Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Iverksett gode rutiner før krisen treffer 25. april 2022 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Pandemi, vanskelig tilgang på ressurser, strømkrise og energikrise. Så kom Ukraina som en apokalypse av vold og terror som vil prege landet, men også hele Europa og Norge i mange år fremover. Lite vet vi hvordan dette vil påvirke oss det neste året. Hvordan skal ledere i norske bedrifter planlegge for 2022 når alt virker usikkert? Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Hva skal vi gjøre for å gjøre det usikre litt mer sikkert? En metode er å gå systematisk til verks og ta område for område. Det gir en viss ro at vi har tenkt gjennom ulike scenarioer. Når vi i Azets jobber med disse problemstillingene, starter vi på toppen med styrearbeid og daglig ledelse av selskapet. Videre jobber oss gjennom avtalestrukturen, økonomi og regnskap, HR, drift, salg og markedsføring. Tar vi økonomi og regnskap som eksempel, er dette et typisk strukturert område, hvor vi har helt konkrete nøkkeltall å følge. Nøkkeltallene hjelper oss å jobbe strukturert. Her finner vi et interessant nøkkeltall – likviditeten. Altså vår evne til å betale regninger ved forfall, en kjent problemstilling i urolige tider. Gjør vi konkrete tiltak her, kan vi sove godt om natta, til tross for at vi ikke helt vet hvordan verden ser ut om en måned eller to. Nå er alle bedrifter ulike, men en ting er felles: Skal jeg kunne betale mine regninger til forfall, må også mine kunder betale når de skal. Noen er så heldige å få betalt når varene leveres som for eksempel butikk og restaurant (på den annen side får disse gjerne utfordringer med varelager). Mens andre sender faktura og får betalt en gang i fremtiden etter avtale. Risikovurdering og tiltak Hvis vi tar det siste eksempelet kan vi gjøre en risikovurdering. På et litt enklere språk, betyr det av vi leter etter hva som kan gå galt, hvor stor sjansen er for at det går galt og ser på hva vi kan gjøre for å unngå at det går galt. Bruker vi eksempelet vårt over, ser vi på hele prosessen fra du oppretter et prospekt, registrerer et salg, mottar en ordre, ferdigstiller ordren, sender varen, fakurerer, følger opp at den blir betalt og at du har et godt system for hva som skjer om regningen ikke blir betalt. Vil du sove godt om natta, må du gjøre en god risikovurdering av alle trinnene og sette i gang gode tiltak. Du kan hente inn informasjon om kundens evne til å betale før du sender en vare og faktura. Når fakturaen er sendt, må du ha kontroll på hva du til enhver tid har av ubetalte kundefakturaer. Du må ha rutiner og automatikk som sender ut en vennlig påminnelse ved forfall. Hvis den fortsatt ikke blir betalt er nøkkelen faste rutiner som slår inn for å følge opp og som sørger for at pengene kommer inn fra kunden. Har du store kritiske fakturaer, kan du vurdere forhåndsbetaling hvis mulig. Eller om risikoen er veldig stor, kan du vurdere forsikring på utestående kreditt. Det er med andre ord mange tiltak du kan iverksette i forkant. Gjør du en helhetlig vurdering får du en god oversikt over tiltak som passer akkurat for deg. Husk at med rutiner på plass og gode partnere til å hjelpe deg, er din bedrift bedre forberedt på uforutsette hendelser. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Etter en dårlig erfaring så Sunkost seg nødt til å finne en ny samarbeidspartner på innfordring – en partner som både kunne møte deres krav til gode integrasjoner og matche deres profil ut mot kundene. Det fant de i Fair. Regnskapskonsulent: – Fairs løsning er helt klart den beste og den enkleste jeg har jobbet med 21. september 2022 Etter en dårlig erfaring så Sunkost seg nødt til å finne en ny samarbeidspartner på innfordring – en partner som både kunne møte deres krav til gode integrasjoner og matche deres profil ut mot kundene. Det fant de i Fair. Med over 30 års erfaring og 106 butikker rundtom i Norge, er Sunkost landets eldste helsekostkjede og ledende i sitt marked. I 2019 engasjerte Sunkost et etablert inkassoselskap, men det nye samarbeidet støtte raskt på problemer med integrasjonen mellom inkassoløsningen med deres ERP-system, Navision. – Integrasjonen mot Navision kom aldri i gang, systemet var tungvint og betalinger forsvant i kommunikasjonen. I tillegg følte vi oss nedprioritert, så til slutt ble vi enige om at vi måtte finne en annen aktør , forteller Nina Bråthen Schou, senior regnskapskonsulent i Sunkost. God kjemi Basert på den dårlige erfaringen fra første forsøk hadde Sunkost flere krav som måtte tilfredsstilles da de på ny så seg om etter en samarbeidspartner på inkasso – og det viktigste av dem var løsningen kunne knyttes opp mot Navision. Etter en sondering av markedet sto selskapet igjen med to aktuelle aktører, hvorav en av dem var Fair. – Til slutt endte vi opp med å velge Fair fordi de passer vår profil bedre. Vi er ikke et kjempestort selskap, og hos Fair følte vi at tonen var litt mer personlig. Begge aktører kunne imøtekomme kravene våre, men vi fikk rett og slett bedre kjemi med Fair , forklarer Schou. Sunkost og Fair inngikk en avtale, og i februar 2022 begynte testingen av den nye løsningen. I begynnelsen av mars var systemet oppe og gikkfor fullt. – Vi opplever at oppstarten tok veldig kort tid. Det har vært noen barnesykdommer som vi har måttet korrigere underveis, men det som måttefikses ble fikset relativt raskt. Hvis det oppsto forsinkelser var det som regel grunnet flaskehalser hos oss. Alt i alt synes jeg det har gått veldig bra , sier regnskapskonsulenten. Enkelt og oversiktlig Nå har Sunkost en inkassoløsning som gir dem tilgang til all informasjon de trenger via deres ERP-system. – Det er veldig kjekt å ha alt i ett system. Nå er det bare å opprette lister, sende filer, lese inn returfiler, registrere betalinger og bokføre overføringene, og vi kan gjøre alt sammen i Navision , sier Schou, og tilføyer: – Jeg har jobbet med mange forskjellige løsninger i andre selskap, og denne løsningen til Fair er helt klart den beste og den enkleste jeg har jobbet med. – Føler at vi blir prioritert Schou er også svært godt fornøyd når det kommer til kommunikasjonen – både mellom selskapene og ut til kundene. – Hos Fair føler vi at vi blir prioritert. Fair er lett tilgjengelige, og det meste vi har av spørsmål eller utfordringer løses via epost og Teams-møter , forteller Schou. – Ut mot kundene kjører Fair mye det samme løpet som oss. Dette er store selskaper som vi har jobbet med lenge, og vi ønsker derfor ikke å være knallharde i innkrevingen. Som oftest skyldes ikke inkassokravene motvilje mot å betale, mange har bare rotet bort fakturaen. Da ønsker vi å møte kundene våre på en profesjonell og god måte, og det gjør vi med Fair. På spørsmål om hvordan hun vil oppsummere samarbeidet med Fair så langt svarer Nina Bråthen Schou enkelt og greit: – Jeg synes ting fungerer bra. Jeg har egentlig ingenting å utsette på noe. Alt i alt er jeg en ganske så fornøyd kunde! Relatert

Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli, og er fra og med 1. januar er satt til 12 prosent. Endring i forsinkelsesrenten 6. januar 2026 Norges Bank reduserte styringsrenten i løpet av 2025, i tråd med økonomiske endringer. Dette medfører også en lavere forsinkelsesrente fra årsskiftet. Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli. Fra og med 1. januar settes den til 12 prosent, som er 0.25 prosentpoeng lavere enn forrige periode og 0,5 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Endringen kommer som følge av utviklingen i styringsrenten, som danner grunnlaget for beregningen av forsinkelsesrenten, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven. Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,25 prosent siden 1. juli 2025. Fra og med 1. januar 2026 er forsinkelsesrenten redusert til 12 prosent p.a. Forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr, også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. Emeline Eirika Østmo Relatert

Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Med knappe marginer i mobilmarkedet er PlussMobil helt avhengig av en inkassopartner som sikrer effektiv inndrivelse uten å gå på bekostning av kundeopplevelsen. Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil ble etablert i september 2021 som en avdeling i Aller Media, et media- og tjenestekonsern de fleste av oss kanskje først og fremst forbinder med aviser og ukeblader som Dagbladet, Se og Hør og Allers. Siden mer og mer av mediekonsumet vårt har flyttet seg over på mobilen tok Aller Media i 2021 en strategisk beslutning om å gå inn i mobilmarkedet for slik å komme tettere på mediebrukerne sine. Forretningsideen til PlussMobil er dermed mer kompleks enn kun å tilby mobiltelefoni i privatmarkedet; PlussMobil er også en byggekloss Aller Media bruker for å skape synergier og å optimalisere verdiene av de ulike mediene sine. Samtidig er det et krystallklart krav fra organisasjonen at PlussMobil skal gå i pluss, og her spiller Fair Collection en avgjørende rolle. Kundevennlig inkasso – Mobiltelefoni er en lavmarginbransje med sterk priskonkurranse blant aktørene, og med betalingsmodeller som gjør at god likviditetsstyring også er helt avgjørende. Vi visste allerede før oppstarten at vi ville trenge en god samarbeidspartner på inndrivelse av ubetalte fakturaer, og vi ble anbefalt av andre å kontakte Fair Collection. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, sier daglig leder Frank Bratland. Han er en av tre Aller-ansatte i PlussMobil. Med en så liten administrasjon er valg av riktige leverandører helt avgjørende, og med Fair Collection lyktes PlussMobil fra dag én. Frank Bratland er daglig leder i PlussMobil (foto: Aller Media) – For et selskap som oss, som leverer en abonnementstjeneste i et privatmarked hvor det er en ekstremt tøff konkurranse, er det helt avgjørende å behandle kundene godt selv om de skulle være så uheldige å komme på etterskudd med betalingene sine. Veien er kort til en av konkurrentene våre, og det ønsker vi selvsagt å unngå, sier han. Derfor er det viktig for PlussMobil med en kundevennlig inkasso. – En god inkasso-partner skal ikke bare drive inn det utestående på en effektiv måte. Like viktig er hvordan de behandler kundene våre, og til hvilke salærer de løser denne oppgaven. Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt, og når salærene i tillegg er lavere enn det andre aktører opererer med hjelper de også kundene våre med å spare kostnader, slår Bratland fast. Knappe marginer Markedet PlussMobil er en del av er dominert av netteierne Telenor og Telia som gjennom sine egne merkevarer, samt de to fighting-brandene Talkmore (Telenor) og OneCall (Telia), kontrollerer 75,8 prosent av det norske mobilmarkedet. Under disse finner man så en opportunistisk gruppe aktører – deriblant PlussMobil – som konkurrerer knallhardt på pris. – Marginene er knappe i dette markedet, sier Bratland, og legger til at likviditeten også er en kritisk faktor. – Kundene våre blir fakturert for abonnementsavgiften på forskudd, i starten av måneden, og i den samme fakturaen krever vi også inn det eventuelle ekstraforbruket i måneden før. Med 14 dagers forfall betyr dette i realiteten at forskuddsbetalingen dels er en reell forskuddsbetaling og dels en etterskuddsbetaling, mens det for ekstraforbruket er en kredittperiode på inntil en og en halv måned. – I den andre enden har vi så leverandørene våre, som opererer med omtrent de samme betingelsene. Om du deretter legger en beskjeden bruttofortjeneste på rundt ti prosent inn i dette regnestykket blir svaret du får ut at likviditetsstyringen er ekstremt viktig, sier han. Tenker lite på inkasso i hverdagen Det var dette scenariet PlussMobil la fram for Fair Collection da de møttes første gang høsten 2021, og ganske raskt ble man enige om et innfordringsløp i fire klart definerte steg. Basisen er månedlige fakturaer fra PlussMobil som beskrevet over, med 14 dagers forfall. Ved eventuell manglende betaling sendes det ut en soft purring per SMS fra PlussMobil tre dager over forfall, og deretter en ny purring fra PlussMobil etter ti dager. Dersom betalingen uteblir selv etter disse to purrerundene fra PlussMobil overtar så Fair Collection for formell purring og eventuell videre oppfølging. – Fra et rent innfordringsperspektiv kan man kanskje si at dette løpet er i overkant soft, men vi leverer en abonnementstjeneste, og vi ønsker at kundene våre skal fortsette å være kunde hos oss. Derfor blir dette en balansegang, og sammen med Fair synes jeg at vi har funnet fram til en god balanse, sier Bratland. På spørsmål om hvor fornøyd han er med valget som ble tatt i 2021, da PlussMobil valgte Fair Collection som samarbeidspartner allerede etter det første møtet, har han et enkelt svar. – Jeg tenker veldig lite på inkasso i hverdagen min, og det er vel en ganske grei attest til en inkassopartner, smiler han. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

I februar gikk 332 bedrifter konkurs, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Selv om februar viser en liten nedgang i konkursomfanget, fortsetter serveringsbransjen som en av de mest utsatte næringene. Konkurspause i februar – forventer kraftig økning i mars 1. mars 2025 I februar gikk 332 bedrifter konkurs, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Selv om februar viser en liten nedgang i konkursomfanget, fortsetter serveringsbransjen som en av de mest utsatte næringene. Fair Collection frykter at konkursnedgangen kan være kortvarig og forventer høye konkurstall i mars. – Februar gir et lite pusterom i konkursstatistikken, men likevel har over 300 bedrifter gått konkurs. Vi ser fortsatt et krevende bilde, med tap av store verdier og hundrevis av ansatte som sendes ut i en usikker arbeidstilværelse. Vi tror mange selskaper står i fare for å gå konkurs fremover og vi forventer en økning i mars, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Odd Lautin Konkursene i februar gjør at 1195 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og har medført en tapt totalomsetning på 2,9 milliarder. Til sammenligning var februar i fjor langt mer dramatisk, med en tapt omsetning på 3,15 milliarder og 1955 berørte ansatte. Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million inkassosaker årlig. Fortsatt tomme tallerkener for serveringsbransjen – konkursomfanget opprettholdes Serveringsbransjen fortsetter å slite med et høyt konkursomfang i februar, etter en utfordrende januar der antallet konkurser økte med 44 prosent. I løpet av februar gikk 37 serveringsbedrifter konkurs, på nivå med fjoråret. Bransjen er særlig sårbar for økonomiske svingninger og preget av lave marginer. – Mange serveringsaktører står overfor veldig tøffe tider, noe som gjenspeiles av den høye konkurstakten. Bransjen opererer med lave marginer og blir særlig sårbar i økonomisk usikre perioder. Høyt rentenivå og økte matpriser har trolig ført til at mange husholdninger kutter ut restaurantbesøk, noe som slår hardt inn på serveringsaktørene, sier Jensen. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 5 prosent fra januar 2024 til januar 2025. SSB påpeker at denne prisveksten var kraftig sammenlignet med tolvmånedersveksten i desember, som lå på 4 prosent. Færre konkurser, men store verdier tapt for byggebransjen Bygg- og anleggsbransjen er fortsatt under stort press, til tross for 31 prosent færre konkurser i februar. Flere store entreprenører har gått over ende, noe som har ført til betydelige økonomiske tap. – Bransjen er rammet av økte materialkostnader og høye renter. I tillegg har lange betalingsfrister og tapte oppdrag over tid forverret situasjonen. Tross færre konkurser i februar, står entreprenørene i en krevende situasjon, noe som fører til en dominoeffekt der også deres underleverandører får problemer, sier Jensen. I februar gikk totalt 76 bedrifter innen kategoriene «oppføring av bygninger» og «spesialiserte bygge- og anleggsvirksomhet» konkurs. Det er nesten en fjerdedel av de totale konkursene i februar. De samlede tapene beløp seg til 977 millioner kroner, tilsvarende en tredjedel av de totale verdiene som gikk tapt i februar. Konkursene berørte direkte 307 ansatte i virksomhetene som gikk konkurs. Flere av de store konkursene i februar involverte entreprenører som gikk konkurs med betydelige gjeldsforpliktelser. Blant disse var Flesland Holding, som hadde en gjeld på 385 millioner kroner, Eplehagen Eiendom med 268 millioner kroner i gjeld, samt Kinneberg i Hallingdal, som gikk konkurs med en gjeld på over 100 millioner kroner. Etter over to år med svakt markedssentiment er situasjonen fortsatt kritisk og bransjen har i lengre tid varslet om store utfordringer. Ifølge Boligprodusentene , interesseorganisasjonen for boligproduserende bedrifter i Norge, ble det i igangsatt 24 prosent færre boliger i januar i 2025, mot tilsvarende måned i 2014. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Konkursutvikling januar: Ikke siden 80-tallet har så få selskaper gått konkurs i Norge 1. februar 2021 Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Halvering Det kan se ut som konkursene her til lands har tatt seg en vinterpause i årets første måned. Antallet konkurser i januar 2021 endte på nemlig på 178 – sammenliknet med 370 i januar 2020. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i januar i år var på omtrent 9 – ned fra over 18,5 per dag i 2020. Store bransjeutslag Vår gjennomgang viser et stort fall i antallet konkurser i store, viktige bransjer i januar i år. Blant annet har 14 serveringsvirksomheter gått konkurs i januar 2021, mot 47 i januar i fjor. Innen detaljhandel har antallet konkurser falt fra nesten 60 i januar i fjor til rett over 20 i år. Antallet halvert, også omfang Parallelt med fallet i antallet konkurser har også omsetningen for virksomhetene slått konkurs falt. Omsetningen for januar-konkursene i år var på omtrent 990 millioner kroner, mot 1,85 milliarder kroner i januar i fjor. I Oslo har antallet konkurser falt fra 53 til 24, mens på Vestland er antallet konkurser ned fra 40 til 17. Konkurstallene fortsetter å overraske… Januar 2020 var preget av «business as usual», kun to måneder før statsminister Erna Solberg stengte Norge første gang. Gjennom 2020 har antallet konkurser falt sammenliknet med året før. Mens alle eksperter spådde konkursras i 2020, endte antallet i fjor ned med omtrent 10 prosent. …..men det skaper et svært skummelt etterslep Konkursutviklingen i Norge bryter alle naturlover i en krisetid. Vi frykter at det bygger seg opp et stort, skummelt etterslep av konkurser. Det som holder dette igjen, er stadige utvidelser av statlige støtteordninger og grep for å hjelpe bedriftene i næringslivet. 10 000 kroner-spørsmålet er… Hva skjer når staten slipper opp med sine støtteordninger? Regjeringen har etter Stortingets ønske utvidet permitteringstiden til 52 uker, Regjeringen åpnet forrige uke for nye utsettelser av innbetaling av skatter og avgifter, samt omfattende støttepakker for å dekke virksomhetenes kostnader. Det store spørsmålet er hva som skjer med mange av virksomhetene som sliter når de står på bar bakke. Vi venter en ketchup-effekt av konkurser som blir svært krevende å håndtere. Relatert

332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Konkursutvikling oktober: Konkursfallet øker i styrke – antall konkurser ned nesten 15 prosent i oktober 2. november 2020 332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Årets tiende måned har nok en gang vært preget av et fall i antall konkurser i Norge. Til tross for at regjeringen akkurat har innført nye, strenge restriksjoner for å håndtere korona-krisen, fortsetter nedgangen i antall konkurser. I oktober var antall konkurser ned nesten 15 prosent sammenliknet med oktober 2019 (332 vs 388). Så langt i år er antallet konkurser ned omtrent ni prosent, drevet av kraftige rednings- og stimulipakker fra regjeringen til næringslivet. Samtidig med fallet i antall konkurser i oktober, er verdiskapningen tapt i konkurser mer enn halvert i Norge, fra 2,85 milliarder kroner i oktober 2019 til 1,35 milliarder kroner nå i oktober. Første måned i fjerde kvartal viser også en kraftig nedgang i antall ansatte rammet av konkurser. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Viken og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Viken gikk 62 selskaper konkurs i oktober 2020, ned 34 prosent sammenliknet med oktober 2019. I Trøndelag ble 27 selskaper slått konkurs, mot 42 i oktober 2019. Også Troms og Finnmark har kraftig fall i antallet konkurser. Vestfold og Telemark har størst vekst i antall konkurser – 42 selskaper gikk konkurs, mot 19 i 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Størst nedgang i antallet konkurser finner vi i de bransjene som man skulle anta var hardest rammet av korona; Serveringsbransjen og detaljhandel. Her er nedgangen i antallet konkurser på henholdsvis 34 og 38 prosent. De største konkursene i oktober var Fjord og Fjell Stasjonsdrift, Front Byggstavanger AS og Emineo. Fallet i antallet konkurser fortsetter å overraske, spesielt om vi tar tilbakemeldingene fra korona-utsatte bransjer som reiseliv og overnatting i betraktning. NHOs medlemmer varsler om stor konkursfrykt, permitteringer og oppsigelser. Lengden og styrken på tiltakene er den ukjente i likningen for våre konkursforventninger. Tall for oktober I oktober 2020 er det registrert 332 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende måned i 2019 var det registrert 388 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 3001 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i oktober var 52 prosent lavere enn i samme måned i 2019. Antall ansatte berørt er 31 prosent færre enn i samme måned i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 18 300 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 11 100 arbeidsplasser og 16,3 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Fem tips til deg som kredittansvarlig og leder i en økonomisk krise 17. februar 2021 Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. 1. Overvåk dine eksisterende kunder og leverandører Hvis dine kunder går konkurs, får betalingsanmerkninger eller hvis det skjer noe viktig i foretaket som du burde vite om – får du melding om dette gjennom overvåkning. Overvåk også om kunden eller leverandøren har mottatt betalingsanmerkninger, gått konkurs eller om noe annet har skjedd i foretaket. Du burde også overvåke din egen virksomhet, for å redusere risiko og forhindre at du blir utsatt for svindel eller lignende. 2. Vurder risikoen for dine kunder og leverandører Analyser hvilke bransjer og land dine største kunder og/eller leverandører er i. Er de i bransjene som er blant de mest utsatte akkurat nå, som for eksempel fly, reiseliv, restaurant, kultur eller er de i en bransje som leverer til en bransje som er hardt rammet? Nå som Corona-viruset fortsetter å spre seg fra land til land, begynner mange kredittsjefer og bedriftsledere å føle effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Har de en relasjon til et av høyrisikolandene som for eksempel Italia? Hvilken rating har de og hvilken limit kan du gi kundene og er det noe som kanskje må endres? Hvis kundene eller leverandørene hadde det tøft fra før, kan den nåværende krisen være utslagsgivende for om de klarer seg. Kontakt kredittinformasjonsleverandøren din slik at de kan gi deg råd om hva du burde se etter i henhold til situasjonen din. 3. Kontakt de viktigste kundene og leverandørene, sammen kan dere finne en løsning Vær transparent og lytt til dine kunder og leverandører. Hvis kunden din ikke får betalt, vil dette kunne påvirke om de betaler deg, og da vil også din leverandør kunne bli berørt. Ved å ta initiativ og stole på hverandre, vil dere kunne knytte tettere bånd til hverandre, og dette vil lønne seg på sikt. Husk at dette er en fase og at det er et liv etter krisen. 4. Se over din egen virksomhet De ansatte er foretakets viktigste ressurs. Involver dem og finn løsninger slik at dere kan fortsette å jobbe som vanlig. Mister du viktig kompetanse nå, vil det være vanskelig å “komme tilbake” etter krisen. Se hvilke kostnader du kan unngå. Planlagte investeringer som ikke er kritiske for virksomheten, kan gjerne utsettes til at situasjonen er mer stabil. Dessuten burde du se over din egen Cash Flow og kontakte ditt inkassoselskap. De kan komme med gode råd om hvordan du bør gå frem for få betalt og få en god ordning med foretak som sliter. 5. Medieovervåkning Sender kundene eller leverandørene dine ut varsel om permittering? Vær oppmerksom på om kunder eller leverandører går ut med viktig informasjon om endringer i virksomheten i disse tider. Relatert

På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Certas Energy: – Fairs løsning gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift 14. desember 2021 På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Esso Energi, som opererer under navnet Certas Energy Fuels AS, er en totalleverandør av diesel, biofyringsolje og HVO 100 til det norske privat- og bedriftsmarkedet. Fra Esso sine hovedlagre i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Fredrikstad betjener selskapet kunder i store deler av Norge gjennom et bredt nettverk av distributører. Siden oppstarten i 2002 har Certas Energy Fuels AS hatt fokus på å skape og ivareta langsiktige forhold med sine kunder. Derfor har de tatt seg av de fleste funksjoner som omfatter kommunikasjon med kundene in-house, inkludert fakturering og oppfølging av betalinger. – Tidligere tok vi oss av alt av purringer og oppfølging selv. Vi har hatt veldig tett og personlig oppfølging av kundene, og har nok vært veldig snille med dem. Nå har vi nedbemannet, og har ikke lenger kapasitet til å ta oss av denne biten selv , forteller Project & HR Manager Anne Sakseide Svendsen i Certas Energy Fuels AS. Anne Sakseide Svendsen, Project & HR Manager i Certas Energy Fuels Var skeptiske til ordinære inkassobyråer Grunnet de begrensede ressursene internt måtte Certas Energy Fuels AS se seg om etter en partner på inkasso, men Svendsen innrømmer at de var skeptiske til å gå til et ordinært inkassobyrå. – Bransjen har jo et rykte på seg for ikke å ha noe personlig forhold til kundene, så vi var bekymret for at outsourcingen ville gå ut over kundeforholdene våre. Vi har mange kunder med høy alder, og for dem er et godt kundeforhold veldig viktig , forklarer hun. Etter en vurdering av aktuelle partnere på betalingsoppfordringer og inkasso falt valget til slutt på Fair. – Vi likte Fairs verdier, og deres rettferdige tilnærming til kundene. Vi ønsker å lære opp våre kunder til å betale tidsnok uten at det blir en dårlig erfaring, og det krever en hårfin balanse. Vi ønsker ikke å tape penger, men vi vil jo heller ikke at kundene våre skal gå konkurs på grunn av 2000 kr i salærer på en faktura som opprinnelig var på 500 kr. Overbevist av gode teknologiske løsninger Svendsen forteller at alle aktører hun møtte snakket om viktigheten av høy oppklaringsprosent av sine inkassosaker, men få hadde verdier tilsvarende Fairs – om viktigheten av å finne en god kommunikasjon med kundene og behandle dem på en god måte. – Det som gjorde at Fair skilte seg ut var at de kunne underbygge disse verdiene med noen teknologiske løsninger som gjør hele prosessen enklere, både for oss og for kundene våre, påpeker hun, og viser blant annet til Fairs kundeportal. Denne portalen gjør det mulig for kunder å sjekke alle detaljer rundt sin sak uten å måtte ringe inn til kundeservice, og tilbyr en direkte kommunikasjonskanal mellom Certas’ og Fairs kundebehandlere. – Vi har også satt opp en integrasjon mellom deres system og Visma, slik at i kan ta oss av det aller meste i våre egne systemer. Vi går gjennom kundene som skal purres på, bekrefter dette i integrasjonen og så blir de overført til Fair. Løsningen er brukervennlig, og gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift , sier Svendsen. – Følte virkelig at vi ble prioritert Certas Energy Fuels AS tok i bruk Fairs løsning i juni 2021, og Svendsen har derfor ennå noe begrenset erfaring med systemet. Likevel er hun imponert over prosessen og tidslinjen fra avtalen ble inngått til løsningen var integrert i deres egne systemer. – Fair har en veldig god IT-partner som hjalp oss med å sette opp alt, og ga oss veldig god oppfølging. Alt ble nøye testet, og hvis noe ikke fungerte snudde de seg rundt og fulgte oss opp umiddelbart. Vi hadde nærmest en hotline til dem når vi trengte hjelp, og følte virkelig at vi ble prioritert da vi holdt på med oppsettet , forteller hun fornøyd. Selv om partnerskapet med Fair fremdeles er i startfasen har Svendsen fått et svært godt førsteinntrykk. Nå gleder hun seg til å se hvordan samarbeidet vil utvikle seg. – Vi ønsker å gjøre betalingsprosessen så enkel som mulig for alle våre kunder, fra store transportselskaper til bonden som heller bruker tiden sin på å arbeide i skogen fremfor å betale fakturaer , avslutter hun Relatert

Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. PSD2 og open banking vil føre til at låneboken blir sunnere 10. mai 2022 Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. – Måten mange vurderer kreditt på i dag hører ikke hjemme i 2022 , svarer Vegard Skaar Haveland på spørsmål om hvordan PSD2 og open banking kan påvirke det satte og vante innen kreditt og risiko. Gjennom sin rolle som Payment Lead for Norden og Baltikum i Tink, et selvstendig fintech-selskap i Visakonsernet, samt som styremedlem i organisasjonen Fintech Norway, har Haveland fulgt utviklingen innen open banking tett de siste årene. Vegard Skaar Haveland – De offentlige tjenestene og kildene du har tilgang til i land som Norge og Sverige er absolutt gode, men du får ikke oppdatert informasjon om en kundes aktuelle økonomiske situasjon. Hvis en person har fått seg ny jobb, høyere lønn eller, på motsatt side, mistet jobben, så dukker ikke dette opp i en lånesøknad , påpeker han. – Med open banking kan du verifisere inntektskilden øyeblikkelig, se bruksmønstre og fange opp en helt annen finansiell atferd enn ved å bare se på utdaterte tall. Det vil gi et bedre grunnlag for å ta kredittbeslutninger , utdyper han. Transaksjonsdata sier mye om deg som person Med PSD2 og open banking får kredittselskapene nye og mer nøyaktige verktøy for å bedømme hvorvidt de skal innfri en lånesøknad eller ei. – Det finnes mye verdifull informasjon i transaksjonsdata, som sier mye om deg som person. I land som Sverige, som ikke har gjeldsregistre slik vi nå har fått i Norge, kan transaksjoner blant annet røpe mye om andre lån du har. Men også her til lands kan transaksjonsdata bidra til å gi et mer nyansert bilde av, og en mer komplett fortelling om, en person enn hva dataene i gjeldsregistrene kan , sier Haveland. Han trekker frem inntektskilder og inntektsstrømmer som et særskilt interesseområde. – Med transaksjonsdata får du et mye tydeligere bilde på kundens ulike inntektsstrømmer, utøver lønnsinntekt. I Norge er det mange som har andre inntektskilder enn bare lønnen, eksempelvis inntekt fra utleie av bolig eller faste bidrag fra familiemedlemmer, som naturlig nok vil påvirke denne personens totale kredittverdighet , forklarer han. Haveland mener disse verktøyene kan bidra til å redusere både mislighold og kostnader knyttet til utstedelse av lån, og samtidig gjøre det enklere å si ja til kredittverdige kunder som ellers kanskje ser noe svakere ut på papiret. – Med de riktige dataene kan du filtrere bort søkere som er mer risky enn de fremstår, og samtidig gi de som fortjener å bli sett tilgang til mer riktig. Det vil føre til at låneboken blir sunnere. Open data kan fremdeles gi et konkurransefortrinn Haveland trekker frem at det fremdeles også finnes kommersielle muligheter ved å inkludere transaksjonsdata i kredittvurderingene. – Selv om PSD2 ikke lenger er et nytt konsept, og open data har blitt brukt i kredittmarkedet i flere år, er det jo fortsatt sånn at markedet beveger seg sakte. Aktører som bruker denne typen data vil kunne se på søkere på en annen måte og vurdere risikoen knyttet til dem annerledes. Det vil gi et konkurransefortrinn i form av at de kan tilby lån og kreditt til personer andre ikke tar inn, eller bedre vilkår til enkelte kunder , sier han. Ekstremt mye data Haveland mener årsaken til at utviklingen innen open banking ikke har gått raskere enn den har gjort er sammensatt av flere faktorer. Blant annet er både tilgangen på APIer og kvaliteten på informasjonen betydelig bedre i dag enn for bare to år siden. – Men først og fremst skyldes det nok at vi snakker om ekstremt mye data. For å bruke denne informasjonen på en god måte må man være gode på og gruppere og presentere den, og det har ikke vært styrken til bankene , påpeker han. Open banking er fremdeles noe som er relativt nytt, og det er mange ulike områder å ta for seg. For å bli gode på dette, understreker Haveland, kreves det at man sitter i dataflyten, utvikler gode produkter i samspill med kunder og at man lærer seg faget. – Jo mer data vi prosesserer, jo flinkere blir vi på å berike og presentere disse dataene. Nå har vi endelig kommet så langt at selskaper som Tink har blitt gode nok på databehandling, i stor nok skala, til at vi er klare for å virkelig gi merverdi. Det tror jeg er en av hovedgrunnene til at vi nå ser en taktendring i utviklingen. Relatert

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. – Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. Ingen mislighold av utsatte skatte- og avgiftskrav i mai 4. august 2022 Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. – Vi var forberedt på langt mer mislighold enn det vi nå ser , sier Stian Solheim i Skatteetaten. Etter to år med pandemi, der en rekke norske selskaper fikk innvilget utsettelser på betaling av skatt, arbeidsavgift og mva, var det knyttet stor spenning til hvorvidt disse selskapene ville evne å betale for seg når innkrevingen startet i henholdsvis april og mai. Nå har vi fasiten – I forbindelse med avdraget som hadde forfall 31. mai var det ingen mislighold, og dermed ingen som har blitt tatt ut av avdragsordningen , forteller seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten. Solheim er positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding utsatte skatte- og avgiftskrav. – Vi var forberedt på at det kunne bli langt mer mislighold enn det vi nå ser. Vi har riktignok enkelte purreløp gående, men de aller fleste betaler avdragene i tide , bekrefter han. Utestående gjeld redusert med nær 1,2 milliarder Ved inngangen til 2022 hadde norske selskaper totalt 2,4 milliarder kroner utestående i skatter, avgifter og mva. Et halvt år senere er denne summen redusert til 2,24 mrd, fordelt på totalt 5650 avdragsavtaler. – Det har naturlig nok vært en del påløp i forsinkelsesrenter siden januar, samt at nye krav har kommet til, så den reelle innbetalingen fra selskapene er høyere enn differansen fra 2,4 til 2,24 mrd , bemerker Solheim. Nedbetalingsavtalene fordeler seg på to forskjellige utsettelsesordninger. For selskaper som er en del av den opprinnelige ordningen var første forfall i april i år, og disse har nå betalt to avdrag av skyldig beløp. For de som faller under den nye ordningen, som ble innført som et resultat av nye koronarestriksjoner i desember 2021, var første forfall i mai. Avskriver “worst case”-scenario Skatteetaten tror nå at de vil få et langt mindre mislighold enn hva de hadde skissert som et “worst case”-scenario . – Men vi er fremdeles litt avventende i forhold til en potensiell økning i antall konkurser og lignende , påpeker Solheim. – Vi har gjort konkrete risikovurderinger opp mot ulike bransjer for å se hvor risikoen for mislighold kan være størst, men mye har skjedd siden vi initierte dette risikoarbeidet. De tingene som berører oss ellers i samfunnet, som høyere strøm- og drivstoffpriser, renteheving, råvaremangel og krigen i Ukraina, er alle faktorer vi må ta høyde for i våre vurderinger fremover , understreker han avslutningsvis. Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert