Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. – Flere selskaper viser at de har lært å håndtere press. Vi ser store forbedringer for byggebransjen, som historisk dominerer konkursstatistikken. Det gir oss grunn til å tro på en mer stabil utvikling for norsk næringsliv fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Totalt gikk 323 virksomheter konkurs i Norge i september, tre prosent færre enn i september 2024. Verdiskapningstapet var på 1,6 milliarder kroner mot 2,7 milliarder kroner året før, noe som indikerer at færre store virksomheter går konkurs. Også antall ansatte som rammes er betydelig ned fra i fjor, 1066 i september mot 1847 personer i fjor. Bedriftene tilpasser seg – forventer drahjelp av lavere renter For årets første ni måneder er konkursomfanget omtrent fire prosent lavere enn i fjor. Samtidig har størrelsen og omfanget på konkursene falt betydelig – så langt i år er omfanget på konkursene 5,5 milliarder kroner lavere enn første ni måneder i 2024. Sammenlignet med årets første kvartal (1 038 konkurser), peker utviklingen i september og de siste månedene i en klart positiv retning (845 konkurser i Q3). – Vi ser at flere selskaper har blitt flinkere til å ta grep tidlig. Det gir grunn til optimisme. Samtidig vet vi at usikkerheten fortsatt er høy, og tror at evnen til å tilpasse seg raskt vil være avgjørende fremover, sier Jensen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har norsk økonomi fått et løft i 2025, drevet av høy reallønnsvekst, lav inflasjon og ekspansiv finanspolitikk. En lavere styringsrente vil samtidig dempe presset for gjeldstunge bedrifter. Tegn til bedring i bygg og anlegg Bygg- og anleggsbransjen har over tid vært preget av lav etableringstakt, stramme likviditetskrav og reduserte investeringer i bolig og infrastruktur. 102 virksomheter i bygg- og anleggsektoren gikk konkurs i september 2025. Det er seks prosent færre enn samme måned i fjor. For perioden januar til september er nedgangen på 12 prosent. Etter en lang periode med motvind, ser vi nå en tydelig bedring. Ifølge Boligprodusentenes forening ble det igangsatt 17 prosent flere nye boliger i august enn året før. Et eksempel er konkursen i Velbygd Prosjekt AS. Selskapet, med høyest omsetning blant konkurssakene i september, pekte på høye byggekostnader, renter og svakt nyboligsalg som avgjørende faktorer. Servering og handel: Færre konkurser – men fortsatt sårbare Serveringsbransjen hadde 36 konkurser i september, ned fra 41 i fjor. Detaljhandelen hadde 32. Bedre kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked gir støtte, men mange aktører opererer med begrensede marginer som gjør det vanskeligere å overleve. – Vi ser at tjenesteytende næringer som servering og handel har fått et løft, særlig på grunn av økt kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked, sier Jensen. Bransjene nyter godt av lavere inflasjon, høyere reallønn og økt forbruk. På den andre siden vil mange fortsatt være sårbare på grunn av lave buffere og høy konkurranse. Emeline Eirika Østmo Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Konkursutvikling uke 24: 30 prosent konkursvekst siste tre ukene 14. juni 2020 De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Siste uken i mai og to første i juni har gitt en konkursvekst på 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 24 gikk 64 selskaper konkurs i Norge. Denne uken gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt kraftig økning i antall konkurser. Flere bemanningsselskaper har den siste tiden gått konkurs. Det er naturlig at innleid arbeidskraft er det første som kuttes når likviditeten i et selskap settes på prøve. Dette rammer svært mange arbeidsplasser. I uke 24 gikk fotballstjerne Jon Arne Riises tidligere selskap, Alle Skal Med as, konkurs. Det er tredje gang selskapet ble slått konkurs, ifølge Dagens Næringsliv. Riise solgte selskapet selv i februar. Antall ansatte rammet av konkurser til nå i år er over 12 000, opp fra 7 000 på samme periode i fjor. Dette er en økning på over 70 prosent. Til nå i år har 15,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge nesten 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men vi forventer at man gjennom sommeren vil gå forbi 2019 i antall konkurser. Tall for uke 24 I uke 24 2020 er det registrert 64 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 58 konkurser. Andelen serveringsvirksomheter som går konkurs er fortsatt høy. I Uke 24 utgjorde de over 20% av konkursene. Denne uken gikk tre bemanningsselskap over ende. Disse konkursene berørte alene 377 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1746. Det er en nedgang på nesten tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 24 med 12 konkurser som berørte 330 ansatte og selskap med 146 millioner i omsetning. Denne uken gikk blant annet Page Invest, Protect Vakthold og Sikkerhet, Bakklandet Restaurant (Folk og Fe Bistro) og Nordic Personell konkurs. Relatert

En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. En strukturert tilnærming til økt likviditet 21. februar 2022 Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. Som en stor aktør i norsk næringsliv, sitter vi tett på små og mellomstore bedrifter og vi jobber med tusenvis hver eneste uke. Dermed kan vi ta pulsen på de ulike problemene kundene våre møter i hverdagen. En av de mest utpregede utfordringene bedriftene møter handler om likviditet. Altså det å ha penger på konto, slik at regninger kan betales og investeringer kan gjøres. Dette kan være alt fra alt fra å kjøpe inn nye maskiner, flere biler eller øke varelageret for å øke kapasiteten til å ta inn flere ordrer, slik at de sikrer inntekten. Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Så sier det seg selv at når pengene uteblir fra konto, vil bedriften få problemer med å oppnå sine mål. Dynamikken i næringslivet handler om at du får en ordre, levering av varen, fakturering og at kunden mottar varen. Slik foregår det med noen få unntak hvor det tas kontaktbetaling, slik som på restauranter og butikker. Derfor blir også fokus på å få inn penger så stort som det blir. Nettopp fordi det er så uendelig viktig for en liten norsk bedrift. Som regnskapsfører er vi opptatt av hele prosessen når vi skal løse denne utfordringen med å få penger inn for leverte varer: Overordnet prosess fra hvordan varer selges, ordre legges inn og fakturering Kartlegging av forbedringsområder i prosess Kartlegging av forbedringsområder i oppgaver Det handler om å redusere tiden fra ordren kommer inn, til fakturering finner sted og til penger står på konto. I dette arbeidet går vi gjennom faktureringssystemet og faktureringsrutiner. Vi gjennomgår rutiner for oppdatering av kundedata, slik at de alltid er korrekte. I neste steg ser vi på hvordan fakturaene blir distribuert til kundene og hvilken informasjon som står på fakturaen. En av de største kildene til for sent betalte faktura er nettopp mangelfull informasjon på faktura, slik at kunden ikke helt forstår hva de skal betale for. Vi ser på realistiske betalingsfrister som er korte nok til at pengene kommer inn raskt, men lange nok til at en faktura kan prosesseres hos kunde. Til slutt ser vi på styringen i form av statistikk for oppfølging av KPI’er som er satt for fakturering og betaling. Uansett hvor god en bedrift er på fakturering og fakturarutiner, så ser vi at det er en andel fakturaer som ikke blir betalt. Da må det settes opp effektive rutiner for purring og inkasso som oppleves som profesjonell og fair for den som mottar purringen eller inkassoen. Målet skal være at penger kommer inn på konto på en så effektiv måte som overhode mulig. Slik bistår vi med et mer effektivt næringsliv, noe som gagner alle aktører. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Giving Tuesday er den internasjonale dagen for giverglede. Over hele verden bruker mennesker første tirsdag etter kjøpefestene, Black Friday og Cyber Monday, til å gi en ekstra gave til sin hjertesak. Giving Tuesday 28. november 2022 Giving Tuesday er den internasjonale dagen for giverglede. Over hele verden bruker mennesker første tirsdag etter kjøpefestene, Black Friday og Cyber Monday, til å gi en ekstra gave til sin hjertesak. Vi i Fair er opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet, og har besluttet å gi av tiden vår til en sak som betyr noe ekstra for oss. I år har vi besluttet at vi kommer til å dedikere en halv arbeidsdag pr ansatt til å hjelpe til som frivillige på Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og som ønsker å hjelpe de til å skape et bedre liv for seg og sine, «hjelp til selvhjelp». Fattighusets målgruppe er mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosialklienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Vi synes Fattighuset gjør en fremragende jobb for å hjelpe sin målgruppe, og ønsker å støtte dette arbeidet med tiden vår. Vi ser frem til å bidra, og 21. desember stiller vi opp for å hjelpe til. Relatert

Mange bedrifter bruker mye tid og ressurser på fakturadistribusjon. Å sette bort denne oppgaven til spesialister resulterer ofte i kortere kredittider, lavere kostnader og generelt økt effektivitet for kunden. Fair Distribution tilbyr tjenester som kan hjelpe din bedrift med å håndtere fakturadistribusjon på en god og effektiv måte. Outsourcing av fakturadistribusjon forbedrer kredittiden 1. august 2023 Mange bedrifter bruker mye tid og ressurser på fakturadistribusjon. Å sette bort denne oppgaven til spesialister resulterer ofte i kortere kredittider, lavere kostnader og generelt økt effektivitet for kunden. Fair Distribution tilbyr tjenester som kan hjelpe din bedrift med å håndtere fakturadistribusjon på en god og effektiv måte. Ny teknologi for fakturadistribusjon Fair har utviklet Fair24, en markedsledende teknologi innen fakturadistribusjon. Fokuset er å effektivisere administrative oppgaver og tilby skreddersydde kundereiser for betalere. Dette sikrer at kundenes nåværende og fremtidige behov innen fakturadistribusjon blir dekket. Som et teknologiselskap er det viktig for Fair å være i forkant av ny teknologi. Dette sikrer fornyelse og effektivisering av arbeidsprosessene, økning i betalingsgraden og reduksjon av kredittiden. Disse tiltakene har gjort Fair til den foretrukne samarbeidspartneren for de fleste store fakturadistributørene i Norge det siste året. – Fair har lang erfaring med integrasjon med de fleste nordiske systemer. Vi kan tilpasse oss de formatene kunden bruker i dag. Vi har vår egen "formatfabrikk" (en spesialisert løsning utviklet for å håndtere ulike filformater og strukturer som brukes i faktureringssystemer) som kan håndtere alle strukturerte formater, og vi tilbyr også integrasjoner gjennom API-er. Dette gir en betydelig fordel for kunden ved å spare tid og ressurser når man raskt og enkelt kan bytte integrasjonsløsninger uten å kreve endringer hos kunden , forteller daglig leder i Fair Distribution, Rune Heimstad. Riktig utsourcing er kostnadseffektivt og gir kortere kredittid Fakturaens kredittid, det vil si hvor lang tid tar det fra fakturaen er distribuert til den blir betalt, er en god KPI på om fakturadistributøren leverer en optimal og kostnadseffektiv kundereise. Det er flere elementer som spiller inn for å optimalisere dette. Fair Distribution tilbyr en rekke tjenester som bidrar til å forbedre fakturaprosessen og øke effektiviteten. Fair har en høy digitaliseringsgrad på fakturautsendelser, noe som reduserer tiden det tar å levere fakturaer og redusere kostnadene knyttet til porto og papir, i tillegg til at betalingsgraden er vesentlig høyere på digitale forsendelser. Med Fair blir også fakturahåndtering i større grad automatisert, som igjen reduserer risikoen for feil og gir mer nøyaktighet i faktureringen. En viktig faktor for en god kundereise er å forstå hva man faktisk skal betale. Fair har lang erfaring med å utvikle fakturadesign som er forståelig for betaleren. Riktig format, farge og budskap reduserer kundehenvendelser og fører til kortere kredittid, noe som igjen øker kundetilfredsheten. Oppdragsgivere har ulike preferanser når det gjelder fakturadesign og budskap. Derfor har Fair utviklet en plattform som imøtekommer de forskjellige oppdragsgivernes ønsker og krav. En faktura er ofte en viktig kommunikasjonskanal med kundene, og derfor er det viktig å ha funksjonalitet som tilfredsstiller disse behovene. Plattformen gir oppdragsgiverne muligheten til å dynamisk endre budskapet i fakturaen basert på gitte kriterier. – Riktig dialog til rett tid gir gode resultater. SMS kan ofte være et nyttig verktøy for å minne kunder om ubetalte fakturaer, og i kombinasjon med høy digitalisering gir dette kortere kredittider. En forbrukers kundereise Fair har utviklet en distribusjonsprosess som tydelig skiller mellom privat- og bedriftskunder, da det er betydelige forskjeller i hva som utgjør en god kundereise for disse to kundegruppene. Når det gjelder privatkunder er alltid førstevalget AvtaleGiro, hvor det er gjentagende betalinger som løper automatisk. Fair har gode løsninger som kombinerer AvtaleGiro med eFaktura og andre betalingskanaler. eFaktura er den klart mest effektive kanalen for distribusjon av fakturaer til privatkunder dersom de ikke er påmeldt AvtaleGiro. Denne kanalen oppnår den høyeste betalingsgraden og dermed også kortest mulig kredittid. Fair gjennomfører en sanntidsverifisering av alle mottatte fakturaer som skal distribueres ved hjelp av Mastercards "Ja takk til alle" (JTTA) register. Dette gjøres for å maksimere treffsikkerheten og nå kunden gjennom denne digitale kanalen. Dersom eFaktura ikke er tilgjengelig, vil fakturaen bli sendt via e-post med en overvåket lenke for å sikre levering. Dersom kunden ikke klikker på lenken innen tre virkedager, vil fakturaen bli sendt til Digipost. Hvis Digipost heller ikke er mulig, vil fakturaen bli sendt per post. En bedrifts kundereise For å sikre en optimal kundereise for bedriftskunder har Fair et dedikert aksesspunkt som håndterer EHF-fakturaer. Via dette aksesspunktet sender vi elektroniske fakturaer til våre bedriftskunder. Som en del av denne prosessen gjennomfører vi automatisk en vask av fakturaene mot ELMA-registeret (elektronisk mottakeradresseregister), et offentlig register der foretak må registrere seg for å kunne motta EHF-fakturaer. Ved å vaske fakturaene mot ELMA-registeret sikrer vi at så mange fakturaer som mulig blir sendt som EHF-fakturaer. Dette bidrar til å effektivisere fakturadistribusjonen og redusere behovet for manuell behandling. Gjennom bruk av EHF-fakturaer kan våre bedriftskunder dra nytte av fordelene med elektronisk fakturering, inkludert raskere levering, reduserte kostnader og bedre sporbarhet. Gjennom vårt dedikerte aksesspunkt og integrasjon med ELMA-registeret jobber Fair kontinuerlig for å optimalisere kundereisen for bedriftskunder. Vi er forpliktet til å levere effektive og skreddersydde løsninger som oppfyller behovene og kravene til våre bedriftskunder innen fakturadistribusjon. For de bedriftskundene som ikke kan motta EHF-fakturaer, tilbyr vi alternativer som sending av faktura via e-post eller post. Vi sikrer dermed at vi ua nsett preferanser eller begrensninger kan tilby en tilfredsstillende kundereise for våre bedriftskunder. Fremtidens samarbeidspartner Fair er ikke redd for å utfordre bransjen og setter kontinuerlig i gang tiltak for å forenkle og forbedre løsninger til det beste for våre oppdragsgivere og kunder. – Som et teknologiselskap ligger kontinuerlig utvikling i vårt DNA. Gjennom gode tekniske løsninger og integrasjoner, endringer i arbeidsprosesser og skreddersydde kundereiser for betalere, effektiviserer vi hverdagen og reduserer kredittiden , sier Heimstad. En av Fairs oppdragsgivere, Motkraft, distribuerer rundt 35 000 fakturaer hver måned. Imponerende nok blir nesten alle disse fakturaene sendt som eFaktura gjennom nettbanken. Ved å kombinere AvtaleGiro, eFaktura og e-post som distribusjonsmetoder i stedet for papirfaktura, oppnår Motkraft en ekstremt høy digitaliseringsgrad på hele 99,99% for sine fakturautsendelser. Dette betyr at kun et minimalt antall fakturaer blir sendt i fysisk form, og at den digitale kanalen er foretrukket og effektivt utnyttet. Bærekraft som strategisk mål Fair har forankret bærekraft som en sentral del av vår overordnede strategi for perioden 2022-2025. Vi er stolte av å være en drivkraft for bærekraftig transformasjon i bransjen, og vårt strategiske mål er å oppnå netto nullutslipp innen utgangen av 2025. Som en del av vår bærekraftsatsing har vi utviklet konseptet «Netto Null», som gir våre oppdragsgivere muligheten til å klimakompensere alle sine fakturautsendelser. Netto Null-konseptet gir våre oppdragsgivere en unik mulighet til å redusere sin klimapåvirkning og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Ved å velge Netto Null kan oppdragsgivere kompensere for de utslippene som er knyttet til deres fakturadistribusjon. Dette skjer gjennom ulike klimakompensasjonsprosjekter som støtter miljøtiltak og utslippsreduserende prosjekter. – Innen utgangen av 2025 er målet vårt å redusere antall utsendte papirfakturaer med 50%, og dermed redusere klimautslippene fra papirfakturaer med 364 tonn per år , avslutter Heimstad. Fordeler ved å velge Fair som leverandør Enkelt og raskt å komme i gang Eneste leverandør som Netto Null-sertifiserer oppdragsgiveren Fakturadistribusjon i alle kjente formater Full oversikt i portalen eller via API-integrasjon Markedets korteste kredittid på fakturautsendelser Kundesenter i Norge – Gir nærhet, trygg og god kundedialog Den fremste teknologileverandøren i bransjen Alle data lagres på norske servere i Oslo Kenneth Danielsen Relatert

Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Vitamail frigjør millioner i ekstra likviditet i samarbeid med Fair 4. november 2019 Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Når de skulle velge ny samarbeidspartner var følgende elementer viktige: Tjenestespekter (at de kunne få så mange tjenester som mulig hos en leverandør) Tekniske løsninger Oppetid Mulighet for å utveksle informasjon i sanntid via APIer Pris (både for Vitamail og deres kunder) Implementeringstid Fleksibilitet og utviklingsmuligheter rundt rapportering på deres portefølje På spørsmål om hva Daniel er aller mest fornøyd med i samarbeidet svarer han at det er finansieringsløsningen som frigjør flere millioner i ekstra likviditet, men at det også er andre elementer i samarbeidet de verdsetter høyt. Bredt produktspekter gjør hverdagen enklere Som kunde av Fair Group benytter Vitamail seg av Fair Invoice, Fair Collection og Fair Finance. «I den grad vi kan redusere antall leverandører og gjennom dette sikre oss bedre betingelser er dette noe vi aktivt søker etter. I så måte leverer Fair absolutt» , sier Sandvik, før han fortsetter: «Å kunne jobbe med èn leverandør og ett kontaktpunkt gjør hverdagen enklere, og vi sparer tid». Daniel Sandvik og Christian Aandalen Implementering – fra prosjektplan til gjennomføring For Fair er det viktig å planlegge alle implementeringer ned til minste detalj. «Fra implementeringsprosjektet kom i gang til vi var oppe og stå tok det veldig kort tid. Vi fikk forelagt en solid prosjektplan, og Fair leverte i henhold til denne og på tid» , sier Sandvik. Løsningsgrader Som en del av samarbeidet håndterer Fair misligholdte fordringer. Vitamail benytter seg av alle våre teknologiske nyvinninger, og benytter seg av en løsning som kan gi deres kunder lavere kostnader dersom de går til inkasso. «Vi har allerede fra start sett effekten helautomatiske løsninger har på løsningsgraden vår. Det blir mindre telefoner når kunden kan løse de fleste saker selv, som sparer oss for mye tid og bemanning. Jeg er svært imponert over systemene til Fair» , sier Sandvik. Fair Finance Vitamail var første kunde opp på vårt nye produkt, og benytter seg av produktet fakturabelåning. Det har frigjort flere millioner i likviditet. Disse pengene har blitt investert i markedsføring, og ført til rekordvekst for selskapet. «Med løsningene fra Fair kan vi vokse raskere, tilby kundene våre bedre løsninger for betaling og bruke mer tid på vår kjernevirksomhet» , avslutter han. «Vi er veldig fornøyde med å ha fått Vitamail som kunde, og ser frem til et langt og fruktbart samarbeid. Vitamail er et selskap som utfordrer oss og som gjør at vi hele tiden må utvikle våre tjenester til det beste for både kunder og sluttkunder. Akkurat slike samarbeidspartnere som vi ønsker oss» , sier Christian Aandalen. Relatert

Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Fem tips til deg som kredittansvarlig og leder i en økonomisk krise 17. februar 2021 Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. 1. Overvåk dine eksisterende kunder og leverandører Hvis dine kunder går konkurs, får betalingsanmerkninger eller hvis det skjer noe viktig i foretaket som du burde vite om – får du melding om dette gjennom overvåkning. Overvåk også om kunden eller leverandøren har mottatt betalingsanmerkninger, gått konkurs eller om noe annet har skjedd i foretaket. Du burde også overvåke din egen virksomhet, for å redusere risiko og forhindre at du blir utsatt for svindel eller lignende. 2. Vurder risikoen for dine kunder og leverandører Analyser hvilke bransjer og land dine største kunder og/eller leverandører er i. Er de i bransjene som er blant de mest utsatte akkurat nå, som for eksempel fly, reiseliv, restaurant, kultur eller er de i en bransje som leverer til en bransje som er hardt rammet? Nå som Corona-viruset fortsetter å spre seg fra land til land, begynner mange kredittsjefer og bedriftsledere å føle effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Har de en relasjon til et av høyrisikolandene som for eksempel Italia? Hvilken rating har de og hvilken limit kan du gi kundene og er det noe som kanskje må endres? Hvis kundene eller leverandørene hadde det tøft fra før, kan den nåværende krisen være utslagsgivende for om de klarer seg. Kontakt kredittinformasjonsleverandøren din slik at de kan gi deg råd om hva du burde se etter i henhold til situasjonen din. 3. Kontakt de viktigste kundene og leverandørene, sammen kan dere finne en løsning Vær transparent og lytt til dine kunder og leverandører. Hvis kunden din ikke får betalt, vil dette kunne påvirke om de betaler deg, og da vil også din leverandør kunne bli berørt. Ved å ta initiativ og stole på hverandre, vil dere kunne knytte tettere bånd til hverandre, og dette vil lønne seg på sikt. Husk at dette er en fase og at det er et liv etter krisen. 4. Se over din egen virksomhet De ansatte er foretakets viktigste ressurs. Involver dem og finn løsninger slik at dere kan fortsette å jobbe som vanlig. Mister du viktig kompetanse nå, vil det være vanskelig å “komme tilbake” etter krisen. Se hvilke kostnader du kan unngå. Planlagte investeringer som ikke er kritiske for virksomheten, kan gjerne utsettes til at situasjonen er mer stabil. Dessuten burde du se over din egen Cash Flow og kontakte ditt inkassoselskap. De kan komme med gode råd om hvordan du bør gå frem for få betalt og få en god ordning med foretak som sliter. 5. Medieovervåkning Sender kundene eller leverandørene dine ut varsel om permittering? Vær oppmerksom på om kunder eller leverandører går ut med viktig informasjon om endringer i virksomheten i disse tider. Relatert

Fair Collection leverer heldigitale innfordringsløsninger. Dette var ikke mulig å få til med eksisterende systemer, vi måtte derfor utvikle noe nytt. Digitale innfordringstjenester 13. august 2019 Fair Collection leverer heldigitale innfordringsløsninger. Dette var ikke mulig å få til med eksisterende systemer, vi måtte derfor utvikle noe nytt. I samarbeid med en tredjepart som også ser verdien av et heldigitalt system har vi lagt ned mangfoldige timer i utvikling. Vår erfaring og kunnskap har gjort oss trygge på at dette er veien å gå. McKinsey & Company gav ut en rapport i juli som bekrefter raskere og høyere løsningsgrader hos kreditorer som har heldigitalt og helautomatisk innfordring, mot dagens tradisjonelle som baserer seg mye på telefonisk kontakt. Dette stemmer godt overens med våre analyser og tilbakemeldingene vi får fra våre kreditorer og debitorer. Dette synes vi er utrolig spennende, og det gleder oss at vi gjennom vår digitale tilnærming gir bedre vilkår for alle parter. Det finnes selvfølgelig krav og debitorer som ikke egner seg for digital innfordring, og dette har vi tatt på alvor. Vi leverer også derfor en hybrid modell med det beste fra to verdener. Ønsker du å høre mer om dette? Da kan du sende en e-post til salg@fair.no . Relatert

Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. PSD2 og open banking vil føre til at låneboken blir sunnere 10. mai 2022 Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. – Måten mange vurderer kreditt på i dag hører ikke hjemme i 2022 , svarer Vegard Skaar Haveland på spørsmål om hvordan PSD2 og open banking kan påvirke det satte og vante innen kreditt og risiko. Gjennom sin rolle som Payment Lead for Norden og Baltikum i Tink, et selvstendig fintech-selskap i Visakonsernet, samt som styremedlem i organisasjonen Fintech Norway, har Haveland fulgt utviklingen innen open banking tett de siste årene. Vegard Skaar Haveland – De offentlige tjenestene og kildene du har tilgang til i land som Norge og Sverige er absolutt gode, men du får ikke oppdatert informasjon om en kundes aktuelle økonomiske situasjon. Hvis en person har fått seg ny jobb, høyere lønn eller, på motsatt side, mistet jobben, så dukker ikke dette opp i en lånesøknad , påpeker han. – Med open banking kan du verifisere inntektskilden øyeblikkelig, se bruksmønstre og fange opp en helt annen finansiell atferd enn ved å bare se på utdaterte tall. Det vil gi et bedre grunnlag for å ta kredittbeslutninger , utdyper han. Transaksjonsdata sier mye om deg som person Med PSD2 og open banking får kredittselskapene nye og mer nøyaktige verktøy for å bedømme hvorvidt de skal innfri en lånesøknad eller ei. – Det finnes mye verdifull informasjon i transaksjonsdata, som sier mye om deg som person. I land som Sverige, som ikke har gjeldsregistre slik vi nå har fått i Norge, kan transaksjoner blant annet røpe mye om andre lån du har. Men også her til lands kan transaksjonsdata bidra til å gi et mer nyansert bilde av, og en mer komplett fortelling om, en person enn hva dataene i gjeldsregistrene kan , sier Haveland. Han trekker frem inntektskilder og inntektsstrømmer som et særskilt interesseområde. – Med transaksjonsdata får du et mye tydeligere bilde på kundens ulike inntektsstrømmer, utøver lønnsinntekt. I Norge er det mange som har andre inntektskilder enn bare lønnen, eksempelvis inntekt fra utleie av bolig eller faste bidrag fra familiemedlemmer, som naturlig nok vil påvirke denne personens totale kredittverdighet , forklarer han. Haveland mener disse verktøyene kan bidra til å redusere både mislighold og kostnader knyttet til utstedelse av lån, og samtidig gjøre det enklere å si ja til kredittverdige kunder som ellers kanskje ser noe svakere ut på papiret. – Med de riktige dataene kan du filtrere bort søkere som er mer risky enn de fremstår, og samtidig gi de som fortjener å bli sett tilgang til mer riktig. Det vil føre til at låneboken blir sunnere. Open data kan fremdeles gi et konkurransefortrinn Haveland trekker frem at det fremdeles også finnes kommersielle muligheter ved å inkludere transaksjonsdata i kredittvurderingene. – Selv om PSD2 ikke lenger er et nytt konsept, og open data har blitt brukt i kredittmarkedet i flere år, er det jo fortsatt sånn at markedet beveger seg sakte. Aktører som bruker denne typen data vil kunne se på søkere på en annen måte og vurdere risikoen knyttet til dem annerledes. Det vil gi et konkurransefortrinn i form av at de kan tilby lån og kreditt til personer andre ikke tar inn, eller bedre vilkår til enkelte kunder , sier han. Ekstremt mye data Haveland mener årsaken til at utviklingen innen open banking ikke har gått raskere enn den har gjort er sammensatt av flere faktorer. Blant annet er både tilgangen på APIer og kvaliteten på informasjonen betydelig bedre i dag enn for bare to år siden. – Men først og fremst skyldes det nok at vi snakker om ekstremt mye data. For å bruke denne informasjonen på en god måte må man være gode på og gruppere og presentere den, og det har ikke vært styrken til bankene , påpeker han. Open banking er fremdeles noe som er relativt nytt, og det er mange ulike områder å ta for seg. For å bli gode på dette, understreker Haveland, kreves det at man sitter i dataflyten, utvikler gode produkter i samspill med kunder og at man lærer seg faget. – Jo mer data vi prosesserer, jo flinkere blir vi på å berike og presentere disse dataene. Nå har vi endelig kommet så langt at selskaper som Tink har blitt gode nok på databehandling, i stor nok skala, til at vi er klare for å virkelig gi merverdi. Det tror jeg er en av hovedgrunnene til at vi nå ser en taktendring i utviklingen. Relatert

