306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. – Etter en periode preget av økonomisk uro og høy konkursaktivitet ser vi nå en positiv endring. At færre selskaper går konkurs, kan være et tegn på at markedet har stabilisert seg noe, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Færre mistet jobben i juni Antallet ansatte berørt av konkursene i juni falt fra rundt 2150 i fjor til 1150 i år. Samtidig viser tallene at det nå er større enkeltkonkurser som preger statistikken. De økonomiske tapene i juni 2025 er estimert til 2,8 milliarder kroner, opp fra 1,75 milliarder samme måned i fjor. – Det er færre konkurser totalt, men noen av selskapene som nå går konkurs er større enn tidligere. Det gir ringvirkninger for både ansatte, leverandører og kreditorer, sier Jensen. Halvårsstatus: Et mer stabilt år? I første halvår 2025 har totalt 1986 selskaper gått konkurs i Norge. Det er en nedgang på over 4 prosent mot samme periode i fjor, da 2073 gikk konkurs. Det estimerte totale økonomiske tapet har også vært mindre i første halvår 2025 sammenlignet mot 2024, til tross for en økning i juni isolert sett. Tallene kan tyde på at det samlede konkurspresset er på vei ned, et mulig tidlig tegn på bedre tider for norsk næringsliv. – Etter flere år med økende konkursomfang ser vi nå en utflating. Det er positivt, men utviklingen må følges nøye. En lavere konkursrate er ikke nødvendigvis ensbetydende med at næringslivet har friskmeldt seg, sier Jensen. Rentenedgang starten på bedre tider Norges Bank satte overraskende ned styringsrenten i juni, etter flere år med høyt rentenivå og stram pengepolitikk. Rentekuttet kommer på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. For mange næringsdrivende som har slitt med høye lånekostnader og redusert kjøpekraft blant kundene, kan dette gir et etterlengtet pusterom. – Rentenedsettelsen i juni kan bli et viktig vendepunkt for mange pressede virksomheter. Samtidig som det vil ta tid før effekten av en renteendring slår fullt ut, kan dette være et positivt signal for næringslivet og bidra til økt aktivitet blant forbrukerne. Spesielt vil det kunne gi positive utslag for flere hardt pressede bransjer som servering, bygg- og anlegg og detaljhandelen, sier Jensen. Emeline Eirika Østmo Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

UtilityCloud har vært Fairs oppdragsgiver siden 2021. Samarbeidet mellom UtilityCloud og Fair innebærer håndtering av store fakturavolumer – i enkelte tilfeller mellom 30.000 og 40.000 fakturaer i måneden på vegne av kundene. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Med sterk vekst, komplekse prosesser og et stort antall sluttkunder er energibransjen avhengig av smidige og pålitelige løsninger for kredittsjekk, fakturadistribusjon og innfordring. For å møte disse behovene har UtilityCloud inngått et tett samarbeid med Creditsafe og Fair Group – to aktører som sammen muliggjør trygg kredittvurdering, helautomatisert betalingsflyt og effektiv håndtering av store transaksjonsvolumer. Om UtilityCloud UtilityCloud utvikler og leverer kundeinformasjonsløsninger (KIS) til strømselskaper i Norge, Sverige og Finland. Løsningene er bygget som en SaaS-plattform bestående av ulike moduler som dekker hele kundereisen – fra måling og avregning til fakturering, inkasso og administrasjon av kunde- og kontraktsdata. – Vi tilbyr en moderne KIS-plattform som hjelper energiselskapene med å digitalisere og effektivisere driften. Det handler både om å automatisere tidkrevende prosesser og å sikre god kundedialog, sier Erik Wangen, Chief Commercial Officer i UtilityCloud. Sentralt i plattformen står samspillet med partnere som bidrar til at alle ledd i betalingsprosessen flyter sømløst. – Fair Group og Creditsafe er sentrale samarbeidspartnere i verdikjeden som leverandører av kredittsjekk, fakturadistribusjon og inkasso, sier han. Erik Wangen er Chief Commercial Officer i UtilityCloud. Foto: Privat En partner i bakgrunnen – med stor effekt Fair Group ble koblet på som samarbeidspartner i 2021, og UtilityCloud beskriver samarbeidet som både effektivt, profesjonelt og verdiskapende. I det daglige er det Fair som håndterer distribusjon av fakturagrunnlaget samt eventuell videre oppfølging med purring og inkasso. For sluttkundene er det imidlertid strømselskapene selv som fremstår som eneste avsender. – Fair er vår underleverandør. Vi sender over fakturagrunnlaget, og de sørger for at det leveres korrekt formatert og via rett kanal – vanligvis som eFaktura, men kundene står fritt til å velge, sier Wangen. Han er også svært fornøyd med prosessen for å komme i gang. – Onboarding-prosessen var effektiv og godt strukturert. Fra første møte til full produksjon tok det kort tid før kunden går live. Vi hadde en tett dialog med Fair og Creditsafe gjennom hele prosessen, noe som sikret en smidig implementering og rask integrasjon med vår KIS-plattform. Kredittsjekk som en integrert del av verdikjeden Kredittsjekk er en naturlig del av betalingsreisen for strømselskapene, og her spiller Creditsafe en viktig rolle. Deres tjenester er fullt integrert i UtilityClouds systemer, og muliggjør helautomatisert kredittvurdering i både privat- og bedriftsmarkedet. – Kredittsjekken skjer automatisk og er tett koblet til kundedialogen hos våre kunder. Med Creditsafe får vi god innsikt, noe som gjør det mulig å redusere risikoen, sier Wangen. Store volumer – strømlinjeformet håndtering Samarbeidet mellom UtilityCloud og Fair Group innebærer håndtering av store fakturavolumer – i enkelte tilfeller mellom 30 000 og 40 000 fakturaer i måneden på vegne av kundene. Hele prosessen er helautomatisert via API-integrasjoner, der Fair henter fakturagrunnlaget direkte fra UtilityCloud, formaterer det og sender det ut i valgt kanal. – Vi har hatt en veldig god dialog med våre kontaktpersoner hos Fair. Det er verdifullt å samarbeide med noen som både har teknisk kompetanse og kommersiell forståelse. Fair har vært tilgjengelige, løsningsorienterte og en viktig sparringspartner for oss i utviklingsløp og videre forbedringer, sier han. Wangen trekker frem hvordan kombinasjonen av høy automatiseringsgrad og tett samarbeid har vært avgjørende for å sikre effektivitet og fleksibilitet i løsningen. – Den største fordelen er kombinasjonen av automatisering og fleksibilitet. Hele prosessen fra kredittsjekk til fakturering og innfordring skjer sømløst, noe som gir strømselskapene en effektiv og brukervennlig løsning. I tillegg bidrar den tette integrasjonen til en pålitelig betalingsflyt, noe som er avgjørende i en bransje med store transaksjonsvolumer. Positiv respons fra sluttkundene Samarbeidet med Fair og Creditsafe har ikke bare effektivisert interne prosesser – det har også gitt strømselskapene økt kontroll og bedre brukeropplevelser. – Ja, vi har fått veldig positive tilbakemeldinger, spesielt på hvor smidig og tidsbesparende løsningen er. Strømselskapene setter stor pris på at fakturering og innfordring er helautomatisert og samtidig tilpasset deres behov. Mange trekker også frem at de har fått bedre innsikt i kredittvurderinger, noe som hjelper dem med å ta bedre beslutninger, avslutter Erik Wangen. En viktig samarbeidspartner Christian Aanddalen, daglig leder i Fair Group AS, har også bare lovord å si om samarbeidet med UtilityCloud . Han forteller at selskapet er en svært viktig samarbeidspartner for Fair, og at man sammen har løst mange utfordringer for selskapenes felles kunder. – Vi opplever samarbeidet med UtilityCloud som svært godt. Vi får den bistanden vi trenger når vi trenger det, og opplever at de har stort fokus på partnerskapet vårt og våre behov, slår han fast. Emeline Eirika Østmo Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. - Det er tydelige indikatorer på at stadig flere husholdninger har betydelige økonomiske utfordringer. Gjeldsbelastningen blant forbrukerne stiger, og det er tiltagende økonomisk usikkerhet. Voldsom shoppingaktivitet er feil medisin nå , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Black Friday er 24. november. Gjeldsbelastningen øker og den samlede usikrede forbruksgjelden steg markant med 3,0 milliarder kroner (1,9 prosent) fra september til oktober. Inkassotallene fra Fair Collection de siste seks månedene er opp 16,7 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Fair Collection er landets raskest voksende inkassoselskap og håndterer omtrent 1 av 10 inkassosaker i Norge. Bekymret for fremtidsutsiktene Norges Bank la nylig frem sin rapport om den finansielle stabiliteten for 2. halvår 2023. Der kommer det frem forhøyet risiko for negative hendelser, som utlånstap fordi blant annet husholdninger kommer til å slite med på å betjene gjelden sin. - Den hurtige renteoppgangen presser gjeldsbetjeningsevnen til husholdningene. Rentenivåer på over fem prosent gjør at faren for mislighold øker. Likevel vil majoriteten klare å betjene gjelden, men flere må redusere forbruket sitt. Det smerter handlingsfriheten og vil tvinge frem drastiske forbruksendringer , sier Aandalen. Norges Bank har satt opp styringsrenten til 4,25 prosent. Samtidig er kjøpekraften svekket av høy prisvekst, som økte til 4 prosent i oktober . Dette styrker forventningene til en ytterligere renteheving i desember. Oppfordrer til ansvarlig handel og varsomhet - Økt gjeldsbelastning og stor økonomisk usikkerhet gjør at det aldri har vært viktigere med fornuftig handel på Black Friday. Forbrukerne bør ta hensyn og opptre ansvarlig i møte med handelsstandens intensiverte markedsføring. Overforbruk og omfattende shopping er feil medisin, gitt tiden husholdningene er inne i , sier Aandalen. Viktig med fornuftig forbruk Husholdningenes budsjetter er under press. Derfor har Fair Collection følgende råd for en mer fornuftig handel under Black Friday: Definer et budsjett avsatt på forhånd: Sett opp et klart budsjett som begrenser hvor mye du har råd til å bruke på Black Friday. Planlegg hva du ønsker å kjøpe: Lag en liste over det du ønsker å kjøpe, og unngå impulskjøp som kan føre til unødvendige utgifter. Unngå å bruke sparepenger: Ikke bruk nødsparingen din eller andre viktige økonomiske ressurser på forbrukskjøp relatert til Black Friday. Sett en maksgrense: Bestem en maksimal grense for hvor mye du vil bruke, og hold deg til den. Vær kritisk: Butikkene har tilsynelatende fantastiske tilbud på Black Friday, men det rapporters stadig om aktører som hever prisene kunstig, før de senkes igjen under handelsdagen, for å gi et inntrykk av store rabatter. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Marerittet fortsetter i bygg og anlegg: Konkursoppgang på 52 prosent mot samme periode i fjor 1. november 2023 381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Fullstendig byggestopp og ikke-eksisterende aktivitet i nyboligmarkedet presser bygg- og anleggssektoren. Bransjen stod for nesten en av fire konkurser i oktober, og har en økning på 52 prosent målt mot samme måned i fjor. Totalt er antall konkurser i alle sektorer opp 29 prosent, mot oktober i fjor. Nå forventer inkassoselskapet Fair Collection konkursras og nedbemanninger gjennom vinteren. – Den høye konkurstakten i bygg- og anleggsektoren fortsetter. Selskapene klarer ikke skape nok aktivitet og nyboligmarkedet er i dødens dal. De elendige fremtidsutsiktene og fraværet av prosjekter som settes i gang er alarmerende. Tallene våre gir grunn til å forvente at det vil bli omfattende nedbemanning fremover , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. 93 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gikk konkurs i oktober. Det utgjør nesten en fjerdedel av det totale konkursomfanget. Hittil i år har 26,9 prosent av alle konkurser vært virksomheter innen bygg- og anlegg. Tall fra Boligprodusentenes forening viste at nyboligsalget falt 38 prosent på landsbasis i september. Totalt gikk 381 bedrifter konkurs i oktober. Det er en vekst på 29 prosent målt mot fjoråret, og opp over 56 prosent sammenliknet med 2021. Rentespøkelset skremmer forbrukerne For å få kontroll på inflasjonen har sentralbanksjef Ida Wolden Bache hevet styringsrenten i et rekordtempo, fra 0,25 til 4,25 prosent på to år. Husholdningene må prioritere hardere, og kombinert med strengere utlånskrav fra bankene velger forbrukerne bort boligkjøp. – Husholdningenes kjøpekraft og økonomiske prioriteringer er på kort tid markant endret. Renteoppgangen har gjort et kraftig innhugg i mulighetene for lån og finansiering til bolig. Folk prøver å få hverdagen til å gå rundt og betale regningene sine. De har ikke ny bolig som prioritet og dette spiller sterkt inn på konkursveksten vi ser i bygg og anlegg , sier Aandalen. Utlånsforskriften sier at bankene må teste om kundene tåler en renteoppgang på ytterligere 3 prosentpoeng på sin samlede gjeld. Med dagens rentenivåer betyr det i praksis at forbrukerne må tåle over 8 prosent rente på nye lån. Store konkursutslag i distriktet I flere fylker har antall konkurser nesten doblet seg sammenliknet med fjoråret. I Agder var konkursoppgangen på 83 prosent, i Troms og Finnmark 87,5 prosent, mens Møre og Romsdal har tredoblet antallet konkurser, med en oppgang på 325 prosent. Det er Oslo og Viken som står for majoriteten av konkursene, med 39,4 prosent av konkursene i oktober. I disse fylkene er omfanget på et relativt likt nivå sammenliknet med fjoråret. De økte rentene slår også kraftig inn i tallene for varehandelen, som har falt i tre måneder på rad. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen falt med 0,3 prosent fra august til september 2023. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. Våre ambisjoner for 2020 22. januar 2020 2019 ligger allerede nesten en måned bak oss, og 2020 er i gang. Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. 2019 inneholdt mange høydepunkter, og vi lister her opp noen av de: Vi gikk «live» med distribusjonstjenester og innfordring i slutten av mars Samtidig som vi gikk «live» innførte vi vår Fair modell, som belaster de som skylder penger vesentlig mindre enn bransjenormen Inngikk samarbeid med en aktør innenfor finansielle tjenester Inngikk samarbeid med en aktør som håndterer reskontroadministrasjon Utviklet ny betalingsløsning for tannleger Vant det største offentlige anbudet på innfordringstjenester Vant det største offentlige anbudet på distribusjonstjenester Flyttet til nye, større lokaler Økte antall ansatte fra syv til fjorten Signerte avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres Signerte avtaler for innfordring av over 100.000 saker i året Tatt over en stor innfordringsportefølje bestående av over 10.000 inkassosaker Sørget for å få stemmen vår hørt i debatten knyttet til ny inkassolov Vi kan trygt si at vi etablerte oss som et mellomstort betalingsselskap. Dette hadde vi ikke fått til uten våre kunder, og vi er svært takknemlige for tilliten de har vist oss. I 2020 har vi betraktelig større ambisjoner. Dette er året hvor vi skal Etablere oss i nye markeder (Sverige og Finland) Etablere nye teknologiske løsninger som vil revolusjonere betalingsmarkedet Vinne nye store kunder Etablere oss som det viktigste betalingsselskapet i Norge Vi er allerede godt i gang, og med de rette hodene på plass skal vi sørge for at dette blir en realitet. Men før vi kommer ordentlig i gang med alt vi skal gjøre skal vi sørge for at lovendringen som står på trappene blir god nok for de svakeste i samfunnet. Det vi har fått med oss av forslag til endringer så langt, er langt fra godt nok, og her skal vi hjelpe alle aktørene i bransjen til å ta det ansvaret som hviler på oss. Siste ord er ikke sagt, og vi ser frem til debatten. Vi ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter et riktig godt 2020 Relatert

Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Konkursutvikling uke 26: Stengte restauranter ga konkurstoppen 29. juni 2020 Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Innlandet og Nordland har alle en økning i antall konkurser siden Norge stengte ned 12. mars i år (se detaljer nedenfor). Størst har konkursveksten vært i Vestfold og Telemark med hele 27 prosent, med totalt 94 konkurser (74). Både i Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark kan konkursveksten i stor grad tilskrives økning i konkurser innen serveringsbransjen. I begge fylkene er konkursveksten i bransjen opp med minst 60 prosent. I Nordland skyldes økningen en blanding av flere konkurser innen bygg og anlegg, og servering. I Innlandet gikk flere enn dobbelt så mange serveringssteder konkurs sammenliknet med fjoråret. Det var også en økning i konkurser i detaljhandelen på over 50 prosent. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk det børsnoterte selskapet Hudya Group AS og det kontroversielle selskapet Det Norske Kartselskapet AS konkurs. Til nå i år har nesten 16,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 76 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 26 I uke 26 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 105 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1900 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 26 med 18 konkurser. Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Vi har tatt i bruk kredittkortene igjen – men folk flest bruker ikke mer enn de kan betale 19. januar 2022 Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Da koronapandemien skylte over landet i mars 2020 utgjorde nordmenns samlede usikrede gjeld 170,6 milliarder kroner. I løpet av av 2020 ble denne gjelden redusert med 12,7 milliarder – en nedgang på 7,3%. Den positive trenden fortsatte også i fjor. Ved utgangen av desember 2021 viser tallene at vår samlede usikrede gjeld nå er 150,1 milliarder kroner – en nedgang på 10,9 milliarder (-6,8%) sammenlignet med 161 milliarder i desember 2020. Den samlede norske forbruksgjelden er dermed redusert med 23,6 milliarder de siste to årene. Hovedårsakene til dette er sannsynligvis myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, og ikke minst etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg er et redusert forbruk som følge av pandemien også en medvirkende årsak, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Egil Årrestad i Gjeldsregisteret Black Friday-effekten I november 2021 økte riktignok gjelden med 1,9 milliarder – en oppgang på 1,2%. Dette skyldes i all hovedsak såkalt ikke-forfalt kredittkortgjeld i forbindelse med Black Friday. – Black Friday og tilhørende helg befester posisjonen som årets største handledager, med en gjeldsvekst på én milliard. Resten av den samlede veksten i november ser ut til å ha fordelt seg over hele måneden. Så folk har nok har latt seg friste av gode tilbud gjennom hele måneden , sier Årrestad. Likevel holder omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld seg stabilt på et historisk lavt nivå. Til tross for økt bruk av kredittkort går summen for rentebærende forbruksgjeld marginalt ned, fra 129,7 milliarder i oktober til 129,4 i november. – Selv om den samlede gjelden går marginalt opp viser tallgrunnlaget med andre ord at folk flest betaler regningene i tide, og ikke bruker mer enn de kan betale. Tydelig mønster i kredittkortbruk Gjeldsregisterets statistikker viser et tydelig mønster i nordmenns bruk av kredittkort gjennom pandemien. – Da pandemien slo til sluttet folk å bruke penger. Så ser vi en optimisme frem mot sommeren 2020. Utover høsten faller kredittkortgjelden igjen, før den tar seg opp i november og frem mot jul. Så kom delta-varianten, med nye restriksjoner og ny nedstengning. Da raste nivået nedover igjen, og la seg lavere enn i april og mai 2020 , utdyper Årrestad. – Utover sommeren 2021 økte optimismen og forbruket nok en gang, i takt med økt vaksinering, men på grunn av gjenåpningen gikk det ikke ned igjen etter sommeren denne gang. I november økte det ytterligere, og resultatet var denne økningen på 1,9 milliarder. Omikron-tiltakene som ble innført 13. desember satte derimot en effektiv stopper for veksten vi så gjennom høsten. – Før julehandelen forventet vi en ytterligere økning i desember, men slik ble det ikke. I stedet fikk vi en nedgang på hele 3,4 milliarder, ned 2,2%, fordelt med 2,1 milliarder på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder på rentebærende forbruksgjeld. Dermed ble desember den måneden i andre halvår med størst reduksjon , sier Årrestad. Markant nedgang i gjeld blant utsatte grupper Tall fra Gjeldsregisteret og Finanstilsynet viser at det er de yngre aldersgruppene som har høyest andel inkassosaker på forbruksgjeld, sammenlignet med registrert forbruksgjeld hos Gjeldsregisteret. – Men det er også disse aldersgruppene som har størst reduksjon i forbruksgjeld, noe som kan tyde på at de ikke lenger pådrar seg gjeldsproblemer i like stor grad , påpeker Årrestad. Han trekker også frem en positiv utvikling blant utsatte grupper med fl ere kreditter og lån. – Vi ser en nedgang på hele 30% i antall personer med mer enn 20 lån og kreditter – fra 4.503 i januar 2020 til 3.158 i oktober 2021. I tillegg ser vi en gjeldsreduksjon på 1,2 milliarder, tilsvarende 20%, i denne gruppen. Antall personer med 4-20 lån og kreditter er redusert fra 242.750 til 184.864 (-3%) i samme periode. Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 21,2 milliarder kroner (-22%). Antall personer med 1-3 lån og kreditter er redusert fra 994.121 til 967.615 (-24%). Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 0,7 milliarder kroner (-1%). Ønsker seg en utvidelse av ordningen Årrestad er glad for at Gjeldsregisteret har spilt en viktig rolle for å redusere den “vonde”, rentebærende gjelden, og at det nå ser ut til at færre sliter med å betale gjelden sin. Nå håper han gjeldsregistrene vil bli utvidet til å også inkludere sikret gjeld, som boliglån, billån og gjeld til det offentlige. – Gjeldsregisteret skal forebygge gjeldsproblemer, blant annet gjennom å bidra til å forhindre at de som allerede har gjeldsproblemer tar opp ny gjeld.Nå har vi en god baseline på plass, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra offentlige myndigheter, banker og fi nansforetak som alle mener at det å ha en oversikt over hva en persons gjeld er, og hvordan den har utviklet seg, er et godt verktøy , sier Årrestad. – I tillegg har privatpersoner ytret ønsker om å finne all sin gjeld på ett sted. Stort sett ønsker altså alle en utvidelse av ordningen , avslutter han. Relatert

Happybytes signerte 19. juni en kontrakt med Fair Group på kredittopplysninger, distribusjon og inkassotjenester. Samarbeidet starter opp umiddelbart, med oppstart av leveranse rett over sommeren. Alt volumet til Happybytes vil strømme gjennom Fair sine tjenester innen 1.9.2019. Fair Group har inngått samarbeid med Happybytes 24. juni 2020 Happybytes signerte 19. juni en kontrakt med Fair Group på kredittopplysninger, distribusjon og inkassotjenester. Samarbeidet starter opp umiddelbart, med oppstart av leveranse rett over sommeren. Alt volumet til Happybytes vil strømme gjennom Fair sine tjenester innen 1.9.2019. «Fair har et helhetskonsept som passer oss veldig bra, og et verdisett som matcher godt med Happybytes’. Vi ser frem til å komme i gang med samarbeidet, og til å kunne tilby kundene våre enda bedre tjenester enn de får i dag, samtidig som de som har betalingsvansker blir ivaretatt på best mulig måte» , sier Thomas Sandaker, CEO Happybytes. Thomas Sandaker, daglig leder og gründer av Happybytes (foto: Happybytes) «Happybytes er en kunde som passer vårt konsept svært godt, og en viktig kunde for oss og vår satsning på telekom. Det er et selskap som er i kraftig vekst, og som samtidig er svært kundesentriske. Det passer vår modell godt. Vi gleder oss til å ta fatt på samarbeidet, og til å gjøre verden litt bedre sammen» , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Om Happybytes AS Vi tror på ærlig prising og en måte å sette sammen abonnementet på, slik at du betaler for det du faktisk bruker og trenger. Vi tror på enkelthet og åpenhet om hva ting koster og at det skal koste så lite som mulig, ikke så mye som mulig. Vi tror at god kundebehandling ikke bare er bra for deg, men også en smart måte å drive et mobilselskap på. Når du er fornøyd blir du vår viktigste ambassadør. For det er deg det handler om hos oss. Kunden. Vi tror at hvis vi lytter til hva du og våre andre kunder vil ha, så kan vi sammen skape et mobilselskap som på ekte setter kundens behov først. Velger du oss så er du ikke bare en kunde, men en stemme som vi gjerne vil at skal mene noe om hva vi skal gjøre mer av og hva vi skal gjøre mindre av. Relatert

Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Unngå inkasso på studielånet 10. august 2023 Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Høyere studielånsrenter vil bety enda strammere økonomi for nyutdannede studenter som allerede sliter med å betale ned på studiegjelden sin. Lånekassen har meldt om at antall purringer øker, og at det er flere som får lånet sitt sendt til inkasso. Nye rentesatser fra 1. september Den flytende studielånsrenta heves til 3,948 prosent, mens de nye fastrentene vil være: 4,879 prosent for tre års bindingstid (+ 0,613%) 4,755 prosent for fem års bindingstid (+0,595%) 4,583 prosent for ti års bindingstid (+0,442%) Betalingsutsettelser og sletting av renter Lånekassen tilbyr muligheten til å utsette tilbakebetalingen opptil 36 ganger – tilsvarende tre år – i løpet av nedbetalingstiden. I tillegg kan du også ha rett på sletting av renter på studielånet dersom du er i en situasjon hvor du har lav inntekt. Uteksaminerte studenter som ikke betaler regningene og heller ikke søker om betalingsutsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso. – Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det betyr at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Studielånet er et godt lån, men det kan bli dyrt om du lar være å betale. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso , forklarer administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen i en pressemelding som de sendte ut i april om at flere hadde problemer med å betale. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har noen gode råd hvis du har betalingsproblemer: Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger, tilsvarende tre år, uten bestemte vilkår Lav inntekt, arbeidsledighet eller sykdom kan gi rett på sletting av renter på studielån Har du blitt uføretrygdet, kan du få slettet studiegjeld Ta kontakt med banken og sjekk om du kan få avdragsfrihet på bolig- og billånet Se om du kan samle og refinansiere kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån til en lavere rente Hvis du også har fått restskatt som må betales, kontakt skattehjelpen på Skatteetatens sider . Ellers vil det påløpe ekstra purregebyr hvis du ikke betaler i tide. Dersom du ikke har mulighet til å betale er det viktig at du benytter de mulighetene som er tilgjengelig. Les mer om dette på Lånekassens hjemmesider . Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. PSD2 åpner dørene for å tenke nytt om kreditt 9. mai 2022 For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. Slik oppsummerer gründer og daglig leder Alf Gunnar Andersen i det uavhengige fintech-selskapet Horde viktigheten av PSD2, open banking og trygg deling av transaksjonsdata. Alf Gunnar Andersen, gründer og daglig leder i Horde Andersen, som også er styreleder i organisasjonen Fintech Norway, mener vi fremdeles har til gode å seden virkelige effekten av betalingstjenestedirektivet, som ble innført i 2019. – Formålet med PSD2 er å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse, og denne innovasjonen vil forhåpentligvis være til det bedre for både næringslivet og forbrukerne . Bedre kontroll over egen økonomi, gjeld og lånemuligheter Gjennom sitt arbeid i Horde, har Andersens fokus først og fremst vært rettet mot forbrukeraspektet vedPSD2 og open banking. – Ved hjelp av transaksjonsdata kan privatpersoner få tilgang til informasjon som gir dem langt bedre kontroll over egen økonomi og gjeld, og et bedre bilde av hvorvidt de kan påta seg en ny økonomisk forpliktelse , sier han. Via forbrukertjenester som Hordes app kan privatpersoner enkelt få tilgang til objektive data og tilbakemeldinger om både store og små økonomiske beslutninger – alt fra om du kan tjene på å flytteforsikringer og boliglån til hvorvidt de bør droppe byturen og i stedet betale ned på et kredittkort somhar blitt rentebærende. – Ved å få tilgang til denne informasjonen får du tidligere signaler på om du begynner å slite, og kan dermed ta grep før det går veldig galt. På motsatt side kan denne informasjonen vise et mer personifisert bilde av din privatøkonomi, og åpne nye muligheter for kreditt og lån hos foretak som benytter seg av transaksjonsdata i kredittvurderingen. Har manglet “wow”-faktoren Til tross for de mange mulighetene open banking bringer med seg, er ikke Andersen overrasket over atdet har tatt lang tid å rulle ut de praktiske aspektene ved PSD2-direktivet. – For det første er det kun åtte selskaper i Norge, utenom bankene selv, som har posisjonen til å brukedataene som blir tilgjengelig ved å åpne opp systemene på en god måte. For det andre har ikke teknologien vært helt der den bør være. Da får man ikke den “wow”-faktoren, og det dreper innovasjonen før den kommer i gang , sier han, og legger til: – Jeg tror dette også har vært litt av intensjonen til bankene. Det har vært mye trenering på detteområdet når det kommer til å finne gode løsninger. Transaksjonsdata er gullet deres, så hvorfor skal dedele det med andre? Men det er ikke deres data, det er kundens. Mener mangelen på konsekvenser er “helt banal” I henhold til PSD2 var bankene pålagt å tilpasse og åpne sine systemer senest 12 måneder etter at direktivet trådte i kraft, men nå, tre år senere, er det fremdeles enkelte banker som har mye å gå på når det kommer til tilrettelegging for deling av data. – Faktum er at du er pliktig til å levere ut denne informasjonen i henhold til norsk lov. Å ikke ha dettepå plass er med andre ord et lovbrudd, og det er helt banalt at det så langt ikke har fått større konsekvenser for de som ikke etterlever lovverket , sier Andersen. – Det å ikke være compliant med PSD2 er like alvorlig som å ikke være compliant med GDPR, og det er Finanstilsynets mandat å følge opp dette. Nå ser det heldigvis ut til at de endelig har begynt å varsle ombøter , fortsetter han. Styrelederen i Fintech Norway mener interesseorganisasjonen har spilt en viktig rolle i å sørge for at PSD2 og open banking nå får det fokuset det fortjener. – Mange fintech-selskaper er redde for hva bankene vil si dersom vi er kritiske – vi må jo tross alt samarbeide med dem – men vi har har vært villige til å løfte debatten opp i media , poengterer han. PSD2-innovasjoner kan gi ringvirkninger i andre bransjer Andersen fastslår at det er helt nødvendig å øke innovasjonstakten, og utvikle bedre løsninger både forforbrukerne og selskaper som tilbyr lån eller kjøp på kreditt. – Vi har sett at vi ligger litt bakpå i Europa, sammenlignet med store big tech-selskaper som Google og Facebook. I tillegg begynner krypto for alvor å utfordre. Hvis ikke vi gjør noe for å øke innovasjonstakten vil vi tape på sikt, og med PSD2 har vi åpnet opp dørene for å tenke nytt rundt betaling og kreditt. Det vil også gi ringvirkninger ut i andre bransjer. Som et eksempel på disse ringvirkningene viser Andersen til inkassobransjen, som han tror kan gå gjennom et skifte i årene fremover. – Med utviklingen innen betalingsløsninger, digitale og programmerbare penger og smartkontrakter på blockchain som kan automatisere prosessen med å trekke penger basert på spesifiserte forhold og hendelser, kan innkreving i fremtiden bli langt enklere. Det kan bidra til å utfordre inkassobransjen, i form av et lavere antall inkassosaker og et redusert behov for tjenestene de tilbyr , forklarer han. Han understreker riktignok at han ikke tror inkassoselskapene vil forsvinne, og at det vil alltid være etbehov for dem. – Men kanskje vil det være større behov for andre aktiviteter enn selve innkrevingen. Ved å benytte seg av mulighetene i PSD2 kan inkassoselskapene for eksempel fange opp kunder som begynner å slite tidlig, og forhindre at privatpersoner havner i en uhåndterlig situasjon. Relatert

Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. –Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger og vi er i en posisjon der vi faktisk kan bidra til å redusere skam og stress. Inkasso bør være en arena der vi gir de i en vanskelig situasjon muligheten til å få kontrollen tilbake, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Omtrent halvparten av oss vil få en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet og til enhver tid er det mellom 15 til 20 prosent av befolkningen som oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Forskning viser at det er en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. En svensk studie avdekker at nesten en av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv og Livskvalitetsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) fant ut at personer med usikret gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån, oftere rapporterer lav livskvalitet. Dette gjelder selv når man kontrollerer for andre faktorer som inntekt, alder og arbeidsstatus. På motsatt side er god kontroll på økonomien en positiv bidragsyter og er forbundet med god livskvalitet. – Dette viser at økonomi og psykisk helse henger tett sammen og derfor bør vi som bransje ta mer ansvar, påpeker Jensen. Forebygging utenfor helsesektoren Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), slår fast at forebygging av psykiske helseproblemer også må foregå utenfor helsesektoren og bør inkluderes på mange samfunnsområder, dette er Jensen enig i. Daglig leder for Fair Collection, Siri Jensen, mener inkasso bør være en arena som gir folk muligheten til å få kontrollen tilbake. Foto: Odd Lautin – Mange av oss blir urolige dersom vi får et inkassokrav, og kontakten med inkassoselskaper kan dessverre oppleves som kald og lite fleksibel. Vi tror at bransjen kan bidra til en mer positiv utvikling ved å tilby realistiske betalingsplaner, rimelige gebyrer og viktigst av alt: empatisk kommunikasjon, sier hun og fortsetter: – Det er fullt mulig å kombinere effektiv innfordring med empati. Når vi møter mennesker med respekt og forståelse, ser vi også at flere faktisk er villige til å gjøre opp. Dette gir bedre resultater for både de menneskene det gjelder, men også for innkreving. Fair Collection mener at hele bransjen har et forbedringspotensial og etterlyser en bredere samtale om inkassobransjens rolle i forebygging av psykisk uhelse og håper at flere selskaper vil være med på å løfte temaet. – Vi må undersøke hvordan vi kan hindre psykiske plager i forbindelse med gjeld og betalingsproblemer. Det handler om å ta ansvar og bruke innsikten vi finner til å bidra aktivt til en bedre folkehelse, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Relatert