Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Konkursutvikling februar: Utelivet ikke rammet av korona-konkurser: Kun én nattklubb i Fredrikstad gikk konkurs i februar blant norske utesteder 1. mars 2021 Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringslivet ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter vinterdvalen fra forrige måned. Det er i februar i år så langt registrert 256 konkurser – 99 færre enn i fjor da det ble registrert 355 konkurser samme måned. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i februar i år var på omtrent 13 – ned fra 18 per dag i februar 2020. Ett år med krise – hva nå? Siden 12. mars 2020 har Norge vært mer eller mindre stengt, med enorme konsekvenser for den norske befolkningen og norsk næringsliv. Vi har ikke sett utslag av krisen i konkurstallene – noe som bekymrer for fremtiden. Med en robust, norsk nasjonaløkonomi har Regjeringen gjennom løpende korona-tiltak sikret støtte til utsatte grupper og næringsliv. Vi frykter at ett år med krise har bygget opp et voldsomt stort etterslep av virksomheter på konkursens rand. Vi forventer at dette vil gi store utsalg når myndighetene kutter det kunstige åndedrettet til næringslivet gjennom støttepakker. Korona-krisen ikke synlige i konkurstallene Samtlige bransjer har et fall i antallet konkurser i februar. Kanskje mest overraskende er likevel at serveringsbransjen – som en av hardest rammede bransjene – viser stor nedgang i antallet konkurser. I februar gikk 23 serveringssteder konkurs, to tredjedeler av de 33 i februar 2020. Nattklubben Liv Nightclub AS i Fredrikstad var det eneste utestedet på listen over selskaper som gikk overende i februar i år. En annen krise-utsatt bransje er overnattingssteder; I februar gikk kun fire slike konkurs. Lavest antall konkurser på 13 år Ikke siden 2008, da gikk 135 selskaper konkurs, har det vært et lavere antall konkurser i februar måned, til tross for at samfunnet har vært mer eller mindre stengt i ett år, siden 12. mars 2020. Vanligvis ligger konkurstallene på mellom 300-400 per måned i februar måned. Det er likevel viktig å huske at vi enda ikke ser de forventede ettervirkningen av covid-19, som bygger seg opp nå. Nye økonomiske tiltak Regjeringen foreslo ved inngangen til februar nye økonomiske tiltak for å demme opp for virkningene av korona-krisen. De nye tiltakene beløper seg på 16,3 milliarder kroner, og er rettet mot permitterte, unge og studenter. Et sentralt enkelttiltak i krisepakken for næringslivet er en forlengelse av kompensasjonsordningen til 1. april for omsetningsfall, som det bevilges fire milliarder kroner til. I tillegg setter Regjeringen av 1 milliard til lokalt næringsliv i kommuner spesielt utsatt. Agder med størst nedgang I Agder gikk kun 14 selskaper konkurs i februar, nesten 2/3 av de vel 22 i februar 2020. Viken topper listen med 66 konkurser, Oslo med 42 og Rogaland med 24. Det er de samme fylkene som var på toppen av konkurslisten i fjor også, men vi ser en nedgang i antall konkurser sammenlignet med februar 2020 da det ble registrert 82 konkurser i Viken, 72 i Oslo og 37 i Rogaland. Saken ble også omtalt i DN, se saken her . Relatert

I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press 1. mai 2025 I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Verdier for til sammen 2,4 milliarder kroner gikk tapt, og 707 ansatte er berørt og står nå i en usikker jobbsituasjon. Innen store næringer som bygg og anlegg, servering og detaljhandel, er det registrert færre konkurser hittil i år, målt mot fjoråret. – Den observerte nedgangen i april skyldes i stor grad at påsken falt sent i år, som påvirker saksbehandlingen og gir midlertidige utslag i konkursstatistikken. Noen konkurser er ganske enkelt skjøvet på i tid. Likevel ser vi tegn til at konkursomfanget har stabilisert seg noe og konkursomfanget i årets fire første måneder er jevnt over lavere. Det gir rom for forsiktig optimisme, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 1397 bedrifter gått konkurs, omtrent det samme som på samme tid i fjor (1381). Konkursnedgang i flere nøkkelbransjer I bransjene som historisk har vært mest konkursutsatt – servering, bygg og anlegg, og detaljhandel – peker utviklingen på at flere har klart å tilpasse seg. Detaljhandelen, som har stått midt i forbrukernes sparemodus drevet av inflasjon og høy rente, har opplevd færre konkurser. Hittil i år er antall konkurser for detaljhandelen ned 12 prosent, med 26 prosent nedgang i april Foto: Fair Group / Odd Lautin – Bedriftene viser evnen til å ha tilpasset seg en mer ustabil næringssituasjon, og færre går konkurs sett over en lengre tidsperiode. Det er samtidig avgjørende å fortsette å drifte med varsomhet. Forbrukerne er usikre, kjøpekraften er lav og prognosene for rentekutt skyves fremover i tid, sier Jensen. Til tross for færre konkurser, er forbrukertilliten i Norge lav. Opinion sin forbrukertillitsindeks , en temperaturmåler på hvor villige nordmenn er til å bruke penger, falt i april til det laveste nivået siden desember 2023. Nedgangen har vært kraftig gjennom hele våren, drevet av global uro og skuffelse over færre rentekutt enn mange hadde håpet på. Den mest utsatte næringen over tid Innen bygg- og anleggsnæringen, som de siste årene har vært preget av stans i nye boligprosjekter, falt konkursene med seks prosent i april 2024. Så langt i år har bransjen en konkursnedgang på fem prosent. – Det er fortsatt krevende tider i byggebransjen. Selv om markedet preges av høye renter og et lavt aktivitetsnivå, tyder nedgangen vi ser i konkursomfanget på at flere aktører evner å tilpasse seg en ny virkelighet, sier Jensen. I april gikk likevel flere store selskaper innen bygg og eiendom konkurs. Blant annet eiendomsutvikleren Cityplan, som gikk til skifteretten med over en halv milliard i gjeld. I serveringsbransjen, som lenge har vært hardt utsatt for kostnadsøkninger og svekket kjøpekraft blant forbrukerne, ble det i april registrert 46 prosent færre konkurser mot april 2024. Samtidig er det hittil i år, mot de fire første månedene i fjor rundt 2 prosent færre serveringskonkurser. Ser at antallet inkassosaker har flatet ut På tross av mye ekstern støy over tid for virksomhetene, viser norsk næringsliv motstandsdyktighet. Bildet som tegnes av en reduksjon i konkursomfanget, stemmer overens med inkassoutviklingen, som hos Fair de siste tre månedene har hatt en horisontal utvikling. – Vi ser tegn til at mange bedrifter har funnet fotfeste i et krevende marked. Inkassoomfanget har ligget på samme nivå flere måneder på rad og viser en utvikling som gir grunn til forsiktig optimisme. Når inkassosakene flater ut, er det ofte et tidlig signal om at bedriftene klarer å betale regningene sine, og det er et godt tegn, sier Jensen Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. 241.269 nordmenn sto oppført med aktive betalingsanmerkninger ved utgangen av mars. Det er i overkant av 4.000 færre enn i slutten av januar. Antall negative saker pr. person har riktignok økt marginalt i samme periode, fra 5,99 til 6,02. – Uavhengig av pandemi, dyrtid, inflasjon, renter eller generelt høyere kostnader er utviklingen på betalingsanmerkninger stabilt jevn , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. – Et lite unntak er antall betalingsanmerkninger på foretak, og antall negative saker pr. foretak. Her viser tendensen en svak men jevn økning, tilføyer han. Ved slutten av første kvartal sto 85.556 foretak oppført med betalingsanmerkninger, en økning på om lag 1.500 foretak sammenlignet med inngangen til året. Ser man kun på AS og ASA har antall selskaper med betalingsanmerkninger økt fra 54.225 til 55.744 i samme periode. De fleste har mindre, men likevel nok Fjærestad mener det er vanskelig å komme med noen konklusjoner om hvorfor kurven er såpass stabil, til tross for de mange eksterne faktorene som har preget norsk økonomi de seneste årene. – Det eneste som blir stadig tydeligere er at andelen nordmenn som sliter økonomisk holder seg jevn, uavhengig av svingningene i økonomien generelt, kommenterer han. Per Fjærestad er daglig leder i Creditsafe Norway (foto: Moment Studio) Likevel åpner han for at realiteten mange opplever kan være en annen enn hva tallene viser. – Det er klart at økonomien påvirker oss. Høye renter, inflasjon og økte matvarepriser gjør at de aller fleste merker det på lommeboka. Vi har mindre penger å rutte med, og må stramme inn livreima. Men de fleste har likevel nok. Vi blir fattigere, men ikke fattige. Vi drar fortsatt på ferie, og kjøper fortsatt ny bil. Det er bare litt færre ferier og en litt billigere bil , utdyper han. Mørketall Fjærestad påpeker at betalingsanmerkninger først kommer for de som virkelig sliter økonomisk, og at det er denne gruppen som holder seg stabil. – Tallene tilsier at de fl este personene i denne gruppen sannsynligvis ville endt opp der uavhengig av det overordnede økonomiske bildet , sier han. Statistikkene har riktignok én svakhet: – Vi må ta høyde for at det er en skjult gruppe her, nemlig de som sliter såpass at de ikke har tilgang til kredittmarkedet i utgangspunktet. De som er aller vanskeligst stilt er trolig en økende gruppe, men det kommer ikke frem i statistikkene. Der er mørketall vi må være klar over og observante på , avslutter Fjærestad. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. God jul og godt nytt år! 20. desember 2022 2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. Det har vært et år med store omveltninger i samfunnet. Rekordhøye priser på strøm, mat og drivstoff, kombinert med hyppige renteøkninger, har gitt store utfordringer for økonomien i husholdningene og næringslivet. Det har ført til et utfordrende år for mange, og vi har gjort vårt ytterste for å hjelpe våre kunder. I året som har gått har vi fortsatt å vokse og fått muligheten til å hjelpe enda flere ut av økonomiske vanskeligheter. Vi har fått flere nye oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og vi har fått flere nye talenter med på laget. Vi har også vokst ut av våre gamle kontorlokaler, og når vi er tilbake etter jul vil vi flytte inn i våre helt nye lokaler på Løren. Hvert år gir vi en pengegave til et veldedig formål, og i år ønsker vi å gi gaven til Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og de ønsker å hjelpe dem til å skape et bedre liv for seg og sine, gjennom «hjelp til selvhjelp». Fattighuset bistår mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosial klienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Fattighuset har opplevd en kraftig økning i personer som sliter økonomisk det siste året, og vi håper denne julegaven fra oss kan bidra til å styrke tilbudet til de som trenger det. Vi vil benytte anledningen til å takke dere for det gode samarbeidet vi har hatt i året som gikk. Vi setter stor pris på tilliten dere har vist oss og ser frem til å fortsette å jobbe sammen i året som kommer. God jul og godt nytt år fra alle oss i Fair! Relatert

Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Relatert

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. Fair Distribution er tildelt kontrakt på distribusjonstjenester for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) de neste tre årene 19. mars 2021 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. De leverer lønns- og regnskapstjenester til rundt 90 prosent av statsforvaltningen, og har også ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. DFØ startet sin innkjøpsprosess på distribusjonstjenester 02.01.2021, og 04.03.2021 fikk Fair tilsendt tildelingsbrevet. Natt til tirsdag gikk klagefristen ut, og vi kan med glede meddele at Fair Distribution har blitt tildelt kontrakten. Om tildelingen sier DFØ følgende: På tildelingskriteriet kvalitet er valgte leverandør vurdert å ha den beste løsningen basert på beskrivelser i løsningsforslaget. De viser gjennomgående i sitt tilbud til svært utdypende besvarelser som gir DFØ god innsikt i løsningens funksjonalitet. Oppfyllelse av kravene bekreftes også ved demonstrasjon av løsningen. Valgte leverandør leverer en løsning som er fleksibel, og som gir DFØ tilpasningsmuligheter etter våre behov. Løsningen tilgjengeliggjør solid flerfirmafunksjonalitet og gir mulighet for DFØ til å drifte løsningen selv. Valgte leverandør er i tillegg vurdert som beste leverandør på grunn av at de gir dyp tilgang til data, som tilfredsstiller DFØs informasjons- og analysebehov, inkludert et ferdig analyseverktøy i løsningen. Når det gjelder underkriteriet gjennomføring har leverandørenes plan for etableringsfasen og leveransefrist blitt vurdert. Valgte leverandør viser en detaljert og god plan som beskriver ulike faser i prosjektet, med tidsfrister for leveransen av løsningen. DFØs forslag til fremdriftsplan bekreftes, men valgte leverandør skiller seg fra de andre leverandørene ved at de sannsynliggjør en kortere leveransefrist og viser stor fleksibilitet i planen. Etter en totalvurdering av tildelingskriteriene er Fair Distribution vurdert til å være den beste leverandøren «Vi setter stor pris på tilbakemeldingen fra DFØ, og er utrolig fornøyd med at vi vinner denne kontrakten. Fra anbudet kom ut til vi nå signerte har dette vært en av de prioriterte satsningsområdene våre. DFØ er en utrolig spennende oppdragsgiver som kommer til å utfordre oss i de kommende årene. Dette befester vår posisjon som den ledende leverandøren av distribusjonstjenester i Norge» sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Om avtalen Avtalen strekker seg over to år. Fair Distribution vil i denne perioden distribuere fakturaer for DFØ i følgende formater: Print Avtalegiro eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 EHF E-postfaktura SMS faktura Digipost Relatert

Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Unngå inkasso på studielånet 10. august 2023 Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Høyere studielånsrenter vil bety enda strammere økonomi for nyutdannede studenter som allerede sliter med å betale ned på studiegjelden sin. Lånekassen har meldt om at antall purringer øker, og at det er flere som får lånet sitt sendt til inkasso. Nye rentesatser fra 1. september Den flytende studielånsrenta heves til 3,948 prosent, mens de nye fastrentene vil være: 4,879 prosent for tre års bindingstid (+ 0,613%) 4,755 prosent for fem års bindingstid (+0,595%) 4,583 prosent for ti års bindingstid (+0,442%) Betalingsutsettelser og sletting av renter Lånekassen tilbyr muligheten til å utsette tilbakebetalingen opptil 36 ganger – tilsvarende tre år – i løpet av nedbetalingstiden. I tillegg kan du også ha rett på sletting av renter på studielånet dersom du er i en situasjon hvor du har lav inntekt. Uteksaminerte studenter som ikke betaler regningene og heller ikke søker om betalingsutsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso. – Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det betyr at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Studielånet er et godt lån, men det kan bli dyrt om du lar være å betale. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso , forklarer administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen i en pressemelding som de sendte ut i april om at flere hadde problemer med å betale. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har noen gode råd hvis du har betalingsproblemer: Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger, tilsvarende tre år, uten bestemte vilkår Lav inntekt, arbeidsledighet eller sykdom kan gi rett på sletting av renter på studielån Har du blitt uføretrygdet, kan du få slettet studiegjeld Ta kontakt med banken og sjekk om du kan få avdragsfrihet på bolig- og billånet Se om du kan samle og refinansiere kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån til en lavere rente Hvis du også har fått restskatt som må betales, kontakt skattehjelpen på Skatteetatens sider . Ellers vil det påløpe ekstra purregebyr hvis du ikke betaler i tide. Dersom du ikke har mulighet til å betale er det viktig at du benytter de mulighetene som er tilgjengelig. Les mer om dette på Lånekassens hjemmesider . Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Satsene fra og med 1. juli 2024 forblir uendret på 12,5 prosent. Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Norges Bank kunngjorde 19. juni at de besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og dermed blir det heller ingen endring i forsinkelsesrenten. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endringer i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, med virkning henholdsvis fra og med 1. januar og 1. juli. Størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Siden styringsrenten har forblitt uendret vil heller ikke forsinkelsesrenten justeres. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2024 uendret på 12,50 prosent p.a. Endringer i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 1. juli 2024 uendret på 470 kroner. Kenneth Danielsen Relatert

Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte 13. september 2020 Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Siden 12. mars har 226 serveringsvirksomheter gått konkurs, det er litt under to konkurser per arbeidsdag de seks månedene vi har lagt bak oss. Det er innebærer en konkursvekst på 23 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Bransjen selv spår en kraftig forverring gjennom høsten. Ifølge NHO reiseliv spår 47 prosent av medlemmene konkurs før året er omme. Det er tall på nivåer fra mars i år, da Norge stengte ned. Blant serveringsvirksomhetene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi selskap som Bølgen & Moi Kristiansand, Lille Asia, Zuppa Matbørsen og Taco Republica. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 58 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 37), mot 67 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 400 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med nesten 9000 arbeidsplasser og 12,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 37 I uke 37 2020 er det registrert 58 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2468. Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 37 var 18 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 32 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. 2023 blir betydningsfullt for inkassobransjen 19. januar 2023 Kronikk av Christine Spersrud, bransjeleder i Virke Finans Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen. Mange i bransjen venter i spenning på ny inkassolov, som er like om hjørnet. De siste signalene Virke har fått er at loven vil kommet i løpet av 2023. I den forbindelse kan vi forvente mediedebatt og politisk oppmerksomhet rundt bransjen. Da blir det desto viktigere å markere seg som en seriøs bransje som ønsker å finne gode løsninger for de med mye uoppgjort gjeld. Hvis det er en ting vi kan være sikre på, så er det at en debatt om rammevilkår for inkassobransjen helt sikkert vil munne i et forbrukerperspektiv og med et fokus på sårbare grupper med mye og uoversiktlig gjeld. Inkassoportal – vinn-vinn for hele samfunnet I den forbindelse tror jeg arbeidet med en inkassoportal blir svært viktig. Fordi det er det viktigste verktøyet vi har for å hjelpe denne sårbare gruppen. I dag må du som privatperson sende epost til alle 77 inkassoselskaper og be om innsyn i gjelden din for å få en helhetlig oversikt. Det er en jobb som kan virke overveldende for de som står i en vanskelig økonomisk situasjon. En inkassoportal vil gi disse personene mulighet til å få en samlet oversikt over all gjeld oppsummert på ett sted, det vil gjøre jobben lettere for gjeldsrådgivere i NAV, og det vil gjøre arbeidet lettere for inkassoselskapene som bruker mye tid og kapasitet på å svare ut disse enkelthenvendelsene. En slik portal vil komme hele samfunnet til gode. I dag finnes det opp til flere gjeldsregistre der man kan få oversikt over usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld. Barne- og familiedepartementet har foreslått at også pantesikret gjeld, slik som boliggjeld og bilgjeld, bør inkluderes i gjeldsregistrene. Det er positivt, men Virke synes at også inkassogjeld på sikt bør være en del av gjeldsinformasjonsforskriften, slik at alt i fremtiden kan bli samlet på samme sted. En inkassoportal vil være god hjelp på vei til et helhetlig gjeldsregisterlovverk for fremtiden. Det vil gjøre det enklere for finansforetak å vurdere sine kunders gjeld mer presist, og fatte riktige beslutninger når de er i kontakt med mennesker med mye gjeld. Det vil også gi folk bedre økonomisk oversikt og kontroll. Et viktig samfunnsoppdrag I dag har nordmenn 115 milliarder kroner i inkassogjeld, en økning på 50 mrd kr de siste ti årene. Vi går dessuten inn i et år der folk opplever vanskeligere tider i sin privatøkonomi på grunn av høye strømpriser, økte priser på dagligvarer og høyere boligrente. Dette vil være bakteppet for diskusjonen når inkassoloven legges frem. Utfordringen for bransjen blir å vise frem vårt viktige samfunnsoppdrag oppi alt dette; nettopp at vi krever inn gjeld som ikke er betalt inn til fristen. Dette er en kritisk funksjon i en velfungerende økonomi, og særlig for en økonomi som i stadig større grad blir mer avhengig av kreditt. De senere årene har det blitt langt lettere for hver og en å få kreditt. Nye innovative og digitale kredittløsninger har banet vei, og de skal vi heie frem. Norge er på toppen over de mest kontantfrie samfunn i verden. Det er et digitalt fortrinn som gir muligheter for fremtiden, og som det må bygges videre på. Samtidig må vi minne om at det er viktig for stabiliteten i kredittmarkedene at folk betaler tilbake gjelden som er tatt opp på kreditt. Det er viktig for alle bedrifter som tilbyr varer og tjenester på kreditt, for at de skal gå rundt. Det er et viktig økonomisk prinsipp at hvis man tar opp lån eller kjøper noe på kreditt, så skal det betales tilbake. Forenkling og forståelig regelverk Når Virke har diskutert inkassoloven med beslutningstakere og myndighetene har vi vært tydelige på at det må være enkelt for næringslivet å følge nye lover og regler, og at den nye loven bør være tilpasset en digitalisert arbeidshverdag. Vi har utvist bekymring for at loven blir på et detaljnivå som gjør det mer komplisert for selskapene å drive inkasso, og særlig når det kommer til punktet om sammenslåing av krav. Nytt regelverk bør være tilpasset gode digitale løsninger. Dersom dette punktet blir realisert, ønsker vi en tett dialog med Justisdepartementet på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Vi er opptatt av at en forskrift må presentere en god og forståelig løsning for alle våre selskaper. Tettere samarbeid med fintech-bransjen I Virke skal vi til neste år jobbe med en strategisk satsing rettet mot fintech-bransjen. Vi ser at selskaper som driver innenfor open finance, blant annet betalingstjenester, naturlig hører hjemme hos oss. Skal Virke være relevante i årene fremover, må vi være frempå når det gjelder teknologi og digitalisering. Derfor starter vi en strategisk satsing nå rettet mot teknologiselskaper som har særlig interesse av å være tettere tilknyttet handel og retail. Vi ønsker å synliggjøre mye tydeligere våre teknologi-medlemmer – vi har faktisk 2500 av dem innenfor IKT, rådgivning og finans. Målet er å skape synergier på tvers av bransjer, lage gode møteplasser og finne et fellesskap der dere kan møtes og utforske kommersielle muligheter. Mer om dette vil komme i begynnelsen av året.For inkassobransjen vil det bety at dere vil få muligheten til å bli tettere knyttet opp mot interessante partnere innenfor teknologi og fintech. Vi har allerede sikret oss et samarbeid neste år med Fintech Norway som samler rundt 50 av de fremste fintech-selskapene i landet. Et spennende år i vente Virke har i dag 51 inkassomedlemmer, av totalt 77 selskaper med inkassokonsesjon. Det betyr at vi vil være en viktig stemme det neste året når inkassoloven kommer på plass. Vi har sett en halvering i antall inkassoselskaper det siste tiåret og bransjen har vært gjennom nedbemanninger og konsolideringer. Straks skal den viktigste rammebetingelsen presenteres, som skal diktere vilkårene for bransjene for fremtiden. 2023 kan definitivt bli et viktig merkeår som setter videre retning for inkassobransjen. Christine Spersrud (Virke Finans) Relatert

I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». Fair Group lanserer klima- og kreditorsertifiseringer 29. februar 2024 I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». «Netto Null»-sertifiseringen er utviklet for å anerkjenne og motivere selskaper til å aktivt jobbe for å redusere sitt karbonavtrykk, med det endelige målet om å oppnå netto null utslipp. Denne sertifiseringen er utviklet i samarbeid med KAPO, og gjelder for alle fakturaer sendt gjennom Fair Distribution og Fair Collection. «Ansvarlig Kreditor»-sertifiseringen setter en ny standard for inkassopraksis gjennom å fremme lavere salærer og mer rettferdige innfordringsmetoder. Denne sertifiseringen er designet for oppdragsgivere som benytter vår modell med reduserte kostnader for sluttkunde. – Ved å introdusere disse sertifiseringene for våre oppdragsgivere tar vi aktive skritt for å forme en mer bærekraftig og etisk fremtid innen finansielle tjenester. Vi tror at forretning ikke bare handler om fortjeneste, men også om å påta seg et større ansvar for kloden og samfunnet, forteller bærekraftsansvarlig i Fair Collection, Trine Teigland. Sertifiseringene vil gis til oppdragsgivere som benytter seg av Fairs tjenester, og med det tar et standpunkt til klima og økonomiske utfordringer. – Disse sertifiseringene vil fungere på samme måte som andre sertifiseringer. Mottaker vil kunne benytte dette til å fronte sitt arbeid for en mer bærekraftig og rettferdig tilværelse, og det vil komme tydelig frem på diplomene hvor stort CO2-utslipp mottakeren har kompensert for, samt hvor mye de har spart forbrukerne for i salærer, forklarer Teigland. – Gjennom å motta synlige anerkjennelser for sitt arbeid vil mottakerne kunne vise til og dokumentere konkrete tiltak de gjør. Fullstendig klimakompensert i 2024 Fair Group har nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet, hvor hele konsernet når målet om å bli fullt ut klimakompensert allerede i 2024 – ett år før den planlagte tiden. Dette smitter også positivt over på oppdragsgiverne. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk. Fair Distribution vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. Mens vi venter på ny inkassolov I 2018 startet et offentlig utvalg arbeidet med ny inkassolov, og to år senere ble et forslag lagt frem. Fremdeles har det ikke skjedd endringer i dagens inkassolov, som har vært gjeldende siden 1989. Fair har i flere år kjempet aktivt for en ny inkassolov, og ønsker nå å oppmuntre kreditorer til å ta et standpunkt med sertifiseringen «Ansvarlig Kreditor». – Med «Ansvarlig Kreditor» håper vi flere kreditorer ser viktigheten av at en ny inkassolov med lavere forskriftsfestede salærer kommer på plass. Dette er en anerkjennelse til de aktørene som har tatt ansvar ved å redusere salærene og benytte en mer rettferdig praksis i innfordringsprosessen, sier Teigland. Forbruksforskningsinstituttet SIFO rapporterte i september i fjor om en kraftig økning i forskjellene blant den norske befolkningen. En av fem husholdninger befinner seg i kategorien «ille ute». – Vi ser en markant økning i inkassotallene, som er en god indikator på usikkerhet og økonomiske utfordringer. Nå viser tilbakemeldinger fra husholdningene at situasjonen er svært krevende for mange. Våren blir beinhard, og vi tror mange nå ser gjennom hvordan de aktivt kan styrke sin privatøkonomi, sa Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection i en pressemelding. Rapporten viste videre at 20 prosent hadde brukt sparepenger til å dekke utgifter det siste året og andelen husholdninger som hadde lånt penger til utgifter var nær tredoblet, fra 8 til 21 prosent. Fair håper at kreditorsertifiseringen skal bidra til at flere tar del i kampen for en mer rettferdig inkassoprosess. De første diplomene vil bli delt ut allerede i løpet av første kvartal i år. Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert