen fra måler til oppgjør, med solid bransjekunnskap og høy kvalitet. Oppkjøpet ga Fair Group et sterkt fotfeste i energibransjen, og med Fair Solution på laget samles kreftene, kompetansen øker i hele selskapet, noe som gir Fair muligheten til å tilby bedre, og mer helhetlige tjenester. Emeline Eirika Østmo Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. Kraftig bismak etter sommeren: Rekordvekst i antall inkassosaker – opp 51 prosent i august 8. september 2023 Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. – Nå må nordmenn stålsette seg for tøffe måneder og harde prioriteringer. Mange står i en situasjon der privatøkonomien balanserer på en knivsegg, med mye gjeld og oppbrukte bufferkontoer. Våre analyser viser markante økninger i inkassotallene, som er et farlig forvarsel inn mot høsten , sier Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection AS. August-tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 5,7 milliarder kroner til 155,5 milliarder kroner, en økning på 3,8 prosent, sammenlignet med august 2022. Svak krone sprengte feriebudsjettene Den norske kronen er markant svekket mot andre lands valutaer. I august var kronen hele 16 prosent svakere mot euro sammenliknet med samme måned i fjor. Det førte til at mange nordmenn måtte bruke vesentlig mer penger enn planlagt for å realisere drømmen om utenlandsferie. – Reiselysten har vært stor og mange dro utenlands. Med historisk svak kronekurs har ferieforbruket ligget langt høyere enn husholdningene budsjetterte med. Effekten blir at mange må dekke løpende kostnader med kortsiktig gjeld , sier Danielsen. Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection SSBs reiseundersøkelse for andre kvartal viste en oppgang i antall reiser på 2,3 prosent, samtidig økte utgiftene til reiser med 11,2 prosent fra 2. kvartal i fjor til år. En tredjedel flere inkassosaker hittil i år Inkassotallene fra Fair Collection viser en 30 prosents vekst av inkassosaker i sommermånedene juni, juli og august, sammenliknet med fjoråret. Tilsvarende vekst ser Fair Collection om man sammenlikner så langt i år med i fjor. – De dystre tallene reflekterer at mange har handlet over evne. Vårt råd til de som sliter med inkassosaker er ta kontakt med rådgiverne hos inkassoselskapet. De sitter på kompetanse og erfaring, og hjelper så du får oversikt og finner en løsning , sier Danielsen. Boliglånsrenten slår knockout på husholdningenes økonomi Norges Bank økte i august styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent, som er det høyeste nivået siden 2008. Samtidig er det signalisert en ny renteøkning i september. – De økte boliglånsrentene biter hardere og hardere for hver måned og nedbetaling av boliglånet tar en stadig større del av husholdningsbudsjettet. Kombinert med høy prisvekst og rekorddyre matvarer, er det nesten som at husholdningene settes i sjakk matt av stram økonomi og lite handlingsrom , sier Danielsen. Tall fra SSB viser at konsumprisindeksen er opp 5,4 prosent de siste tolv månedene. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair 19. februar 2024 Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Denne endringen kommer som en del av en større strategisk endring, hvor tidligere Chief Digital Officer Marius Gylseth, sammen med tidligere Chief Operating Officer Marius Wærsten, har fått ansvaret for å ta selskapet inn i nye markeder . Foto: Moment Studio Holand gikk inn i ledergruppen i januar etter ett år i rollen som Director of Implementation & Support. Han har allerede spilt en viktig rolle i flere av selskapets IT-prosjekter, og i sin nye rolle som CPO vil han fokusere på utvikling av flere nye produkter, samtidig som han skal sikre kontinuitet og innovasjon i selskapets eksisterende produktlinje. - Huges bidrag i Fair har så langt vært uvurderlig. Hans evne til å drive innovasjon og implementere effektive strategier er akkurat det vi trenger for å lede vår produktutvikling inn i fremtiden , sier administrerende direktør, Christian Aandalen. Holands opprykk til selskapets CPO markerer starten på et spennende nytt kapittel for Fair. Kenneth Danielsen Relatert

Fire år etter at PSD2 ble innført i Norge og resten av Europa, har direktivet fremdeles ikke kommet seg helt ut av startgropen. Til tross for store ambisjoner vitner utviklingen om manglende kraft i utrullingen av direktivet. Myndighetene har trodd at PSD2 har fungert 28. april 2022 Fire år etter at PSD2 ble innført i Norge og resten av Europa, har direktivet fremdeles ikke kommet seg helt ut av startgropen. Til tross for store ambisjoner vitner utviklingen om manglende kraft i utrullingen av direktivet. – Hele dette PSD2-initiativet, og ambisjonen bak det, handlet om å sette deg som forbruker, bankkunde og rettighetshaver i sentrum for et slags digitalt økosystem som omkretser deg. Du skal ta tilgang til penger, relevant kreditt og alt det du har rett på for å skape et deilig, friksjonsfritt økonomisk liv , sier Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC og tidligere sjef for Bankenes Standardiseringskontor (BSK). Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC (Foto: LinkedIn) Han har fulgt med på utviklingen innen PSD2 og open banking siden han tro inn i rollen som leder for BSK i 2012, og har dannet seg en tydelig mening om hvorfor utrullingen har tatt så lang tid, hvorfor vi begynner å se endringer nå og hvordan den videre utviklingen vil arte seg i fremtiden. – Mens myndighetene jobber for å åpne mer opp i hvem som betjener kundene med ulike løsninger, ønsker bankene å fortsatt ha kontroll og være “portvokter” til hva som skal tilbys, og av hvem. Jeg mener at alle aktører i det lange løp vil tjene på mer åpenhet, men i det korte løp har bankene så klart mer å forsvare enn fintech-selskapene. Det er helt naturlig å åpne opp for deling av data på en trygg måte, så lenge forbrukerne ønsker det , mener han. Ambisjonen om et grenseløst Europa Ambisjonen om et grenseløst Europa Fjørtoft viser til at ambisjonen bak reguleringersom PSD2, og lignende forbrukerfokuserte direktiver som eksempelvis GDPR, er å bygge etgrenseløst digitalt Europa. Det skal være enkelt og trygt å ferdes rundt omkring i Europa, ogbruke penger på europeiske virksomheter. – Myndighetenes ambisjon om et grenseløst Europa er sterk. For å få det indre marked tilå fungere må vi bygge ned grenser, og da er vi avhengige av at informasjon kan deles trygtpå tvers av landegrenser. Det kan ikke være vanskelig for forbrukere å betale når de er iutlandet, eller ved kjøp i en netthandel , utdyper han. – De siste årene har myndighetenes appetitt for å åpne opp for deling av informasjon bare økt. Detvar dette som var motivasjonen bak PSD1, og når de at det ikke fungerte fulgte de opp med PSD2. Rasler med sablene PSD2 ble innført allerede i januar 2018, men det er først det siste året eller to at reguleringene,og de medfølgende effektene, virkelig har fått drakraft – både her i Norge og i det europeiskemarkedet. – Jeg tror myndighetene har trodd at PSD2 har fungert, men det har jo ikke det, sånn rentteknisk. Vi snakker om rundt 5000 europeiske banker som skal åpne opp hvelvet for en haugmed fintech-aktører. De anser det som utrygt, og det har ingen oppside for dem. Derfor har deslept beina sine litt , sier Fjørtoft. Han mener årsaken til at direktivet nå har fått et solid fotfeste handler mer om kraften i utrullingen enn om forbrukermakten. – Myndighetene har endelig har forstått at PSD2 ikke har blitt ordentlig rullet ut. I det siste hardet blitt raslet veldig i sablene om hvordan de vil komme etter bankene med sanksjoner, dersomde ikke legger ting bedre til rette. De har begynt å true med bøter og sanksjoner, og det er meraktivitet fra Finanstilsynet i Norge og lignende myndigheter i EU. Enda mer åpenhet i fremtidige direktiver I tiden som kommer tror Fjørtoft at myndighetenes ambisjon vil være å åpne oppenda mer for innovasjon, og nye aktører som kan spille en rolle i å styrke forbrukermakten og gjørevåre økonomiske liv friksjonsløse. – Når markedet blir mer åpent får vi bedre konkurranse, og bedre konkurranse gir bedreløsninger. PSD2 tok for seg betalingsinformasjon. PSD3 vil nok handle enda mer om åpenhet, og vilnok omfatte kontoer, forsikringer, lån og lignende , sier han. Fra et teknisk perspektiv er dette riktignok en veldig kompleks utfordring. Selv om mangearbeider for økt åpenhet, ønsker ingen at nøkler og sensitiv informasjon skal ligge åpent og fritttilgjengelig. – Derfor må man balansere denne åpenheten for alle involverte parter – deg og meg, etablerteaktører, nye utfordrere og myndighetene som prøver å kontrollere utviklingen. Fjørtoft påpeker også at man for alle etablerte aspekter som utfordres vil ha tradisjonelleaktører som ikke har noen insentiver til å hjelpe til. – Myndighetene ønsker ikke å kjøre over disse etablerte aktørene, og er derfor avhengig avat innovasjonen skjer i sikre og trygge former. Men denne iveren etter å regulere markedet ogforsterke forbrukermakten vil nok bare bli større i årene fremov er, avslutter han. Relatert

Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Den 1. januar i år ble rentesatsen økt til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 % Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . Relatert

Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. En allianse med felles mål Nettalliansen er en sammenslutning av 21 små og mellomstore nettselskap i Norge, som sammen betjener rundt 180 000 nettkunder. Som aksjeselskap eid av nettselskapene selv er formålet å utvikle felles systemer og standardiserte løsninger som effektiviserer driften og gjør det enklere å utveksle informasjon og ressurser på tvers. I arbeidet med å effektivisere fakturadistribusjon valgte Nettalliansen tidligere i år å gjennomføre en konkurranseutsatt anskaffelse. Valget falt på Fair Distribution, som nå leverer fakturadistribusjonstjenester til hele alliansen. – Vi ønsket en solid og fremtidsrettet partner for en felles løsning. Fair svarte godt på alle kravene vi stilte – både teknisk, funksjonelt og bærekraftsmessig, sier Gunnar Bell, leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Gunnar Bell er leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Foto: Nettalliansen Et implementeringsprosjekt i stor skala Samarbeidet med Fair Distribution startet med en pilot hos Jæren Everk i februar. Deretter ble løsningen rullet ut hos de resterende selskapene i løpet av første halvår. Med kun noen få selskaper igjen å implementere i juli, nærmer Fair seg nå distribusjon av over 100 000 fakturaer i måneden for Nettalliansens eiere. – Det å etablere en felles løsning på tvers av 20 selskap på et halvt år er i seg selv en bragd. Fair har styrt prosessen effektivt med støtte fra våre folk. Det har vært lite støy og jevn fremdrift, og småtingene som dukket opp var av typen man lærer av, ikke kritiske feil, sier Bell. Ett av de involverte selskapene har vært Stannum / Tinn Energi AS, og Åsne Barhellestøl, kundekonsulent i Stannum AS, slutter seg til konklusjonen fra Bell. Åsne Barhellestøl er kundekonsulent i Stannum AS, et av selskapene i Nettalliansen. Foto: Privat – Selskapene i Nettalliansen har ganske likt oppsett, men på grunn av forskjellige rutiner var vi mindre like enn vi trodde. Sammen med Fair kom vi frem til gode og effektive felles løsninger, sier hun. Stabil drift og høy digitaliseringsgrad Driftsstabilitet har vært et viktig mål for Nettalliansen. Når det er stille på telefonen og i innboksen til lederen for innkjøp og bærekraft, er det som regel et godt tegn: – Jeg får som regel høre det når ting ikke fungerer. Her har jeg ikke hørt noe. Alt flyter som det skal, og det sier sitt, sier Bell. Samtidig har digitaliseringsgraden økt kraftig. I dag sendes hele 96 prosent av fakturaene digitalt til sluttkunder som faktureres direkte fra nettselskapene. Det er viktig å forstå at man som strømkunde i Norge ikke kan velge sitt eget nettselskap – det bestemmes av hvilket selskap som har konsesjon i området. Derimot står man fritt til å velge strømleverandør. Rundt halvparten av nettkundene i alliansen blir fakturert direkte av nettselskapene, mens resten får nettleien sin viderefakturert gjennom strømleverandøren. Blant kundene som faktureres direkte, er det fortsatt noen som velger papir. Dette gjelder særlig eldre brukere og andre som av ulike grunner ønsker postbasert faktura. – Selv om vi aller helst ønsker digital distribusjon – det er både billigere og mer bærekraftig – er det viktig at kundene har valgfrihet. Noen ønsker fortsatt papir, og det må vi ta hensyn til. Samtidig viser tallene at vi har kommet svært langt med digitaliseringen, sier Bell. En anbudsprosess med tydelig vekting Fair Distribution ble valgt gjennom en offentlig anskaffelsesprosess der kriteriene var klart definerte. 40 prosent av vurderingen var knyttet til økonomi, inkludert prisstruktur og forventede gevinster. Ytterligere 40 prosent ble viet til funksjonelle og tekniske forhold, som rapportering, systemkompetanse, SLA-er og plan for opplæring. De siste 20 prosentene ble vektet på bærekraft, der både strategi og konkrete tiltak – som klimanøytral distribusjon – spilte inn. – Vi la stor vekt på mer enn bare pris. Fair skilte seg ut med høy kompetanse og dokumenterte resultater, spesielt innen bærekraft. Det veide tungt, sier Bell. Standardisering uten tvang Nettalliansen har etablert en felles IT-struktur for sine medlemmer, med standardiserte prosesser og systemer. Samtidig er det rom for fleksibilitet – blant annet har selskapene ulike kontoplaner. – Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, men uten å tvinge noen inn i én mal. Det krever smidige leverandører som Fair, som kan tilpasse seg og samtidig sikre enhetlig kvalitet, avslutter Bell. Emeline Eirika Østmo Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Nå har konsernet nådd en betydelig milepæl i bærekraftarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024 – ett år før den oppsatte fristen i 2025. Fair Group når målet om netto-null allerede i 2024 – ett år før tiden 24. januar 2024 I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Samtidig skulle utslippene fra fakturautsendelse kuttes drastisk, hovedsakelig ved hjelp av økt digitaliseringsgrad. Konsernet har nå nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024, ett år før den oppsatte fristen i 2025. Dette markante skrittet er et resultat av Fairs dedikasjon til miljøansvar og innovative tilnærminger til bærekraft. Siden 2021 er det totale klimaavtrykket fra fakturautsendelser redusert med 43 prosent, selv om volumet har økt. Samtidig har kompensasjonsgraden gått fra 0 til 100 prosent i perioden. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk, et viktig arbeid Fair Group vil ha fokus på også for fremtiden. – Gjennom målbevisst innsats og effektive tiltak har konsernet demonstrert sin lederposisjon i bransjen når det gjelder miljøtiltak. Med denne prestasjonen står Fair Group alene i sin bransje som et eksempel til etterfølgelse, sier bærekraftsansvarlig i Fair Group , Trine Teigland. Foto: Fair Group/Moment Studio Fair Groups strategi omfatter både reduksjon av direkte og indirekte utslipp, og kompensasjon gjennom høykvalitets klimakreditter. Dette inkluderer en betydelig innsats for å redusere utslipp fra papirfakturaer, et hovedfokus i deres bærekraftstrategi. Konsernet fortsetter sitt arbeid for å redusere klimaavtrykket ytterligere, og understreker viktigheten av kontinuerlig forbedring og innovasjon i bærekraftsarbeidet. Som en del av dette vil de fortsatt jobbe tett med oppdragsgivere og partnere for å fremme en mer bærekraftig fremtid. 36 millioner bærekraftige fakturaer Fair Distribution, en del av Fair Group, vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. Dette omfatter utslipp fra både digitale faktura og papirfaktura. Selskapet har i tillegg til dette kompensert for direkte utslipp i egen virksomhet (Scope 1), indirekte utslipp fra kjøpt energi (Scope 2), og andre indirekte utslipp i verdikjeden, som transport og innkjøp av varer og tjenester (Scope 3). Fair Group understreker dermed deres helhetlige tilnærming til å oppnå netto null-utslipp. I tillegg til kompenseringen jobbes det aktivt med utslippskutt innenfor hvert scope. Klimakompensert inkasso siden 2021 En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. I 2024 vil Fair Collection utvide sitt bærekraftsarbeid til nye markeder, når de trer inn i de andre nordiske landene med sine tjenester. Denne utvidelsen representerer ikke bare vekst i forretningsvirksomheten, men også en forpliktelse til å opprettholde og fremme bærekraftige praksiser i nye markeder. – Denne prestasjonen representerer ikke bare et løfte oppfylt, men også et håndfast bevis på Fair sitt engasjement for miljøet og en bærekraftig fremtid. Det setter en ny standard for industrien og viser at ambisiøse klimamål kan oppnås med riktig engasjement og handling , sier administrerende direktør i KAPO, Sverre Torjuul. Foto: KAPO Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. Per Fjærestad: – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil 20. april 2022 Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. – Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. Vi ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway – Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer , sier Fjærestad. Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%). I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%: Vestfold og Telemark: 11% Innlandet: 10,9% Troms og Finnmark: 10,3% Viken: 10% – Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi , påpeker Fjærestad. Færre kvinner enn menn er dårlige betalere Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene: 24 til 48 år: 6% 49 til 66 år: 4,1% Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger. – Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner , sier Fjærestad. Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor. Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022. – Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene , mener Fjærestad. Marginale endringer blant AS og ASA Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021. – Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge , kommenterer Fjærestad. Står foran potensielt enda større utfordringer Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger. – Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina , påpeker Fjærestad. – Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker , avslutter han. Relatert