I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på 16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Konkursoppgang på 16 prosent – julehandelen kan gi nyåret en tøff start 1. desember 2024 I november gikk 360 bedrifter konkurs. Det er en økning på16 prosent mot samme periode i fjor, viser tall fra Fair Group. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, og 3626 bedrifter har gått konkurs. Det hviler en kjølig skygge over norsk næringsliv idet vinterkulden setter inn. November har vært en utfordrende måned, særlig for enkelte bransjer. Fair Group frykter et konkursras på nyåret, når husholdningenes desember-utgifter og julehandel skal gjøres opp. – Et stort antall bedrifter har problemer med å møte det høye kostnadsbildet og måtte gi opp i november. Til tross for 16 prosent konkursoppgang, går vi nå inn i en periode med sterk omsetning i enkeltbransjer. Den store spenningen blir å se hvordan julehandelen slår ut på nyåret, og om husholdningene er robuste nok til å håndtere kostanden som bygges opp i desember, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. November-konkursene fører til at 986 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 2,8 milliarder kroner går tapt. Så langt i år er konkursveksten på 4 prosent, mot samme periode i fjor. Økt forbruksgjeld bekymrer før julehandelen Ifølge Hovedorganisasjonen Virke vil hver nordmann bruke i gjennomsnitt 24 900 kroner på julehandelen – både gaver, mat og drikke. Desember er den viktigste handlemåneden for bedriftene, og månedsomsetningen er 22 prosent høyere i desember enn gjennomsnittet for årets øvrige måneder. – Julehandelen kan gi et nødvendig pusterom og glede for bedrifter som lenge har jobbet i motbakke, særlig detaljhandelen og serveringsbransjen. Vi frykter at det bare blir en midlertidig hvilepute. Mange har brukt opp sparepengene og handler på kreditt. Næringsdrivende må forberede seg på en krevende start på det nye året, sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av «forfalt kredittkortgjeld» og forbrukslån, økte med 7,9 milliarder kroner i oktober og ligger nå på over 137,4 milliarder kroner. Fundamentet fortsatt bristet for byggebransjen 102 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i november. Totalt stod denne konkursandelen for rundt 28 prosent av november-konkursene, og er opp 23 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Norges Bank fremhever i sin nylig publiserte finansiell stabilitet-rapport at andelen bedriftskonkurser vil øke i tiden fremover, og da spesielt i eiendomsbransjen. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og fungerer som en indikator på den økonomiske helsetilstanden i næringslivet. For mange virksomheter i byggebransjen har det vært alvorlig sykdom lenge. Vi tror denne bransjen må forberede seg på at markedet er endret, og tilpasse seg et økonomisk landskap preget av høyere rente og lavere etterspørsel. I tillegg til at de høye kostnadsnivåene er kommet for å bli, sier Aandalen. Boligprodusentenes forening rapporterte i oktober 40 prosent nedgang i igangsettelse av nybygg, mot oktober 2024, og uttalte av salget fortsatt er på svært lavt nivå, men at man ser tegn på en forsiktig bedring. Konkursoppgang i tre av fire fylker Tre av fire fylker opplevde en økning i konkursomfanget i november. I Akershus økte konkursomfanget med 50 prosent i november, mens Buskerud så en drastisk økning på 140 prosent, og Troms hadde en økning på 89 prosent. Det er store geografiske forskjeller mellom fylkene, men felles for alle fylkene er at innbyggerne er eksponert for en styringsrente som har ligget fast på 4,5 prosent siden desember i fjor. – Norges Bank har utsatt rentekuttene, og folk blir mer tilbakeholdne med pengebruken inntil de ser at renten faktisk går ned. Først når renten reduseres, vil vi merke en tydelig forbedring i husholdningenes økonomi, spesielt for dem med høy gjeldsbelastning, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert