264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 31. juli 2025 264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. – Vi ser tegn til bedring i næringslivet, drevet av lavere prisvekst og rentekutt. Færre ansatte og lavere omsetning rammes av konkursene denne måneden, enn på samme tid i fjor. Det tyder på at det først og fremst er de mest sårbare aktørene som nå forsvinner. For de som har klart å tilpasse seg det nye kostnadsnivået, ser vi økt stabilitet og større motstandskraft, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 2250 selskaper gått konkurs, en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det tilsvarer i snitt 11 færre konkurser per måned enn i 2024. Sports- og fritidssektoren under press: Kraftig konkursøkning Etter høy aktivitet og sterk vekst under pandemien, har det vært krevende for sports- og fritidssektoren de siste årene. I juli gikk 11 selskaper i dette segmentet konkurs, mot 3 på samme tid i fjor, en økning på hele 266 prosent. – Høye renter har svekket etterspørselen blant husholdningene, samtidig som kraftig kostnadsvekst har presset prisene opp. For mange aktører i sports- og fritidssektoren, som er avhengige av opplevelsessalg og sesongbasert omsetning, har dette vært en krevende kombinasjon. Dette er bedrifter med lav motstandskraft i utgangspunktet, som gjør at effekten av rente- og kostnadsøkningen slår ekstra hardt ut, sier Jensen. Blant virksomhetene som gikk konkurs, var særlig aktører innen E-sport og padel representert. Lyspunkter blant de klassiske konkurslokomotivene Bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen står tradisjonelt for de største utslagene i konkursstatistikken. Til tross for at konkursomfanget fortsatt er høyt, viser begge bransjer i juli en mer positiv utvikling, med en konkursnedgang på rundt 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. – Det er positivt å se nedgang i konkursene innen bransjer som tradisjonelt er blant de mest utsatte. Mange aktører har klart å tilpasse seg et strammere kostnadsbilde og mer uforutsigbare markedsforhold. Det tyder på økt robusthet og bedre styring blant flere virksomheter i både bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen, sier Jensen. Hittil i år har 15 prosent færre bygg- og anleggsbedrifter gått konkurs sammenliknet mot fjoråret, og 10 prosent færre innen detaljhandelen. Store geografiske ulikheter i konkursutviklingen – Oslo med høyest vekst Oslo har den største relative konkursveksten i juli, med en oppgang på 60 prosent. Etterfulgt av Vestfold med konkursvekst på 30 prosent, og Troms med 20 prosent flere konkurser enn samme måned i fjor. For fylkene Nordland (-46 prosent) og Telemark (-42 prosent) viser juli en betydelig reduksjon i antall konkurser. Raskere markedsvisninger gjør det viktig å være spesielt årvåken Fair Collection forventer at konkursnivået vil holde seg stabilt fremover, men at omfanget vil falle gjennom høsten og vinteren. – Konkursomfanget i juli bekrefter at mange bedrifter fortsatt har lav økonomisk motstandskraft. Markedet preges av raskere endringer og økt usikkerhet. Det virker som det er en tydeligere «survival of the fittest»-dynamikk nå. De mest robuste virksomhetene klarer seg, mens de sårbare har kortere tid til å håndtere stram økonomi før de faller fra, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar Erstad nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Maik har fått en ny daglig leder, og valget falt på en erfaren leder fra energibransjen, Eirik Erstad. Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar han nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. – Motivasjonen for å ta dette steget er mangfoldig. Etter Fairs oppkjøp av Maik ser jeg store muligheter for satsing og utvikling. Det virker som en kjempespennende reise inn mot fremtiden , sier Erstad. Fair Group inngikk tidligere i år en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Maik fra Fredrikstad Energi. Selskapet arbeider for å tilby fremtidsrettede energitjenester som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Han kjenner også Fair godt gjennom selskapets nære samarbeid med Energi Salg Norge, noe som også har vært en tiltalende faktor i beslutningen om å bli med på laget. Fair har i flere år samarbeidet med Energi Salg Norge for å bistå norske energiselskaper med å kreve inn ubetalte strømregninger. Eirik Erstad er ny daglig leder i Maik Store muligheter Med ni års erfaring fra energibransjen, har Erstad bygd opp et imponerende nettverk, faglig kompetanse og forståelse for markedet. Gjennom sin tid i Energi Salg Norge har han tilegnet seg nøkkelferdigheter som vil spille en viktig rolle i utvidelse og vedlikehold av kundeforhold. Erstad kjenner godt til de fleste kraftselskapene i Norge, noe som vil være en stor fordel når han nå trer inn i Maik. – Jeg har vært så heldig å få jobbe tett med flere av de etablerte aktørene, men også vært med helt i startfasen på flere. Det gjør at jeg har fått kjenne fra innsiden på mange av aktørene i markedet hva som er viktig og målsetningene de har , forklarer han. Erstad understreker at han alltid har hatt en interesse for innovasjon og nytenkning, og at dette er noe som vil være viktig for Maik og Fair fremover. – Jeg ser store muligheter for Maik, spesielt med tanke på selskapets posisjon i markedet og dets vekstpotensial som en del av Fair Group. Lyse fremtidsutsikter Det settes stadig høyere krav til bærekraftige løsninger i energisektoren, og Erstad ser for seg Maik som en viktig aktør i fremtidens energilandskap. Når det gjelder fremtidsutsiktene for Maik, er han overbevist om at kommersialisering av prosessene vil være en viktig del av denne utviklingen og forteller at det finnes et stort uforløst potensial i selskapet. – Det sitter svært mye kompetanse i selskapet, og jeg tror det er avgjørende å få utløst denne kompetansen for å skape merverdi , sier han entusiastisk. Med en solid gjeng og sterk faglig kompetanse i Maik, ser Erstad frem til å lede selskapet inn i en spennende fremtid. Vi i Maik og Fair ønsker han varmt velkommen! Emeline Eirika Østmo Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Les saken Relatert

Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn! Fair Group er sertifisert Miljøfyrtårn 5. mai 2020 Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn. Vi har jobbet med dette over en periode, og er svært fornøyde med at vi har mottatt sertifiseringen. I sertifiseringen står det følgende: Dette innebærer at virksomhetens miljøstandard og rutiner er funnet å være i overenstemmelse med de nevnte kriterier. Virksomheten kan dermed dokumentere at strenge kriterier innen temaene arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt. «Miljø er viktig for alle ansatte og eiere i Fair Group. Dette er noe vi brenner for, og det har vært veldig viktig for oss at bedriften vår lager et så lite avtrykk som mulig. Vi jobber hver eneste dag for å redusere utslipp fra driften vår, og for å digitalisere så mye som mulig til det beste for miljøet» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert

Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Konkursutvikling uke 26: Stengte restauranter ga konkurstoppen 29. juni 2020 Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Innlandet og Nordland har alle en økning i antall konkurser siden Norge stengte ned 12. mars i år (se detaljer nedenfor). Størst har konkursveksten vært i Vestfold og Telemark med hele 27 prosent, med totalt 94 konkurser (74). Både i Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark kan konkursveksten i stor grad tilskrives økning i konkurser innen serveringsbransjen. I begge fylkene er konkursveksten i bransjen opp med minst 60 prosent. I Nordland skyldes økningen en blanding av flere konkurser innen bygg og anlegg, og servering. I Innlandet gikk flere enn dobbelt så mange serveringssteder konkurs sammenliknet med fjoråret. Det var også en økning i konkurser i detaljhandelen på over 50 prosent. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk det børsnoterte selskapet Hudya Group AS og det kontroversielle selskapet Det Norske Kartselskapet AS konkurs. Til nå i år har nesten 16,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 76 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 26 I uke 26 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 105 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1900 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 26 med 18 konkurser. Relatert

I dagens økonomiske landskap er det blitt stadig viktigere å ha muligheten til å både kontrollere og påvirke sitt eget strømforbruk. For mange i borettslag og sameier har ikke dette vært mulig – så langt. Nå kan forbruker slippe å betale for naboens strømforbruk 1. september 2022 I dagens økonomiske landskap er det blitt stadig viktigere å ha muligheten til å både kontrollere og påvirke sitt eget strømforbruk. For mange i borettslag og sameier har ikke dette vært mulig – så langt. – Energiforbruket fordeles ofte mellom beboere ut fra en fordelingsnøkkel, og det er derfor lite motiverende, og dessuten vanskelig, å påvirke sitt eget strømforbruk. Dessuten bakes energiutgifter ofte inn i husleien eller står oppført i en samlepost på fakturaen, noe som gjør det vanskelig å identifisere hvor det spesifikt er rom for besparelser , sier Camilla Huseby Damas i MAIK, et selskap som har spesialisert seg på tjenester til energibransjen. – Men dette dilemmaet har vi en løsning på , forteller hun. Faktureres for reelt strømforbruk MAIK har lang erfaring med måling av ulike energikilder og tilbyr individuell måling for hver enkelt boenhet, eller lokale. På den måten blir beboerne fakturert for sitt reelle energiforbruk. Samtidig spesifiseres det på én faktura hvor stor del av energiutgiftene som går med til de ulike energikildene. Dermed kan den enkelte beboer se hvor store utgifter de har til for eksempel, strøm, gulvvarme, tappevann, solstrøm og elbillading, fremfor å få flere ulike faktura, eller at alt legges inn i én stor samlepost. – Du får dermed en komplett energiregning , sier Damas. – Jeg tror ingen andre har klart å sette sammen en så kompleks forbruksoversikt til sluttkunde før. Men vi har både teknologien og kompetansen. I MAIK jobber det folk med ekstremt god kompetanse både innen målerverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring , sier hun. Opptatt av bærekraft Smart Energi er ett av selskapene som har valgt å benytte seg av MAIK sine tjenester, blant annet i forbindelse med diverse leveranser til eiendomsprosjektet Mikroflex. Prosjektet omhandler utviklingen av et mikromarked i Fredrikstad, med blant annet 1500 boenheter bygget på det som kan kalles bærekraftige borettslagsprinsipper. – Med løsningene fra MAIK får hver enkelt kunde oversikt over hele sitt reelle energiforbruk. Alt fra strøm, nettleie, gulvarme, varmt vann, fellesprodusert solstrøm, eventuell elbillader og så videre står oppført på én samme faktura , sier Stig Andresen i Smart Energi. Belønner strømsparerne Andresen har samarbeidet tett med MAIK i forbindelse med Microflex-leveransene. Han påpeker at det er flere fordeler med at beboere i borettslag og sameier får hele det reelle energiforbruket sitt på én og samme faktura. – Når beboerne både får se sitt reelle forbruk, og kostnadene spesifiseres for hver enkelt energikilde, bidrar det til at kundene får et mer bevisst forhold til sitt eget forbruk. Da kan kunden selv gjøre aktive valg for å redusere sitt eget forbruk , sier Andresen. Han trekker samtidig frem et viktig poeng. – Det kan være store forskjeller i energiforbruket til den enkelte beboer, men fordelingen av kostnadene fordeles ofte etter arealbrøk, og noen ganger likt mellom beboerne. Det kan bidra til frustrasjon hos den som er kostnadsbevisst , påpeker Andresen. – Men med tjenesten MAIK leverer til Mikroflex blir den enkelte beboer fakturert for sitt reelle forbruk, og man slipper med andre ord å irritere seg over naboen som har aldri slår av lyset , sier Andresen spøkefullt. Han mener at tjenestene fra MAIK også kan komme miljøet til nytte. – Våre samarbeidspartneren er særdeles opptatt av bærekraft, og ser ansvaret vi har med å utnytte energien bedre, slik at vi ikke belaster samfunnet eller strømnettet mer enn det vi må , sier Andresen. – Når hver beboer blir bevisst på hvor store utgifter de har til de ulike energikildene, samtidig som de vet at de faktureres for sitt reelle forbruk, er det lettere å motiveres til å spare. Den enkelte ser at de kan kutte kostnader, og det motiverer til mer bærekraftig adferd , mener han. – Veldig kjærkomment En annen tydelig fordel med leveransene fra MAIK, er at alle energikildene står oppført med en måleenhet kundene kjenner og er vant til å forholde seg til, påpeker Andresen. For mens strøm gjerne rapporteres i kilowattimer (kWt), kan termiske verdikilder ofte formidles i andre måleverdier. Men MAIK omgjør disse målenhetene til kilowattimer, slik at det blir lettere for kunden å tolke, og se sammenhengen mellom, det som står på fakturaen. – Strøm har alltid blitt kommunisert i kilowattimer, og det er en måleenhet kundene kjenner til. På fakturaen fra MAIK er også verdiene fra andre termiske kilder, som for eksempel varmt vann og gulvvarme, omgjort til kilowattimer. Dermed får kundene en større forståelse for hvor mye de har brukt også på disse energikildene , sier han. Tilbakemeldingene fra kundene har så langt vært utelukkende positive, forteller Andresen. – De synes det er veldig kjærkommet at det blir synliggjort hva de ulike energikildene koster, fremfor at husleien bare øker , sier han. Kostnadsbesparende for nettselskap og kraftselskap Da MAIK ble etablert i 2003 var målet å identifisere muligheter for effektivisering av kraftleveransens sluttledd og samt å gå litt mot strømmen. Grunnleggerne av serviceselskapet var overbevist om at et spesialisert kompetansemiljø kunne gjøre jobben rundt måleverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring, bedre enn selve distribusjonsleddet. De hadde rett. – Stadig flere nettselskap og kraftselskap erfarer at det er sikrere, mer effektivt og fremfor alt kostnadsbesparende å sette ut disse oppgavene til en ekstern leverandør , sier Damas i MAIK. Lang erfaring innen MAFI-tjenester I nær to tiår har MAIK betjent et økende antall energiselskaper med innsamling av måleverdier, avregning, fakturering og innfordring. Altså betjeningen av såkalte MAFI-tjenester. Men også tjenester som å sørge for at kundene betaler og oppgjøret kommer på oppdragsgivers konto. – MAIK springer ut fra et stort og rutinert energimiljø i Fredrikstad og på Vinterbro. Selskapet består av et spesialisert kompetansemiljø, med ansatte som har lang fartstid innen energibransjen, og som er eksperter på avregning, fakturering og innfordring , sier Damas. Det gjør MAIK til en leverandør som det er lett å stole på. – Vi har høy kompetanse og lang erfaring. Vi gjør hverdagen for kundene våre lettere. Vi rigger det til slik at mye går automatisk, og tjenestene vi leverer er oversiktlig og lette å forstå , sier Damas. – Gitt oss klare fortrinn Som leverandør av tjenester knyttet til forretningskritiske arbeidsprosesser for nettselskap og kraftselskaper i Norge vet MAIK at kundene har høye forventinger til dem. Dessuten er det svært store krav til nøyaktighet når gjelder håndtering og rapportering av måleverdier, og energiselskapene forventer at verdiene som faktureres sluttkunde er presise. – Vi er godt rustet for å være med i fremtidens energimarked. Spesielt nå, med de erfaringer vi har høstet gjennom Microflex-prosjektet der vi har fakturert med mange ulike energikilder. Det har gitt oss klare fortrinn fremover , sier Damas. Sigvart Andersen Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Konkursutvikling januar: Konkurs-comeback i årets første måned – opp 25 prosent fra januar i fjor 1. februar 2022 Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Sterk vekst 222 selskaper gikk konkurs gjennom de første 31 dagene av det nye året. Det er over 25 prosent flere enn i fjor, da rekordfå 178 selskaper gikk konkurs. Fortsatt ligger konkurstallene godt under januar 2020 da 370 selskaper gikk konkurs. Bygg og anlegg opp nesten 50 prosent Bygg- og anleggsbransjen dominerer tradisjonelt konkursstatistikken. I januar stod underbransjene oppføring av bygninger og spesialisert bygg og anleggsvirksomhet for 69 konkurser – 47 prosent flere enn i januar 2021. Omsetningsmessig står konkursene i disse bransjene for over halvparten av total omsetning på konkursrammede virksomheter. Servering og reiseliv står imot Ifølge en undersøkelse fra NHO Reiseliv sliter 31 prosent av reiselivsbedriftene i landet med å betale regningene – og frykter forlengelse av dagens smitteverntiltak. I konkurstallene klarer reiselivet seg bra – kun én virksomhet gikk konkurs i januar og innen serveringsbransjen gikk like mange virksomheter konkurs i januar i år sammenliknet med i 2021. Oslo tilbake Konkursdataene viser at hovedstaden hadde en sterk konkursvekst i årets første måned. 35 selskaper gikk konkurs, mot 23 i januar 2021. Det var konkursvekst i samtlige fylker, unntatt Rogaland og Viken. De vel 222 selskapene som gikk konkurs i januar stod totalt for en omsetning på omtrent en milliard, tilsvarende tall ble observert i januar i fjor. Antall ansatte berørt er 709 sammenliknet med 552. Nye statlige støttemidler Norske myndigheter åpnet forrige uke for en ny runde med kompensasjonsordning til næringslivet, blant de største økonomiske tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe bedrifter har fått redusert aktiviteten sin som følge av koronapandemien. En ny runde med støttepakker kan holde konkurstallene i sjakk også videre. Relatert

Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Smart bruk av feriepenger 22. juni 2022 Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Oversikt og kontroll på privatøkonomien gir en god følelse og ro i sjelen. De fleste inntekter vil finne sine utgifter, også feriepenger. Så hvordan kan man få glede av årets feriepenger ikke bare i sommer, men også på lenger sikt? Lag et feriebudsjett Det første du kan gjøre er å planlegge ferien med et godt feriebudsjett. Når du setter opp et budsjett blir det enklere å få oversikt over hva du kan bruke i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Start med å sette det maksbeløpet du ønsker å bruke. Fordel dette beløpet ut på fire hovedkategorier: Transport, overnatting, mat og opplevelser. Ta gjerne høyde for litt shopping og eventuelt lommepenger til barna. Spar på kvitteringene og ta en avstemming underveis for å sjekke at du er innenfor budsjettet du har lagt. Og blir det penger til overs kan følgende tre ting gi deg bedre økonomi på sikt: Betale ned dyr gjeld og langsiktige lån Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Øke verdien på bolig eller annen fast eiendom Betal dyr gjeld og langsiktig lån Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Dette er dermed den delen av din gjeld som koster deg mest i forhold til beløpet du har utestående, så velg å betale ned dette først. Dette kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Det kan være nødvendig å ta opp forbrukslån noen ganger, men det er alltid lurt å betale det tilbake så raskt som mulig. Når kortsiktig gjeld er håndtert kan du også benytte muligheten til å betale inn litt ekstra på boliglånet ditt, nå som det virker som om renter er på vei opp. I tillegg til å gjøre en større innbetaling i sommer, kan du også endre slik at du betaler litt mer hver måned. Det er spennende å se hva tusen kroner ekstra innbetalt hver måned utgjør på løpetiden, og renter, på et gjennomsnitts boliglån. Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Forbrukerøkonom Silje Sandmæl peker på at det med dagens prisstigning er ekstra viktig å spare opp en buffer til uforutsette utgifter . – Har du en god nok buffer? Hvis ikke bør du gjøre noe med dette nå som du har mulighet til å spare litt ekstra , oppfordrer hun. Om man sammenfatter rådene fra økonomene ser man at de anbefaler alt fra én til tre månedslønner som buffer. Tre månedslønner kan virke unødig mye for noen, men å ha noen penger oppspart «for a rainy day» er bra. Dette er uansett en billigere måte å finansiere uforutsette utgifter på, enn med kredittkort. Med ekstra feriepenger på konto har du en fin anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Og om du fortsetter å sette av et moderat fast beløp hver måned vil du snart ha et solid grunnlag for privatøkonomien din. Øke verdien på boligen eller annen fast eiendom En annen fornuftig bruk av de feriepengene som blir igjen etter ferien, er å investere de i boligen eller hytta. Det først, og kanskje enkleste man kan gjøre er å investere i litt tid og maling, og gi vegger og tak en oppgradering. Litt tidsriktig farger på veggene i stua eller soverommene vil umiddelbart føre til økt verdi. Andre grep kan være å bytte skapfronter, benkeplate, blandebatteri og servant på kjøkkenet. Dette kan øke verdien like mye som å bytte ut hele kjøkkeninnredningen, noe som selvfølgelig er langt dyrere. Nordmenn elsker å nyte ettermiddager og helger utendørs. En ny platting plassert et solfylt sted vil både øke verdien på sikt, og kunne gi mange fine stunder allerede i sommer. Vi ønsker alle en riktig god sommer, og sommerferie! Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (337). Konkursomfanget er likevel ti prosent høyere enn snittet av september-konkursene de siste fem årene. Serveringsbransjen utpeker seg med sterk konkursvekst - 41 serveringssteder gikk konkurs i september, 37 prosent flere enn i fjor. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og er ti prosent høyere enn gjennomsnittet i tilsvarende måned de siste fem årene. Vi ser at konkursene er større, flere ansatte rammes og omsetning i milliardklassen forsvinner. Stadig flere serveringssteder står på kanten og presses av en sterk kostnadsvekst over tid , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Sammenliknet med snittet av antall konkurser i september de siste fem årene, er årets konkursomfang i september ti prosent høyere, fra 291 i september 2019, til 332 september i år. Konkursene i september førte til at 1847 ansatte går en usikker tid i møte. Hittil i 2024 har totalt 2939 selskaper gått konkurs, en økning på seks prosent sammenlignet med 2780 konkurser på samme tid i fjor. Én milliard kroner tapt i verdiskapning i serveringsbransjen hittil i 2024 291 serveringsvirksomheter har gått konkurs hittil i år, mer enn 1,5 serveringssteder hver eneste virkedag i 2024. Disse konkursene har ført til en tapt omsetning på over én milliard kroner. – Konkursveksten i restaurantbransjen vitner om at den samlede kostnadsveksten har blitt for stor over tid for bransjen, gjennom økte matvarepriser, husleie og finansieringskostnader. Det krever mye av restaurantene å overføre disse kostnadene til gjestene – og flere klarer ikke dette , sier Aandalen. Pandemien gjorde at mange ansatte i serveringsbransjen enten skiftet yrke eller forlot Norge. Det har også skapt mangel på arbeidskraft. I NAVs Bedriftsundersøkelse for 2024 blir bransjen vurdert som en av næringene med strammest arbeidsmarked i landet, med mangel på over 600 servitører og 1250 kokker. Husholdningene øker forbruksgjelden Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, økte til 134,5 milliarder kroner i august, viser tall fra Gjeldsregisteret . Det siste året har denne gjelden vokst med 6,2 prosent, mot 126,5 milliarder kroner i august 2023. – Det høye opptaket av forbruksgjeld er et faretegn. Til tross for solide lønnsoppgjør vitner økt gjeldsopptak at husholdningene tyr til usikret kreditt for å finansiere løpende forbruk , sier Aandalen. Bare rester igjen av kjent Oslo-restaurant Blant de konkursrammede serveringsstedene, var Restaurant Rest, drevet av kjendiskokk Jimmy Øien, som tidligere er tildelt Michelin-guidens Young Chef Award. I en uttalelse etter konkursen sa Øien: «Etter covid og nedstengninger, long-covid i likviditeten, strømkriser og dyrtid er det nå tid for å stenge dørene». Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Konkursutvikling uke 32: Usedvanlig rolig start på august – frykter mageplask for utelivet etter nye innstramninger 9. august 2020 Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Antall konkurser, størrelsen og antall ansatte berørt stuper første uken i august sammenliknet med samme uke i fjor. Det var 38 prosent færre konkurser, de var 89 prosent mindre og rammet 78 prosent færre ansatte enn tilsvarende uke i 2019. Regjeringen iverksatte nye tiltak for utelivsbransjen fra midnatt 8. august, og vi frykter nå at bransjen går en tung høst i møte. 19 prosent av konkursene i uke 32 var serveringsvirksomhet, og det er nettopp denne bransjen som nå rammes hardest av de siste restriksjonene. 26 selskaper gikk konkurs i uke 32, en nedgang på 38 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en økning i antall konkurser. Det er rimelig å anta at det er færre konkurser som følge av ferieavvikling både hos Skatteetaten og i skifteretten. Til nå i år har over 18,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tallene har de siste to ukene gått nedover, men vi er nå redde for at de skal øke kraftig utover høsten. Tall for uke 32 I uke 32 2020 er det registrert 26 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 42 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2185 (se tabell under). Det er en nedgang på fem prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 32 var 89 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 70 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Fair og Fotballstiftelsen har inngått en historisk og langsiktig samarbeidsavtale – som for begge er tidenes største sponsorsamarbeid. Avtalen er tuftet på felles verdier og store ønsker om å utgjøre en forskjell på hver sin arena – nå også på samme bane. Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Fair Group og Fotballstiftelsen har inngått en historisk og langsiktig avtale – som for begge er tidenes største sponsorsamarbeid. Avtalen er tuftet på felles verdier og store ønsker om å utgjøre en forskjell på hver sin arena – og nå også på samme bane. Fotballstiftelsen jobber for å skape en arena hvor mennesker med rusrelaterte utfordringer får faste rutiner, meningsfull aktivitet og følelse av mestring. Nå går kreditthåndteringsselskapet Fair Group inn som stiftelsens nye generalpartner for de neste fem årene. Avtalen medfører blant annet at Gatelagsligaen skifter navn til Fair-ligaen. – Fair ønsker å tydeliggjøre sin posisjon som en aktør som ønsker å påvirke bransjen og levere både rettferdig og bærekraftig kreditthåndtering. Vi vil rett og slett være litt mer menneskelige, sier styreleder i Fair Group, Rune Heimstad. Nyttig faglig samarbeid Inkassobransjen har en viktig flate mot sårbare grupper i samfunnet vårt – hvor økonomiske problemer ofte er en bidragsyter til ytterligere forsterkning av problemene. Fairs inntreden som generalpartner gleder også fotballpresident og styremedlem i Fotballstiftelsen, Lise Klaveness. Som tidligere jurist og forsvarsadvokat har hun hatt mange klienter hvor økonomien har vært utfordrende. Hun trekker fram hvor nyttig Fairs kompetanse vil være for gatelagene og mener samarbeidet er en milepæl for Fotballstiftelsen. – Fotball påvirker hele samfunnet, og da er det viktig for oss også å kunne gi gode tilbud til alle som ønsker å spille fotball. Gjennom gatelagene får vi fram hvor godt det fungerer å bruke fotball som et virkemiddel for å oppnå positive gevinster for individer, for lokalmiljøer og for samfunnet totalt, sier Klaveness. Det å få en krevende økonomi på plass, er en stor utfordring for mennesker som har slitt med rusutfordringer i lang tid. Å øke gatelaglederes kompetanse rundt kreditt- og økonomihåndtering er derfor svært nyttig når lederne skal gi råd og hjelpe spillerne. Fair på sin side får en økt innsikt i hvordan det er å leve «på den andre siden» av inkassosakene, og spilleres erfaringer kan bidra med kunnskap til hvordan man kan håndtere et økonomisk uføre på en klok og konstruktiv måte. God match Fair Group ble etablert for å utfordre den eksisterende inkassobransjen, som slet med gamle forretningsmodeller og måter å jobbe på som ikke tok godt nok vare på de som skylder penger. – Vi er i dag en av de største aktørene i bransjen, målt i volum, og ser at vår tilnærming til innfordring og vår forretningsmodell gir gjenklang. Gjennom dette samarbeidet ønsker vi å utvikle oss videre, samtidig som vi kombinerer effektiv forretningsdrift med tydelige sosiale og menneskelige hensyn, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Partene ser allerede at de kan lære mye av hverandre. – Fairs verdier matcher Fotballstiftelsen og gatelagenes visjon og arbeid. Vi jobber begge for å skape muligheter for mennesker som står utenfor, og tror på kraften i å møte folk med respekt, likeverd og konkrete verktøy for å lykkes. Fair bruker sin posisjon til å bidra til et mer rettferdig samfunn, og vi bruker fotballen som inkluderingsarena. Det både styrker gatelagene og viser hvilken forskjell næringsliv og frivillighet kan skape sammen, sier daglig leder i Fotballstiftelsen, Arne H. Knoph. Felles mål og intern stolthet Først og fremst handler samarbeidet om å styrke gatelagssatsingen. – Fotballstiftelsen og vi deler en klar ambisjon om å utgjøre en reell forskjell overfor personer med sammensatte utfordringer i Norge. Vi håper og tror avtalen vil føre mye positivt med seg, ikke minst også å bidra til en enda større stolthet blant våre ansatte, sier styreleder Rune Heimstad. Samarbeidet strekker seg fra 2025 til 2030, og innebærer blant annet at gatelagenes seriespill får navnet Fair-ligaen. Som generalpartner blir Fair Fotballstiftelsens mest sentrale sponsor, med aktiv dialog også mot Norsk Toppfotballs apparat og strukturer. Kenneth Danielsen Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. – Vi investerer i et toppet lag for å skalere virksomheten og ta en tydelig lederposisjon i det nordiske kreditthåndteringsmarkedet. Det er stas å se at bransjetopper velger å være med på disse offensive vekstplanene - de vil begge være helt sentrale i Fairs videre utvikling, sier Christian Aandalen , administrerende direktør i Fair Group. Stig Storm-Hansen har syv års erfaring fra Intrum, de siste årene som finansdirektør for Norden. I tillegg har han vært styreleder for bransjeforeningene Virke Inkasso og Bransjeforeningen for inkasso i Finans Norge. Espen Birketveit kommer fra rollen som salgsdirektør i Intrum, etter nesten 12 år i selskapet. Begge startet i Fair 6. januar i år. Stig Storm-Hansen (t.v.) og Espen Birketveit er Fair Groups nyeste tilskudd. Foto: Odd Lautin Går motstrøms i et mer krevende inkassomarked Inkassobransjen i Norge har de siste årene slitt med kraftig redusert lønnsomhet i kjølvannet av skjerpede rammebetingelser. I tillegg sliter mange aktører med dyrekjøpte gjeldsporteføljer, ytterligere forverret av sterk renteoppgang og svak innfordring. Dette har bidratt til store strukturelle utfordringer i hele bransjen og muliggjort at Fair Group på kort tid har kapret over 10 prosent markedsandel. – Bransjen har ikke evnet å omstille seg i takt med teknologisk og regulatorisk utvikling og endrede krav fra kundene, og jeg er imponert over hvordan Fair-teamet har angrepet dette. Jeg ser frem til å bidra i selskapets oppskaleringsfase som innebærer veien mot lederposisjon i Norden, sier Stig Storm-Hansen, påtroppende CFO i Fair Group. Viktige ressurser for Norden-satsning Fair har tidligere annonsert planer om ekspansjon i Norden. Selskapet er allerede etablert i Norden på fakturadistribusjon og lanserer sine inkassotjenester i Sverige i starten av 2025. De to nye tilskuddene tar med seg omfattende ledererfaring, og blir vesentlige ressurser for å styrke organisasjonen fremover. – Vi har en klar strategi om å bli en tydelig nordisk leverandør av faktura- og inkassotjenester, og være et klart førstevalg for selskaper som har drift i to eller flere nordiske land. Med den nye duoen som en del av denne ekspansjonen stiller vi med et svært sterkt team, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Relatert

I mars gikk 347 bedrifter konkurs, en økning på 27 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 274 bedrifter gikk konkurs. Spesielt utsatt er varehandelen, som skiller seg negativt ut i mars med 44 konkurser, 52 prosent mer enn mars i fjor. Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 I mars gikk 347 bedrifter konkurs, en økning på 27 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 274 bedrifter gikk konkurs. Spesielt utsatt er varehandelen, som skiller seg negativt ut i mars med 44 konkurser, 52 prosent mer enn mars i fjor. I løpet av første kvartal har totalt 1038 bedrifter gått konkurs. Til sammen sto disse bedriftene for en omsetning på 7,4 milliarder kroner. – Den økende konkurstakten blant varehandelsbedriftene tror vi primært skyldes økte driftskostnader, høyere leiepriser og lønnsutgifter, som har presset bedriftenes marginer. I tillegg har styringsrenten holdt seg på et høyt nivå, som fører til at folk bruker mindre penger. Situasjonen tærer på varehandelsaktørenes evne til å håndtere gjeld og medfører at flere må gi opp, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin Bedrifter innen varehandelen bedriver salg av varer direkte til forbrukere gjennom butikker, nettbutikker og kiosker, med unntak av motorkjøretøy. I løpet av første kvartal har 125 varehandelsbedrifter gått konkurs. Totalt for alle sektorer har mars-konkursene ført til at 836 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og har medført et samlet omsetningstap på 1,9 milliarder kroner. Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at total forbruksgjeld økte med 0,8 prosent i mars, samtidig som det var en nedgang i rentebærende forbruksgjeld, og spesielt et fall i rentebærende kredittkortgjeld. Dette kan tyde på at forbrukerne har blitt mer forsiktige med økonomien og strammet inn på forbruket. Toll og usikkerhet truer norske virksomheter I Norges Banks første pengepolitiske rapport for 2025 forventes tiltakende usikkerhet for norsk næringsliv. Spesielt bransjer som er avhengige av import og eksport er utsatt som følge av flere og høyere tollsatser. Fair Collection tror urolighetene mange i bedrifts-Norge føler på vil tilta, og spesielt ramme de mest sårbare næringene: varehandel, servering og bygg- og anlegg. – Tollkrig skaper uro og økonomiske utfordringer for norske bedrifter. Norske bedriftseiere er usikre på hvordan økte tollsatser i en rekke markeder i verdenshandelen vil påvirke prisveksten fremover. Et sannsynlig utfall er at flere norske bedrifter vil slite med høyere importkostnader og redusert etterspørsel. Sett i sammenheng med at Norges Bank har holdt renten uendret, og justert rentebanen med færre ventede rentekutt, er usikkerheten blant bedriftene større, sier Jensen. Siden desember 2023 har Norges Bank holdt styringsrenten på 4,5 prosent for å få ned den høye prisveksten. I mars endret Banken rentebanen, og gikk bort fra tidligere prognose om tre rentekutt i 2025. Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks for mars viser at forbrukertilliten utvikler seg i negativ retning. 36 prosent av respondentene i undersøkelsen tror husholdningens økonomiske situasjon vil være litt eller mye dårligere om 12 måneder, mot 28 prosent fra samme undersøkelse i februar. Det høye konkursomfanget i serveringsbransjen fortsetter I mars gikk 28 serveringsbedrifter konkurs. Bransjen har hittil i år opplevd 17 prosent økning i konkurser sammenlignet med fjoråret. Økte driftskostnader, høye leiepriser, lønninger og råvarepriser, har lagt et stort press på mange serveringssteder. – Husholdningene er mer tilbakeholdne med å bruke penger på restaurantbesøk, grunnet den kraftige prisveksten. Folk har rett og slett dårligere råd. Det gjør at mange serveringssteder sliter med å opprettholde lønnsomheten og flere har måtte stenge dørene for godt, sier Jensen. I løpet av første kvartal gikk 111 serveringsbedrifter konkurs, noe som har rammet 447 ansatte. Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million inkassosaker årlig og analyserer månedlig konkursutvikling i norsk næringsliv. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert